Psykosomatisk sykdom?

[nellika]

Hei,

Da jeg var yngre enn hva jeg nå er (opptil jeg var omlag 16 år gammel), var jeg plaget av tidvis skiftende redsel for å dø samt tanker om døden som jeg ikke kunne forsone meg med. Dette var særlig knyttet til min tro på at jeg hadde en uoppdaget og alvorlig hjertefeil som når som helst kunne lede til min død, og at bilister med fullt overlegg gjerne godt kunne tenke seg å kjøre på meg.

Etter hvert som jeg ble eldre la jeg imidlertid fra meg slike tanker. Flere legeundersøkelser (den siste for omlag 18 måneder siden) konkluderte med at jeg var ved normalt god somatisk helse, og ikke hadde noen påviselig hjertefeil.

Problemet er nå at jeg merker at jeg i løpet av de siste seks månedene har tendert til å tenke i "gamle baner", uten at jeg selv egentlig vet om det er berettiget eller ikke. Jeg tenker ofte på at jeg kan ha hjertefeil eller blodpropp, hvilket gjør meg engstelig. Jeg har observert følgende symptomer hos meg selv:

* Prikkefølelse i venstre arm

* Smertestikk og små krampetrekk i brystet

* Hjertebank

* Kalde hender og føtter

* Svak, trykkende følelse i brystet

Jeg var ikke plaget av slike symptomer like før denne perioden, og var da forholdsvis aktiv (jeg trente og jogget to - tre ganger ukentlig) og hadde et regelmessig og sunt kosthold. Min livsstil er nå heller passiv og uorganisert, både hva angår kosthold og søvnrytme.

Ingen av de ovennevnte symptomene er vedvarende eller spesielt uttalte, men tilstrekkelige til å påkalle min bekymring. Jeg har slitt en del psykisk i denne perioden, og lurer på om dette kan ha ledet til en psykosomatisk sykdom forbundet med mitt hjerte- og karsystem.

(Bør jeg forresten poste dette innlegget på et annet forum?)

Beste ønsker,

[Gjest Lotus-Or.]

Hei.

Skjønner at du sliter en del for tiden.

Du skriver at du har vært undersøkt flere ganger uten at det har vært tegn til noen hjertefeil. Da kan du trygt ta det for gitt.

Er du redd for blodpropp ol. bør du ta kontakt med legen din, få sjekket blodtrykk etc. og få tatt blodprøver for å sjekke bl.a. kolesterol. Mest for at du skal slippe å bekymre deg.

Jeg tviler sterkt på at det er noe alvorlig galt med deg. For meg høres de symptomene du beskriver ut som angst. Og som du sikkert har hørt før, angst kan være grusomt vondt, men ikke dødelig. :-) (Jeg hadde selv noen turer på legevakta, sikker på at jeg hadde blodpropp eller hjerteinfarkt før jeg skjønte at plagene skyldtes angsten.)

Ut i fra det du tidligere har skrevet virker du absolutt deprimert. Og angst kommer gjerne sammen med depresjon. Det samme gjelder tanker om at det er noe alvorlig fysisk galt. Det er det sjelden.

Og så er det jo en annen ting med angst, depresjon og bekymringer generelt, det har lett for å føre til muskelspenninger og muskelsmerter. Det kan jo også være noe sånn du opplever.

Jeg gjentar en gang til, ta kontakt med legen. Du trenger nok hjelp. Å komme seg gjennom en depresjon på egen hånd er slitsomt.

Det er ikke meningen å ikke ta dine bekymringer på alvor. Håper ikke du oppfatter det sånn.

Og, kjære nellika, husk at depresjoner ikke varer evig. Det kommer faktisk bedre dager.

[ink1365380698]

Hei.

Skjønner at du sliter en del for tiden.

Du skriver at du har vært undersøkt flere ganger uten at det har vært tegn til noen hjertefeil. Da kan du trygt ta det for gitt.

Er du redd for blodpropp ol. bør du ta kontakt med legen din, få sjekket blodtrykk etc. og få tatt blodprøver for å sjekke bl.a. kolesterol. Mest for at du skal slippe å bekymre deg.

Jeg tviler sterkt på at det er noe alvorlig galt med deg. For meg høres de symptomene du beskriver ut som angst. Og som du sikkert har hørt før, angst kan være grusomt vondt, men ikke dødelig. :-) (Jeg hadde selv noen turer på legevakta, sikker på at jeg hadde blodpropp eller hjerteinfarkt før jeg skjønte at plagene skyldtes angsten.)

Ut i fra det du tidligere har skrevet virker du absolutt deprimert. Og angst kommer gjerne sammen med depresjon. Det samme gjelder tanker om at det er noe alvorlig fysisk galt. Det er det sjelden.

Og så er det jo en annen ting med angst, depresjon og bekymringer generelt, det har lett for å føre til muskelspenninger og muskelsmerter. Det kan jo også være noe sånn du opplever.

Jeg gjentar en gang til, ta kontakt med legen. Du trenger nok hjelp. Å komme seg gjennom en depresjon på egen hånd er slitsomt.

Det er ikke meningen å ikke ta dine bekymringer på alvor. Håper ikke du oppfatter det sånn.

Og, kjære nellika, husk at depresjoner ikke varer evig. Det kommer faktisk bedre dager.

Jeg har også forferdlige mye plager, som ifølge legen skyldes spenninger og angst (kjenner spenningene som varme "strømninger" gjennom kroppen særlig hver morgen, Våkner gjerne tidlig når jeg og er redd for ett eller annet).

Mitt problem er forøvrig svimmelhet/ørhet, magetrøbbel og slapphet/energiløshet. Samt stivhet i mellom skuldre og nakke....

Men selv om jeg også skal være gjennom undersøkt, slipper ikke angsten for at det skal være noe somatisk alvorlig galt taket..... Kan liksom ikke tro at det går an å bli så ille av angst!!!!

En venninne av meg har som deg denne angsten med hjertet, hatt det i mange år, men lever fortsatt,.... så du har nok ikke noe å engste deg over.

Men det er lett å tenke rasjonellt når det gjelder andre.... jeg greier det jo abdolutt ikke med meg selv... så jeg er i samme båt .....

Håper vi kommer ut av denne vonde sirkelen.... Jeg vil prøve AD nå....orker ikke gå sånn lenger....

[Gjest Timari]

jeg plager også med at det plutselig skal feile meg noe alvorlig , at jeg skal dø osv.

hva med å prøve å tenke sånn at hvis det virkelig feiler deg noe så dør du trolig ikke. Du har vært utredet og de har ikke funnet tegn til hjertefeil eller blopropp. nå vet jeg ikke hvor gammel/ung du har men blopropp er uhyre sjelden hos unge mennesker. også at du plutselig skulle få det.

kan du tenke at du er bevisst på symptomene dine og at det ikke feiler deg noe alvorlig nå. Og skulle det senere skje noe så er det uhyre sjeldent at det blir akutt og dramatisk. Og mange lever fint med hjertefeil også, om det var det som skulle skje deg.Så om du en gang skulle få en alvorlig sykdom så betyr ikke det nødvendigvis døden. Og det meste kan kureres.

er det en fagperson som du kunne snakke mer spesifikt med om dødstankene dine? Fastlegen, psykolog, psykiater, psykiatrisk sykepleier? eller har du noen gode venner/familie som du kunne lufte tankene dine med

[nellika]

Hei.

Skjønner at du sliter en del for tiden.

Du skriver at du har vært undersøkt flere ganger uten at det har vært tegn til noen hjertefeil. Da kan du trygt ta det for gitt.

Er du redd for blodpropp ol. bør du ta kontakt med legen din, få sjekket blodtrykk etc. og få tatt blodprøver for å sjekke bl.a. kolesterol. Mest for at du skal slippe å bekymre deg.

Jeg tviler sterkt på at det er noe alvorlig galt med deg. For meg høres de symptomene du beskriver ut som angst. Og som du sikkert har hørt før, angst kan være grusomt vondt, men ikke dødelig. :-) (Jeg hadde selv noen turer på legevakta, sikker på at jeg hadde blodpropp eller hjerteinfarkt før jeg skjønte at plagene skyldtes angsten.)

Ut i fra det du tidligere har skrevet virker du absolutt deprimert. Og angst kommer gjerne sammen med depresjon. Det samme gjelder tanker om at det er noe alvorlig fysisk galt. Det er det sjelden.

Og så er det jo en annen ting med angst, depresjon og bekymringer generelt, det har lett for å føre til muskelspenninger og muskelsmerter. Det kan jo også være noe sånn du opplever.

Jeg gjentar en gang til, ta kontakt med legen. Du trenger nok hjelp. Å komme seg gjennom en depresjon på egen hånd er slitsomt.

Det er ikke meningen å ikke ta dine bekymringer på alvor. Håper ikke du oppfatter det sånn.

Og, kjære nellika, husk at depresjoner ikke varer evig. Det kommer faktisk bedre dager.

Hei Lotus-Or.,

Takk for svaret!

Jeg innser at jeg nok bekymrer meg unødvendig. Det er bare så vanskelig for meg å unngå å tenke i de verste baner når jeg plages av det.

Jeg har lest litt om angst nå, og tror nok at jeg kan ha det i lett grad. Jeg visste faktisk ikke at somatiske plager kunne være såpass vesentlige ved angst, og at disse gjerne er fremskyndet av engstelsen, heller enn motsatte tilfelle.

Ellers takk for gode råd og ord!

Beste ønsker,

[nellika]

jeg plager også med at det plutselig skal feile meg noe alvorlig , at jeg skal dø osv.

hva med å prøve å tenke sånn at hvis det virkelig feiler deg noe så dør du trolig ikke. Du har vært utredet og de har ikke funnet tegn til hjertefeil eller blopropp. nå vet jeg ikke hvor gammel/ung du har men blopropp er uhyre sjelden hos unge mennesker. også at du plutselig skulle få det.

kan du tenke at du er bevisst på symptomene dine og at det ikke feiler deg noe alvorlig nå. Og skulle det senere skje noe så er det uhyre sjeldent at det blir akutt og dramatisk. Og mange lever fint med hjertefeil også, om det var det som skulle skje deg.Så om du en gang skulle få en alvorlig sykdom så betyr ikke det nødvendigvis døden. Og det meste kan kureres.

er det en fagperson som du kunne snakke mer spesifikt med om dødstankene dine? Fastlegen, psykolog, psykiater, psykiatrisk sykepleier? eller har du noen gode venner/familie som du kunne lufte tankene dine med

Hei Timari,

Takk for svaret!

Se mitt svar (2004.07.11 03:30) til Lotus-Or.

Jeg er 19 år gammel, så jeg har vel sannsynligvis ikke blodpropp.

Jeg har egentlig ingen jeg tør eller vil snakke med om dette, men ved en konsultasjon med min fastlege kan jeg jo prøve å fremlegge og forklare det som en del av min problematikk, så kanskje jeg kan få hjelp for det.

Ellers takk for gode råd og ord!

Beste ønsker,

[nellika]

Jeg har også forferdlige mye plager, som ifølge legen skyldes spenninger og angst (kjenner spenningene som varme "strømninger" gjennom kroppen særlig hver morgen, Våkner gjerne tidlig når jeg og er redd for ett eller annet).

Mitt problem er forøvrig svimmelhet/ørhet, magetrøbbel og slapphet/energiløshet. Samt stivhet i mellom skuldre og nakke....

Men selv om jeg også skal være gjennom undersøkt, slipper ikke angsten for at det skal være noe somatisk alvorlig galt taket..... Kan liksom ikke tro at det går an å bli så ille av angst!!!!

En venninne av meg har som deg denne angsten med hjertet, hatt det i mange år, men lever fortsatt,.... så du har nok ikke noe å engste deg over.

Men det er lett å tenke rasjonellt når det gjelder andre.... jeg greier det jo abdolutt ikke med meg selv... så jeg er i samme båt .....

Håper vi kommer ut av denne vonde sirkelen.... Jeg vil prøve AD nå....orker ikke gå sånn lenger....

Hei Ink,

Takk for svaret!

Beste ønsker,

[Gjest Lotus-Or.]

Hei Lotus-Or.,

Takk for svaret!

Jeg innser at jeg nok bekymrer meg unødvendig. Det er bare så vanskelig for meg å unngå å tenke i de verste baner når jeg plages av det.

Jeg har lest litt om angst nå, og tror nok at jeg kan ha det i lett grad. Jeg visste faktisk ikke at somatiske plager kunne være såpass vesentlige ved angst, og at disse gjerne er fremskyndet av engstelsen, heller enn motsatte tilfelle.

Ellers takk for gode råd og ord!

Beste ønsker,

Det er helt utrolig hvor store fysiske utslag angsten kan gi.