mariamor Skrevet 20. april 2006 Del Skrevet 20. april 2006 Tjollahopp, neida er ikke på opptur Har merket et par forandringer etter oppstart på Lamictal og det er at følelsene plutselig blir veldig tydelige... (har gått på lamictal i et år) Fra å ha vært deprimert i ja.. hva skal man si, så lenge man kan huske så fikk jeg plutselig en aha-opplevelse i sommer. Hm.. jo, faktisk helt sann inderlig glede, langt inn i hjerterota. Var helt utrolig, hadde aldri kjent noe slikt før i hele mitt liv... fikk en umiddelbar følelse av at jeg har levd hele livet mitt uten å ha evnen til å føle glede... Ja, det var veldig sterkt.. at man i midten av tyveårene for første gang føler oppriktig glede... Men det er både glede og smerte og jeg gråter som en idiot av typisk ingenting... jeg gråter av alt, både triste og glade ting. Men ikke gråt som knekker meg da. Alle følelser blir veldig sterke og utenpå.. Er dette bare meg? Føler liksom at jeg er gjenfødt og alt blir så innmari sterkt! At noen feks sier at de er glad i meg kan få meg til å gråte som en baby. Skal jeg nå ta igjen noen og tyve år med følelsesregister samt lære meg å kontrollere disse på nytt? På et vis så ser jeg jo på dette som en uhyre positiv ting, men det er så rart... fra å være nesten følelsesløs til å gråte av den minste ting.. Klager ikke altså, men det er merkelig! Det er søren meg rart å ha fått et "nytt liv", må revurdere type venner.. fra folk som var greit å dilte etter til folk som faktisk virkelig betyr noe, forholde meg til folk som gir meg noe.. Hjelpes, jeg er gjenfødt og det er jaggu skummelt! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
firebird1365380441 Skrevet 22. april 2006 Del Skrevet 22. april 2006 Kjenner meg godt igjen i det du beskriver.Jeg fikk bedre "kontakt" med følelsene mine.Samtidig har jeg blitt MYE roligere...var plaget med et forholdsvis hett temperament før,men det er langt mildere nå. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mariamor Skrevet 23. april 2006 Forfatter Del Skrevet 23. april 2006 Kjenner meg godt igjen i det du beskriver.Jeg fikk bedre "kontakt" med følelsene mine.Samtidig har jeg blitt MYE roligere...var plaget med et forholdsvis hett temperament før,men det er langt mildere nå. Ja, jeg har også blitt MYE roligere... Jevnt over i allefall. Føler nesten at jeg har blitt kjedelig. Men jeg har nå i større grad evnen til å konsentrere meg og det er forholdsvis kjekt. Eller dvs. jeg føler samtidig at jeg glemmer mer og faller ut men jeg blir ikke forstyrret av alt mulig rart lenger! Men, godt med følelser, litt slitsomt og uforståelig for andre men det gjør meg ingenting! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.