Er jeg egoistisk?

[Gjest schmille]

For 4 år siden utviklet jeg anoreksi. Var ganske syk, men ble bedre. Sliter ennå psykisk, men er stabil fysisk. Har noen venninner som har kjent meg lenge, også gjennom den tiden jeg var ganske syk. De vet at jeg ennå sliter med mat/kropp. Noen av disse har av ulike grunner slanket seg ganske mye uten at de noen gang har hatt behov for å slanke seg. Ingen av dem er syke så det er greit nok. Men av en eller annen grunn forteller de meg detaljer om tapte kilo, kommentarer fra andre om deres vekttap osv.. Vi er gode venner og jeg er kjempeglad i dem. Men..jeg HATER å høre om slankingen deres og skjønner ikke at de ikke selv tenker at det er ubehagelig for meg å høre om dette. Slankingen deres er ikke spiseforstyrret, men den har inntruffet i sammenheng med at de har hatt det litt vanskelig. Føler ikke at jeg kan klage over at de prater om det, tross alt har jeg pratet med dem om sfn min. Synes bare det er så tankeløst av dem, fordi det påvirker meg og gjør det vanskeligere for meg å bli frisk og kvitt det stadige ønsket om å gå ned i vekt..(som jeg som oftest prøver å motarbeide)..

Er det egoistisk av meg?

[Gjest Timari]

Synes ikke det er egoistisk av deg når du reagerer på det. Antakelig er nok tankeløshet av dem men det kan jo være ganske slitsomt for deg å høre på deg. Kan du prøve å spore samtalen inn på noe annet når de begynner med pratet sitt? eller si "kan vi snakke om noe annet enn slanking? Blir så opphengt i det. Regner med at de tar hintet. Og kanskje de unnskylder seg. Så kan du føre samtalen inn på noe annet. Du trenger ikke å feks være sint eller sur når du sier ifra men bare hinte om at du ikke synes at det samtaleemnet er det beste å snakke om når de er sammen med deg.

hjalp dette noe?

[Gjest en liten tanke bare]

Kan hende de tenker at slikt interesserer deg. Men de burde jo ikke snakke om det, det flytter jo fokuset nettopp inn på noe som er vanskelig for deg.

Kanskje det hjelper å si at du ikke har lyst å snakke om det temaet fordi det blir vanskelig?

[Gjest Trinada]

Tror jeg også ville sagt noe av det samme som er foreslått her. Du kan jo si at du synes det er helt greit at de diskuterer slanking og kilo men at det blir vanskelig når de skal snakke om det når du er tilstede. Man kan jo også i at du er inne i en periode hvor du ikke orker å ta stilling til sånne ting. til mine venner har jeg ofte sagt at de heller får prøve igjen om et halvt år. Nå er jeg ikke klar for pratet. Er de virkelige gode venner så forstår de det. Men det er nok bare tankeløshet.

en annen ting som har slått meg er at de kanskje tenker at du ville følt deg enda mer utafor om de ikke delte samtaleemnet med deg. At deg også hadde blitt galt. Det blir litt avansert kommunikasjon her, vet ikke om du er med på det. Mulig de tenker at du kanskje føler deg frisk nok til å diskutere dette igjen. Uannsett kan det tenkes at de ønsker behandle deg på helt lik linje med alle andre venner noe som også innebærer slankeprat. Derfor tror jeg bare at du må si hvordan du ønsker at ting skal være for at de skal forstå.

sikkert litt forvirrende dette her men..

[Gjest schmille]

Synes ikke det er egoistisk av deg når du reagerer på det. Antakelig er nok tankeløshet av dem men det kan jo være ganske slitsomt for deg å høre på deg. Kan du prøve å spore samtalen inn på noe annet når de begynner med pratet sitt? eller si "kan vi snakke om noe annet enn slanking? Blir så opphengt i det. Regner med at de tar hintet. Og kanskje de unnskylder seg. Så kan du føre samtalen inn på noe annet. Du trenger ikke å feks være sint eller sur når du sier ifra men bare hinte om at du ikke synes at det samtaleemnet er det beste å snakke om når de er sammen med deg.

hjalp dette noe?

Jo, er enig i det du foreslår. Er vel forsovidt det jeg gjør nå, viser ikke til dem at jeg blir irritert. Dessuten er det ikke slik at vi har lange samtaler om temaet. det er mer sånne små kommentarer fra dem som like greit kunne vært "jeg har slanket meg". Er nok ganske hårsår på det punktet også så jeg prøver å bite det i meg. Men kjenner bare at det "syke" konkurranseinstinktet mitt dukker opp: "jeg skal slanke meg mer enn deg"..og det er egentlig en vei jeg ikke har lyst til å begi meg ut på igjen..

Får bare være tålmodig og prøve å ignorere det.

[Gjest schmille]

Er enig i det dere sier. For å være helt ærlig så tror jeg at grunnen til at jeg misliker dette snakket slik er at jeg oppfatter det som en form for skryt..og det er her jeg må gå i meg selv og spørre om det kanskje er jeg som oppfatter dette feil pga bakgrunnen min..selv om det sikkert er litt tankeløst av dem, så vet jeg jo at de ikke gjør det for å være vemmelige..

Burde nok si i fra, slik dere foreslår..Kommunikasjon er ofte løsningen på mye har jeg erfart, men krever litt mot av og til..

[PieLill]

Jo, er enig i det du foreslår. Er vel forsovidt det jeg gjør nå, viser ikke til dem at jeg blir irritert. Dessuten er det ikke slik at vi har lange samtaler om temaet. det er mer sånne små kommentarer fra dem som like greit kunne vært "jeg har slanket meg". Er nok ganske hårsår på det punktet også så jeg prøver å bite det i meg. Men kjenner bare at det "syke" konkurranseinstinktet mitt dukker opp: "jeg skal slanke meg mer enn deg"..og det er egentlig en vei jeg ikke har lyst til å begi meg ut på igjen..

Får bare være tålmodig og prøve å ignorere det.

Når de stadig kommer med slike kommentarer, er det kanskje viktig at du gir rene ord for pengene og ikke bare hint.

At du fortsatt blid og vennlig forklarer at dette et destruktivt tema for deg. Deretter kan du spørre om det ville være greit for dem å ikke nevne det når du er til stedet. La det bli en ren forespørsel uten snev av anklage eller kritikk.

Personlig mener jeg at mye vektprat, eller stadige kommentarer om slanking og vekt ikke er et gode i en vennegjeng. Det vipper fort over til skryt og konkurranse. Å stadig være på diett, har skremmende lett for å bli status. Den som ikke stadig slanker seg kan fort bli sett på som / føle seg slaskete.

Vi har bedt mange av våre nærmeste om å ikke snakke tynn/tjukk, gått opp/gått ned, slanking eller vekt i nærheten av våre barn. Når jeg nekter ungene f.eks burs eller sjokolade er det aldri med begrunnelse i vekt, men i hva som er godt for kropp og tenner.

Hvordan og hvor mye man selv snakker og det snakkes i vennekrestsen om mat, kropp, slanking og vekt er med på å forme de holdningene man ender opp med på godt og vondt.

mvh