Urter virker mot depresjon

[bugge -jenta]

Takk for at du ville dele disse tankene. Det er viktig å få tingene ned på papiret. Virkelig viktig. Og, det å gjenta ting har en virkningsfull effekt i seg selv. For hver gang kommer kanskje nye, ubearbeidede fragmenter frem til overflaten. Det å skrive setter i gang prosesser. Det har jeg virkelig tro på. Forfattere og andre påpeker jo nettopp det terapeutiske ved slik aktivitet. Selv synes jeg det er viktig at noen leser det jeg har skrevet. Det er viktig med en mottager. Dette for ikke å forsterke ensomhetsfølelsen som man kanskje sliter med nettopp når man tar frem vanskelig tankegods slik du nå har gjort. Del med andre! Det er sundt! Men vanskelig. Noen problemer er ekstra vanskelige enten fordi de kan være skambelagte eller de kan skape misforståelser. Du antyder at dine studieomgivelser ville tro at du kokketerte hvis du virkelig la ut om din prestasjonsangst. Det tror er en korrekt slutning. Når vi flinke, vellykkede jenter viser innsiden, kan det lett oppstå motstand og uforståelighet i omgivelsene. Kanskje vil de heller ikke forstå. Husk; det er mer behagelig for alle å kjenne en "Bugge" som klarer alt. Kanskje har vi forvendt andre med at vi er der for dem. At vi ikke har behov? Fallhøyden er jo også blitt stor når man har vært så sabla flink så altfor lenge. Da blir det jo skikkelig skummelt å stryke eller oppnå elendige resultater. Jeg skjønner at du har "høydeskrekk" og det er ubehagelig. Lammende. Sitte på lesesalen og få et sløret blikk av ren engstelse. Dunking bak øyelokkene og klamme hender. Hva kan gjøres for å bøte på slik tenkning?

I høst da jeg vær svært nær ved å gi opp mine studier (jeg er inne i siste år av hovedfaget - ny utdannelse på attføring), begynte jeg med noe som ga litt effekt. Jeg hadde en notatbok hvor jeg på psykologens oppfordring skulle skrive ned alle de nedrakkende tankene jeg hadde om meg selv. Side opp og side ned om hvor uintelligent, stygg, ekkel, falsk, uelskverdig og håpløs jeg var. Jeg skrev og skrev. Etterhvert fikk jeg selv lyst til å skrive noe til motvekt. Jeg begynte å se på alt jeg faktisk klarte i løpet av en dag. Jeg så på min egen studieprogresjon i et større perspektiv. Utviklingen som hadde funnet sted fra den gang jeg ikke turte å sitte på noen lesesal, til nå hvor jeg trives og klarer å konse om det jeg leser. Jeg listet opp navnelister på alle vennene mine, på alle jeg betydde noe for, alle som betyr noe for meg. Alle mine egenskaper, startet med enkle ting som at jeg jo kan skrive, lage god mat, er analytisk osv. osv. Etterhvert kunne jeg gå tilbake i boken på dager der jeg trengte et utvidet perspektiv og lese hva jeg selv hadde skrevet. Sagte men sikkert klarte jeg å blekne noen av de repetative uttalelsene fra demonene på den andre skulderen! Dette har nok hjulpet meg en del. Jeg prøver i større grad å skape motvekter til de selvnedrakkende og destruktive tankene som popper opp og forstyrrer min bevissthet. Så, da jeg nå før jul fikk den første virkelig dårlige karakteren i mitt liv, klarte jeg å unngå katastrofe. Jeg fokuserte alt jeg kunne på alle de fine karakterene jeg faktisk har på samvittigheten. Jeg tenker også på at psykiateren min også har strøket i medisinsk statistikk, og han er skarp, oppegående og svært likanes!

Det er en på treningen som har en t-skjorte med påskriften: "Success is a mind-game". Jeg bruker dette sitatet når jeg har overskudd til det. Da tar jeg det frem i bevisstheten og forsøker å inspirere meg selv.

Når alt dette er sagt er jeg smertelig klar over de skumle krefter som drar oss i motsatt retning. Forhistoriske hendelser som har kreert uhensiktsmessige kognitive baner i vår bevissthet.

Jeg håper du sakte men sikkert får hjelp til å stoppe slike tankermønstre før de tar deg helt. Det krever mye disipling og tålmodighet. Og, det krever også overskudd, det vet jeg. Nå tenker jeg at du nettopp bør samle litt overskudd. Håper du får en god natts søvn, og at du våkner med ro innvendig og mot på en ny dag. Jeg "stikker innom" her i løpet av lesedagen i morgen, så hvis du har noe på hjertet er det en mottager for deg. Sov godt!

Takk for at du svarte meg, splitting!

Jeg følte meg så vemmelig etter å ha skrevet dette innlegget. Jeg får prøve å ta opp med psykiateren min hvorfor det er så skambelagt for meg. Jeg tror jeg er redd for å skrive noe som kan oppleves som skrytende, (selv her hvor ingen liksom skal kjenne meg.) Men jeg får ikke frem den håpløse kontrasten hvis ikke jeg gjør det.Jeg tror du forstår. De fleste mennesker er jo skrudd sammen slik at ved gjentatte ganger med mestring, avtar angsten og man utvikler en god selvtillit. Det er vel dette merkelige spriket mellom selvtillit og selvfølelse som er kjernen av mitt problem. Jesper Juul har sagt fornuftige ting rund dette, og jeg skal lese mer fra ham.

Du gir gode råd synes jeg. Jammen skal jeg prøve det samme. For noen år siden tror jeg ikke det ville fungert, for da hadde jeg bare forsterket følelsen av å føle meg mislykket. Men i det siste har det kommet en ny motstand i meg. Jeg merker den på mange måter. Jeg banker lettere i bordet, blir sinna (veldig uvant å håndtere) og jeg tror jeg nå ville forsvart meg selv slik du beskriver.

Jeg går også på yrkesrettet attføring, men dette er mitt første år og det er uvant med eksamener og oppgaver. Spesielt når man ikke har vært i jobb på årevis, pga sykdom. (Bekkenet mitt vil ikke,men ifølge NHD har jeg kanskje gode prognoser til tross for alle disse årene, siden jeg aldri meldte meg inn i en forening, jamfør tråden om ME. )

Du har vært kjempeflink som er i ditt siste år. Inspirasjon for oss som kommer etter. Det skal nok gå. Jeg er bare så ekstra skjør om dagen.Men slikt forandrer seg jo.

Ha en god dag på "jobb". Klem bugge.

[splitting]

Takk for at du svarte meg, splitting!

Jeg følte meg så vemmelig etter å ha skrevet dette innlegget. Jeg får prøve å ta opp med psykiateren min hvorfor det er så skambelagt for meg. Jeg tror jeg er redd for å skrive noe som kan oppleves som skrytende, (selv her hvor ingen liksom skal kjenne meg.) Men jeg får ikke frem den håpløse kontrasten hvis ikke jeg gjør det.Jeg tror du forstår. De fleste mennesker er jo skrudd sammen slik at ved gjentatte ganger med mestring, avtar angsten og man utvikler en god selvtillit. Det er vel dette merkelige spriket mellom selvtillit og selvfølelse som er kjernen av mitt problem. Jesper Juul har sagt fornuftige ting rund dette, og jeg skal lese mer fra ham.

Du gir gode råd synes jeg. Jammen skal jeg prøve det samme. For noen år siden tror jeg ikke det ville fungert, for da hadde jeg bare forsterket følelsen av å føle meg mislykket. Men i det siste har det kommet en ny motstand i meg. Jeg merker den på mange måter. Jeg banker lettere i bordet, blir sinna (veldig uvant å håndtere) og jeg tror jeg nå ville forsvart meg selv slik du beskriver.

Jeg går også på yrkesrettet attføring, men dette er mitt første år og det er uvant med eksamener og oppgaver. Spesielt når man ikke har vært i jobb på årevis, pga sykdom. (Bekkenet mitt vil ikke,men ifølge NHD har jeg kanskje gode prognoser til tross for alle disse årene, siden jeg aldri meldte meg inn i en forening, jamfør tråden om ME. )

Du har vært kjempeflink som er i ditt siste år. Inspirasjon for oss som kommer etter. Det skal nok gå. Jeg er bare så ekstra skjør om dagen.Men slikt forandrer seg jo.

Ha en god dag på "jobb". Klem bugge.

Jeg håper du sakte men sikkert blir litt mer "polstret" Bugge. Man trenger en slags trygg ramme rundt seg selv, en liten rustning for å kunne møte verden og dens utfordringer. Når man ikke er helt i slaget og man føler seg skjør, er det vanskelig å konsentrere seg om annet enn indre og ytre trusler. Jeg forstår hva du mener vedr. engstelsen for å virke selvskrytende eller kokketerende når det gjelder prestasjonsangst når man hovedsakelig gjør det så bra. Og, som du skriver sitter jo denne engstelsen skikkelig i når du selv her, i dette anonyme forum, er redd for å bli misforstått. Hva er det som mangler når man etter gjentatt suksess og gode resultater fortsatt går med hjerte i halsen? Hva er årsaken til at selvtillitt og positiv feed-back for noen preller av som vann på gåsa? Kan det være knyttet til en grunnleggende mistillit? Dårlig erfaring med dobbeltkommunikasjon fra viktige personer i ens tidlige liv? Manglende erfaringer med å bli elsket for akkurat den man er uavhengig av prestasjon og meritter? Jeg har ikke noe svar, men synes det er interessant å filosofere litt omkring disse belastende mekanismene som er så vanskelig å bli kvitt.

Jeg kommer nettopp fra time hos psykologen. En av de virkelig gode. Det er godt å skilles på en fredlig måte før vinterferien setter inn. Etter vinterferien skal jeg begynne i gruppe. Jeg er veldig spent!

Nå skal jeg kaste meg over litt lesing og nyte at jeg at konsentrasjonen på min side. Jeg sender en god porsjon i din retning!!!

[bugge -jenta]

Jeg håper du sakte men sikkert blir litt mer "polstret" Bugge. Man trenger en slags trygg ramme rundt seg selv, en liten rustning for å kunne møte verden og dens utfordringer. Når man ikke er helt i slaget og man føler seg skjør, er det vanskelig å konsentrere seg om annet enn indre og ytre trusler. Jeg forstår hva du mener vedr. engstelsen for å virke selvskrytende eller kokketerende når det gjelder prestasjonsangst når man hovedsakelig gjør det så bra. Og, som du skriver sitter jo denne engstelsen skikkelig i når du selv her, i dette anonyme forum, er redd for å bli misforstått. Hva er det som mangler når man etter gjentatt suksess og gode resultater fortsatt går med hjerte i halsen? Hva er årsaken til at selvtillitt og positiv feed-back for noen preller av som vann på gåsa? Kan det være knyttet til en grunnleggende mistillit? Dårlig erfaring med dobbeltkommunikasjon fra viktige personer i ens tidlige liv? Manglende erfaringer med å bli elsket for akkurat den man er uavhengig av prestasjon og meritter? Jeg har ikke noe svar, men synes det er interessant å filosofere litt omkring disse belastende mekanismene som er så vanskelig å bli kvitt.

Jeg kommer nettopp fra time hos psykologen. En av de virkelig gode. Det er godt å skilles på en fredlig måte før vinterferien setter inn. Etter vinterferien skal jeg begynne i gruppe. Jeg er veldig spent!

Nå skal jeg kaste meg over litt lesing og nyte at jeg at konsentrasjonen på min side. Jeg sender en god porsjon i din retning!!!

Hei!

Jeg vil bare si jeg har lest innlegget ditt godt, og setter stor pris på det. Er ikke i så god form, og har lagt mye i senga og sovet smerten bort. Glad for at du har det bedre. God ferie til deg, Splitting!

Klem bugge.

[splitting]

Hei!

Jeg vil bare si jeg har lest innlegget ditt godt, og setter stor pris på det. Er ikke i så god form, og har lagt mye i senga og sovet smerten bort. Glad for at du har det bedre. God ferie til deg, Splitting!

Klem bugge.

God bedring. Skal sende deg noen varme tanker!