Vet at ingen sa det skulle bli lett..

[maire]

Jeg sliter med å ta ansvar for meg selv og mine handlinger..

Er ikke deprimert lenger, heller ikke så plaget av angst som jeg vanligvis har vært.

Jeg klarer likevel ikke å oppføre meg som jeg ønsker. Er altfor impulsiv. Handler før jeg tenker..

Nå har jeg brukt mange penger jeg ikke har. Drukket mye mer enn jeg har godt av, enda jeg VET det ikke er bra.

Jeg veksler mellom stor lykkefølelse, alt er så fint og alt skal gå så bra. Det finnes ingen hindringer, alt er mulig.

Samtidig graver jeg min egen grav. Har gråten i halsen, rydder opp etter meg, tenker på å få slippe unna alt..er sliten og desillusjonert. Skuffet, trist..

Skjønner ikke hvorfor livet skal være så vanskelig?

jeg vil bare ha ro..

Fred og ro, og en ting av gangen. Ikke kosmos rett inn i hjernebrken på en gang.

Forsøker, vil gjerne, men strekker ikke til. Hvordan bli mer stabil?

Blir så sliten av disse opp og nedturene..

Nb! Psykologen tror jeg er emosjonelt ustabil. Er det sånn man har det da? Finnes det ingen medisiner som kan holde en stabil?

[Gjest Magna]

Det er ikke lett. Nå vet ikke jeg hva slags problemer du sliter med og diagnose, men jeg har sett navnet ditt her.

Jeg opplever at det å gå i terapi gjør at følelsene legger seg "utenpå meg" og jeg blir hudløs og ustabil, og jeg har måttet rydde opp etter meg selv mang en gang.

Jeg har brukt penger og kjøpt ting for å glede meg selv. Ting jeg egentlig ikke har bruk for.

En gang kjøpte jeg fem malerier. Dyre og fine-. Måtte dra tilbake med alle utenom ett.

For å komme dit jeg er nå, har jeg hatt mye psykisk smerte over veldig mange år....fra 1994.

I dag synes jeg at jeg har det veldig bra. Jeg har ikke tapt målet av synet.

Jeg har også forstått at det ikke er mannen min sin skyld og bare han at vi har hatt det vanskelig.

Vi mennesker er i en kontekst.

Ikke gi deg. Målet må du ikke miste underveis.

Masse hilsner fra:

[Kizza1365380506]

Du kommer nok helt sikkert til å klare det. Det kan nok ta litt tid, kanskje lengre enn du tror. Du får prøve å trøste deg med at vi er mange som sliter med samme problemet. Selv har jeg klart å bruke utrolig mye penger de siste månedene. Mars og april er to av mine hypre måneder. Drikker for mye gjør jeg hele tiden.

Det som er verst er at jeg ikke klarer å se disse periodene før det er for sent. Vel jeg kan jo merke dem av på kalenderen ) Jeg vet jo innerst inne så vel når de kommer.

Nå maser jeg alt for mye om meg selv. Men jeg vil bare si at det er slitsomt og det kommer tilbakefall hele tiden. Men en må stå på og selvfølgelig er det lettere når noen støtter en, men innerst inne strever vi nok mest med oss selv, de fleste av oss.

NB! Jeg er bipolar, "mildt angrepet" )

[meira]

Hei på deg maire:) Vi er vel alle klovner underveis, iallfall er jeg det mange ganger.Jeg har vel ikke fått helt tak i hva du sliter med, men kan det være at du er noe streng med deg selv? Jeg har fårstått det slik at du går i behandling nå..Har vært i gruppebehandling selv i vinter/vår, og forsvaret mitt ble plukket sønder og sammen, hadde jeg følelsen av.Ble hudløs en stund, ikke bare dager.Da blir man svært sensitiv for ting i hverdagen, mer enn ellers. Jeg tror heller ikke det er mulig og utvikle seg, eller og jobbe med seg selv uten og slite, det koster ganske mye smerte.Slet også med og ta ansvar for egne handlinger, la nok skylden på min egen ulykkelighet og utilstrekkelighet på andre.For min del og endre det synet, kostet mye. Vil tro at du er i en endringsprosses, og da dukker det gjerne opp behov for og gjenneoprette status Quo, enten ved og bruke alkohol, bruke penger + mange andre ting som virkr destruktivt.

Mener du selv at du fortjener og ha det bra, maire?

Tenk litt over dette, det kan hende at du oppdager ting du gjør mot deg selv som virker destruktivt i forhold til at du faktisk kan ha det bra.Og hva i så fall ødelegger, eller gjør du som er destrukstivt i din hverdag, for at du faktisk skal fortsette og ha det bra.

Hva er det som skal til for at du har det bedre? Hva har fungert før?Og hva er det som ikke fungerer og ødelegger for deg? det og ha fullstendig sinnro er ikke slik hverdagen er. Roen dukker opp som en liten bonus og diamant en gang i blandt, og gjør livet verdt og kjempe for. Kanskje du må senke kravene til deg selv, at det faktisk ikke er mulig og få helt ro, men en gang i blandt. Slik er det for meg iallfall.Noe som har hjulpet meg veldig er trening.det har vært som et skikkelig sperk på psyken min da jeg trengte det som mest. Trener ennå, og ser at for meg er det en invistering i psyken virkelig.Det høres allikevel ut som om du har det bedre enn du hadde det i vinter. Har du kikket tilbake på innleggene du skrev da og nå? Mulig det er helt ok at det ikke skjer så mye for tiden, rett og slett tid for og kjede seg litt...Noen forveksler kjedsomhet med ensomhet, og for meg var det en overgang og ha dager hvor det ikke skulle skje noen verdens ting.Du har vært igjennom tøffe ting, maire.Det koster mye smerte og jobbe seg tilbake, og gå i terapi er faktisk hard jobbing.Mange takler det ikke i det hele tatt.Du har styrke maire, og du HAR tæl.

Sett opp en liste over tyve opsitive egenskaper hos deg selv, og ti ting som betyr mye for deg, både personer og ytre ting. Tror det er viktig og minne seg selv på hvem man faktisk er, når man føler man er i ferd med og miste perspektiv.

Hm.. dette ble bare noen tanker fra meg, jeg ønsker deg alt godt med dette jeg skriver.Mulig jeg kan kan ha noe og bidra til med deg av mine efraringer, samt at du klart har mye og bidra med ovenfor meg og andre, når det er ting som er vanskelig. Vi er egentlig ganske avhengig av hverandre alle sammen,det er vel det som er så spesielt ved og være menneske.

Stor klem fra meg.

Ps Vil anbefale deg en veldig god bok;"Og jeg mener det jeg sier" av psylokog Anne Dickson

[maire]

Hei på deg maire:) Vi er vel alle klovner underveis, iallfall er jeg det mange ganger.Jeg har vel ikke fått helt tak i hva du sliter med, men kan det være at du er noe streng med deg selv? Jeg har fårstått det slik at du går i behandling nå..Har vært i gruppebehandling selv i vinter/vår, og forsvaret mitt ble plukket sønder og sammen, hadde jeg følelsen av.Ble hudløs en stund, ikke bare dager.Da blir man svært sensitiv for ting i hverdagen, mer enn ellers. Jeg tror heller ikke det er mulig og utvikle seg, eller og jobbe med seg selv uten og slite, det koster ganske mye smerte.Slet også med og ta ansvar for egne handlinger, la nok skylden på min egen ulykkelighet og utilstrekkelighet på andre.For min del og endre det synet, kostet mye. Vil tro at du er i en endringsprosses, og da dukker det gjerne opp behov for og gjenneoprette status Quo, enten ved og bruke alkohol, bruke penger + mange andre ting som virkr destruktivt.

Mener du selv at du fortjener og ha det bra, maire?

Tenk litt over dette, det kan hende at du oppdager ting du gjør mot deg selv som virker destruktivt i forhold til at du faktisk kan ha det bra.Og hva i så fall ødelegger, eller gjør du som er destrukstivt i din hverdag, for at du faktisk skal fortsette og ha det bra.

Hva er det som skal til for at du har det bedre? Hva har fungert før?Og hva er det som ikke fungerer og ødelegger for deg? det og ha fullstendig sinnro er ikke slik hverdagen er. Roen dukker opp som en liten bonus og diamant en gang i blandt, og gjør livet verdt og kjempe for. Kanskje du må senke kravene til deg selv, at det faktisk ikke er mulig og få helt ro, men en gang i blandt. Slik er det for meg iallfall.Noe som har hjulpet meg veldig er trening.det har vært som et skikkelig sperk på psyken min da jeg trengte det som mest. Trener ennå, og ser at for meg er det en invistering i psyken virkelig.Det høres allikevel ut som om du har det bedre enn du hadde det i vinter. Har du kikket tilbake på innleggene du skrev da og nå? Mulig det er helt ok at det ikke skjer så mye for tiden, rett og slett tid for og kjede seg litt...Noen forveksler kjedsomhet med ensomhet, og for meg var det en overgang og ha dager hvor det ikke skulle skje noen verdens ting.Du har vært igjennom tøffe ting, maire.Det koster mye smerte og jobbe seg tilbake, og gå i terapi er faktisk hard jobbing.Mange takler det ikke i det hele tatt.Du har styrke maire, og du HAR tæl.

Sett opp en liste over tyve opsitive egenskaper hos deg selv, og ti ting som betyr mye for deg, både personer og ytre ting. Tror det er viktig og minne seg selv på hvem man faktisk er, når man føler man er i ferd med og miste perspektiv.

Hm.. dette ble bare noen tanker fra meg, jeg ønsker deg alt godt med dette jeg skriver.Mulig jeg kan kan ha noe og bidra til med deg av mine efraringer, samt at du klart har mye og bidra med ovenfor meg og andre, når det er ting som er vanskelig. Vi er egentlig ganske avhengig av hverandre alle sammen,det er vel det som er så spesielt ved og være menneske.

Stor klem fra meg.

Ps Vil anbefale deg en veldig god bok;"Og jeg mener det jeg sier" av psylokog Anne Dickson

Hei Meira. Jeg har hatt ulike typer "angster" hele livet, og innimellom blir jeg veldig deprimert.

Det var depresjonen som fikk meg til lege og psykolog sist.

Jeg har aldri vært helt a4, alltid følt meg annerledes, men jeg har slettes ikke alltid hatt det kjipt. Det avhenger mye av hvor god kontroll og disiplin jeg klarer å ha på meg selv.

Akkurat nå føler jeg meg litt som den klovnen du nevnte :-) Jeg vil så mye, men får det ikke til. Så jeg trøsteshopper litt og drikker noen glass for mye og føler meg vél der og da, men vet inderlig godt at det er dumt.

Om jeg fortjener å ha det bra? Vet ikke jeg. Jeg tenker ikke at noen fortjener å ha det bra, eller dårlig.

Jeg tenker at livet er full av oppoverbakker og nedoverbakker, og at vi alle må slite med de bakkene som ligger langs den veien vi går.

Jeg leter ikke nødvendigvis etter en lettere vei, men en måte å rasjonere kreftene mine bedre, på den veien jeg er.

Jeg går til behandling ved follolkinikken nå. Psykologen "min" forsøker å få plass til meg i en gruppe for folk med personlighetsforstyrrelser. Jeg tror det kan bli bra.

Helt klart at jeg gjør en rekke selvdestruktive ting: Bruker for mange penger, drikker for mye, spiser og spyr, lar temeperamentet fare av med meg, ser enten rosenrødt eller svart på det meste..

Det største savnet mitt er en egen plass. En kvadratmeter i livet der det er plass til meg, og bare meg.

Antakeligvis finnes den plassen. Jeg må bare lære hvordan jeg tar den, og beskytter den på en ordentlig måte. Uten å skade meg selv eller andre.

Tusen takk for svaret ditt Meira. Det varmet at du syntes jeg også har hatt noe å gi (selv om jeg kaver som jeg gjør

[meira]

Hei Meira. Jeg har hatt ulike typer "angster" hele livet, og innimellom blir jeg veldig deprimert.

Det var depresjonen som fikk meg til lege og psykolog sist.

Jeg har aldri vært helt a4, alltid følt meg annerledes, men jeg har slettes ikke alltid hatt det kjipt. Det avhenger mye av hvor god kontroll og disiplin jeg klarer å ha på meg selv.

Akkurat nå føler jeg meg litt som den klovnen du nevnte :-) Jeg vil så mye, men får det ikke til. Så jeg trøsteshopper litt og drikker noen glass for mye og føler meg vél der og da, men vet inderlig godt at det er dumt.

Om jeg fortjener å ha det bra? Vet ikke jeg. Jeg tenker ikke at noen fortjener å ha det bra, eller dårlig.

Jeg tenker at livet er full av oppoverbakker og nedoverbakker, og at vi alle må slite med de bakkene som ligger langs den veien vi går.

Jeg leter ikke nødvendigvis etter en lettere vei, men en måte å rasjonere kreftene mine bedre, på den veien jeg er.

Jeg går til behandling ved follolkinikken nå. Psykologen "min" forsøker å få plass til meg i en gruppe for folk med personlighetsforstyrrelser. Jeg tror det kan bli bra.

Helt klart at jeg gjør en rekke selvdestruktive ting: Bruker for mange penger, drikker for mye, spiser og spyr, lar temeperamentet fare av med meg, ser enten rosenrødt eller svart på det meste..

Det største savnet mitt er en egen plass. En kvadratmeter i livet der det er plass til meg, og bare meg.

Antakeligvis finnes den plassen. Jeg må bare lære hvordan jeg tar den, og beskytter den på en ordentlig måte. Uten å skade meg selv eller andre.

Tusen takk for svaret ditt Meira. Det varmet at du syntes jeg også har hatt noe å gi (selv om jeg kaver som jeg gjør

Hvem er A4 maire? Og på hvilken måte er du annerledes enn andre mennesker rundt deg? Du har slitt en del,javel.. men du er bare et menneske på godt og vondt du som alle andre. Sårbar på din egen måte. Alle mennesker er egentlig spesielle på sin egen måte og særegenhet.

Klem fra meg:)

[maire]

Hvem er A4 maire? Og på hvilken måte er du annerledes enn andre mennesker rundt deg? Du har slitt en del,javel.. men du er bare et menneske på godt og vondt du som alle andre. Sårbar på din egen måte. Alle mennesker er egentlig spesielle på sin egen måte og særegenhet.

Klem fra meg:)

Uansett hvor jeg er, føler jeg meg som en gul-og-grønn alien i en busskø som prøver å se helt selvfølgelig ut.

Jeg har denne instense hjemlengselen, men vet ikke hvor hjemme er.

Og visst er alle mennesker sårbare og spesielle på sine egne måter. Ikke noe vondt om a4. Jeg misunner kanskje bare at mange klarer å virke a4, selv når de føler seg a3