selvskading

[Gjest mari_a_nne_32]

Jeg har et godt liv, studerer, har barn og hund + mann.

Det er sjelden vi krangler, men når det skjer så er helv...te løs. Jeg blir da helt satt ut og ramler liksom i en tilstand som er helt forfærdelig.

Jeg føler meg missforstått og ikke hørt, så skader jeg meg selv med kniv. Jeg får en voldsom smerte inni meg av denne kranglingen. Det er som verden stopper opp, og alt raser i grus. Smerten i min sjel vil ingen enda ta. Når jeg da skjerer meg får jeg smerte i kroppen pga sårene og dem er bedre en dem i sjela.

Men i dag var det slik en voldsom smerte i sjelen, et slik vannvittig svik jeg følte fra min mann at selv mine sår jeg påførte med kniv ikke hjalp.

Nå sitter jeg her da, veldig trist inni meg. Tomt og full av sår både i sjel og kropp.

Har hatt en litt vannskelig barndom, det kan jo ligge der. Noe kommer i vertfall opp til overflaten når jeg føler meg sviktet og missforstått.

De som kjenner meg utdat ville ha fått sjokk om de viste om dette da jeg er en ledene skikkelse i mange ting.

hva kan jeg gjøre?

Er bare trist nå.

[D-Mon]

Forstår godt du har det vondt.. Jeg driver med selvskading selv og det er også på grunn av en enorm indre smerte som jeg må få utløp for.

Jeg kommer ikke til å si til deg at "dette er dumt, det må du straks slutte med!" For jeg vet at den mentaliteten ikke virker.

Eneste jeg kan råde deg til er å bestille time hos fastlegen din og snakke med han/henne om hvordan du har det. Da kan du evt få noen medisin, råd/hjelp og kan evt bli henvist videre til poliklinikk eller psykolog o.l.

Jeg synes det er vondt å høre at du har det slik, men det er ingen skam å slite psykisk. Det kan skje i alle aldre og alle samfunnslag. Og det er ikke like tabubelagt nå som før, selv om noen kan være noe gammeldagse i sin oppfatning.

Lykke til skal du hvertfall ha..

Klem D-Mon

[Gjest mari_a_nne_32]

Forstår godt du har det vondt.. Jeg driver med selvskading selv og det er også på grunn av en enorm indre smerte som jeg må få utløp for.

Jeg kommer ikke til å si til deg at "dette er dumt, det må du straks slutte med!" For jeg vet at den mentaliteten ikke virker.

Eneste jeg kan råde deg til er å bestille time hos fastlegen din og snakke med han/henne om hvordan du har det. Da kan du evt få noen medisin, råd/hjelp og kan evt bli henvist videre til poliklinikk eller psykolog o.l.

Jeg synes det er vondt å høre at du har det slik, men det er ingen skam å slite psykisk. Det kan skje i alle aldre og alle samfunnslag. Og det er ikke like tabubelagt nå som før, selv om noen kan være noe gammeldagse i sin oppfatning.

Lykke til skal du hvertfall ha..

Klem D-Mon

Takk for svar D-Mon

Jeg vet jo at det ikker så bra. Dette er ikke noe som skjer jevnlig, men kanskje to ganger i året.. eller mindre.

Det er så vannskelig å snakke med legen om dette, da jeg bor på en liten plass og er en ledene skikkelse i lag og foreninger. huff huff.. Jeg får se hva som skjer.. kuttene var ikke så dype så de er begynt å gro i dag.

Er helt blå på den ene hånden, kan ikke fatte hvordan det har skjedd. Jeg var så sint og fortvilet i går at jeg trur jernen har kobla ut da en liten tidspunkt er borte.

[akfonn]

Takk for svar D-Mon

Jeg vet jo at det ikker så bra. Dette er ikke noe som skjer jevnlig, men kanskje to ganger i året.. eller mindre.

Det er så vannskelig å snakke med legen om dette, da jeg bor på en liten plass og er en ledene skikkelse i lag og foreninger. huff huff.. Jeg får se hva som skjer.. kuttene var ikke så dype så de er begynt å gro i dag.

Er helt blå på den ene hånden, kan ikke fatte hvordan det har skjedd. Jeg var så sint og fortvilet i går at jeg trur jernen har kobla ut da en liten tidspunkt er borte.

Hei jeg er en jente på 24 som har en venninne på 23.

Hun lider av angst i perioder og har sine angst anfall i perioder.

Angsten kommer fra av at moren hennes satte hun fra seg når hun var liten og forsvant. i dag bor moren på hjem for personer med psykisk lidelse og eksnarkomane. Når min venninne kommer i skade for å drikke seg for full feks eller krangle med typen samme som du, ender hun ofte opp med å kutte seg med forskjellige ting som er tilgjengelige , spesielt på armene. (de ser ikke ut!) dette har hun holdt på med i mangen år før hun traff denne typen også.Jeg har selv kuttet meg i handleddet med kniv så jeg måtte sy 6 sting og holdt på å bli tvangsinnlagt på psykriatisk med fare for selvmord ! men det var ikke derfor jeg gjorde det . jeg gjorde det i sinne og for at det ikke skulle gå utover noe/n andre. ( blir veldig sint når jeg får "svartsinne") og vet om dette. jeg lurer bare på hvordan jeg ut i fra dette jeg vet skal klare å sette meg inn i/ forstå hvorfor hun gjentatte ganger kutter opp seg selv og hvorda dette føles for henne- det må jo være noe ved det som jeg overser el ikke klarer å skjønne som føles som en positiv effekt ?? Jeg har selv hatt og har et rusproblem jeg jobber med og der er det en del ting men må sette seg inn i for å skjønne men dette trenger jeg hjelp til å skjønne. jeg ser ikke ned på dette på noen måte det er bare det at jeg ikke klarer å sette meg inn i følelsen. horfor-når-hvordan ..?? kan du hjelpe meg å skjønne gjerningene til min venninne..

[Gjest mari_a_nne_32]

Hei jeg er en jente på 24 som har en venninne på 23.

Hun lider av angst i perioder og har sine angst anfall i perioder.

Angsten kommer fra av at moren hennes satte hun fra seg når hun var liten og forsvant. i dag bor moren på hjem for personer med psykisk lidelse og eksnarkomane. Når min venninne kommer i skade for å drikke seg for full feks eller krangle med typen samme som du, ender hun ofte opp med å kutte seg med forskjellige ting som er tilgjengelige , spesielt på armene. (de ser ikke ut!) dette har hun holdt på med i mangen år før hun traff denne typen også.Jeg har selv kuttet meg i handleddet med kniv så jeg måtte sy 6 sting og holdt på å bli tvangsinnlagt på psykriatisk med fare for selvmord ! men det var ikke derfor jeg gjorde det . jeg gjorde det i sinne og for at det ikke skulle gå utover noe/n andre. ( blir veldig sint når jeg får "svartsinne") og vet om dette. jeg lurer bare på hvordan jeg ut i fra dette jeg vet skal klare å sette meg inn i/ forstå hvorfor hun gjentatte ganger kutter opp seg selv og hvorda dette føles for henne- det må jo være noe ved det som jeg overser el ikke klarer å skjønne som føles som en positiv effekt ?? Jeg har selv hatt og har et rusproblem jeg jobber med og der er det en del ting men må sette seg inn i for å skjønne men dette trenger jeg hjelp til å skjønne. jeg ser ikke ned på dette på noen måte det er bare det at jeg ikke klarer å sette meg inn i følelsen. horfor-når-hvordan ..?? kan du hjelpe meg å skjønne gjerningene til min venninne..

akfon

Din veninne er blitt forlatt en gang i livet sitt av den viktigeste personenn i ens liv. Når hun krangler med typen sin er hun redd for å bli forlatt. Den smerten er så stor at du aner det ikke. I hennes sjel er det så vondt at å beskrive det så finnes det ingen ord. Får å lette på disse sjelelige smertene så kutter man seg. Da får man en smerte som er lettere å bære. Da får man fokus bort fra den sjelelige smerten som er verre en å bli torturert.

Jeg tror min smerte også kommer fra barndommen. Jeg ble ofte missforstått og mange ganger ikke trodd på.Jeg ble til stadighet avist. Takler dårlig å bli avist i voksen alder når det er noe jeg blir missforstått på.

Når det skjer med min type og meg så klikker jeg maximalt.Min smerte fra barndommen kommer da fram og den er STOR. Jeg tror en psykolog vil si det samme som jeg skriver nå og man må jobbe med de følelsene fra barnsommen. Det er det jeg er begynt med nå.

[D-Mon]

akfon

Din veninne er blitt forlatt en gang i livet sitt av den viktigeste personenn i ens liv. Når hun krangler med typen sin er hun redd for å bli forlatt. Den smerten er så stor at du aner det ikke. I hennes sjel er det så vondt at å beskrive det så finnes det ingen ord. Får å lette på disse sjelelige smertene så kutter man seg. Da får man en smerte som er lettere å bære. Da får man fokus bort fra den sjelelige smerten som er verre en å bli torturert.

Jeg tror min smerte også kommer fra barndommen. Jeg ble ofte missforstått og mange ganger ikke trodd på.Jeg ble til stadighet avist. Takler dårlig å bli avist i voksen alder når det er noe jeg blir missforstått på.

Når det skjer med min type og meg så klikker jeg maximalt.Min smerte fra barndommen kommer da fram og den er STOR. Jeg tror en psykolog vil si det samme som jeg skriver nå og man må jobbe med de følelsene fra barnsommen. Det er det jeg er begynt med nå.

Tror nok du har helt rett mari_a_nne_32.. Det er nok det som er den mest sannsynlige årsaken. Det kjenner jeg hvertfall igjen i meg selv.

Har opplevd mange ting i en vond barndom med seksuelt misbruk (ikke familie), avvisning, mye sykdom, en herskesyk, "ond", og dominerende søster osv..

Er dette jeg nå da sliter med, og kutter meg når ting blir for vanskelig. Får da et roligere uttrykk i ansiktet og øynene og får mer ro inne i meg..

Klem D-Mon