Gå til innhold

Til BUGGE og alle andre som har prøvd flere SSRI/AD


inkink

Anbefalte innlegg

Nei, jeg tenker ikke på noe spesielt men jeg synes kanskje at du kunne få en full nevrologisk undersøkelse hvis du er bekymret for symptomene du har.

Hei Dorthe!!

Hvordan er dine erfaringer med AD???

Har du noe tips å komme med?

Og har du opplevd slike "nevrologiske" symptomer?

Håper på svar!

MVH

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Må nevne at jeg ikke er svak i musklaturen. Ei heller er svimmelheten min reell. Jeg kan uten trøbbel, gå på en strek, og stå på et bein i blinde.

Så det er liksom følelsen av, hele tiden.

Har følelsen av at nå svimer jeg av, men har jo aldri gjort det.

Føler meg forferdelig svimmel, men har fortsatt full balanse???

Hvis du skjønner.....???

det er merkelig

MVH

Jeg liker ikke AD jeg. Jeg er like deppa og ikke blir jeg glad heller. Så da synes jeg det er bedre å la være.

Jeg er plaget av endel av de samme nevrologiske symptomene du har, fatique bl.a men du feiler helt sikkert ikke det samme som meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke AD jeg. Jeg er like deppa og ikke blir jeg glad heller. Så da synes jeg det er bedre å la være.

Jeg er plaget av endel av de samme nevrologiske symptomene du har, fatique bl.a men du feiler helt sikkert ikke det samme som meg.

Ok... lurer på om du er samme Dorthe som var helt enig med meg om dette med ssri/seponering/avhengighet på en annet forum her i høst???

Det var i grunnen litt artig i så fall, fordi det ble tatt opp i "psykisk helse"--- og således regnet som interessant for allmenheten....:))) og det var jo bra.(Psst. Jeg hadde et annet nick.)

Jeg vurderer allikevel å prøve ssri??? er veeldig skeptisk, da jeg har fått meg noen sjokk opplevelser med AD. Men det bør vel ikke være uprøvd.

Men, vet du . Hva er fati?? Har glemt ordet alt??

Håper å høre fra deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok... lurer på om du er samme Dorthe som var helt enig med meg om dette med ssri/seponering/avhengighet på en annet forum her i høst???

Det var i grunnen litt artig i så fall, fordi det ble tatt opp i "psykisk helse"--- og således regnet som interessant for allmenheten....:))) og det var jo bra.(Psst. Jeg hadde et annet nick.)

Jeg vurderer allikevel å prøve ssri??? er veeldig skeptisk, da jeg har fått meg noen sjokk opplevelser med AD. Men det bør vel ikke være uprøvd.

Men, vet du . Hva er fati?? Har glemt ordet alt??

Håper å høre fra deg?

Det er ingen andre Dorthe her inne :o) så da var det sikkert meg som var enig i seponeringen :o)

Fatique betyr tretthetssyndrom men hos meg er det ikke noen diagnose men en senvirkning av en annen diagnose.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også prøvd noe av det du nevnte, og ikke tålt det.

Redningen for meg ble Fontex. Ingen bivirkninger, og jeg la heller ikke på meg.

Kan også drikke alkohol når du går på Fontex.

Jeg syns hvertfall du burde prøve...

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, takk igjen for svar Bugge-jenta.

Jeg tok som sagt en prøve på xonor i går kveld, og sov så godt og sorgløst i natt at det fristet til gjentakelse.

Men jeg skal snakke med psykiatikeren min om dette.

Hvis du er interessert i nærmere kontakt med meg så er yahoo adressen min

[email protected]

Siden vi deler skjebne, nesten da iallefall. Mye likt iallefall.

Når du nå bruker cipralex, føler du deg da bra, eller er du fortsatt elendig??--men bedre!

Har på følelsen at mange går fra den ene typen til den andre, og aldri blir bra.

Hva sier psykiatikeren din om dette?? Tror han du blir bra, og at du kan slutte med SSRI etter ett par år?

For det må jo være et mål når man bruker slike medisiner, det å bli "frisk".At ett eller annet signalstoff som er i ubalanse stabiliserer seg.

Ellers så kan man jo bare gå på f.eks xanor, og slippe alle disse bivirkningene.

Håper å høre fra deg på email. Hadde vært hyggelig å bli kjent med deg også på et annet plan.

Jeg synes du er en ressurs på dette forumet, og går NHD en høy gang.

Du er mye mer hjelpsom, og ikke minst vennlig.

Klem fra

Kjære deg!

Jeg tror noen mennesker opplever at signalstoffer i hjernen kommer i balanse igjen, mens andre må regne med en mer langvarig behandling. Dette har blant annet sammenheng med type depresjon, hvor langvarig den er, og hvor mange du har hatt. Hvis man opplever depresjon for første gang bør en gå på AD en god stund etter at en er blitt fri for depresjonsproblemer. Slutter en for tidlig, er faren for tilbakefall mye større.Jo flere depresjoner en har hatt, jo lengre behandlingstid på SSRI. Så det lønner seg å være litt tålmodig, og ikke seponere før tiden. Jeg tror at av og til bør målet vårt være å få et godt liv. Det innebærer ikke nødvendigvis å bli helt frisk, noe jeg ikke tror jeg blir, hvis ikke et under skjer. Jeg går ikke og venter på underet, men tror det er mulig å fortsatt bli bedre både fysisk og i forhold til mestring av vonde opplevelser som har gitt angst og depresjoner. Så jeg konsentrerer meg om det, og tror det er lurt.

SSRI er sjelden et vidundermiddel, men jeg var mye mer deprimert før. Tøff terapi og en rekke ting gjør at jeg ikke kan sette min lit til et SSRI alene. Likevel kan det være en god hjelp.Det er det for meg.

Når det gjelder xanor, kan en ikke gå på dette i all evighet, rett og slett fordi det mister sin virkning(eller mye av den) på panikkangst etter ca. 8 mnd. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg kan begynne på igjen på dette preparatet. Dette er tredje runde. Muligens siste. Jeg har seponert to ganger, og det gikk greit, selv om det tar litt lang tid.

I mellomtiden før jeg hadde fått alt ut av systemet, måtte jeg klare meg med litt sobril.

Men jeg tror vi må lete etter det fine langs regnbuen, og ikke ha øynene bare festet på gullet i enden. Da tror jeg dagen i dag, og i morgen blir bedre og lysere.

Takk for tilbud om kontakt. jeg setter veldig stor pris på det, og har gjort det ved andre anledninger når jeg har fått tilbud. Her er så mange spennende og fantastiske mennesker, og en del av meg ønsker å bli ordentlig godt kjent.Også med deg.

Men jeg er redd, tror jeg. Vet ikke helt hva det er jeg er så redd for. Redd for nærhet har jeg alltid vært, for det ukjente, for at det skal bli vanskelig. Konfliktfykt. Redd for å ødelegge et fristed muligens. Håper du forstår at dette handler om meg og mine redsler.

Håper vi kan snakkes her inne, for det vil jeg veldig gjerne.Nå skal jeg legge med før sovetabletten mister sin virkning.I morgen skal jeg studere. Håper du får en god dag.

Vennlig hilsen bugge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Verdt et forsøk?

Jeg har prøvd Cipramil og Efexor med store bivirkninger og seponeringsplager.

Går nå på Cipralex og det virker veldig bra. Svetter litt kanskje, og var litt kvalm i oppstarten, men ikke mye.

Har snakket med et par andre som også har stor nytte av Cipralex,uten bivirkninger å snakke om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg!

Jeg tror noen mennesker opplever at signalstoffer i hjernen kommer i balanse igjen, mens andre må regne med en mer langvarig behandling. Dette har blant annet sammenheng med type depresjon, hvor langvarig den er, og hvor mange du har hatt. Hvis man opplever depresjon for første gang bør en gå på AD en god stund etter at en er blitt fri for depresjonsproblemer. Slutter en for tidlig, er faren for tilbakefall mye større.Jo flere depresjoner en har hatt, jo lengre behandlingstid på SSRI. Så det lønner seg å være litt tålmodig, og ikke seponere før tiden. Jeg tror at av og til bør målet vårt være å få et godt liv. Det innebærer ikke nødvendigvis å bli helt frisk, noe jeg ikke tror jeg blir, hvis ikke et under skjer. Jeg går ikke og venter på underet, men tror det er mulig å fortsatt bli bedre både fysisk og i forhold til mestring av vonde opplevelser som har gitt angst og depresjoner. Så jeg konsentrerer meg om det, og tror det er lurt.

SSRI er sjelden et vidundermiddel, men jeg var mye mer deprimert før. Tøff terapi og en rekke ting gjør at jeg ikke kan sette min lit til et SSRI alene. Likevel kan det være en god hjelp.Det er det for meg.

Når det gjelder xanor, kan en ikke gå på dette i all evighet, rett og slett fordi det mister sin virkning(eller mye av den) på panikkangst etter ca. 8 mnd. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg kan begynne på igjen på dette preparatet. Dette er tredje runde. Muligens siste. Jeg har seponert to ganger, og det gikk greit, selv om det tar litt lang tid.

I mellomtiden før jeg hadde fått alt ut av systemet, måtte jeg klare meg med litt sobril.

Men jeg tror vi må lete etter det fine langs regnbuen, og ikke ha øynene bare festet på gullet i enden. Da tror jeg dagen i dag, og i morgen blir bedre og lysere.

Takk for tilbud om kontakt. jeg setter veldig stor pris på det, og har gjort det ved andre anledninger når jeg har fått tilbud. Her er så mange spennende og fantastiske mennesker, og en del av meg ønsker å bli ordentlig godt kjent.Også med deg.

Men jeg er redd, tror jeg. Vet ikke helt hva det er jeg er så redd for. Redd for nærhet har jeg alltid vært, for det ukjente, for at det skal bli vanskelig. Konfliktfykt. Redd for å ødelegge et fristed muligens. Håper du forstår at dette handler om meg og mine redsler.

Håper vi kan snakkes her inne, for det vil jeg veldig gjerne.Nå skal jeg legge med før sovetabletten mister sin virkning.I morgen skal jeg studere. Håper du får en god dag.

Vennlig hilsen bugge.

Hei igjen og takk for svar igjen Bugge-jenta.

Helt greit å ha kontakt her, det jeg tenkte at vi har jo så mange andre sider enn disse "ikke i form" som kommer fram her. Derfor var det jeg

foreslo å bli bedre kjent. Bli kjent med de glade og positive sidene våre. Det er jo tross alt mye som er bra i livet også.

Men for all del, full respekt for dine sperrer!

Har også mange sperrer, og liker å være anonym, med mindre jeg får full tillit.--- Men har nå en tendens til å være så åpenhertig og ærlig her også, at kanskje jeg blir gjenkjent... hehe... men jeg kan stå for det jeg skriver.

Må fortelle om min mor som hadde nesten akkurat de samme symptomene som meg i ca 10 år.

Så her er det en arvelig tendens. Helt klart.!!!

En arvelig tendens til ikke å mestre stress, sa psykiatikeren til meg.

Hun hadde disse hodeplagene, slappheten, lyd, lys ømfindligheten... ja i det hele tatt likt.

Jeg har i tillegg denne merkelige reise syken, fordøyelsesbesvær og ryggtrøbbellet.

Men vet ikke om det skal legges i samme bås.

Psykiatikeren min mener det sannsynligvis er mere fysisk enn psykisk betinget.???

Men tilbake til moren min:

--etter å ha gått å hanglet fra 1964 til 1974, begynte hun på sinequan. Da var den ny og revlusjonerende.

Det var en beinhard kur de første ukene som hun sier, men så forsvant plagene gradvis.

Hun gikk på dem ett år. Og har etter det ikke hatt disse hodeplagene. Noe hun anser som det verste hun har hatt i sin historie.

Hun hadde også brukt litt valium. 2 mg tror jeg.-- er en veeldig måteholden dame--nærmesk asketisk måteholden med alt.--- Med det mener jeg total avholdende fra alkohol og en meget sunn

livstil når det gjelder kosthold. -- men ble foreskrevet 2 mg valium som hun skulle ta 3 ganger om dagen. Dette var jo på 60 tallet, og ingen fy fy medisin den gangen.

Men det behovet ble helt borte, etter den sinequan kuren. Ønsketenkning for meg og.

Etter det hadde hun 20 gode år uten noe problemer. Men så fikk hun fybriomyalgi. Hun verker intenst og har det vondt sånn sett. Men

ikke noe kan måle seg med de 10 årene, sier hun.

Ingen av oss har opplevd noe traumatisk i barndom eller slikt. Bare kom over natta for oss begge. Men var nok slitne, i småbarnsfasen begge to.

Jeg kan ikke huske min mor som syk da jeg var barn. Mulig hun hvilte på sofaen en del, men ikke noe annet. Alltid vært den som alltid stillte opp og gav av seg selv, og var de for oss. Og er fortsatt den jeg stoler mest på her i verden.

Hennes opplevelse er grunnen til at jeg og har prøvd gamle sinequan....men for meg resulterte det i en forferdelig psykisk angst/depresejon. Alle de vonde følelsene forsvant da jeg sluttet med dem.

Men de fysiske var tilbake på stedet hvil!!! De hadde heller ikke forsvunnet under kuren. Nesten det samme opplevde jeg med aurorix, men kanskje ikke så sterkt.

Og jeg har etter disse opplevelsene tenkt aldri mer AD for meg.

Men når jeg blir verre, slik som nå-ligger min mors opplevelse i bakhodet. Kanskje noe kan hjelpe meg og. Kanskje--- jeg kan bli frisk!!!jeg og.

Men den gangen var 1 år nok på AD--- det ble regnet som lenge sier moren min.

Så å gå i årevis på ssri som jo gir mer bivirkninger, skremmer meg. Jeg veier veldig for og imot nå.-- om jeg skal tørre å ta sjansen på enda en angst/dep. reaksjon????

Slik som min mor opplevde sinequan, så var det tre forferdelige uker i starten. Resten bare opptur. Ingen seponeringsvansker eller andre som ssri gir. Hun ble rett og slett frisk!!!

Håper på under med meg og! Lik som du Bugge. Håper for oss alle her.

Mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen andre Dorthe her inne :o) så da var det sikkert meg som var enig i seponeringen :o)

Fatique betyr tretthetssyndrom men hos meg er det ikke noen diagnose men en senvirkning av en annen diagnose.

Ok.... takk for svar... da var det nok oss som var særs ivrige og fikk igang en lang diskusjon på det andre forumet. Jeg startet og mange hang seg på... :)))

Men jeg synes det var positivt at det ble tatt opp i "i psykisk helse".

For å sette det i et lys liksom -- alt for lite snakk om de problemene.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også prøvd noe av det du nevnte, og ikke tålt det.

Redningen for meg ble Fontex. Ingen bivirkninger, og jeg la heller ikke på meg.

Kan også drikke alkohol når du går på Fontex.

Jeg syns hvertfall du burde prøve...

Lykke til!

Hei hei og takk for svar!

Har du noen av de samme symptomene som meg?? Og fått hjelp av fontex???

Takknemlig for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei og takk for svar!

Har du noen av de samme symptomene som meg?? Og fått hjelp av fontex???

Takknemlig for svar!

Hei!

Første gang jeg begynte på medisiner fill jeg seroxat.

Med seroxat fikk jeg smerter i ledd og i nyrer. Samtidig fikk jeg veldig dårlig balanse og konsentrasjonsevne. Jeg kunne stå rett opp og ned å bare ramle i bakken, for det kjentes ut som bakken 'tippet'.. Tak og vegger datt ned i hodet på meg, og til slutt kunne jeg faktisk heller ikke lese. Forsto ikke sammenhengen av bokstavene. Ble sykmeldt, og det tok laang tid å bli 'frisk' av de medisinene.

Jeg har fått zoloft, den gjorde at jeg la på meg en del.. Og jeg mistet sexlysten totalt.

Når jeg begynte med Fontex, var jeg litt små-kvalm i noen dager + litt hodepine. Men ikke noe særlig å snakke om. Jeg var oppe i 60 mg om dagen en periode, men Fontex har hjulpet meg masse. Er medisinfri i dag. :)

Jeg brukte en periode valium hver dag, og fikk vite av legen at bi-virkningene av valium er at de faktisk fremkaller angst!

Så jeg ville unngått det om jeg var deg...

Syns du skal prøve Fontex, jeg..

*klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...