Hvordan bli kvitt sjalusi, NHD/andre??

[Gjest Brynhild]

Jeg har i flere år slitt med psykiske problemer i form av lav selvtillit, sterk sjalusi, usikkerhet. Ser det er mange her som sliter med noe av det samme, og som også har problemer av helt annen art. JEG erfarer i alle fall at disse problemene legger seg som lenker rundt de bena som vil springe, de kapper i to følelsen av å KUNNE, av å VÆRE NOE som menneske. JEG TØR IKKE prøve nye ting, vil helst lulle meg inn i det trygge.

Har tenkt en del på at det samfunnet vi lever i krever så mye av oss; for å være "vellykka" skal vi ha godt med penger, ha fint hus/bil ++, være sterke, ta mer utdanning og mer utdanning og mer utdanning. Jeg har resignert for lengst. Mye på grunn av mine psykiske problemer. Så mye i meg selv hemmer meg. Hvordan fikser folk med slike problemer hverdagen når det gjelder utdanning, venner osv.? JEG SLITER!!

Søstera mi får til alt av det ovenfor nevnte. Jeg er så sjalu at det leger et svart teppe over hele livet mitt. At hun er tilstede i sosiale sammenhenger ødelegger hele stemninga for meg. Det er som om jeg trekker meg tilbake når HUN er der. Da har jeg brått ingen verdi lenger. Det er visst her saken starter og slutter; med den sterke og fryktelige sjalusien overfor henne.

Jeg skriver dette i dag fordi jeg har lurt og lurt hvor i verden jeg skal finne noen å snakke om dette med. Psykologen jeg gikk til (har ikke råd lenger) tror jeg nesten ble lei. Jeg har skrevet noe om dette her før også, men det hjelper liksom ikke. I dag, etter treff med henne i går, er jeg helt på gråten, helt ødelagt. Mine venner ser sånn opp til henne fordi hun har høy utdanning og bra jobb. Og der sitter jeg, da, hakket under henne, og har det så vanskelig med meg selv.

Dette ser jeg ble et rotete innlegg, men det er slik jeg har det i hodet mitt nå. Vil bare gråte. Sernok alt bare svart-hvitt igjen, slik jeg har for vane. Men jeg trenger så sårt hjelp til å komme ut av dette, eller i alle fall videre på en eller annen måte.

Mon er det mulig å bli kvitt et 30 år gammelt sjalusiproblem?

[sisilie]

Det var et smertefult innlegg du hadde her, Brynhild. Da jeg leste overskriften så tenkte jeg det var noe mann og kone-greier, men det var noe helt annet.

Du skriver om mindrevedighetsfølelser og utilstrekkelighet. Følelser vi alle har mer eller mindre av.

Kanskje har min søster det på samme måte som deg, for hun vet ikke egentlig hvordan jeg har det. Men jeg har vært den "flinke" og hun har alltid prøvd så godt hun har kunnet.

Vi to bor langt fra hverandre og har ingen daglig kontakt.

Du sammenligner deg hele tiden. Hvorfor det? DU burde ha hjelp til å frigjøre deg fra de vondt mindreverdfølelsene og kommet deg videre.

Kanskje du skulle brutt over tvert og funnet på noe helt annet med livet ditt. Reist ut, jobbet i utlandet, kort sagt tatt initiativ og skapt ditt eget ut fra dine forutsetninger.

Husk vi er alle verdifulle, noen er glade i oss som vi er.

Som mor vil jeg si at det er ingen forskjell på min kjærlighet til mine barn. Jeg håper inderlig at du ikke har vært utsatt for stor forskjellsbehandling ift. din søster. Noe som er sannsynlig i og med de vonde følelsene du har for henne.

Hilsen:

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er mulig å bli kvitt denne sjalusien din. Men det krever målrettet psykoterapi over noe tid. Jeg antar at 20 - 30 timer kognitiv terapi vil kunne føre deg langt på vei.

[Gjest Brynhild]

Det var et smertefult innlegg du hadde her, Brynhild. Da jeg leste overskriften så tenkte jeg det var noe mann og kone-greier, men det var noe helt annet.

Du skriver om mindrevedighetsfølelser og utilstrekkelighet. Følelser vi alle har mer eller mindre av.

Kanskje har min søster det på samme måte som deg, for hun vet ikke egentlig hvordan jeg har det. Men jeg har vært den "flinke" og hun har alltid prøvd så godt hun har kunnet.

Vi to bor langt fra hverandre og har ingen daglig kontakt.

Du sammenligner deg hele tiden. Hvorfor det? DU burde ha hjelp til å frigjøre deg fra de vondt mindreverdfølelsene og kommet deg videre.

Kanskje du skulle brutt over tvert og funnet på noe helt annet med livet ditt. Reist ut, jobbet i utlandet, kort sagt tatt initiativ og skapt ditt eget ut fra dine forutsetninger.

Husk vi er alle verdifulle, noen er glade i oss som vi er.

Som mor vil jeg si at det er ingen forskjell på min kjærlighet til mine barn. Jeg håper inderlig at du ikke har vært utsatt for stor forskjellsbehandling ift. din søster. Noe som er sannsynlig i og med de vonde følelsene du har for henne.

Hilsen:

KJÆRE deg...

Det er sent, og jeg skulle egntlig ha lagt meg. Men jeg MÅ bare få takke deg inderlig, sisilie, for at du tok deg tid til å gi meg et så langt og gjennomtenkt svar. Takk også for at du tok deg tid til å lese innlegget mitt...

Varm klem fra

[Gjest babystep]

Hei!

Jeg kjenner meg igjen i en del av det du forteller. Jeg har en eldre søster som jeg i sine dager så veldig opp til. Hun så alltid ned på meg - hun fant alltid feil på venninnene mine - De var ikke så pene. De var dumme og de var slemme. Mens hennes venninner ble fremstilt som perfekte...Da jeg var yngre trodde jeg på alt det som hun sa til meg-Nå er jeg blitt eldre og har fått mer selvtillit - det er denne selvtilliten som har fått meg til å se hennes dårlige sider og faktisk innse hvor mye stygt hun faktisk sier til meg. Før tok jeg det for god fisk - nå har jeg et litt mer nyansert bilde av henne - Hun er jo grei også - Men i dag har vi et litt mer anstrengt forhold. Før - etter en krangel- gikk jeg alltid i meg selv og det endte alltid med at jeg påtok meg skylden og innså at jeg hadde gjort en feil. Hun hadde alltid et bilde av seg selv SOM PERFEKT og meg som FULL AV LYTER - Jeg godtok dette bildet nesten uten å stille spørsmål - Så langt nede var jeg...Nå er jeg kommet så langt at jeg innser at det ikke alltid er jeg som handler feil.

Jeg skal si at jeg har aldri vært misunnelig på min søster - Jeg er ikke det i dag heller - selv om hun har mer selvtillit og bedre utdannelse og jobb enn meg. Jeg er klar over at en stor del av det som hemmer meg er - SELVTILLITEN - som jeg fikk knekket gjennom mobbing i barneårene.

Jeg føler meg tryggere i dag fordi jeg fikk venner og har vanket i miljøer som har gitt meg mye!

Dersom du føler deg utilstrekkelig i sosiale sammenhenger. Vit at det er lov å være litt nerd - Før prøvde jeg alltid å skjule det dersom jeg ikke helt taklet situasjonen. Nå har jeg begynt å tenke at folk flest er litt Nerd - Det er lov!!!!

Jeg priser meg ofte lykkkelig for den vendingen mitt liv hittil har tatt - Jeg tenker ut i fra det ståstedet jeg hadde når jeg var 15/16 (Men også senere) Jeg synes det hele tiden har gått bedre og bedre på det sosiale plan - selv om jeg er klar over at jeg ikke handterer alt like bra som jeg skulle ønske.

Jeg tror det handler om å oppsøke sosiale sammenhenger. I ditt tilfelle sammenhenger hvor din søster ikke er med. Skap din egen arena (gjennom en fritidsaktivitet)noe hun ikke er interessert i. Du må få positive opplevelser som kan være med på å trekke deg ut av dine psykiske stengsler - Det handler om å slappe av. Slappe av i en sosial situasjon er vanskelig dersom en ikke har positive erfaringer fra før - men du må ta det litt etter litt - Du kommer nok til å være nervøs i begynnelsen.

[Gjest Brynhild]

Hei!

Jeg kjenner meg igjen i en del av det du forteller. Jeg har en eldre søster som jeg i sine dager så veldig opp til. Hun så alltid ned på meg - hun fant alltid feil på venninnene mine - De var ikke så pene. De var dumme og de var slemme. Mens hennes venninner ble fremstilt som perfekte...Da jeg var yngre trodde jeg på alt det som hun sa til meg-Nå er jeg blitt eldre og har fått mer selvtillit - det er denne selvtilliten som har fått meg til å se hennes dårlige sider og faktisk innse hvor mye stygt hun faktisk sier til meg. Før tok jeg det for god fisk - nå har jeg et litt mer nyansert bilde av henne - Hun er jo grei også - Men i dag har vi et litt mer anstrengt forhold. Før - etter en krangel- gikk jeg alltid i meg selv og det endte alltid med at jeg påtok meg skylden og innså at jeg hadde gjort en feil. Hun hadde alltid et bilde av seg selv SOM PERFEKT og meg som FULL AV LYTER - Jeg godtok dette bildet nesten uten å stille spørsmål - Så langt nede var jeg...Nå er jeg kommet så langt at jeg innser at det ikke alltid er jeg som handler feil.

Jeg skal si at jeg har aldri vært misunnelig på min søster - Jeg er ikke det i dag heller - selv om hun har mer selvtillit og bedre utdannelse og jobb enn meg. Jeg er klar over at en stor del av det som hemmer meg er - SELVTILLITEN - som jeg fikk knekket gjennom mobbing i barneårene.

Jeg føler meg tryggere i dag fordi jeg fikk venner og har vanket i miljøer som har gitt meg mye!

Dersom du føler deg utilstrekkelig i sosiale sammenhenger. Vit at det er lov å være litt nerd - Før prøvde jeg alltid å skjule det dersom jeg ikke helt taklet situasjonen. Nå har jeg begynt å tenke at folk flest er litt Nerd - Det er lov!!!!

Jeg priser meg ofte lykkkelig for den vendingen mitt liv hittil har tatt - Jeg tenker ut i fra det ståstedet jeg hadde når jeg var 15/16 (Men også senere) Jeg synes det hele tiden har gått bedre og bedre på det sosiale plan - selv om jeg er klar over at jeg ikke handterer alt like bra som jeg skulle ønske.

Jeg tror det handler om å oppsøke sosiale sammenhenger. I ditt tilfelle sammenhenger hvor din søster ikke er med. Skap din egen arena (gjennom en fritidsaktivitet)noe hun ikke er interessert i. Du må få positive opplevelser som kan være med på å trekke deg ut av dine psykiske stengsler - Det handler om å slappe av. Slappe av i en sosial situasjon er vanskelig dersom en ikke har positive erfaringer fra før - men du må ta det litt etter litt - Du kommer nok til å være nervøs i begynnelsen.

Hjertelig takk for svar, babystep. Jeg er takknemmelig for at du svarte. Fint at du vinkler situasjonen litt for meg, og du gir råd jeg virkelig tenker alvorlig på. Takk igjen.

Klem fra