Jeg er sliten...

[Glimtipper]

Må støtte deg litt her jeg altså.

Ingen vonde ord om Glimtipper, men jeg synes vel også det kan bli litt for mye innimellom.

Ble selv alene med to barn, det minste bare tre måneder gammel, og far, joda, han hadde største innimellom han, og den minste etterhvert også, men så var han skikkelig stygg og prøvde å psyke meg i senk. Tre helvetes år, ikke en natts søvn, 49 kg.

Alene til legevakta, 40 min med bil, alene 17 mai, alene tilstelninger i b.hager og etterhvert skole.

Faren tok bil, sine møbler, noen av mine, mobil etc. etc. Måtte jobbe meg opp fra ingen ting.

Har kjøpt leilighet, har kjøpt hus, bil, utdannet meg, fått godt betalt jobb.

Og jo, jeg slet også med sykdom den tiden den gang.

Det er godt, og skal være mulig for alle å syte og klage litt, det gjør godt å få frustrasjonene ut, men når man har det såpass greit som Glimtipper her så bør man kanskje vurdere om en bør gjøre noe mer aktivt selv for å få litt mer energi og livslyst.

Jeg har masse energi og livslyst de fleste dager, men jo, det kan bli bedre.

Og jeg understreket jo gang på gang hvor mange som har det verre enn meg

[hidi]

Du skriver selv at de med flere barn har mye mer å klage over, men når vi gjør det, så er det får å hevde seg....

Hallo, Glimtipper. les selv hva du skriver!

Du åpner selv med å si at dette er et syteinnlegg, men ingen for kalle deg for sytende...

Les innlegget ditt en gang til og se hva du oppfordrer til, før du rakker ned på meg!

[hidi]

Du kjenner meg ikke. Jeg klager veldig sjelden og har ikke bedt om hjelp fra noen selv når jeg hadde nyrebekkenbetennelse, migrene, forstuet håndledd/ankel og rygg som var så vond at jeg kastet opp hver gang jeg måtte løfte minstemann ut/inn av stolen sin. Jeg har bare ristet på hodet og ledd, fordi det var helt vilt hvor mye som skjedde på en gang.

Nå hadde jeg behov for å få ut litt frustrasjon etter at de fysiske problemene har ramlet inn etter samlivsbruddet, fordi jeg ikke har lyst til å være tøff _hele_ tiden.

Trodde ikke det var medfølelse du spurte om?

[Glimtipper]

Å være sliten er ikke noe godt. Føler med deg der.

Men gutten din er 15 mnd, når skal du begynne å jobbe?

Kanskje nye inpulser, voksenkontakt og det sosiale ville gjort deg godt. Det er jo ikke bare bare å være hjemme/husmor når du er alene.

Mye positivt med å gå på jobb

Jeg har en jobb, men jeg har ingen barnehageplass og det er ingen aktuelle dagmammaer i nærheten.

Hvis ikke hadde jeg _selvfølgelig_ jobbet Jeg jobbet fra barnet mitt var to måneder, så det er det jeg egentlig vil.

[Gjest er lykkelig i dag]

[quote name=Angelica )' timestamp='1163183032' post='3382924]

Så du var absolutt ikke sliten på den tiden??

Dæven. Nesten som superwoman du da.

Fikk du det inntrykket av innlegget mitt?

Poenget var som jeg skrev at i steden for å klage på at ting er såååå ille så kanskje det er på tide å gjøre noe aktivt?

Ungen er 15 måneder og hun er særdeles skeptisk på å finne andre enn familie til å trille tur eller sitte barnevakt.

[Mekri]

Du skriver selv at de med flere barn har mye mer å klage over, men når vi gjør det, så er det får å hevde seg....

Hallo, Glimtipper. les selv hva du skriver!

Du åpner selv med å si at dette er et syteinnlegg, men ingen for kalle deg for sytende...

Les innlegget ditt en gang til og se hva du oppfordrer til, før du rakker ned på meg!

Hva er poenget med å være så ekkel og halvfrekk? Har du aldri hatt behov for litt medfølende støtte??

[hidi]

Må støtte deg litt her jeg altså.

Ingen vonde ord om Glimtipper, men jeg synes vel også det kan bli litt for mye innimellom.

Ble selv alene med to barn, det minste bare tre måneder gammel, og far, joda, han hadde største innimellom han, og den minste etterhvert også, men så var han skikkelig stygg og prøvde å psyke meg i senk. Tre helvetes år, ikke en natts søvn, 49 kg.

Alene til legevakta, 40 min med bil, alene 17 mai, alene tilstelninger i b.hager og etterhvert skole.

Faren tok bil, sine møbler, noen av mine, mobil etc. etc. Måtte jobbe meg opp fra ingen ting.

Har kjøpt leilighet, har kjøpt hus, bil, utdannet meg, fått godt betalt jobb.

Og jo, jeg slet også med sykdom den tiden den gang.

Det er godt, og skal være mulig for alle å syte og klage litt, det gjør godt å få frustrasjonene ut, men når man har det såpass greit som Glimtipper her så bør man kanskje vurdere om en bør gjøre noe mer aktivt selv for å få litt mer energi og livslyst.

Du kunne klaget masse! Men gjør det ikke. Det står det respekt av, selv om det er lov til å klage, og ingen er mindreverdige fordi de klager, men de må tåle at ikke alle er enig...

Og jeg er ikke enig med, Glimtipper, i kveld!

[Sofline]

Hva er poenget med å være så ekkel og halvfrekk? Har du aldri hatt behov for litt medfølende støtte??

Enig.

[hidi]

Jeg sa da selv at nå trengte jeg å klage litt? At du mener jeg er sytete trenger jeg jo da ikke å høre?

Ikke truet jeg med å legge meg ned å gi opp, ikke snakket jeg om at jeg skulle ringe rundt og forlange hjelp fra folk rundt meg... Så hva var da poenget ditt med å demonstrere hva folk _kan_ klare? Det vet jeg faktisk alt om. Minst like mye som deg, hidi

Les innlegget ditt en gang til! Du beskriver deg selv som en syter!

[Gjest Shira12]

Jeg trenger også å slappe av. Jeg bekymrer meg altfor mye har jeg funnet ut av...

He he, jeg også, og så bekymrer jeg meg for at jeg bekymrer meg for mye ;o)

[Sofline]

Fikk du det inntrykket av innlegget mitt?

Poenget var som jeg skrev at i steden for å klage på at ting er såååå ille så kanskje det er på tide å gjøre noe aktivt?

Ungen er 15 måneder og hun er særdeles skeptisk på å finne andre enn familie til å trille tur eller sitte barnevakt.

Som hun sier, så har hun ikke råd til barnevakt...

[Glimtipper]

Du skriver selv at de med flere barn har mye mer å klage over, men når vi gjør det, så er det får å hevde seg....

Hallo, Glimtipper. les selv hva du skriver!

Du åpner selv med å si at dette er et syteinnlegg, men ingen for kalle deg for sytende...

Les innlegget ditt en gang til og se hva du oppfordrer til, før du rakker ned på meg!

Hidi, jeg _trenger_ ikke høre at jeg syter. Ikke trenger jeg å høre at andre har det verre. Det er _alltid_ noen som har det verre, men det hjelper ikke meg akkurat nå.

Du snakker ofte om de kroniske smertene dine og søvnvanskene dine på DOL. Uten forbehold om folk som har det verre. Skulle jeg ha anklaget deg for å være sytete? Det hadde ikke falt meg inn.

Jeg synes heller ikke det er sånn at noen klager, bare fordi de sier noe er ille akkurat nå. Hvis jeg hadde sagt det hele tiden og det alltid hadde vært noe, så er det en annen sak.

For meg er dette innlegget syting, for vanligvis synes jeg ikke jeg har noe som helst å klage over. Andre har større behov for å dele det som er vanskelig. Jeg respekterer de for det.

[Sofline]

He he, jeg også, og så bekymrer jeg meg for at jeg bekymrer meg for mye ;o)

Samme her. Nok en bekymring med andre ord... :-)

[Mekri]

Enig.

Godt :-)

Jeg blir så provosert når noen sååå tydelig bare er ute etter å provosere og bråke. Det er vel hovedgrunnen til at jeg tidligere stort sett har holdt meg til å lese her inne.

[Glimtipper]

Trodde ikke det var medfølelse du spurte om?

Jeg ba vel i grunnen ikke om noen ting? Medfølelse er veldig hyggelig, konstruktive råd er enda hyggeligere

[Sofline]

Godt :-)

Jeg blir så provosert når noen sååå tydelig bare er ute etter å provosere og bråke. Det er vel hovedgrunnen til at jeg tidligere stort sett har holdt meg til å lese her inne.

Ja, det er greit å si sin mening, får være grenser for frekkhet...

[hidi]

Hva er poenget med å være så ekkel og halvfrekk? Har du aldri hatt behov for litt medfølende støtte??

Om alle mennesker i denne verden hadde bestemt at et menneske var dumt og jeg ikke var enig, så hadde jeg sagt det.

Dere støtter henne, fortsett med det. Jeg har sagt min mening og forandrer ikke den, hverken for dere eller for Glimtipper.

Jeg liker henne, men er ikke bestandig enig med hverken henne eller flertallet her!

[Glimtipper]

Lavt stoffskifte er det mulig behandling for og ikke umulig å komme seg på bena og ut i jobb.

Ser det er mange her som er alene med en eller flere barn, med en eller flere fedre. Jeg var selv alene med 4 barn. Skjønte jo at noe hjemmetilværelse ikke var aktuelt, for hvor skulle pengene komme fra?????? trygd er ingen løsning.

For min selvrespekts skyld var det utdanning, med studielån og hele regla, høyskole og bacleor, så var det jobb, nyskjerrig som jeg er klarer jeg ikke holde meg unna kunnskapen, så min lyst til å lære mer innen den medisinske værden tok overhånd. Nå er jeg igjen tilbake på jobb......

Stå på jenter, ingenting er umulig.

Og et lite PS til slutt.......

menn liker damer med tak i, som tjener egne penger ;-))

Jeg har en jobb som jeg er veldig glad i, men ingen barnehageplass.

[Gjest er lykkelig i dag]

Som hun sier, så har hun ikke råd til barnevakt...

Nei, ikke råd til barnevakt, ikke ønske andre til å passe barnet enn familie, ikke orke å ha folk på besøk fordi da må det ryddes osv. osv.

Det blir det nødvendigvis problemer av.

Mener ikke noe galt om henne som person her altså, men for meg så ser det ut som om hun har kommet inn i en ond sirkel som hun snares bør komme seg ut av, hvis ikke kan hun ende opp med mye triste tanker tror jeg.

Det er klart enkelte ting lar seg gjøre om man har litt guts og pågangsmot og vilje.

[Glimtipper]

Om alle mennesker i denne verden hadde bestemt at et menneske var dumt og jeg ikke var enig, så hadde jeg sagt det.

Dere støtter henne, fortsett med det. Jeg har sagt min mening og forandrer ikke den, hverken for dere eller for Glimtipper.

Jeg liker henne, men er ikke bestandig enig med hverken henne eller flertallet her!

Men hidi, hva er det du ikke er enig i?

At jeg er sliten? Det vet jeg da jammen meg best selv. At jeg våger meg til å syte om det her? Da mener du vel at det aldri finnes noen som er berettiget til å klage, da? I så fall regner jeg med at jeg aldri igjen hører om dine kroniske smerter og søvnproblemer