Ekspertsvar Har legen lov til dette, Nils Håvard????

[Gjest Tussi-jente20]

Jeg var hos legen på mandag fordi jeg var usikker på om jeg måtte sy (noe jeg måtte). Men jeg ble ikke særlig godt mottat. Tvert imot. Legen skjelte meg skikkelig ut, selv om jeg ikke hadde snakka med ham om problemene mine før (dermed visste jo ikke han hvorfor jeg selvskader). Kjefta og sa at nå skulle han ha dagvakt i 3 uker fremover, og jeg kunne bare prøve meg å komme dit for å be om å bli sydd flere ganger. Han kom til å drite i det. Jeg kunne bare prøve meg. Dette (altså mandagen da jeg var å sydde) ble første og siste gang han kom til å sy meg. For han var så drittlei sånne idioter som meg, med sånn utrolig barnslig oppførsel som dreiv å skada seg selv med vilje og kom og ba om å bli sydd etterpå.

Jeg sa til ham "men du vet jo ikke om problemene mine, hva jeg sliter med. Du kjenner jo ikke meg.....så du har egentlig ikke noe rett på å si sånne ting når du ikke kjenner til meg. Og dessuten, det er jobben din å hjelpe meg....."

Da sa han bare at han ikke var interessert i å høre på det pisspreiket mitt. Og jeg ble bedt om å se ham inn i øynene (noe jeg også gjorde, og som gjorde meg litt redd.....for det så ut som om øynene skulle sprette ut av hodet hans når som helst....så sint var han).

Jeg spurte ham om han i det hele tatt visste hva psykiske problemer var, og om han visste noe om hva som kunne være årsakene til at man skada seg selv, men han sa at "jeg gidder faen meg ikke å høre mer om sånt tull som det der. Det interesserer meg ikke".

Fastlegen min (kaller ham M.) er helsesjef der jeg bor, og er dermed sjefen til denne legen som behandla meg på en så dårlig måte, og da jeg sa til ham at "gjett om sjefen din skal få høre åssen du behandler pasientene dine" så sa han bare "vet du hva, jeg driter i hva M. kommer til å si. Jeg bryr meg ikke. Han får si hva pokker han vil, men jeg er iallefall lei dette tullet her og kommer ikke til å sy deg eller disse venninne dine flere ganger. Bare så du er klinkende klar over det...."

Og så ba han meg hilse så mye fra ham til venninne mine og si det samme. Jeg spurte ham hilker venninner han mente (for å teste ham litt, for egentlig visste jeg hvem av venninne mine han snakka om). Da sa han at jeg kunne hilse så mye fra ham til søstra mi og søskenbarnet mitt og si det samme til dem, at han ikke kom tïl å sy dem heller). Som sagt, jeg visste jo fra før av at de driver med selvskading, men han kan ikke ta det for gitt at jeg visste om det. Derfor er det brudd på loven om taushetsplikt det han gjorde, selv om det ikke var et sånn alvorlig brudd kanskje. Men han har ikke lov å blande inn eller fortelle om andre pasienter.

Om 3 uker kommer fastlegen min (M.) tilbake, og jeg har fått time hos ham. Gleder meg. Gjett om jeg skal ta opp dette med ham. Om han ikke gjøre noe med dette så vet ikke jeg.

Jeg blir så forferdelig skuffa og sint jeg. Bli behandla på en sånn måte. Jeg finner meg ikke i å bli behandla sånn. Tvert i mot.

Vi er vel likeverdige og like viktige og fortjener like mye respekt og hjelp vi som alle andre mennesker (som ikke sliter psykisk eller med selvskading).

Har vi ikke det da???

Har vi ikke rett på å bli behandla med respekt???

Og kan leger nekte å sy, bare fordi det er vi selv som har skadet oss? (jeg mener, man er jo "syk" når man selvskader).

[Gjest vært der før]

Å skjelle deg ut var i drøyeste laget, men jeg synes han godt kan fortelle selvskadere at å bruke tid på å lappe sammen folk som med fullt overlegg skader seg, er meningsløst. Selvfølgelig har du det vondt, selvfølgelig har du rett på behandling, MEN har skadinga noen gang løst dine problemer? Et kort øyeblikks lindring av indre smerte, JA, men på sikt må du finne andre løsninger og det synes jeg legen har rett til å si deg.

[Gjest Tussi-jente20]

Å skjelle deg ut var i drøyeste laget, men jeg synes han godt kan fortelle selvskadere at å bruke tid på å lappe sammen folk som med fullt overlegg skader seg, er meningsløst. Selvfølgelig har du det vondt, selvfølgelig har du rett på behandling, MEN har skadinga noen gang løst dine problemer? Et kort øyeblikks lindring av indre smerte, JA, men på sikt må du finne andre løsninger og det synes jeg legen har rett til å si deg.

men som jeg sa så vet ikke legen som skjelte meg ut hva som er årsaken til problemene mine, og han vet ikke at jeg faktisk er blitt flinkere og blitt bedre (skader meg sjeldnere nå enn tidligere). Samtidig så vet han heller ikke (trolig fordi jeg som sagt ikke har snakka med ham om situasjonen min før) at jeg har fått plass på dps. til høsten, der jeg faktisk skal jobbe med akkurat selvskadinga (å bli kvitt den, om jeg klarer).

Han burde jo heller se det positive i det jeg har fått til, selv om jeg likevel selvskader ennå. Om du skjønner???

Kna bare ikke fatte dersom noen er enig om at det er helt ok eller rett av en lege å behandle pasientene sine sånn.

Greit nok, selvskadinga løser ikke problemene mine, men han vet heller ikke hva som er problemet mitt (hva som er grunnen til at jeg gjør det). Jeg mener, tror han at det er på tull jeg gjør det.....fordi det er morsomt???

Har ikke noe i mot å bli snakka til,men da på en skikkelig måte. Og på en verdig måte. Altså ikke bli skjelt ut og kjefta på.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Han har ikke lov til å nevne de to andre selvskaderne. Dette gjelder også om han ikke nevner navnet deres, men at de likevel kan identifiseres av deg.

Det har vært så mye snakk om Bibelen på DOL i dag at Matteus 7.3 dukket opp i tankene.

[Gjest Timari]

syntes behandlingen du fikk var helt på trynet. Legen skal være profesjonell i jobben sin. Han kan ha sine egne meninger om selvskading men dem bør han holde for seg selv.Hva med å oppsøke et annet sted om det skulle skje igjen at du kom til å skade deg? Denne legen er tydeligvis ikke helt god. Selvfølgelig er det ikke bra eller konstruktivt å skade seg selv men det vet du vel nok om selv. Det er ikke vits for meg å belære deg om det. Men legens måte å håndtere dette på synes jeg var helt uakseptabelt.

[cecily]

Det var ikke bare en paragraf i lov om helsepersonell denne legen brøt.

Du fortjener langt bedre!

c",)

[Gjest Tussi-jente20]

syntes behandlingen du fikk var helt på trynet. Legen skal være profesjonell i jobben sin. Han kan ha sine egne meninger om selvskading men dem bør han holde for seg selv.Hva med å oppsøke et annet sted om det skulle skje igjen at du kom til å skade deg? Denne legen er tydeligvis ikke helt god. Selvfølgelig er det ikke bra eller konstruktivt å skade seg selv men det vet du vel nok om selv. Det er ikke vits for meg å belære deg om det. Men legens måte å håndtere dette på synes jeg var helt uakseptabelt.

Han sa ikke navnene deres, og han mente vel at siden jeg var venninnen/søstra så visste jeg det. Nå har det seg sånn at jeg visste om dette, men han kan ikke ta det for gitt at jeg visste det.....kan han vel? Er ikke det brudd på taushetsplikten, selv om han ikke sa navnene. Han sa liksom "du skal vær så god å hilse så mye de venninnene dine, søstra di og søskenbarnet ditt, og si....bla bla bla".

Men Nils Håvard jeg er litt opptatt av hva du (som er lege selv) mener om det andre jeg skriver? Om måten jeg har behandla på?

Er det lov for en lege å nekte å sy? Og er det lov for en lege å kjefte og skjelle ut pasienten, når han ikke kjenner pasienten sånn sett???

[Gjest Timari]

Han sa ikke navnene deres, og han mente vel at siden jeg var venninnen/søstra så visste jeg det. Nå har det seg sånn at jeg visste om dette, men han kan ikke ta det for gitt at jeg visste det.....kan han vel? Er ikke det brudd på taushetsplikten, selv om han ikke sa navnene. Han sa liksom "du skal vær så god å hilse så mye de venninnene dine, søstra di og søskenbarnet ditt, og si....bla bla bla".

Men Nils Håvard jeg er litt opptatt av hva du (som er lege selv) mener om det andre jeg skriver? Om måten jeg har behandla på?

Er det lov for en lege å nekte å sy? Og er det lov for en lege å kjefte og skjelle ut pasienten, når han ikke kjenner pasienten sånn sett???

jeg ser en stor fare i at legen opptrer slik som han gjør. Mulig han tenker at han vil gi deg en slags "rystelse" så du innser at det er galt å skade deg. Problemet er jo at legen ikke kan følge deg opp og han vet jo ikke hvor lang tid det kan ta før en slik "rystelse" går inn i personen. Og i mellomtiden kan jo personen ha fått større psykiske problemer eller tatt livet av seg.

Hvis legen kjente deg veldig godt og dere ellers hadde en god dialog så kunne jeg faktisk forsvart det at han kjeftet på deg slik som han gjorde. Men dette bør være bevisst fra legens side, og han burde hatt deg under oppsyn etter dette.

Tror det kan være veldig vanskelig å bevise for noen at et overtramp har skjedd. her er det bare ord mot ord. Du har rett på en verdig behandling, men desverre er det en stor forskjell på å HA rett og å FÅ rett. Jeg synes du skal beskrive situasjonen så saklig du kan til fastlegen din så han er klar over det. Det at han har fortalt deg om andre som du kjenner som også skader seg er også etter mitt syn et klart brudd på taushetsplikten. Om du forteller det så har du noe håndfast å komme med.

ønsker deg lykke til videre

[Gjest Tussi-jente20]

jeg ser en stor fare i at legen opptrer slik som han gjør. Mulig han tenker at han vil gi deg en slags "rystelse" så du innser at det er galt å skade deg. Problemet er jo at legen ikke kan følge deg opp og han vet jo ikke hvor lang tid det kan ta før en slik "rystelse" går inn i personen. Og i mellomtiden kan jo personen ha fått større psykiske problemer eller tatt livet av seg.

Hvis legen kjente deg veldig godt og dere ellers hadde en god dialog så kunne jeg faktisk forsvart det at han kjeftet på deg slik som han gjorde. Men dette bør være bevisst fra legens side, og han burde hatt deg under oppsyn etter dette.

Tror det kan være veldig vanskelig å bevise for noen at et overtramp har skjedd. her er det bare ord mot ord. Du har rett på en verdig behandling, men desverre er det en stor forskjell på å HA rett og å FÅ rett. Jeg synes du skal beskrive situasjonen så saklig du kan til fastlegen din så han er klar over det. Det at han har fortalt deg om andre som du kjenner som også skader seg er også etter mitt syn et klart brudd på taushetsplikten. Om du forteller det så har du noe håndfast å komme med.

ønsker deg lykke til videre

hadde vitner da, men det var bare hun legesekretæren.....og hun vil vel antageligvis holde med lag med han som behandla meg sånn, siden de er kollegaer. Men men, skal iallefall klage på denne legen og på måten han ble behandla på...så få jeg se hvor det går.

[Gjest Svar til Tinmari]

syntes behandlingen du fikk var helt på trynet. Legen skal være profesjonell i jobben sin. Han kan ha sine egne meninger om selvskading men dem bør han holde for seg selv.Hva med å oppsøke et annet sted om det skulle skje igjen at du kom til å skade deg? Denne legen er tydeligvis ikke helt god. Selvfølgelig er det ikke bra eller konstruktivt å skade seg selv men det vet du vel nok om selv. Det er ikke vits for meg å belære deg om det. Men legens måte å håndtere dette på synes jeg var helt uakseptabelt.

Greit at hun jenta ikke burde ha blitt behandlet sånn og at han legen burde holde meningene sine for seg selv...

Dessverre er det mange flere som kan holde på slik i dette yrket, noe som bare ikke er typisk for denne legen...

Selv om vi er i en såkalte samfunn i 2004, så finnes det nok dessverre flere som jobber innenfor helsevesenet som har slike fordommer mot psykiske problemer og selvskadning...

At selvskadning er barnselig oppførsel, har jeg hørt fra flere slike helsefagpersonell, noe som jeg i ENKELTE visse sammenhenger kan forstå...

Da mener jeg ikke at jeg har full forståelse for det, men det finnes også en del som ikke har problemer som også driver med det i tillegg til folk som er alvorlige psykisk syke...

Det er jo også mange her ute i samfunnet som ser på selskadere som folk som er gærne, så det er heller ikke uvanelig at det er slike fordommer ute i samfunnet her...

[Gjest Svar til Tussi-jente20]

Det var litt av en brutal måte han legen behandlet deg på... Hvis han hadde ikke sansen for selvskadning, så burde han ikke ha visst det så tydelig fram...

Dessverre så er ikke bare den legen et eksempel på folk som ikke har sansen for selvskadere, og fordommer for personer som sliker psykisk

Vet om flere som jobber innenfor helsepersonellet som synes at de som driver med selvskadning bare gjør det for oppmerksomhet og at det er barnslig oppførsel som bare såkalte "14tiss jenter" driver med....

Synes ikke at psykiatrien har fått så mye mindre fordommer i år 2004 som dem hadde på 70tallet, men at kunnskapen om psykiske lidelser har blitt mer utbrett.

Har ikke noen mening om dette, men det er vel å "prøve" å la være å selvskade seg så alvorlig at man må sy igjen. Vet at det er vanskelig,men det er jo verdt et forsøk...Kanskje du slipper å se den samme "dustete" legen igjen...

Eller ringe til din fastlege og si i fra at du trenger å prate om det som er vanskelig i stedet for....

Uansett ønsker jeg deg lykke til!

[Gjest Tussi-jente20]

Greit at hun jenta ikke burde ha blitt behandlet sånn og at han legen burde holde meningene sine for seg selv...

Dessverre er det mange flere som kan holde på slik i dette yrket, noe som bare ikke er typisk for denne legen...

Selv om vi er i en såkalte samfunn i 2004, så finnes det nok dessverre flere som jobber innenfor helsevesenet som har slike fordommer mot psykiske problemer og selvskadning...

At selvskadning er barnselig oppførsel, har jeg hørt fra flere slike helsefagpersonell, noe som jeg i ENKELTE visse sammenhenger kan forstå...

Da mener jeg ikke at jeg har full forståelse for det, men det finnes også en del som ikke har problemer som også driver med det i tillegg til folk som er alvorlige psykisk syke...

Det er jo også mange her ute i samfunnet som ser på selskadere som folk som er gærne, så det er heller ikke uvanelig at det er slike fordommer ute i samfunnet her...

Jeg er ikke av typen som selvskader bare på tull. Fordi det er kult. Jeg skammer meg nemlig veldig over arrene mine, og at folk vet om det. Føler meg teit.

Har diagnosen emosjonell ustabil pf. og selvskading er en ganske vanlig symptom på denne sykdommen.

Men det er så mange grunner til at jeg selvskader.

Har drevet med selvskading i over 4 år nå, og er blitt veldig avhengig kan man si. Er som rus, veldig lett å bli avhengig. Av og til må jeg bare gjøre det, fordi jeg føler en enorm trang. Eller det kan være fordi jeg føler et voldsomt behov for å straffe meg selv, fordi jeg føler jeg fortjener det. Det kan være jeg er sinna, lei, frustrert, sliten, deprimert eller urolig også. Mange ulike årsaker.

Men jeg gjør det som sagt IKKE fordi det er morro, eller kult.

Vil bare si takk for alle som har svart meg. Skal skrive ut innleggene slik at legen min får se hva som er skrevet. Så får jeg bare se hvordan dette ender.

[frosken]

Jeg er ikke av typen som selvskader bare på tull. Fordi det er kult. Jeg skammer meg nemlig veldig over arrene mine, og at folk vet om det. Føler meg teit.

Har diagnosen emosjonell ustabil pf. og selvskading er en ganske vanlig symptom på denne sykdommen.

Men det er så mange grunner til at jeg selvskader.

Har drevet med selvskading i over 4 år nå, og er blitt veldig avhengig kan man si. Er som rus, veldig lett å bli avhengig. Av og til må jeg bare gjøre det, fordi jeg føler en enorm trang. Eller det kan være fordi jeg føler et voldsomt behov for å straffe meg selv, fordi jeg føler jeg fortjener det. Det kan være jeg er sinna, lei, frustrert, sliten, deprimert eller urolig også. Mange ulike årsaker.

Men jeg gjør det som sagt IKKE fordi det er morro, eller kult.

Vil bare si takk for alle som har svart meg. Skal skrive ut innleggene slik at legen min får se hva som er skrevet. Så får jeg bare se hvordan dette ender.

Har lest tråden, og som vanlig vekker temaet selvskading ulike følelser hos folk.

Jeg synes du ble behandlet unødvendig dårlig av legen; jeg har ikke tro på at det hjelper å skremme folk fra å skade seg selv. Etter min oppfatning bør selvskadere behandles mest mulig nøytralt i slike møter med helsevesenet. Det bør ikke gis mye omsorg ol i denne situasjonen, dersom folk allerede går i behandling bør følelsene knyttet til selvskadingen tas opp der. Derimot synes jeg legevaktsleger bør spørre folk om de går i behandling, og evt. henvise til rette instans dersom de ikke gjør det.

Bra at du forsøker å jobbe deg ut av selvskadingen. Jeg er litt "motstander" av å argumentere med at det er sykdom som gjør at man skader seg selv - jeg synes det er en fordel å fokusere på at man i hvert enkelt tilfelle faktisk velger å skade seg selv. Men tendensen til å ta slike valg har sammenheng med de psykiske problemene man har.

Du fremhever selvskadings avhengighetspotensiale. Dette tror jeg er et viktig perspektiv, og jeg tror også at det eneste som til syvende og sist gjør at en "avhengig selvskader" slutter er personlige valg.

Lykke til videre i prosessen med å komme deg ut av selvskadingen:-)

[Gjest uten signatur]

Ta kontakt med Pasientombudet i kommunen din, de er veldig interessert i slike historier. Det er eneste måten de kan komme slik oppførsel til livs på!

Bestill time og ta med kopi av dette innlegget ditt. Eller send det i et brev og be om time, så vet de hva det gjelder.

[PieLill]

Ta kontakt med Pasientombudet i kommunen din, de er veldig interessert i slike historier. Det er eneste måten de kan komme slik oppførsel til livs på!

Bestill time og ta med kopi av dette innlegget ditt. Eller send det i et brev og be om time, så vet de hva det gjelder.

Pasientombudet jobber i hovedsak med sykehusvesnet, men ikke kommunehelsetjenesten, legevakten innkludert.

Pas.ombud kan sikkert gi noen gode råd.

mvh

[Gjest uten signatur]

Pasientombudet jobber i hovedsak med sykehusvesnet, men ikke kommunehelsetjenesten, legevakten innkludert.

Pas.ombud kan sikkert gi noen gode råd.

mvh

I noen kommuner tar de nå som en prøveordning også andre saker enn sykehus og institusjoner. Hvis ikke det gjelder i hjemkommunen, så kan en melde det til Helsetilsynet isteden (tidl. Fylkeslegen).

[PieLill]

I noen kommuner tar de nå som en prøveordning også andre saker enn sykehus og institusjoner. Hvis ikke det gjelder i hjemkommunen, så kan en melde det til Helsetilsynet isteden (tidl. Fylkeslegen).

Ville vært hyggelig og fornuftig om pas.ombud etter hvert omfattet all helsetjeneste.

mvh

[Gjest nicksie]

Det var drøyt av han å skjelle deg ut. Og ikke særlig profesjonell tone,hverken taushetsbruddet med henvisningen til søstera og søskenbarnet ditt eller måten han snakket til deg på, som var nedverdigende og klart uttrykte at du ikke hadde samme verdi som han og andre. På meg virker det som om han på en eller annen måte må ha hørt noe om deg på forhånd. (Ellers kunne han jo ikke bedt deg hilse til venninnene dine... Han visste tom om nettverket ditt) Han hadde kanskje en særdeles dårlig dag og at begeret bare rant over. Men som profesjonell aktør i yrket skal jo dette salvsagt ikke tas ut på deg på en slik måte. Imidlertid må det være lov å si ifra, men ikke på en slik nedlatende måte.

[Gjest Svar til Tussi-jente20]

Jeg er ikke av typen som selvskader bare på tull. Fordi det er kult. Jeg skammer meg nemlig veldig over arrene mine, og at folk vet om det. Føler meg teit.

Har diagnosen emosjonell ustabil pf. og selvskading er en ganske vanlig symptom på denne sykdommen.

Men det er så mange grunner til at jeg selvskader.

Har drevet med selvskading i over 4 år nå, og er blitt veldig avhengig kan man si. Er som rus, veldig lett å bli avhengig. Av og til må jeg bare gjøre det, fordi jeg føler en enorm trang. Eller det kan være fordi jeg føler et voldsomt behov for å straffe meg selv, fordi jeg føler jeg fortjener det. Det kan være jeg er sinna, lei, frustrert, sliten, deprimert eller urolig også. Mange ulike årsaker.

Men jeg gjør det som sagt IKKE fordi det er morro, eller kult.

Vil bare si takk for alle som har svart meg. Skal skrive ut innleggene slik at legen min får se hva som er skrevet. Så får jeg bare se hvordan dette ender.

Jeg skrev det fordi det er en del personer innenfor helsesektoren og privatpersoner som har slike oppfatninger....

Selv har jeg fått den samme diagnosen som deg..Er uføretrygdet for det...

Drev med en del selvskadning selv, og fikk medisiner som skulle dempe trangen til å skade meg selv... Noe som hjalp til bare enn viss grad...

Men så satte jeg meg små mål underveis og laget på en måte "konkurranse" med meg selv med å prøve å la være å drive med selvskadning på en stund...

Det var vanskelig i begynnelsen, men etter hvert gikk det bedre...

Jeg har lett for å ty til selvskadning når jeg synes ting er vanskelig eller havner opp i konflikter som er vanskelig å løse...

Hvordan er det med deg? Hva slags behandling får du og merker du noen bedring av behandlingen etter en lang stund?