Dikt om adopsjon

[avidi]

Hei alle poetiske adoptanter.

Jeg har sett tidligere at det har vært en del dikt om adopsjon her. Jeg skal ha en liten presentasjon for kommende adotivforeldre i kveld og kunne tenke meg å avslutte med et dikt.

Er det noen av dere som sitter inne med noen dikt dere vil dele med meg?

[Mamta]

Her er et lite utvalg:

http://home.online.no/~tk-solhe/hjertebarn/dikt.htm

http://home.online.no/~tk-solhe/adoption/poetry.htm

Lykke til!

Hilsener

[kinaputten]

Hei Avidi!

Jeg er ingen poet, så jeg skal ikke ha kreditt for dette diktet, men jeg syns det er så nydelig. Håper du kan bruke det!

Diktet er oversatt fra et engelsk dikt skrevet av en ukjent forfatter.

Adoptivbarnet - en legende

Der var engang to kvinner under ulike kår på vår jord. Om den ene har du ingen minner, den andre kaller du MOR.

To skjebner som dannet rammen, om mennesket som er DEG. En stjerne -en sol- som sammen lyser over din vei.

De to er din fellesnevner: En kjenner ditt födehjem. Hun ga deg gener og evner,- den andre fremelsker dem.

Den ene tok födselsstrevet, den andre overtok, og lärer deg kunsten å leve, bli ärlig, sterk og klok.

Den ene fant ingen hvile,- den andre roer din frykt. Den ene fikk förste skriket, den andre favner deg trygt.

Den ene var fanget i garnet,- uten mulighet for sin sönn. Den andre önsket seg barnet, som svar på lengsler og bönn.

Og engang du spör forsiktig: Hvem er jeg? Hennes- eller din? Miljö - eller arv - hva er viktig for personligheten min?

Når minnebok jeg skal skrive, ett jeg for sikkert vet: Du er satt inn i menneskelivet under to slags kjärlighet!

Du har en arv å bäre, men er intet blandingsprodukt. Du er DEG SELV, du min kjäre, livstreets deiligste frukt!

Klem fra

[nedtelling]

Hei Avidi!

Jeg er ingen poet, så jeg skal ikke ha kreditt for dette diktet, men jeg syns det er så nydelig. Håper du kan bruke det!

Diktet er oversatt fra et engelsk dikt skrevet av en ukjent forfatter.

Adoptivbarnet - en legende

Der var engang to kvinner under ulike kår på vår jord. Om den ene har du ingen minner, den andre kaller du MOR.

To skjebner som dannet rammen, om mennesket som er DEG. En stjerne -en sol- som sammen lyser over din vei.

De to er din fellesnevner: En kjenner ditt födehjem. Hun ga deg gener og evner,- den andre fremelsker dem.

Den ene tok födselsstrevet, den andre overtok, og lärer deg kunsten å leve, bli ärlig, sterk og klok.

Den ene fant ingen hvile,- den andre roer din frykt. Den ene fikk förste skriket, den andre favner deg trygt.

Den ene var fanget i garnet,- uten mulighet for sin sönn. Den andre önsket seg barnet, som svar på lengsler og bönn.

Og engang du spör forsiktig: Hvem er jeg? Hennes- eller din? Miljö - eller arv - hva er viktig for personligheten min?

Når minnebok jeg skal skrive, ett jeg for sikkert vet: Du er satt inn i menneskelivet under to slags kjärlighet!

Du har en arv å bäre, men er intet blandingsprodukt. Du er DEG SELV, du min kjäre, livstreets deiligste frukt!

Klem fra

SNUFS,,, jeg synes det diktet er sååå rørende.. Jeg leste det opp i dåpen som vi hadde nå i september... Vel, jeg prøvde,, men måtte stoppe opp mange ganger da tårene rant og rant....

[avidi]

Hei Avidi!

Jeg er ingen poet, så jeg skal ikke ha kreditt for dette diktet, men jeg syns det er så nydelig. Håper du kan bruke det!

Diktet er oversatt fra et engelsk dikt skrevet av en ukjent forfatter.

Adoptivbarnet - en legende

Der var engang to kvinner under ulike kår på vår jord. Om den ene har du ingen minner, den andre kaller du MOR.

To skjebner som dannet rammen, om mennesket som er DEG. En stjerne -en sol- som sammen lyser over din vei.

De to er din fellesnevner: En kjenner ditt födehjem. Hun ga deg gener og evner,- den andre fremelsker dem.

Den ene tok födselsstrevet, den andre overtok, og lärer deg kunsten å leve, bli ärlig, sterk og klok.

Den ene fant ingen hvile,- den andre roer din frykt. Den ene fikk förste skriket, den andre favner deg trygt.

Den ene var fanget i garnet,- uten mulighet for sin sönn. Den andre önsket seg barnet, som svar på lengsler og bönn.

Og engang du spör forsiktig: Hvem er jeg? Hennes- eller din? Miljö - eller arv - hva er viktig for personligheten min?

Når minnebok jeg skal skrive, ett jeg for sikkert vet: Du er satt inn i menneskelivet under to slags kjärlighet!

Du har en arv å bäre, men er intet blandingsprodukt. Du er DEG SELV, du min kjäre, livstreets deiligste frukt!

Klem fra

Tusen takk til dere. her var det mange fine dikt.