Sint på meg selv

[Gjest koma]

Jeg er som en robot

i skytteltrafikk

mellom skapet og skuffen,

asjett og bestikk.

Det tygges og svelges på autopilot, jeg selv måtte koble ut, det ble for mye rot. Men når magen fylles, kommer angsten igjen. Og tar på ny over styringen. Så går det som det alltid gjør jeg ender opp tom og mer deppa enn før...

[frosken]

Trist at du har det slik, koma!

Men jeg får litt inntrykk av at du er i ferd med å mene at det overhodet ikke er mulig å ta kontroll over noe som helst av det du mener er uønsket atferd. I såfall er du i ferd med å utvikle en lite gunstig "vrangforestilling".

[Gjest koma]

Trist at du har det slik, koma!

Men jeg får litt inntrykk av at du er i ferd med å mene at det overhodet ikke er mulig å ta kontroll over noe som helst av det du mener er uønsket atferd. I såfall er du i ferd med å utvikle en lite gunstig "vrangforestilling".

Hei frosken.

Det er kloke ord du kommer med. Tenkt litt over det. Og kommet fram til at du kanskje har litt rett. Jeg føler-iallefall til visse tider- at jeg ikke klarer å ta kontroll over adferden min.Eller jeg orker rett og slett ikk. Det kjennes litt nyttesløst når du har prøvd så mange ganger og det ikke går. Lett å gi opp. Men jeg har nettopp bestilt (selvhjelps-)bøker, og prøver stadig å komme meg ut og bli mer sosial.+ at jeg snart starter i behandling. Så jeg har ikke helt gitt meg ende over ennå da;)

vennlig hilsen meg,

[frosken]

Hei frosken.

Det er kloke ord du kommer med. Tenkt litt over det. Og kommet fram til at du kanskje har litt rett. Jeg føler-iallefall til visse tider- at jeg ikke klarer å ta kontroll over adferden min.Eller jeg orker rett og slett ikk. Det kjennes litt nyttesløst når du har prøvd så mange ganger og det ikke går. Lett å gi opp. Men jeg har nettopp bestilt (selvhjelps-)bøker, og prøver stadig å komme meg ut og bli mer sosial.+ at jeg snart starter i behandling. Så jeg har ikke helt gitt meg ende over ennå da;)

vennlig hilsen meg,

Bra at behandlingsopplegget ditt snart starter. Jeg synes det har vært lite konstruktivt at du har måtte vente så lenge :-(

[Gjest koma]

Bra at behandlingsopplegget ditt snart starter. Jeg synes det har vært lite konstruktivt at du har måtte vente så lenge :-(

Ja, det skal bli bra å få starte nå. Alle som ikke er 30 kg og døden nær må belage seg på å stå i kø virker det som. Det er bare sånn det er. Men jeg er tross alt heldig siden noen gidder å prøve å hjelpe meg nå da:)

[bugge -jenta]

Jeg har også hatt lengre perioder da jeg har følt det håpløst, å få kontrollen tilbake.

Frosken har rett i at det er viktig at du ikke begynner å tenke at dette er umulig.

Husk at du på mange måter kan gi opp å få kontroll på selve symptomet. Det er i hvertfall min erfaring. Noe så sterkt, som en virvelvind en blir kastet inn i, kaos og mat, fylle opp, ikke kjenne, kjenne likevel, mer mat, men ikke all verdens mat er nok.

Det er kaoset bak alt egentlig dreier seg om. Det er der det må skje noe for å få kontroll. Det er der konflikten er så stor, og det er konfliktene som får deg og meg til å gå berserk som gradvis må løses. Når de gradvis løses opp sammen med en terapeut, vil symptomene også gi seg. Så ikke vær så streng med deg selv. Noe må du gjøre med konfikten inne i deg. Den er så vannvittig stor. Noen skjærer seg, noen sulter seg, noen blir sexavgengige, spilleavhengige, rusavhengige, noen prøver å spise det bort. Noen prøver å ta sitt eget liv. Vi er bare mennesker, og det er en grunn for det du gjør. Men du trenger ikke gjøre det alltid. Jeg har hatt det mye roligere på spisefronten de siste to årene, men har mine tilbakeslag. Når dypt konfliktstoff velter seg rundt inne i meg. Det er slik jeg takler det, umerkelig, plutselig er jeg bare inne i det. Konfliktstoffet er borte, alt som er igjen er følelsen av at det ikke er mulig å bli mett, fylt opp. Og det er det ikke. Det er ikke mat jeg trenger. Men det jeg trenger, det kan je ikke få med et knips der og da.

Vær snillere med deg selv i tankene dine. Jeg vet hvor vanskelig det er. Kroppsforakt og alt tar over, så flytter en kanskje enda litt mer på alt som ligger bak. Og alt er bare skam. Mitt liv er en skammens bok, men skam er noe som er tilført deg og meg. Den er ikke din. Ikke min. Husk det.

Det blir en forandring, men det tar tid. Dessverre. Men gi deg selv tid, for det er en grunn for at du trenger den tiden. Du har dype sår og konflikter som ikke er din feil. Det er derfor du trenger tid. Ikke fordi du er svak.

Du er ikke svak når du ikke har kontroll. Jeg vet det føles slik, men jeg har kjent dragsuget. Det er omtrent umulig å stoppe. Og hva er konsekvensen av å stoppe det? Angst? Noe annet? Kanskje en rar ting å si, men jeg er ikke sint og skuffet over deg. Du er tøff som holder ut en dag av gangen, koma.

Klem fra bugge.

[Gjest koma]

Jeg har også hatt lengre perioder da jeg har følt det håpløst, å få kontrollen tilbake.

Frosken har rett i at det er viktig at du ikke begynner å tenke at dette er umulig.

Husk at du på mange måter kan gi opp å få kontroll på selve symptomet. Det er i hvertfall min erfaring. Noe så sterkt, som en virvelvind en blir kastet inn i, kaos og mat, fylle opp, ikke kjenne, kjenne likevel, mer mat, men ikke all verdens mat er nok.

Det er kaoset bak alt egentlig dreier seg om. Det er der det må skje noe for å få kontroll. Det er der konflikten er så stor, og det er konfliktene som får deg og meg til å gå berserk som gradvis må løses. Når de gradvis løses opp sammen med en terapeut, vil symptomene også gi seg. Så ikke vær så streng med deg selv. Noe må du gjøre med konfikten inne i deg. Den er så vannvittig stor. Noen skjærer seg, noen sulter seg, noen blir sexavgengige, spilleavhengige, rusavhengige, noen prøver å spise det bort. Noen prøver å ta sitt eget liv. Vi er bare mennesker, og det er en grunn for det du gjør. Men du trenger ikke gjøre det alltid. Jeg har hatt det mye roligere på spisefronten de siste to årene, men har mine tilbakeslag. Når dypt konfliktstoff velter seg rundt inne i meg. Det er slik jeg takler det, umerkelig, plutselig er jeg bare inne i det. Konfliktstoffet er borte, alt som er igjen er følelsen av at det ikke er mulig å bli mett, fylt opp. Og det er det ikke. Det er ikke mat jeg trenger. Men det jeg trenger, det kan je ikke få med et knips der og da.

Vær snillere med deg selv i tankene dine. Jeg vet hvor vanskelig det er. Kroppsforakt og alt tar over, så flytter en kanskje enda litt mer på alt som ligger bak. Og alt er bare skam. Mitt liv er en skammens bok, men skam er noe som er tilført deg og meg. Den er ikke din. Ikke min. Husk det.

Det blir en forandring, men det tar tid. Dessverre. Men gi deg selv tid, for det er en grunn for at du trenger den tiden. Du har dype sår og konflikter som ikke er din feil. Det er derfor du trenger tid. Ikke fordi du er svak.

Du er ikke svak når du ikke har kontroll. Jeg vet det føles slik, men jeg har kjent dragsuget. Det er omtrent umulig å stoppe. Og hva er konsekvensen av å stoppe det? Angst? Noe annet? Kanskje en rar ting å si, men jeg er ikke sint og skuffet over deg. Du er tøff som holder ut en dag av gangen, koma.

Klem fra bugge.

Tusen takk for langt og fornuftig svar, bugge! Godt at noen forstår hvordan det føles. Og så er det kjempeoppmuntrende å høre at du har kommet så langt med dine matproblemer, selv om du opplever tilbakefall iblant.Det er vel noe en må rekne med med denne sykdommen. Så får vi håpe at de med tiden blir sjeldenere og forsvinner helt. Når som du sier, de bakenforliggende problemene er løst, og vi ikke behøver den flukten lenger...Det er nok noe i det.

Jeg vet det tar lang tid å bli frisk, dessverre er jeg en veldig utolmodig person!:-/ Men det er vel bare å ta en dag av gangen som nytter. Etterhvert klarer jeg kanskje å snu disse dårlige erfaringene til noe positivt, som jeg kan ta lærdom av. Det virker som du har greid nettopp det! Håper du har en riktig god høst i vente, go´jenta. For det fortjener du!!! Stor klem fra meg