Til BUGGE og alle andre som har prøvd flere SSRI/AD

[inkink]

Hei hei igjen alle...

Jeg er nå så lei av å gå å hangle med merkelige "nevrologiske"-udefinerbare symptomer som vissnok er såkallt psykosomatiske/spenningsrealterte, at jeg snart gir opp. Har hatt det slik siden 1994.

Våkner på nettene med kramper i magen på grunn av dette.

Mener jeg lider av GAD, som er fremkommet av langvarig psykisk stress.

Er sterkt plaget. -- men har så langt presset meg til et tilnærmet normalt liv på sterk vilje og beroligende. Ikke mange rundt meg vet om mine plager. Er en meste i å skjule.

Har også sosialangst i dårlige perioder.Men ikke alltid. Graden av plagene varierer, men er nå atter en gang svært ille.

Hovedproblemet er hodeplager(spenning)/svimmelhet/

flimring i øyne og nå som siste symptom raske svimmelhetsbølger gjennom hodet med svartning for øynene og tilhørende titring ut i begge armer som skremmer vettet av meg. Bare et øyeblikk av gangen,men utrolig ubehagelig. Fikk det også når jeg kjørte bil her en dag, og måtte kjøre inn til siden. Er blitt redd bilkjøring siden da. -- har blitt ør og svimmel av å kjøre, mer og mindre siden 1994. Men ikke slike plutselige anfall.

Har også av en eller annen grunn problemer med å prate når jeg kjører.????? Ingen som forstår det???--men det er bare slik når jeg er ille i hodet.

Er og plaget med kvalme, stivhet i muskulatur (mellom skulderbledene)og en usigelig slapphet/energiløshet.

Lyd og lysømfindtlighet- kulde/varme overfølsom samt en utpreget reisesyke-(unngår tog,fly,båter,rulletrapper, ridning etc).Har også mange andre rare symptomer som har kommet og gått.Kunne som tidligere nevnt skrevet en bok om rare kroppslige symptomer.

Er i utgangspunktet ikke så deprimert, men virker nå som om jeg ikke har mere å hente i slåsskampen mot et normalt liv. Men problemet er ikke at jeg ikke har lyst til ting, det er liksom kroppen som svikter meg. Orker ikke!!--blir svimmel av alt.

Ikke før er noe blitt bedre, så er det et nytt tilbakeslag. Slik er det nå på 11-året som jeg har skrevet mye om her.

Tåler dårlig de AD jeg har prøvd. Tolvon, anafranil, seroxat, sinequan, auriorix.

Jeg har funnet de så skremmende at jeg har ikke turd prøve flere.

Noen gir bare bivirkninger, andre forferdelige seponerigsplager, og andre gir rett og slett sjelelig endogen angst som jeg ellers er forskånet fra. -- Mest fysisk med meg. Men kan virke som om noen AD kanaliser annerledes. At plagene rett og slett tar en annen form, blir mer psykiske. Har opplevd det med både sinequan og aurorix.

Så som sagt så mange ganger har valium vært min eneste medisin, men det tar jo bare toppene på alt ubehaget. Og jeg er på stedet hvil. Men de har jo hjulpet meg til å ha et verdig liv så langt da. Selv om livskvaliteten er sterkt redusert.

Har alle disse årene håpet at disse litt "udefinerbare plagene" ville gi seg av seg selv en eller annen gang, men det ser ikke slik ut. Nå er jeg utrolig sliten og lei av å gå sånn.

Har prøvd det meste innen alternativ medidsin, så det er desverre ikke veien å gå tror jeg. Men er åpen for råd.

Men så omsider til det jeg hadde tenkt å spørre om:

Har forstått det er som om mange må prøve hele registeret av AD før de finner noe som hjelper.

Og jeg har jo ikke prøvd cipramil, cipralex (er det det samme??), zoloft etc. Jeg har fått høre at jeg sannsynligvis reagerer veldig på serotininen som er i de medisinene jeg har prøvd.

Så jeg har som sagt ikke turd prøve flere slag.

Men vurderere nå å bekjempe den angsten også, og ikke ha dem uprøvd. Er svært ømtålig for medisiner generellt. Men tenker at--tenk hvis de kunne helbrede meg fra alt dette???? tross alt!!!

Men er det noen som har hatt kjempeproblemer med f. eks cipramil og fått god hjelp av cipralex??/ zoloft?? fontex(er det et AD??)

Jeg må innrømme at jeg opp i all elendigheten er såpass forfengelig at jeg ikke har lyst til å legge på meg 20 kg. Har en bekjent som la på seg 20 kg av cipramil, og en annen som tok av 10????

Er det slik at hvis man normalt må passe vekten, så går man opp, og de som ikke behøver tenke på hva de fører i seg, de går ned??? Det er slik med de jeg kjenner nemlig?????

Har heller ikke lyst til å bli totalt frigid slik som jeg ble med anafranil og seroxat. Det er helt greit på nåværende tidspunkt, men skulle jeg bli bedre og kanskje bra!!!!--- vil vel dette bli et savn når man lever i et forhold som ellers fungerer. Man må tross alt bruke disse kanskje i flere år.-- og det er ikke tilfredstillende for noen av partene denne bivirkningen.

Er det slik at har man reagert slik på ett SSRI vil man reagere likeledes på de andre også? dette med frigiditet mener jeg???

Og så til seponeringsproblemet.::: Bør det bli like ille med ett av de andre medikamenterne som jeg opplevde med anafranil og seroxat.???(strømstøt i hode og kropp) grøss!!!

Glemmer det aldri....

Håper noen kan svare meg, for jeg er fortvilet. Ser jo her at mange får hjelp av disse medisinene. Faktisk et nytt liv!!!!

Og til sist. Kan man dele en flaske vin, om man går på et AD??? Er livende redd for at jeg skal få blodtrykksfall eller lignende jeg har lest om???? Besvime eller noe???

Jeg nyter svært sjelden alkohol, men i en gitt sosial situasjon er det jo hyggelig med litt. Og da mener jeg litt. Absolutt ikke fyll.

Alkohol er jo den beste angstmedisinen i øyeblikket, og således vært en planke for meg i sosiale lag som jeg har vært nødt til å delta i jobbmessig.. Et par tre glass hvitvin har gjort underverker.

Men jeg er og har alltid vært klar over hvor farlig dette er som medisin, så jeg har nytt det kun i sosiale begivenheter 2-4 ganger i året kanskje. Aldri her hjemme på lørdagskvelder etc, som jeg vet mange gjør. Har sperre der, og er både glad og stolt for at jeg ikke har falt i den fellen(å bruke dette som medisin), med tanke på barna mine og min egen verdighet.

Vel det ble et langt innlegg igjen.

Håper desperat at noen tar seg tid til å svare meg også denne gangen.

Er svært fortvilet og fortiden sykemeldt-- da jeg rett og slett ikke orker på jobb. Prate med fremmede, få svimmelhetsnafall blant kunder, og bli bilsyk av kjøreturen til jobben.

Var innom jobben alene her en kveld, og kjente veggen som møtte meg alene der. Det er ille,og går veldig på selvfølelsen min. Men har presset meg så mye på dette planet, at jeg nå ikke har mer å presse med. Er min egen sjef, så sånn sett ikke noe problem med arbeidsgiver, men desto viktigere å være tilstede for meg reint følelselmessig.

MVH

[thinkerbell]

helt på siden, men.. er det ME du har? Kronisk trøtthessyndrom?

[inkink]

helt på siden, men.. er det ME du har? Kronisk trøtthessyndrom?

Tak for svar.

Jeg trodde det selv for noen år siden. Og var også medlem i ME forbundet. Men jeg har sjelden feber, og hovne lymfekjertler, halsvondt etc. Er kansje mer enn gjennomsnittelig frisk på den måten.

Fikk det heller ikke etter noe virus...

Men symptomene er like, både på ME og fibriomyalgi (de nevrologiske symptomene).

Men jeg verker meg ikke ihjel... men er stiv i muskulaturen.

Så psykiatiker jeg har vært i kontakt med tror det er et sammensatt problem jeg har.

Skal prate mer med ham om dette ved neste time.

Men det er bare så forbasket sjelden man har time. har hatt 3 på fire måneder.

Kjenner du til ME?? Og kjenner du symptomene mine??

Har du i så fall funnet noe som hjelper???

MVH

[Dorthe]

Har du fått en skikkelig nevrologisk gjennomgang? Legene har en tendens til å tro at hvis man feiler en ting så får man ingen annen sykdom.

[thinkerbell]

Tak for svar.

Jeg trodde det selv for noen år siden. Og var også medlem i ME forbundet. Men jeg har sjelden feber, og hovne lymfekjertler, halsvondt etc. Er kansje mer enn gjennomsnittelig frisk på den måten.

Fikk det heller ikke etter noe virus...

Men symptomene er like, både på ME og fibriomyalgi (de nevrologiske symptomene).

Men jeg verker meg ikke ihjel... men er stiv i muskulaturen.

Så psykiatiker jeg har vært i kontakt med tror det er et sammensatt problem jeg har.

Skal prate mer med ham om dette ved neste time.

Men det er bare så forbasket sjelden man har time. har hatt 3 på fire måneder.

Kjenner du til ME?? Og kjenner du symptomene mine??

Har du i så fall funnet noe som hjelper???

MVH

Hei.

Nå har ikke jeg ME selv men jeg kjenner til sykdommen.

Du burde nok hatt en grundig nevrologisk undrsøkelse.

[inkink]

Har du fått en skikkelig nevrologisk gjennomgang? Legene har en tendens til å tro at hvis man feiler en ting så får man ingen annen sykdom.

Skal liksom være gjennomsjekka da. Aldri hatt noen gale prøver heldigvis.

Alle blodprøver OK. Tar dem to ganger i året. BT veldig bra.

Følger opp rutinemessige underlivsundersøkelse annethvert år. Har også vært til rutine mammografi for et par-tre år siden.

Sist sommer tok jeg MR av hodet, tinningbenene, og nakken.

Eneste funn var en virvel i nakken som var noe forkalket. Men med god passasje. Så det ble ikke lagt noe vekt på det.

Har tidliger tatt CT av hodet, 3 ganger.Først i 1992. så 1995 og sist i 2001. Negativt funn alle gangene.

Har tatt gastroskopi opp til flere ganger. Sist i 2004.

Ultralyd av magen sist sommer. Rgt av lunger, da jeg hadde pustebesvær og ble så fort sliten-2004.

Ultralyd av hjerte av samme grunn. Hvilende EKG/EEG? negativt funn. Hjertespesialisten fant ingen grunn til å ta sykkeltest?-- på grunn av at han så at det var bra på ultralyden sa han.

Var hos nevrolog for en del år siden. Men ikke noe de kunne sette fingeren på. Var en forholdsvis enkel undersøkelse synes jeg. Men jeg har vært på det to ganger, og samme resultat og samme type sjekk.

Har tatt EEG av hodet, og den slo ut litt på hyperventilering, men ikke noe de la vekt på.

Dette er noen år siden.

Har også tatt ultralyd av nyrer og urinveier for noen år siden, fordi jeg har så hyppig vannlating. Men intet funn.

Har også tatt ct av rygg, på grunn av at jeg har hatt et par høster med prolaps i tillegg til dette andre.

Og jeg har bedt dem vennlgist ikke sette meg i bås, men sjekke ut det som kan sjekkes siden jeg er så slapp, og føler jeg blir tatt på alvor.

Har tatt endel av disse sjekkene på egen initiativ på volvat medisinske senter. Og der er det jo bare spesialister.

Legen min sier at det er ikke mange som er så sjekket som meg???

Har også vært mye hos homeopat.

Og alle sier jeg er frisk. Og så kan jeg nesten ikke gå et kvarters tid--- sprøtt.

Inntil 1994 var jeg forresten veldig sprek. Hadde stor glede av fjellet både sommer og vinter, men har måttet kutte ut alt slikt som krever fysisk styrke..

Så ???? hva skal legene tro??? De finner nesten ikke mer å sjekke meg for???

Mvh

[inkink]

Jeg er vel ikke den eneste som er så slapp og sliten...

Kjenner noen som har lest dette seg igjen, og har fått hjelp av noe AD??

MVH

[Dorthe]

Skal liksom være gjennomsjekka da. Aldri hatt noen gale prøver heldigvis.

Alle blodprøver OK. Tar dem to ganger i året. BT veldig bra.

Følger opp rutinemessige underlivsundersøkelse annethvert år. Har også vært til rutine mammografi for et par-tre år siden.

Sist sommer tok jeg MR av hodet, tinningbenene, og nakken.

Eneste funn var en virvel i nakken som var noe forkalket. Men med god passasje. Så det ble ikke lagt noe vekt på det.

Har tidliger tatt CT av hodet, 3 ganger.Først i 1992. så 1995 og sist i 2001. Negativt funn alle gangene.

Har tatt gastroskopi opp til flere ganger. Sist i 2004.

Ultralyd av magen sist sommer. Rgt av lunger, da jeg hadde pustebesvær og ble så fort sliten-2004.

Ultralyd av hjerte av samme grunn. Hvilende EKG/EEG? negativt funn. Hjertespesialisten fant ingen grunn til å ta sykkeltest?-- på grunn av at han så at det var bra på ultralyden sa han.

Var hos nevrolog for en del år siden. Men ikke noe de kunne sette fingeren på. Var en forholdsvis enkel undersøkelse synes jeg. Men jeg har vært på det to ganger, og samme resultat og samme type sjekk.

Har tatt EEG av hodet, og den slo ut litt på hyperventilering, men ikke noe de la vekt på.

Dette er noen år siden.

Har også tatt ultralyd av nyrer og urinveier for noen år siden, fordi jeg har så hyppig vannlating. Men intet funn.

Har også tatt ct av rygg, på grunn av at jeg har hatt et par høster med prolaps i tillegg til dette andre.

Og jeg har bedt dem vennlgist ikke sette meg i bås, men sjekke ut det som kan sjekkes siden jeg er så slapp, og føler jeg blir tatt på alvor.

Har tatt endel av disse sjekkene på egen initiativ på volvat medisinske senter. Og der er det jo bare spesialister.

Legen min sier at det er ikke mange som er så sjekket som meg???

Har også vært mye hos homeopat.

Og alle sier jeg er frisk. Og så kan jeg nesten ikke gå et kvarters tid--- sprøtt.

Inntil 1994 var jeg forresten veldig sprek. Hadde stor glede av fjellet både sommer og vinter, men har måttet kutte ut alt slikt som krever fysisk styrke..

Så ???? hva skal legene tro??? De finner nesten ikke mer å sjekke meg for???

Mvh

Ryggmargsprøve og EMG har du ikke tatt og det er nødvendig ved nevrologiske undersøkelser.

[bugge -jenta]

Hei inkink!

Jeg har som deg en ganske komplisert og lang sykehistorie. Jeg har kronisk bekkenleddsyndrom, og veldig stive muskler.Men det hadde jeg før jeg fikk bekkenleddssyndrom. Jeg har nevrologiske plager og har gått igjennom full nevrologisk undersøkelse. Jeg tror jeg har et spesielt sensibelt nervesystem. Jeg får lett trigeminusnevralgi når jeg er sliten, har hyperakusis(reagerer i perioder sterkt på lyder, slik som deg.) Og også på stimuli i form av bevegelser, farger, synsinntrykk. Er ikke glad i store forsamlinger, og trodde dette var sosialangst i årevis.Fordi det ofte var så uutholdelig å være i forsamlinger. Angstproblemer har jeg, men det var min psykiater som fikk meg til å se at av og til handler det mer om det fysiske. Jeg har gode perioder og dårlige i forhold til dette.

Jeg har ikke mye energi, har mye hodeplager, og migrene.Hatt depresjoner.(og blitt utsatt for overgrep.) Jeg tror vi har mange like symptomer. Jeg har alltid følt at jeg ikke fungerer slik som andre kropper. Det er som om jeg er skrudd sammen på et annet sett, og jeg har ofte følt meg ensom, misforstått og redd. Behandling som virker på andre, virker annerledes ofte på meg. Heldigvis har jeg som du har skjønt, kommet til psykiater som gir meg god hjelp. En tid kalte de dette GAD, men nå ser de og jeg at det ikke stemmer helt på meg.Jeg presset meg lenge, altfor lenge. Til slutt sa kroppen stopp, og i forbindelse med fødsel og bekkenproblemer ble jeg liggende i senga i måneder og år. Men uvanlig som jeg er, ble jeg ikke sengeliggende før barnet mitt var mellom et og to år. Jeg har ikke bekkenproblemer slik som andre heller.

Jeg skriver alt dette, fordi jeg aner din smerte over å ikke forstå kroppen din, og at det er mye redsel og ensomhet rundt dette. Jeg vil bare si at der kjenner jeg meg godt igjen. Vi er flere.jeg har også prøvd all verdens behandlinger.

Jeg har ikke prøvd så veldig mange AD, men i løpet av lang terapi, får vi snakket om så mangt.Seroxat er så vidt jeg vet det eneste SSRI av de du nevner, og da har du jo gode muligheter for at et annet kan virke. Hold deg unna efexor,(SNRI)siden du sier at du har hatt disse støtopplevelsene i hodet. Det er det flere som rapporterer med denne medisinen når dosen er høy, eller ved seponering,( særlig siden du har reagert slik før.) Ingen SSRI inneholder serotonin, men de påvirker ubalansen i sigalstoffer i hjernen, og ved AD spesielt signalstoffet serotonin.

Jeg synes du burde ta sjansen på å prøve ut et nytt SSRI. Siden de er kjent for å gi minst bivirkninger, og best effekt, og du bortsett fra seroxat har prøvd ut andre typer AD. De virker veldig individuelt. Så om du prøver fontex,zoloft, cipralex eller cipramil er ganske likegyldig tror jeg. Ser man i felleskatalogen er det noen som "statistisk" sett er bedre på tvang, sosial angst osv enn andre, men det er så individuelt det også, ifølge min psykiater. Færre har bivirkninger med cipralex enn cipramil. Når det gjelder ssri, er sjansen for veknedgang eller vektøkning ganske fifty- fifty. Det er ikke sant at de fleste går opp.Tolvon derimot..Huttetu.(for meg) Hvis du ikke gikk opp på det preparatet,ville jeg ikke tatt sorger på forskudd på det området. Jeg tror ikke de fleste må nødvendigvis gå gjennom hele registeret av SSRI heller. Men SSRI er et førstevalg å prøve ut, så slik sett har du prøvd mye annet. Derfor er det jo ganske optimistisk i forhold til at du kan få en god virkning av et av SSRIene. jeg kobler cipralex og sobril(sistnevnte sporadisk), og det er en god kobling for meg.

Når deg gjelder nedsatt seksuallyst er dette også individuelt. Aurorix er vel det eneste som ikke gir bivirkninger på det området, så vidt jeg vet.

Men det er heller ikke sant at alle får et dårlig seksualliv selv om de går på AD.De kan virke forskjellige på det området også.

Du kan drikke alkohol, men bør prøve deg frem forsiktig, og etter at du har gått opp i dose og fått den stabilisert.Et glass først, så kanskje et til hvis det går bra.Så ser du hva du tåler.

Jeg har opplevd at det har vært tøft å begynne på tabletter(tolvon), og at seponering har vært tungt(efexor) Jeg har også prøvd cipralex hvor jeg begynte med 10 mg ,og siden knapt merket noe før virkningen i forhold til angst og depresjon satte inn på 15 mg. Min erfaring er at enkelte leger gir litt for rask opptrappingstid og seponeringstid for enkelte av oss. Det går for de fleste, men noen av oss trenger mer tid.

Jeg har som deg veldig god nytte av sobril.(du vival) Hvis du ikke har panikkanfall, har du vurdert å gå over til sobril, som er mindre avhengighetsskapende? Spesielt hvis et av SSRIene virker, ville jeg tenkt over dette. At det virker så godt på oss, tror jeg har sammenheng med at det virker rett på sentralnervesystemet. Det hender at jeg er så sliten at jeg begynner å snøvle, og ikke klarer å gå helt beint. Hvis jeg presser meg for langt. Da har jeg av og til prøvd å ta en sobril, hvis jeg ikke har hatt mulighet til å slappe av ved å gå hjem og legge meg. Etter en time begynner jeg å merke forskjellen, og etter to timer går jeg beint,smerter blir bedre, og jeg klarer å koordinere bedre. (Jeg har prøvd dette i samråd med psykiater) Teorien min om et sentralnervesystem som er litt på tuppa, blir "bekreftet":)

Dette ble langt, men jeg har prøvd etter beste evne å besvare spørsmålene dine.Jeg håper jeg ikke har skrevet noe som er direkte galt. Håper at noe kunne være til hjelp. Var jeg deg ville jeg prøvd et SSRI. Du kan jo starte med cipralex, siden min psykiater sier mange har gitt gode tilbakemeldinger på dette. Husk at det er viktig å ikke glemme å ta tabletten. Ta den hver dag til samme tid, og vær nøye med det. For noen er ikke dette så nøye, men for meg er det veldig viktig. Jeg får "abstinenser" eller uro veldig raskt hvis ikke.

Psykiateren min sier at jeg må jobbe med å akseptere at slik fungerer kroppen min, og det må jeg leve med. Jeg er et menneske som reagerer på min måte, og slik er det nå en gang.Det må vi kanskje begge, selv om vi prøver å skape oss et best mulig liv.

Vennlig hilsen Bugge.

Vennlig hilsen bugge.

[inkink]

Er det noen som går på bare xanor her???.

Jeg fikk inntrykk av på psykosomatisk institutt, at det var endel som hadde byttet ut vivalen/valium mot xanor for å holde angst og spenninger på avstand mer permanent.

Psykiatikeren sa også at man slapp å øke dosen for å få samme virkning med xanor i forhold til valium.

Nå virker 5 mg fortsatt på meg etter 25 år, men kort tid av gangen.Virker raskt, og avtar raskt.

Jeg bruker dem på en måte som en kur for å holde muskelspenningene nede etter anbefaling fra psykiater. Men tar så lite jeg kan utifra det som kreves av meg, og hvor svimmel jeg er.

Legene mener min enorme slapphet skyldes at jeg bruker så mye krefter for å holde angsten i sjakk.???

Ikke mange som vet om min skjulte plage. Blir nok sett på som priviligert utenfra.

To friske barn, mann, bra økonomi, og en jobb mange jenter drømmer om, som jeg har klart å opparbeide selv. Men som jeg for tiden desverre ikke klarer. (Sykmeldt)--- alle tror forøvrig det er på grunn av prolaps som jeg også sliter med.

Men:

Hvis jeg nå begynner å bruke xanor fast, vil jeg etter hva jeg har forstått ikke få angst???, og burde vel da få tilbake energien???eller???

Som jeg nevnte i første innlegg i denne tråden, så kan jeg føle meg helt frisk etter å ha tatt 3 glass vin???? Vet ikke om det bedøver eller hva som skjer, eller at spenningene forsvinner???

Men slik er det.!!

Psykiatikeren på spykosomatisk sa at det sa noe om spenningnivået i kroppen min.

Nå bruker jeg det som sagt svært sjelden, men det er en planke i sosiale sammenhenger... så vil fortsatt ha den planken. Har vært det gjennom mange år. Og som før nevnt er det bare toppen 4 ganger i året jeg er i den situasjonen- at jeg tyr til vin.

Grunnen til denne sperren er at jeg for all del ikke vil bli avhengig av alkohol, da heller beroligende forhatte b-preparater.

Da er det iallefall bare meg selv det går utover. Barna mine vet ikke hva valium er.

Men jeg har forklart at jeg tar medisiner mot min svimmelhet, hvilket er sant, og det har ikke vært mere spørsmål om det.

Dere som bruker xanor, tør dere ta dere et par-tre glass vin????

Har jo som sagt brukt valium i mange år, og det spiller ingen rolle sånn sett for meg. Xanor bør vel være i samme gruppe, eller??

Eneste at man kanskje får i seg mere diaze?? i en zanor kur, på kanskje 4 mg daglig, enn man får av 7,5 til 12,5 mg valium daglig????

Jeg tok forøvrig min første xanor i natt. O,5 mg--- og sov godt uten å våkne med angst og spenninger i magen.

Lurer på om det går an å kombinere. Ta en xanor for søvn, 0,5 mg og så valium etter behov slik jeg har gjort. Har klart meg med 5 mg i dag???

Rart innlegg dette, men kanskje noen kan svare.

Er lei av moralen med benzo-preparater, så nå snakker jeg fritt fram her. Vi er mange i samme båt. Men ingen vil liksom stå for det.

Noen må gjøre det også!

MVH

[inkink]

Ryggmargsprøve og EMG har du ikke tatt og det er nødvendig ved nevrologiske undersøkelser.

Hva er EMG?

[inkink]

Hei inkink!

Jeg har som deg en ganske komplisert og lang sykehistorie. Jeg har kronisk bekkenleddsyndrom, og veldig stive muskler.Men det hadde jeg før jeg fikk bekkenleddssyndrom. Jeg har nevrologiske plager og har gått igjennom full nevrologisk undersøkelse. Jeg tror jeg har et spesielt sensibelt nervesystem. Jeg får lett trigeminusnevralgi når jeg er sliten, har hyperakusis(reagerer i perioder sterkt på lyder, slik som deg.) Og også på stimuli i form av bevegelser, farger, synsinntrykk. Er ikke glad i store forsamlinger, og trodde dette var sosialangst i årevis.Fordi det ofte var så uutholdelig å være i forsamlinger. Angstproblemer har jeg, men det var min psykiater som fikk meg til å se at av og til handler det mer om det fysiske. Jeg har gode perioder og dårlige i forhold til dette.

Jeg har ikke mye energi, har mye hodeplager, og migrene.Hatt depresjoner.(og blitt utsatt for overgrep.) Jeg tror vi har mange like symptomer. Jeg har alltid følt at jeg ikke fungerer slik som andre kropper. Det er som om jeg er skrudd sammen på et annet sett, og jeg har ofte følt meg ensom, misforstått og redd. Behandling som virker på andre, virker annerledes ofte på meg. Heldigvis har jeg som du har skjønt, kommet til psykiater som gir meg god hjelp. En tid kalte de dette GAD, men nå ser de og jeg at det ikke stemmer helt på meg.Jeg presset meg lenge, altfor lenge. Til slutt sa kroppen stopp, og i forbindelse med fødsel og bekkenproblemer ble jeg liggende i senga i måneder og år. Men uvanlig som jeg er, ble jeg ikke sengeliggende før barnet mitt var mellom et og to år. Jeg har ikke bekkenproblemer slik som andre heller.

Jeg skriver alt dette, fordi jeg aner din smerte over å ikke forstå kroppen din, og at det er mye redsel og ensomhet rundt dette. Jeg vil bare si at der kjenner jeg meg godt igjen. Vi er flere.jeg har også prøvd all verdens behandlinger.

Jeg har ikke prøvd så veldig mange AD, men i løpet av lang terapi, får vi snakket om så mangt.Seroxat er så vidt jeg vet det eneste SSRI av de du nevner, og da har du jo gode muligheter for at et annet kan virke. Hold deg unna efexor,(SNRI)siden du sier at du har hatt disse støtopplevelsene i hodet. Det er det flere som rapporterer med denne medisinen når dosen er høy, eller ved seponering,( særlig siden du har reagert slik før.) Ingen SSRI inneholder serotonin, men de påvirker ubalansen i sigalstoffer i hjernen, og ved AD spesielt signalstoffet serotonin.

Jeg synes du burde ta sjansen på å prøve ut et nytt SSRI. Siden de er kjent for å gi minst bivirkninger, og best effekt, og du bortsett fra seroxat har prøvd ut andre typer AD. De virker veldig individuelt. Så om du prøver fontex,zoloft, cipralex eller cipramil er ganske likegyldig tror jeg. Ser man i felleskatalogen er det noen som "statistisk" sett er bedre på tvang, sosial angst osv enn andre, men det er så individuelt det også, ifølge min psykiater. Færre har bivirkninger med cipralex enn cipramil. Når det gjelder ssri, er sjansen for veknedgang eller vektøkning ganske fifty- fifty. Det er ikke sant at de fleste går opp.Tolvon derimot..Huttetu.(for meg) Hvis du ikke gikk opp på det preparatet,ville jeg ikke tatt sorger på forskudd på det området. Jeg tror ikke de fleste må nødvendigvis gå gjennom hele registeret av SSRI heller. Men SSRI er et førstevalg å prøve ut, så slik sett har du prøvd mye annet. Derfor er det jo ganske optimistisk i forhold til at du kan få en god virkning av et av SSRIene. jeg kobler cipralex og sobril(sistnevnte sporadisk), og det er en god kobling for meg.

Når deg gjelder nedsatt seksuallyst er dette også individuelt. Aurorix er vel det eneste som ikke gir bivirkninger på det området, så vidt jeg vet.

Men det er heller ikke sant at alle får et dårlig seksualliv selv om de går på AD.De kan virke forskjellige på det området også.

Du kan drikke alkohol, men bør prøve deg frem forsiktig, og etter at du har gått opp i dose og fått den stabilisert.Et glass først, så kanskje et til hvis det går bra.Så ser du hva du tåler.

Jeg har opplevd at det har vært tøft å begynne på tabletter(tolvon), og at seponering har vært tungt(efexor) Jeg har også prøvd cipralex hvor jeg begynte med 10 mg ,og siden knapt merket noe før virkningen i forhold til angst og depresjon satte inn på 15 mg. Min erfaring er at enkelte leger gir litt for rask opptrappingstid og seponeringstid for enkelte av oss. Det går for de fleste, men noen av oss trenger mer tid.

Jeg har som deg veldig god nytte av sobril.(du vival) Hvis du ikke har panikkanfall, har du vurdert å gå over til sobril, som er mindre avhengighetsskapende? Spesielt hvis et av SSRIene virker, ville jeg tenkt over dette. At det virker så godt på oss, tror jeg har sammenheng med at det virker rett på sentralnervesystemet. Det hender at jeg er så sliten at jeg begynner å snøvle, og ikke klarer å gå helt beint. Hvis jeg presser meg for langt. Da har jeg av og til prøvd å ta en sobril, hvis jeg ikke har hatt mulighet til å slappe av ved å gå hjem og legge meg. Etter en time begynner jeg å merke forskjellen, og etter to timer går jeg beint,smerter blir bedre, og jeg klarer å koordinere bedre. (Jeg har prøvd dette i samråd med psykiater) Teorien min om et sentralnervesystem som er litt på tuppa, blir "bekreftet":)

Dette ble langt, men jeg har prøvd etter beste evne å besvare spørsmålene dine.Jeg håper jeg ikke har skrevet noe som er direkte galt. Håper at noe kunne være til hjelp. Var jeg deg ville jeg prøvd et SSRI. Du kan jo starte med cipralex, siden min psykiater sier mange har gitt gode tilbakemeldinger på dette. Husk at det er viktig å ikke glemme å ta tabletten. Ta den hver dag til samme tid, og vær nøye med det. For noen er ikke dette så nøye, men for meg er det veldig viktig. Jeg får "abstinenser" eller uro veldig raskt hvis ikke.

Psykiateren min sier at jeg må jobbe med å akseptere at slik fungerer kroppen min, og det må jeg leve med. Jeg er et menneske som reagerer på min måte, og slik er det nå en gang.Det må vi kanskje begge, selv om vi prøver å skape oss et best mulig liv.

Vennlig hilsen Bugge.

Vennlig hilsen bugge.

Takk for svar Bugge. Min teori er også at sentralnervesystemet er helt skrudd opp.

Svar meg gjerne på linjen over også...

Takk igjen....

MVH

[Dorthe]

Hva er EMG?

http://www.unn.no/avdelinger/nevrologisk/pasient/undersok/EMG.htm

[Gjest Diagnoseløse]

Hei

Etter å ha lest innlegget ditt, og Bugge`s, ser jeg at jeg ikke er aleine om å ikke finne ut av hva som er galt.

Går selv syk på det ellevte året, og vært utredet i alle mulige bauer og kanter.

Har bare så vidt prøvd antidepressive medisiner, da jeg ble helt likegyldig, og er overbevist om at det er en form for kjemisk lobotomering.

Har flere like symptomer som deg: Lite energi, blir lett svimmel. Blir båtsyk, bussyk, svimmel av å se på diskolys med mer. Bilen derimot, fungerer bra. Liker meg ikke i store forsamlinger, men tror det er mye p.ga problemer med konsentrasjon. Lys og lydømfintlig. Smerter i hode og rygg. med mer. Har tatt de flerste prøver, og er ikke komme noe lenger.

Medisiner som har hjulpet meg, er paralginmajor supp ol. medisiner.

Desverre er det vanedannende, og vanskelig for legene å akseptere som medisin.

Har du forsøkt eplepsimedisiner? Nevrologen sier det er mulig at det kan hjelpe på de som har overømfintlig nervesystem. Har selv forsøkt, men ble ikke bedre. Ble bare utrolig trøtt.

Jeg tror at det å gå sånn, og ikke vite hva en feiler både kan gjøre en psykisk syk, og sliten. Det trenger ikke være det som er selve sykdomsbildet, men bivirkninger av det en feiler.

Selv ble jeg syk etter en fødsel, og tror det kan være epiduralen. Desverre vil ikke legene høre snakk om det. Sjansen for å bli syk av det var mikroskopisk, og svært lite sannsynlig.

Av de undersøkelsene jeg har tatt, har de bare funnet ut det samme som hos deg. Litt slitasje på den ene nakkevirvelen øverst i nakken.

Vi får starte en egen forening for "de diagnoseløse.

Finner jeg fasiten, skal jeg rope det ut høyt!!

Lykke til

[bugge -jenta]

Er det noen som går på bare xanor her???.

Jeg fikk inntrykk av på psykosomatisk institutt, at det var endel som hadde byttet ut vivalen/valium mot xanor for å holde angst og spenninger på avstand mer permanent.

Psykiatikeren sa også at man slapp å øke dosen for å få samme virkning med xanor i forhold til valium.

Nå virker 5 mg fortsatt på meg etter 25 år, men kort tid av gangen.Virker raskt, og avtar raskt.

Jeg bruker dem på en måte som en kur for å holde muskelspenningene nede etter anbefaling fra psykiater. Men tar så lite jeg kan utifra det som kreves av meg, og hvor svimmel jeg er.

Legene mener min enorme slapphet skyldes at jeg bruker så mye krefter for å holde angsten i sjakk.???

Ikke mange som vet om min skjulte plage. Blir nok sett på som priviligert utenfra.

To friske barn, mann, bra økonomi, og en jobb mange jenter drømmer om, som jeg har klart å opparbeide selv. Men som jeg for tiden desverre ikke klarer. (Sykmeldt)--- alle tror forøvrig det er på grunn av prolaps som jeg også sliter med.

Men:

Hvis jeg nå begynner å bruke xanor fast, vil jeg etter hva jeg har forstått ikke få angst???, og burde vel da få tilbake energien???eller???

Som jeg nevnte i første innlegg i denne tråden, så kan jeg føle meg helt frisk etter å ha tatt 3 glass vin???? Vet ikke om det bedøver eller hva som skjer, eller at spenningene forsvinner???

Men slik er det.!!

Psykiatikeren på spykosomatisk sa at det sa noe om spenningnivået i kroppen min.

Nå bruker jeg det som sagt svært sjelden, men det er en planke i sosiale sammenhenger... så vil fortsatt ha den planken. Har vært det gjennom mange år. Og som før nevnt er det bare toppen 4 ganger i året jeg er i den situasjonen- at jeg tyr til vin.

Grunnen til denne sperren er at jeg for all del ikke vil bli avhengig av alkohol, da heller beroligende forhatte b-preparater.

Da er det iallefall bare meg selv det går utover. Barna mine vet ikke hva valium er.

Men jeg har forklart at jeg tar medisiner mot min svimmelhet, hvilket er sant, og det har ikke vært mere spørsmål om det.

Dere som bruker xanor, tør dere ta dere et par-tre glass vin????

Har jo som sagt brukt valium i mange år, og det spiller ingen rolle sånn sett for meg. Xanor bør vel være i samme gruppe, eller??

Eneste at man kanskje får i seg mere diaze?? i en zanor kur, på kanskje 4 mg daglig, enn man får av 7,5 til 12,5 mg valium daglig????

Jeg tok forøvrig min første xanor i natt. O,5 mg--- og sov godt uten å våkne med angst og spenninger i magen.

Lurer på om det går an å kombinere. Ta en xanor for søvn, 0,5 mg og så valium etter behov slik jeg har gjort. Har klart meg med 5 mg i dag???

Rart innlegg dette, men kanskje noen kan svare.

Er lei av moralen med benzo-preparater, så nå snakker jeg fritt fram her. Vi er mange i samme båt. Men ingen vil liksom stå for det.

Noen må gjøre det også!

MVH

Psykiateren min sier det er mange som ikke helt vet hvordan bruken av xanor skal være. Det skal brukes daglig, trappes opp til ønsket dose, ved panikkangst fortrinnsvis. Psykiater skal skrive ut første gang, og etter det er det viktig at han ikke forsvinner ut av bildet. Primærleger som kanskje ikke vet nok om medisinen lar folk gå på den for lenge, uten konsultasjon med psykiater. 4 - 5 mg er en helt grei dose. Ja, på en måte går man inn i et frivillig avhengighetsforhold for en periode.man kan ikke bråseponere, men det kan man heller ikke på et AD.

Xanor har ikke den samme muskelavslappende effekten som sobril og vival. I praksis har det vært lettere for meg å nedtrappe på xanor etter 8 mnd(se felleskatalog) enn mange antidepressiva.

Dette har jeg fra min psykiater. Kanskje er noen uenige med ham. Og jeg vet jo ikke om han lar noen av pasientene sine gå lenger enn 8 mnd før de har en pause. Men jeg tror ikke det.

[inkink]

Hei

Etter å ha lest innlegget ditt, og Bugge`s, ser jeg at jeg ikke er aleine om å ikke finne ut av hva som er galt.

Går selv syk på det ellevte året, og vært utredet i alle mulige bauer og kanter.

Har bare så vidt prøvd antidepressive medisiner, da jeg ble helt likegyldig, og er overbevist om at det er en form for kjemisk lobotomering.

Har flere like symptomer som deg: Lite energi, blir lett svimmel. Blir båtsyk, bussyk, svimmel av å se på diskolys med mer. Bilen derimot, fungerer bra. Liker meg ikke i store forsamlinger, men tror det er mye p.ga problemer med konsentrasjon. Lys og lydømfintlig. Smerter i hode og rygg. med mer. Har tatt de flerste prøver, og er ikke komme noe lenger.

Medisiner som har hjulpet meg, er paralginmajor supp ol. medisiner.

Desverre er det vanedannende, og vanskelig for legene å akseptere som medisin.

Har du forsøkt eplepsimedisiner? Nevrologen sier det er mulig at det kan hjelpe på de som har overømfintlig nervesystem. Har selv forsøkt, men ble ikke bedre. Ble bare utrolig trøtt.

Jeg tror at det å gå sånn, og ikke vite hva en feiler både kan gjøre en psykisk syk, og sliten. Det trenger ikke være det som er selve sykdomsbildet, men bivirkninger av det en feiler.

Selv ble jeg syk etter en fødsel, og tror det kan være epiduralen. Desverre vil ikke legene høre snakk om det. Sjansen for å bli syk av det var mikroskopisk, og svært lite sannsynlig.

Av de undersøkelsene jeg har tatt, har de bare funnet ut det samme som hos deg. Litt slitasje på den ene nakkevirvelen øverst i nakken.

Vi får starte en egen forening for "de diagnoseløse.

Finner jeg fasiten, skal jeg rope det ut høyt!!

Lykke til

Takk for svaret... og det er på en måte godt å ikke være alene. Selv om jeg ikke unner min verste fiende dette da...men allikevel....

Jeg fikk også dette etter siste fødsel, men jeg fødte vanlig, dvs ikke epudural, og har mange ganger vært inne på om dette kan være hormonellt betinget. En venninne av meg, som har lidd av omtrent det samme som meg/oss, fikk det også etter fødsel, og er blitt bra nå etter overgangsalderen.!!!!

Noen år til jeg er der, men det er det eneste håpet snart.

Hun brukte rivotril, som er en epilepsimedisin, og den hjalp godt på henne. Jeg er så pysete for å prøve noe nytt, at jeg har holdt på med den gamle/vandte valiumen. Men jeg tror også rivotril er et "benzo", iallefall vanedannende. Men med mye lenger varighet enn f.eks valium.

En ung legekandidat ville ha meg til å forsøke et migrenemiddel?? Turde ikke det heller, men kanskje det hadde vært forsøket verdt det også.

Takk for svar... og ja vi kan gjerne danne en klubb.... og trøste hverandre....og utveksle erfaringer.

Bare si fra og jeg gir gjerne min yahoo. adresse.

mvh

[inkink]

Ryggmargsprøve og EMG har du ikke tatt og det er nødvendig ved nevrologiske undersøkelser.

Er det noe spesiellt du tenker på angående mitt sykdomsbilde?? Siden jeg fortsatt er her, kan det jo ikke være noe farlig. (lider av sykdomsagst også skjønner du-- noe som vel ikke er unaturlig med så mange diffuse/rare symptomer som ingen finner ut av.)

Men har mang en gang vært inne på tanken om at dette kan ha startet med en virus på hjernen f.eks. Kom så og si over natta dette her.

Men legen var klar i sin dom allerede den gang. Dette er nerver sa hun,og nerver er så mangt.

Takknemlig for svar!

mvh

[inkink]

Er det noe spesiellt du tenker på angående mitt sykdomsbilde?? Siden jeg fortsatt er her, kan det jo ikke være noe farlig. (lider av sykdomsagst også skjønner du-- noe som vel ikke er unaturlig med så mange diffuse/rare symptomer som ingen finner ut av.)

Men har mang en gang vært inne på tanken om at dette kan ha startet med en virus på hjernen f.eks. Kom så og si over natta dette her.

Men legen var klar i sin dom allerede den gang. Dette er nerver sa hun,og nerver er så mangt.

Takknemlig for svar!

mvh

Må nevne at jeg ikke er svak i musklaturen. Ei heller er svimmelheten min reell. Jeg kan uten trøbbel, gå på en strek, og stå på et bein i blinde.

Så det er liksom følelsen av, hele tiden.

Har følelsen av at nå svimer jeg av, men har jo aldri gjort det.

Føler meg forferdelig svimmel, men har fortsatt full balanse???

Hvis du skjønner.....???

det er merkelig

MVH

[inkink]

Psykiateren min sier det er mange som ikke helt vet hvordan bruken av xanor skal være. Det skal brukes daglig, trappes opp til ønsket dose, ved panikkangst fortrinnsvis. Psykiater skal skrive ut første gang, og etter det er det viktig at han ikke forsvinner ut av bildet. Primærleger som kanskje ikke vet nok om medisinen lar folk gå på den for lenge, uten konsultasjon med psykiater. 4 - 5 mg er en helt grei dose. Ja, på en måte går man inn i et frivillig avhengighetsforhold for en periode.man kan ikke bråseponere, men det kan man heller ikke på et AD.

Xanor har ikke den samme muskelavslappende effekten som sobril og vival. I praksis har det vært lettere for meg å nedtrappe på xanor etter 8 mnd(se felleskatalog) enn mange antidepressiva.

Dette har jeg fra min psykiater. Kanskje er noen uenige med ham. Og jeg vet jo ikke om han lar noen av pasientene sine gå lenger enn 8 mnd før de har en pause. Men jeg tror ikke det.

Takk, takk igjen for svar Bugge-jenta.

Jeg tok som sagt en prøve på xonor i går kveld, og sov så godt og sorgløst i natt at det fristet til gjentakelse.

Men jeg skal snakke med psykiatikeren min om dette.

Hvis du er interessert i nærmere kontakt med meg så er yahoo adressen min

[email protected]

Siden vi deler skjebne, nesten da iallefall. Mye likt iallefall.

Når du nå bruker cipralex, føler du deg da bra, eller er du fortsatt elendig??--men bedre!

Har på følelsen at mange går fra den ene typen til den andre, og aldri blir bra.

Hva sier psykiatikeren din om dette?? Tror han du blir bra, og at du kan slutte med SSRI etter ett par år?

For det må jo være et mål når man bruker slike medisiner, det å bli "frisk".At ett eller annet signalstoff som er i ubalanse stabiliserer seg.

Ellers så kan man jo bare gå på f.eks xanor, og slippe alle disse bivirkningene.

Håper å høre fra deg på email. Hadde vært hyggelig å bli kjent med deg også på et annet plan.

Jeg synes du er en ressurs på dette forumet, og går NHD en høy gang.

Du er mye mer hjelpsom, og ikke minst vennlig.

Klem fra

[Dorthe]

Er det noe spesiellt du tenker på angående mitt sykdomsbilde?? Siden jeg fortsatt er her, kan det jo ikke være noe farlig. (lider av sykdomsagst også skjønner du-- noe som vel ikke er unaturlig med så mange diffuse/rare symptomer som ingen finner ut av.)

Men har mang en gang vært inne på tanken om at dette kan ha startet med en virus på hjernen f.eks. Kom så og si over natta dette her.

Men legen var klar i sin dom allerede den gang. Dette er nerver sa hun,og nerver er så mangt.

Takknemlig for svar!

mvh

Nei, jeg tenker ikke på noe spesielt men jeg synes kanskje at du kunne få en full nevrologisk undersøkelse hvis du er bekymret for symptomene du har.