15-åringer

[Gjest Den stygge stemoren]

Trenger litt råd jeg, har en umulig stedatter på 15 som bor hos oss. Hun har bodd her snart et halvt år, og har i denne perioden ikke hatt samvær med sin mor som hun tidligere bodde med. Moren ga henne opp fordi hun var umulig, og sendte henne til oss som bor på en annen kant av landet.

Det så ut til å gå greit til å begynne med, men det var før vi oppdaget at hun lyver til oss, hun skulker skolen, røyker, drikker, har sex med alle som er interessert i henne, gidder ikke gjøre lekser, forfalsker meldinger fra skolen........(går i 10.)

For å nevne noen av problemene.

Det har blitt ganske ukoselig hjemme hos oss den siste tiden, stort sett er det meg som har oppdaget at hun skulker, forfalsker meldinger o.s.v, så hun har lagt meg skikklig for hat. Jeg prøver å snakke med henne, og prøver å ikke gjøre forskjell på mine to barn og henne, stort sett har jeg prøvd alt som står i min makt for å ha et greit forhold til henne, men hun gjør som hun vil, bryr seg kun om seg selv. Faren har hun i sin hule hånd, han klarer ikke sette foten ned skikkelig, det vet hun å utnytte, og elsker å sette oss opp mot hverandre.

Hva skal man gjøre for å få skikk på henne? Hun vil ikke høre på noe vi forteller henne.

Vi prøver å sette grenser, men hun tøyer dem så langt hun kan. At hun røyker er vanskelig å kontrollere, men hun har fått grei beskjed om å ikke røyke hjemme, og ikke så småsøsknene ser på.

Hun har ikke kommet beruset hjem, men innrømmer gjerne å ha tatt noen øl.

Hun forteller også villig om dem hun har sex med. Hun er veldig åpen, og det virker som hun elsker å se at vi blir sjokkert.

Vi får alltid høre den samme setningen..... "Ja men ALLE gjør det".....

alle lyver, alle stjeler, alle røyker, alle drikker, alle skulker.....osv.

Gjør alle det? Er det bare noe vi må godta at hun oppfører seg sånn? Eller er hun et problembarn? Jeg velger å tro at ikke alle er sånn, greit nok at tidene har forandret seg fra vi var unge, men det fins vel fremdeles ærlige tenåringer som tar skolen på alvor og klarer å holde seg unna "det ulovlige"

Hvordan opplever dere deres 15-åringer?

Hvilke grenser setter dere?

Får de noen form for belønning - straff?

Innetider - leggetider?

Ukelønn?

Tar veldig gjerne imot råd!!!

[Dorthe]

Prøv å få en skikkelig dialog med henne. Og det er viktig å ikke være sint på ting hun gjør. Hør på det hun sier. Du kan ikke gjøre annet enn å snakke med henne og forklare. Men se tingene fra hennes side også.

Når det gjelder hva alle de andre gjør er nok mye av det sant. Mange 15-åringer har sex, de fester og røyker men velg ut hva dere synes det er viktig at hun ikke gjør.

[Gjest Den stygge stemoren]

Prøv å få en skikkelig dialog med henne. Og det er viktig å ikke være sint på ting hun gjør. Hør på det hun sier. Du kan ikke gjøre annet enn å snakke med henne og forklare. Men se tingene fra hennes side også.

Når det gjelder hva alle de andre gjør er nok mye av det sant. Mange 15-åringer har sex, de fester og røyker men velg ut hva dere synes det er viktig at hun ikke gjør.

Jeg skal love deg at jeg har prøvd alt, jeg har prøvd å snakke med henne som en voksen, jeg har prøvd å gå ned til hennes stadie og snakke med henne som en venninne. Det går greit der og da, hun er alltid enig i det vi sier og mener når vi snakker sammen, hun sier hun skjønner at vi bare vil hennes eget beste. Men i det hun snur ryggen til er alt glemt!

Selvfølgelig eksprementerer de med forskjellig i den alderen, og gutter er spennende. Men vi har sagt at vi helst ser at hun holder seg borte fra alkohol en stund til, røyker gjør hun, vi syns ikke noe om det men hva kan vi gjøre?

Men å skulke skolen, komme for sent nesten hver dag, stikke av i friminuttene og gå på senteret like ved og ikke rekke tidsnok tilbake til timen. Forfalske meldiger fra skolen, kopiere vår underskrift osv.....det er ting som absolutt ikke blir akkseptert her i gården.

Prøver også å få henne til å se konsekvensene av å hele tiden ha ubeskyttet sex med mange forskjellige partnere.

Hun mener hun er godt nok beskyttet med p-piller, som hun fikk p.g.a menssmerter i sommer. Men hun tar ikke p-pillene som hun skal heller, finner plutselig ut at hun skal slutte med dem, holder opp i noen dager og så begynner hun igjen, som følge av dette har hun den siste tiden hatt mensen 3 ganger hver måned, men vil jo ikke innse at det er p.g.a måten hun bruker pillen.

Og kjønnsykdommer.......nei det finnes ikke i hennes omgangskrets. Graviditet? Nei hun skal nå alltids klare å ta seg av en unge, hun får vel hjelp på sosialen da??

Føler at hun er veldig umoden når det gjelder disse tingene.

Vi vil bare hennes beste, men hun vil overhodet ikke samarbeide!

[Dorthe]

Jeg skal love deg at jeg har prøvd alt, jeg har prøvd å snakke med henne som en voksen, jeg har prøvd å gå ned til hennes stadie og snakke med henne som en venninne. Det går greit der og da, hun er alltid enig i det vi sier og mener når vi snakker sammen, hun sier hun skjønner at vi bare vil hennes eget beste. Men i det hun snur ryggen til er alt glemt!

Selvfølgelig eksprementerer de med forskjellig i den alderen, og gutter er spennende. Men vi har sagt at vi helst ser at hun holder seg borte fra alkohol en stund til, røyker gjør hun, vi syns ikke noe om det men hva kan vi gjøre?

Men å skulke skolen, komme for sent nesten hver dag, stikke av i friminuttene og gå på senteret like ved og ikke rekke tidsnok tilbake til timen. Forfalske meldiger fra skolen, kopiere vår underskrift osv.....det er ting som absolutt ikke blir akkseptert her i gården.

Prøver også å få henne til å se konsekvensene av å hele tiden ha ubeskyttet sex med mange forskjellige partnere.

Hun mener hun er godt nok beskyttet med p-piller, som hun fikk p.g.a menssmerter i sommer. Men hun tar ikke p-pillene som hun skal heller, finner plutselig ut at hun skal slutte med dem, holder opp i noen dager og så begynner hun igjen, som følge av dette har hun den siste tiden hatt mensen 3 ganger hver måned, men vil jo ikke innse at det er p.g.a måten hun bruker pillen.

Og kjønnsykdommer.......nei det finnes ikke i hennes omgangskrets. Graviditet? Nei hun skal nå alltids klare å ta seg av en unge, hun får vel hjelp på sosialen da??

Føler at hun er veldig umoden når det gjelder disse tingene.

Vi vil bare hennes beste, men hun vil overhodet ikke samarbeide!

Jeg sier bare hjelp.

Det er en vanskelig alder, du må bare fortsette å prate. Jeg har ikke straffet for noen ting for egentlig tror jeg at 15-åringer er ferdig oppdratt og at man allerede har formet dem. Kanskje jeg har hatt flaks men det har gått bra med begge mine eldste.

Jeg er stort sett enig med deg i det du sier er galt men alkohol har jeg ikke prøvd å stoppe. Latet bare som jeg ikke forsto det men så kom hun aldri skikkelig full hjem heller men kanskje litt småbrisen. Skulking har jeg ikke sagt noe på, konsekvensene måtte de ta og de skjønte raskt at det var dumt. Fikk ikke noen melding av meg.

[Gjest Stemor jeg også]

Har du tatt det opp med skolen? De har ofte muligheter til å hjelpe til.

Vet ikke hvordan det er på ungdomsskolen, men på barneskolen har de en helsesøster som kan hjelpe en del. Min stesønn hadde en del problemer - helsesøster tok tak i dette, og han fikk noen timer hos BUP. Det hjalp faktisk litt. Kanskje din stedatter også trenger å snakke med noen andre?

[Gjest mishmash]

Få hjelp hos BUP, hun trenger det virkelig.

[Chloe]

Jeg syns det er vanskelig å komme med konkrete råd til hva du kan/skal si til denne 15-åringen. Jeg vet jo ikke hva som er best skyts når det gjelder akkurat henne.

Men jeg vil råde deg sterkt til å ta en lang samtale med faren. Dere _må_ bli enige om reaksjoner, regler og konsekvenser. Selv i små fillesaker i hverdagen bør hun forvente samme reaksjon fra faren og deg. Det handler om respekt.

Dersom du og han ikke kjører samme løpet, vil du aldri få respekt fra jenta. Og det sier jeg fordi hun sannsynligvis oppfatter saken som at faren ikke respekterer deg!

Tenkt eksempel; Du sier "Hvis du skulker, får du ikke lommepenger denne uka!"

Så går jenta til faren sin og sutrer over en slunken lommebok. Han stikker "snillt" til henne en femti-lapp.

Signalet jenta får: faren synes du tok en gal avgjørelse og overkjører deg. Ergo: Manglende respekt! Det er smittsomt.

Jeg sier ikke at det blir lett, men dersom ikke du og han blir helt enige om reaksjonsformer, innetider og andre rutiner, vil dere aldri få en "enkel" tenåring. Respekt fra barn oppnås ganske sikkert ikke før respekten mellom de voksne er synlig.

Vennlig hilsen

[Gjest bebba]

Du bør øyeblikkelig søke profesjonal hjelp. Det blir for vanskelig å gi konkrete råd herinne. Hun er umoden og alt for ung for å ha sex med hvem som helst, for å røyke og drikke osv. Det du lister opp det vet du. Kan du være sikker på at hun ikke bruker narkotika? Straff fører pedagogisk sett ikke til noe, det gjør belønning derimot. I noen tilfeller må foreldre likevel sette ned foten og stenge barna inne, og det går an når de er så unge. Ikke som straff, men for å beskytte dem mot seg selv. At moren sendte henne til dere viser at hun også hadde problemer med henne og at hun har vært i dette sporet lenge. Jeg ville søkt hjelp umiddelbart, og hvis det var mitt barn hadde jeg fulgt henne til skolen, hentet henne og holdt henne inne om ettermiddagen. Jeg vet at det er bortimot umulig, men ikke helt. Jeg vet at de færreste klarer det. Jeg vet at det er beinhardt og tøft, og at det er en prøvelse for deres forhold. Ikke gå ned på venninneplanet, det hjelper ikke. Dere er voksne, og det er faren som må ta skrittet nå. Hun skriker etter hjelp med sin oppførsel, ingen har det bra med seg selv slik. Dere skal ikke akseptere noen røyking, gutter eller alkohol i det hele tatt. Det er mange som prøver i denne alderen, men veldig få som forteller om det hjemme. Det å prøve sex engang med en like uerfaren gutt er noe helt annet. Det å prøve å drikke øl er også noe helt annet. Jeg har selv vært igjennom denne perioden to ganger, og jeg har sett venner av mine døtre gå rett i hundene, noen til og med i graven. Jeg har måttet ta harde tak selv innimellom, og så langt *bank i bordet* har det snudd seg til det bedre. Det er så ubeskrivelig vondt og vanskelig at jeg prøver ikke å finne ord for det, og dette med at alle andre klarer det, alle andre gjør det osv. Jeg vet alt om det også.