Søsken fra Korea og Kina?

[tai chi]

Jeg ser at flere av dere som har et barn fra Korea fra før, nå velger Kina når dere skal ha en til.

Hvordan tror dere det blir for barna siden man vet mer om Koreabarnas bakgrunn? Er det sjanse for å få de yngste barna fra Kina når man har en fra før og det minst skal være to år mellom søsken? Er det noen som har adoptivbarn fra ulike land som erfarer at barna synes det er uproblematisk?

[snø]

Hei,

vi har ikke barn fra Korea og skal heller ikke adoptere fra Kina, men jeg har hatt samme tankene som deg mht det å ha et barn man vet alt om og et barn man vet lite/ingenting om.

Vårt første barn er fra FANA, og vi har alt som finnes av informasjon om henne. Navn, historie osv. For oss var det lenge det viktigste argumentet for å få også neste mann fra samme barnehjem - det med likest mulig bakgrunn. Vi tenkte at vi ville gi våre barn "likest mulig bakgrunn". Fra ICBF er det en større mulighet (men ingen regel, som i Kina), for å få et barn med "blank" bakgrunn.

Men etter hvert innså vi at det viktigste for våre barn var å få være søsken, og at det ikke er en "halv generasjon" i aldersforskjell mellom dem. Og at om vi neste gang får et barn med "blank" fortid, så skal vi kunne takle det.

Vi synes fremdeles det ville være kjekt at vi også vet noe om bakgrunnen til nestemann, ikke for vår skyld, men for barnets skyld.

Men det er ikke en ting som gjør det verd en ekstra lang ventetid.

Våre barn er ikke søsken, men blir søksen. Akkurat som at vi i utgangspunktet ikke er foreldre, men blir det ved adopsjonen. Det er ikke fortiden som gjør oss til familie, men framtiden vi skal ha sammen :-)

Beste hilsen fra

[Pietra]

Hei,

vi har ikke barn fra Korea og skal heller ikke adoptere fra Kina, men jeg har hatt samme tankene som deg mht det å ha et barn man vet alt om og et barn man vet lite/ingenting om.

Vårt første barn er fra FANA, og vi har alt som finnes av informasjon om henne. Navn, historie osv. For oss var det lenge det viktigste argumentet for å få også neste mann fra samme barnehjem - det med likest mulig bakgrunn. Vi tenkte at vi ville gi våre barn "likest mulig bakgrunn". Fra ICBF er det en større mulighet (men ingen regel, som i Kina), for å få et barn med "blank" bakgrunn.

Men etter hvert innså vi at det viktigste for våre barn var å få være søsken, og at det ikke er en "halv generasjon" i aldersforskjell mellom dem. Og at om vi neste gang får et barn med "blank" fortid, så skal vi kunne takle det.

Vi synes fremdeles det ville være kjekt at vi også vet noe om bakgrunnen til nestemann, ikke for vår skyld, men for barnets skyld.

Men det er ikke en ting som gjør det verd en ekstra lang ventetid.

Våre barn er ikke søsken, men blir søksen. Akkurat som at vi i utgangspunktet ikke er foreldre, men blir det ved adopsjonen. Det er ikke fortiden som gjør oss til familie, men framtiden vi skal ha sammen :-)

Beste hilsen fra

"Våre barn er ikke søsken, men blir søksen. Akkurat som at vi i utgangspunktet ikke er foreldre, men blir det ved adopsjonen. Det er ikke fortiden som gjør oss til familie, men framtiden vi skal ha sammen :-)"

Vakkert skrevet- og så sant!

[Gjest hvorfor spør du?]

Ja, vi tenker på det. Men vi har jo en forklaring på hvorfor vi vet så lite om Kinajentas bakgrunn.

Hvis vi har "dårlig samvittighet", eller hva det er, for noe, så går den den andre veien. Det er nemlig så mye enklere å finne bøker, sanger, TV -program, alt mulig om Kina. Og Kinarestauranter. Og vi kan noen kinesiske ord. Og vi har flere ting fra Kina.

Så der må vi stadig ta oss sammen for å grave fram noe fra Korea også.

Hvorfor spør du, forresten?

[tai chi]

Jeg spør fordi vi vurderer å adoptere nr. 2 fra Kina, selv om nr. 1 skal komme fra Korea.

BUFA og Verdens Barn anbefaler at man adopterer fra samme land, så jeg prøver å finne argumenter for at det skal gå bra med barn fra to land...

Jeg er helt enig i at fokuset er på felles framtid, men bagasjen blir vi ikke kvitt!

[Gjest hvorfor spør du?]

Jeg spør fordi vi vurderer å adoptere nr. 2 fra Kina, selv om nr. 1 skal komme fra Korea.

BUFA og Verdens Barn anbefaler at man adopterer fra samme land, så jeg prøver å finne argumenter for at det skal gå bra med barn fra to land...

Jeg er helt enig i at fokuset er på felles framtid, men bagasjen blir vi ikke kvitt!

Jeg syns at det å ha barn fra to forskjellige land er med på å understreke at man er like mye verd og like mye elsket uansett hvor man kommer fra. Det betyr ingenting. Vi hører sammen nå.

Våre barn har søsken fra Norge, søskenbarn fra Sør - Amerika. Og for sikkerhets skyld har vi et fadderbarn fra Sør-Afrika. Syns det blir bare bedre og bedre for hver verdensdel