hva skal man gjoere mens man venter?

[Gjest urquell]

Jeg venter paa psykologisk behandling-har ventet siden januar. Var innlagt i mai, men skrev megselv ut da det var en mannlig pasient som ble litt for naergaaende, og jeg fikk helt hetta. Ikke noe tilbud i etterkant, fastlegen min har sluttet, og jeg har faatt ny, er sikkert helt grei, men han har jo ikke noe saerlig greie paa psykiske lidelser.

Hva skal man gjoere mens man venter? Hvordan skal man klare og slippe tak i sykdoms stempelet og gjoere vanlige ting som og finne jobb, studere, gaa paa puben, naar hodet helt tiden skriker til deg at du maa dø, at du ikke skal holde ut men knekke sammen, og ikke klare mer. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, vet dette er et gjentagende mantra, emn er det noen som har noen raad? Hva gjoer dere mens dere venter, og ble det bedre da dere kom til skikkelig behandling?

[Gjest irtaikysp]

Psykiatri er en viktig del av jobben for alle allmennleger - snakk med den nye fastlegen din.

[frosken]

Å vente såpass lenge på behandling er dessverre lite konstruktivt. Hva er det meningen at du skal gjøre på dagtid ? Er du sykemeldt?

Vet ikke hva slags behandling du venter på, men kanskje du kunne hatt nytte av samtaler med psykiatrisk sykepleier i kommunen der du bor i ventetiden? Du kunne kanskje hatt nytte av å diskutere hvordan du kan klare å komme deg litt i gang igjen.

Vet du når du vil få et behandlingstilbud?

[Gjest Lotus-Or.]

Ja, det har blitt bedre etter at jeg begynte hos psykolog.

Mitt råd til deg er at du tar kontakt med fastlegen og ber om oppfølging derfra. Selv om allmennpraktiserende ikke er eksperter på psykiatri kan de nok en del om det. Psykiske problemer er utbredt, og mange klarer seg med hjelp fra fastlegen. (Ikke at jeg mener du bør være fornøyd med det, men det kan gjøre ventetiden lettere.)

Du bør også be om å få samtaler med psykiatrisk sykepleier i kommunen. Mange har hatt god hjelp av det.

Og så bør du jo ha noe å gå til på dagtid, ikke nødvendigvis fulltidsarbeid eller skole. Kanskje en periode på et dagsenter kan være noe for deg?

[Gjest urquell]

Å vente såpass lenge på behandling er dessverre lite konstruktivt. Hva er det meningen at du skal gjøre på dagtid ? Er du sykemeldt?

Vet ikke hva slags behandling du venter på, men kanskje du kunne hatt nytte av samtaler med psykiatrisk sykepleier i kommunen der du bor i ventetiden? Du kunne kanskje hatt nytte av å diskutere hvordan du kan klare å komme deg litt i gang igjen.

Vet du når du vil få et behandlingstilbud?

Problemet er at jeg bor i utlandet, og tingene er litt annerledes her enn hjemme i Norge. Det er meningen at jeg skal klare megselv paa dagtid, og resten av tiden. Jeg venter paa psykologisk oppfoelgning, enten kognetiv eller dialektisk. Jeg kan ikke bruke psyiatrisk sykepleier fordi da maa jeg bort fra ventelisten paa psykologisk hjelp. Dessuten tar det en 3-4 maaneders tid og komme frem paa ventelisten til psykepleieren.

Har egentlig ikke en fastlege, men et legesenter jeg er tilknyttet til, og de har flere allmenleger, problemet er at her er konsultasjonstiden 10 minutter, og det er liten oppfordning til og komme om det ikke er noe konkret.

I en periode moette jeg en psykiater for og proeve medisinering, en gang i maaneden. Han har konkludert med at medisiner har liten eller ingen virkning paa meg, og jeg boer derfor vente paa psykologi hjelpen som aldri kommer. Har proevd og kontakte ham, men han ringer meg aldri tilbake saa naa har jeg gitt opp, etter utallige samtaler med sekretaeren.

Har proevd og finne private psykologer, men det er veldig faa som har skikkelig utdanning her. Har en liste, men det viser segat det lang vente tid selv paa de, saa naa aner jeg rett og slett ikke hva jeg skal gjoere. Er skikkelig frustrerende dette her.

[Gjest urquell]

Ja, det har blitt bedre etter at jeg begynte hos psykolog.

Mitt råd til deg er at du tar kontakt med fastlegen og ber om oppfølging derfra. Selv om allmennpraktiserende ikke er eksperter på psykiatri kan de nok en del om det. Psykiske problemer er utbredt, og mange klarer seg med hjelp fra fastlegen. (Ikke at jeg mener du bør være fornøyd med det, men det kan gjøre ventetiden lettere.)

Du bør også be om å få samtaler med psykiatrisk sykepleier i kommunen. Mange har hatt god hjelp av det.

Og så bør du jo ha noe å gå til på dagtid, ikke nødvendigvis fulltidsarbeid eller skole. Kanskje en periode på et dagsenter kan være noe for deg?

takk for svar. Har du noengang brukt fastlegen din som oppfoelger mens du ventet paa et bedre tilbud?

Her jeg bor er det nemlig slik at om du ikke har konkrete grunner for og komme f.eks. at du maa ha medisiner, bli evaluert for bivirkninger av medisiner etc.. saa er det ikke saa veldig mye rom for og besoeke fastlegen. Har jo ikke noe konkret og komme med. har jo ikke depresjon lenger... Har bare saa sinnsykt daarlige funksjonsevner i hverdagen. Noenganger klarer jeg meg kjempebra, men saa gaar det plutselig ikke lenger, og jeg gjoer dumme ting som overdoser osv. Jeg har blitt ofrtalt at jeg maa bli flinkere til impulskontroll, men synes det er vanskelig alene...

[Gjest urquell]

Problemet er at jeg bor i utlandet, og tingene er litt annerledes her enn hjemme i Norge. Det er meningen at jeg skal klare megselv paa dagtid, og resten av tiden. Jeg venter paa psykologisk oppfoelgning, enten kognetiv eller dialektisk. Jeg kan ikke bruke psyiatrisk sykepleier fordi da maa jeg bort fra ventelisten paa psykologisk hjelp. Dessuten tar det en 3-4 maaneders tid og komme frem paa ventelisten til psykepleieren.

Har egentlig ikke en fastlege, men et legesenter jeg er tilknyttet til, og de har flere allmenleger, problemet er at her er konsultasjonstiden 10 minutter, og det er liten oppfordning til og komme om det ikke er noe konkret.

I en periode moette jeg en psykiater for og proeve medisinering, en gang i maaneden. Han har konkludert med at medisiner har liten eller ingen virkning paa meg, og jeg boer derfor vente paa psykologi hjelpen som aldri kommer. Har proevd og kontakte ham, men han ringer meg aldri tilbake saa naa har jeg gitt opp, etter utallige samtaler med sekretaeren.

Har proevd og finne private psykologer, men det er veldig faa som har skikkelig utdanning her. Har en liste, men det viser segat det lang vente tid selv paa de, saa naa aner jeg rett og slett ikke hva jeg skal gjoere. Er skikkelig frustrerende dette her.

vurderer egentlig og flytte hjem til Norge igjen, men da maa jeg vel i ny venteliste igjen, og tingene blir jo ikke bedre av all denne ventingen

[frosken]

Problemet er at jeg bor i utlandet, og tingene er litt annerledes her enn hjemme i Norge. Det er meningen at jeg skal klare megselv paa dagtid, og resten av tiden. Jeg venter paa psykologisk oppfoelgning, enten kognetiv eller dialektisk. Jeg kan ikke bruke psyiatrisk sykepleier fordi da maa jeg bort fra ventelisten paa psykologisk hjelp. Dessuten tar det en 3-4 maaneders tid og komme frem paa ventelisten til psykepleieren.

Har egentlig ikke en fastlege, men et legesenter jeg er tilknyttet til, og de har flere allmenleger, problemet er at her er konsultasjonstiden 10 minutter, og det er liten oppfordning til og komme om det ikke er noe konkret.

I en periode moette jeg en psykiater for og proeve medisinering, en gang i maaneden. Han har konkludert med at medisiner har liten eller ingen virkning paa meg, og jeg boer derfor vente paa psykologi hjelpen som aldri kommer. Har proevd og kontakte ham, men han ringer meg aldri tilbake saa naa har jeg gitt opp, etter utallige samtaler med sekretaeren.

Har proevd og finne private psykologer, men det er veldig faa som har skikkelig utdanning her. Har en liste, men det viser segat det lang vente tid selv paa de, saa naa aner jeg rett og slett ikke hva jeg skal gjoere. Er skikkelig frustrerende dette her.

Dette høres slitsomt ut! Er det noen måte du kan få et konkret svar på når du vil få et behandlingstilbud? Vil det hjelpe å sende en skriftlig forespørsel?

[Gjest urquell]

Dette høres slitsomt ut! Er det noen måte du kan få et konkret svar på når du vil få et behandlingstilbud? Vil det hjelpe å sende en skriftlig forespørsel?

Jeg har tenkt og proeve og skrive et brev til den godeste psykiateren, men er litt tvilsom til at det vil hjelpe. Proever og faa han til og skrive brev til laanekassa,men ting tar tid i dette landet. Jeg fikk ett, men det stod overhodet ikke det jeg trengte der, maa vente pa nytt. Faar jeg det ikke til uka, maa jeg skrive brev, der jeg ogsaa kan be ham om hvordan det staar til med psykolog ventelista.

Grunnen til at det tar slik tid er at han dikterer alle brevene sine, saa maa sekretaeren hans skrive det ned, saa maa han faa det for og skrive under...og saa blir det sent med annen klasses post til meg, saa brevet som ble diktert 27/8 fikk jeg idag. Og psykiateren svarer ikke paa telefoner, om han synes det er viktig nok dikterer hanmuligens ett brev til deg...

Skal gjoere mit ytterste men maa sikkert gaa til en av de nye allmenlegene for og faa de til og skrive brev til psykiateren slik at han kan svare dem, som kan igjen svare meg. Systemet er nemlig lagt opp slik at psykiaterne paa sykehuset kommuniserer stort sett med allmenlegene og ikke med pasientene utenom timene. Det tar jo skrekkelig lang tid altsammen, og det er lett og ikke vite hvor man staar inne i alt dette.

Det er sikkert mye galt med psykiatriske tilbudet i norge, men det maa da vaere bedre enn dette!

Tusen takk for svar

[PieLill]

Jeg har tenkt og proeve og skrive et brev til den godeste psykiateren, men er litt tvilsom til at det vil hjelpe. Proever og faa han til og skrive brev til laanekassa,men ting tar tid i dette landet. Jeg fikk ett, men det stod overhodet ikke det jeg trengte der, maa vente pa nytt. Faar jeg det ikke til uka, maa jeg skrive brev, der jeg ogsaa kan be ham om hvordan det staar til med psykolog ventelista.

Grunnen til at det tar slik tid er at han dikterer alle brevene sine, saa maa sekretaeren hans skrive det ned, saa maa han faa det for og skrive under...og saa blir det sent med annen klasses post til meg, saa brevet som ble diktert 27/8 fikk jeg idag. Og psykiateren svarer ikke paa telefoner, om han synes det er viktig nok dikterer hanmuligens ett brev til deg...

Skal gjoere mit ytterste men maa sikkert gaa til en av de nye allmenlegene for og faa de til og skrive brev til psykiateren slik at han kan svare dem, som kan igjen svare meg. Systemet er nemlig lagt opp slik at psykiaterne paa sykehuset kommuniserer stort sett med allmenlegene og ikke med pasientene utenom timene. Det tar jo skrekkelig lang tid altsammen, og det er lett og ikke vite hvor man staar inne i alt dette.

Det er sikkert mye galt med psykiatriske tilbudet i norge, men det maa da vaere bedre enn dette!

Tusen takk for svar

Jeg ble nysgjerrig på hvor på kloden du befinner deg.

Høres ikke ut som en ideell situasjon.

Ville det hjulpet deg å skrive en del om det du har problemer med og ønsker å ta opp i ventetiden?

mvh

[Gjest urquell]

Jeg ble nysgjerrig på hvor på kloden du befinner deg.

Høres ikke ut som en ideell situasjon.

Ville det hjulpet deg å skrive en del om det du har problemer med og ønsker å ta opp i ventetiden?

mvh

Det hoeres ut som ett u-land, men det nok bare storbritania. Mye her borte er veldig gammeldags, og tar veeeeldig lang tid.

Fastlegen begynte med databasert pasient register for litt over ett aar siden. Det var stort oppstyr, og vi maatte vaere ekstra taalmodige med resepsjonistene... Foer det var alle timeavtaler etc. for haand!

Veldig naerme Norge, men foeles veldig fremmed noenganger...

[PieLill]

Det hoeres ut som ett u-land, men det nok bare storbritania. Mye her borte er veldig gammeldags, og tar veeeeldig lang tid.

Fastlegen begynte med databasert pasient register for litt over ett aar siden. Det var stort oppstyr, og vi maatte vaere ekstra taalmodige med resepsjonistene... Foer det var alle timeavtaler etc. for haand!

Veldig naerme Norge, men foeles veldig fremmed noenganger...

Det overrasker meg ikke at det er Storbritania.

De har en egen evne til å byråkratisere og gjøre ting vel formelle i forhold til hva en norkvinne synes er praktisk og rimelig.

Tar jeg ikke feil har de et helsevesen som er hakket mer overformynderisk enn her i gamlelandet. Men det gjøres mye bra medisinsk forskning der borte.

Håper det løser seg for deg snart.

mvh

[Gjest urquell]

Det overrasker meg ikke at det er Storbritania.

De har en egen evne til å byråkratisere og gjøre ting vel formelle i forhold til hva en norkvinne synes er praktisk og rimelig.

Tar jeg ikke feil har de et helsevesen som er hakket mer overformynderisk enn her i gamlelandet. Men det gjøres mye bra medisinsk forskning der borte.

Håper det løser seg for deg snart.

mvh

Takk skal du ha, selve legene er veldig flinke og hyggelige. Det er bare selve byraakratiet som er litt problematisk, ihvertfall naar jeg er vant til Norske tilstander...

[PieLill]

Takk skal du ha, selve legene er veldig flinke og hyggelige. Det er bare selve byraakratiet som er litt problematisk, ihvertfall naar jeg er vant til Norske tilstander...

Flott at legene er bra. Da venter du i hvert fall på noe positivt.

Jeg jobbet i et britisk firma i noen år. Så tungrodd byråkrati fikk jeg en del erfaringer med. Det var skjema for å bestille skjema og kun én måte å gjøre ting på. Ikke den mest fleksible opplevelsen jeg har hatt i mitt liv. Men mange hyggelige mennesker.

mvh

[Gjest Lotus-Or.]

takk for svar. Har du noengang brukt fastlegen din som oppfoelger mens du ventet paa et bedre tilbud?

Her jeg bor er det nemlig slik at om du ikke har konkrete grunner for og komme f.eks. at du maa ha medisiner, bli evaluert for bivirkninger av medisiner etc.. saa er det ikke saa veldig mye rom for og besoeke fastlegen. Har jo ikke noe konkret og komme med. har jo ikke depresjon lenger... Har bare saa sinnsykt daarlige funksjonsevner i hverdagen. Noenganger klarer jeg meg kjempebra, men saa gaar det plutselig ikke lenger, og jeg gjoer dumme ting som overdoser osv. Jeg har blitt ofrtalt at jeg maa bli flinkere til impulskontroll, men synes det er vanskelig alene...

Jeg har brukt, og bruker fortsatt fastlegen til oppfølging. Det har fungert på et vis, men det har tatt lang tid, for jeg får voldsom angst av å være på legekontoret.

Nå går jeg hos psykolog, men blir allikevel fulgt opp jevnlig av fastlegen, men ikke så ofte som før.