Skal ned mye i vekt

[Gjest mallet]

Teorien kan jeg Det er praksisen det skorter på. Jeg tviler veldig sterkt på at det å skulle gå ned 60 kilo kan sammenlignes med å skulle ned 2-3 kilo. Skal man ned 3 kilo kan man ta det på langen - og bruke 1-1,5 mnd. Så er det stabiliseringen som gjenstår.

Skal jeg ta dette på langen så vil det gå 2-3-4 år før jeg har nådd vektmålet. Hvem i alle dager klarer å holde motviasjonen oppe til å slanke seg i 4 år???? Ikke jeg i alle fall. Derfor må det litt sterkere skyts til - og dr. Lindberg er "my man"!

Men selv om jeg får hjelp til å gå litt fortere ned i begynnelsen for så å ta det roligere, så klarer jeg ikke å la være å se mørkt på fremtiden. Mat har vært min eneste trøst for lenge, jeg vet ikke hvor jeg skal finne erstatning...

Kanskje du kunne ha nytte av psykolog/terapi, for å hjelpe deg til å finne gode erstatninger for maten?

[Gjest mallet]

meg også....

Men jeg har ikke tid til å trene, ikke tid til å gå til noen lege på lindbergklinikken, ikke tid til å tenke gjennom hva vi skal ha ti middag, ikke tid til å lage middag annet enn noe som går raskt, ikke råd til å bare kjøpe filet og rent kjøtt, ikke overskudd til tenke helt nytt og endre kosthold, det er ille nok å finne på noe å ha til middag fra dag til dag.

Så da kan jeg vel bare melde meg ut igjen med en gang? Fatter ikke hvordan jeg skal kunne endre på noe som helst sånn som jeg lever nå.

Mer fiber. Jaha, hva da? Mindre karbohydrater. Jaha, hva skal man spiser til frokost hvis man ikke skel spise brød under pålegget? OG alt er jo tilsatt sukker nå til dags. Poteter er fy, pasta er fy, alt er fy unntatt linser, som ikke smaker godt, og som må koke i evigheter.

hjelpes meg.

Jeg spiser mye havregrøt og grove knekkebrød. Og kikerter på boks (de må ikke kokes i en halv evighet

Jeg følger riktignok ingen bestemt diett, men rådene om å unngå tomme karbohydrater er jo uansett lure.

[Gjest gjerne minus 30]

Jeg skal ned ca 15 kg, og er omtrent halvveis nå. Det viktigste for meg har vært seiersfølelsen for hvert eneste kilo. Den morgenen vekta viser 77.9 i stedet for 78.1, f.eks (jeg er ikke så høy). Da vet jeg at det går rett vei. Jeg har valgt å ta det veldig sakte, men så lenge pilen går nedover går det rett vei. Du må nesten innstille deg på at dette kommer til å ta lang tid.

Det er lov å føle seg litt motløs når vekten står stille eller går litt oppover igjen. Men ikke gi opp av den grunn! Det er som du sikkert vet helt normalt at det ikke går en helt jevn linje nedover. Menssyklusen har sitt å si, og litt ekstra salt i maten en helg binder vann i kroppen. Sammenlign vekten måned for måned, så ser du at det går rett vei.

Det som har fungert for meg er å prøve meg fram til jeg fant et kosthold som jeg kan leve med til daglig. Jeg har prøvd å slanke meg før uten å lykkes. Men nå spiser jeg mat som gjør at det ikke føles som noen slankekur. Søtsuget ga seg faktisk etterhvert som jeg vente meg av å skulle ha sukker hele tiden. Jeg merker fort at det kommer tilbake hvis jeg har bevilget meg godteri en dag, så jeg prøver å unngå det totalt.

Den største endringen jeg gjorde i kostholdet mitt var å slutte å spise når jeg er passe mett. Jeg er et matvrak, og har alltid spist til jeg var stappmett. Nå spiser jeg i stedet til jeg ikke er sulten lenger, og fyller heller på med et knekkebrød eller to noen timer senere. Det tok også noe tilvenning. Men det hjelper veldig å aldri gå sulten. Jeg spiser *litt* med en gang jeg er sulten (eller helst til faste tider, før jeg blir skrubbsulten). Så er jeg ikke utsultet til middag, og da har jeg ikke så lett for å overspise. Det hjelper på humøret også, jeg blir en skikkelig grizzlybjørn å være i hus med hvis blodsukkeret blir lavt.

men _hva_ spiser du?

[jubalong70]

6 kg på 2,5 uke er jo bare suverent!!

Jeg har prøvd denne uka, skal på veiing på libra i morgen, så får vi se. Skled ut i helga, det spørs om jeg holder tritt med deg!

Hva spiser dere lindbergere da? :-)

Vel, jeg går på noe som heter Eurodiet som er for oss som er veldig overvektige. Spiser produkter som er fulle av proteiner, masse grønnsaker og masse vann. Etterhvert introduseres mer og mer vanlig mat - men da med lite karbohydrater og mye proteiner.

For meg med insulinresistens er dette absolutt den beste maten - for kroppen min. Men så var det det hodet mitt da som så gjerne skulle hatt alt mulig annet rart...

Og jeg er veldig fornøyd med mine snart 6 kg ned - og det er inkludert en gedigen sprekk når jeg var i hovedstaden i helga .

[jubalong70]

Jeg skal ned ca 15 kg, og er omtrent halvveis nå. Det viktigste for meg har vært seiersfølelsen for hvert eneste kilo. Den morgenen vekta viser 77.9 i stedet for 78.1, f.eks (jeg er ikke så høy). Da vet jeg at det går rett vei. Jeg har valgt å ta det veldig sakte, men så lenge pilen går nedover går det rett vei. Du må nesten innstille deg på at dette kommer til å ta lang tid.

Det er lov å føle seg litt motløs når vekten står stille eller går litt oppover igjen. Men ikke gi opp av den grunn! Det er som du sikkert vet helt normalt at det ikke går en helt jevn linje nedover. Menssyklusen har sitt å si, og litt ekstra salt i maten en helg binder vann i kroppen. Sammenlign vekten måned for måned, så ser du at det går rett vei.

Det som har fungert for meg er å prøve meg fram til jeg fant et kosthold som jeg kan leve med til daglig. Jeg har prøvd å slanke meg før uten å lykkes. Men nå spiser jeg mat som gjør at det ikke føles som noen slankekur. Søtsuget ga seg faktisk etterhvert som jeg vente meg av å skulle ha sukker hele tiden. Jeg merker fort at det kommer tilbake hvis jeg har bevilget meg godteri en dag, så jeg prøver å unngå det totalt.

Den største endringen jeg gjorde i kostholdet mitt var å slutte å spise når jeg er passe mett. Jeg er et matvrak, og har alltid spist til jeg var stappmett. Nå spiser jeg i stedet til jeg ikke er sulten lenger, og fyller heller på med et knekkebrød eller to noen timer senere. Det tok også noe tilvenning. Men det hjelper veldig å aldri gå sulten. Jeg spiser *litt* med en gang jeg er sulten (eller helst til faste tider, før jeg blir skrubbsulten). Så er jeg ikke utsultet til middag, og da har jeg ikke så lett for å overspise. Det hjelper på humøret også, jeg blir en skikkelig grizzlybjørn å være i hus med hvis blodsukkeret blir lavt.

Så flink du er. Og så flott at du får det til å fungere. Jeg stoler ikke på min egen viljestyrke når jeg er alene hjemme. Og det er jeg minst 3 kvelder - gjerne 4-5 kvelder i uka...

Det går en stund - men så........

[Gjest mallet]

men _hva_ spiser du?

Havregrøt, knekkebrød og fullkorn-polarbrød til frokost, med hamburgerrygg eller litt brie. Tunfisk i vann. Kylling, svinefilet, svinekotelett med fettet skåret bort, grønnsaker, hjemmelaget suppe (har noen veldig kjappe og greie oppskrifter), og ellers mye helt vanlig mat men i moderate mengder. Har byttet ut hvit ris med upolert. Bruker sammalt mel i pizzabunn. Og så spiser jeg bønner og kikerter. Tar to-tre poteter i stedet for fem til middagen. Det hjelper sikkert mye at jeg liker å lage mat, det er lettere å unngå salt og fett når man lager maten fra grunnen av.

[jubalong70]

Kanskje du kunne ha nytte av psykolog/terapi, for å hjelpe deg til å finne gode erstatninger for maten?

Har vært inne på den tanken også. Lindberg-klinikken har en coach jeg vurderer å bestille time hos.

[ylvali1365381015]

Vel, jeg går på noe som heter Eurodiet som er for oss som er veldig overvektige. Spiser produkter som er fulle av proteiner, masse grønnsaker og masse vann. Etterhvert introduseres mer og mer vanlig mat - men da med lite karbohydrater og mye proteiner.

For meg med insulinresistens er dette absolutt den beste maten - for kroppen min. Men så var det det hodet mitt da som så gjerne skulle hatt alt mulig annet rart...

Og jeg er veldig fornøyd med mine snart 6 kg ned - og det er inkludert en gedigen sprekk når jeg var i hovedstaden i helga .

Men nå er det atter en uke i emning!

Du er flink! :-D

[Gjest mallet]

Så flink du er. Og så flott at du får det til å fungere. Jeg stoler ikke på min egen viljestyrke når jeg er alene hjemme. Og det er jeg minst 3 kvelder - gjerne 4-5 kvelder i uka...

Det går en stund - men så........

Jeg er mest viljesterk når jeg står i butikken. Hvis jeg ikke har usunn mat i huset kan jeg ikke spise den heller (Veldig greit kombinert med at jeg er lat nok til at jeg ikke gidder å gå ens ærend i butikken hvis jeg blir godtesugen på kvelden)

[songbirdy]

meg også....

Men jeg har ikke tid til å trene, ikke tid til å gå til noen lege på lindbergklinikken, ikke tid til å tenke gjennom hva vi skal ha ti middag, ikke tid til å lage middag annet enn noe som går raskt, ikke råd til å bare kjøpe filet og rent kjøtt, ikke overskudd til tenke helt nytt og endre kosthold, det er ille nok å finne på noe å ha til middag fra dag til dag.

Så da kan jeg vel bare melde meg ut igjen med en gang? Fatter ikke hvordan jeg skal kunne endre på noe som helst sånn som jeg lever nå.

Mer fiber. Jaha, hva da? Mindre karbohydrater. Jaha, hva skal man spiser til frokost hvis man ikke skel spise brød under pålegget? OG alt er jo tilsatt sukker nå til dags. Poteter er fy, pasta er fy, alt er fy unntatt linser, som ikke smaker godt, og som må koke i evigheter.

hjelpes meg.

"ikke tid"... Når skal du (vi) innse at "tid" er LIVET vårt? Når skal det liksom bli bedre da???

Når vi har gått med (den

enorme) overvekten i mange år og påført oss selv slitasjeproblemer? Rygg, nakke, kne, hjerte...

Hos psykologen fikk jeg meg en aha-opplevelse. Hun sa at "du ødelegger kroppen din! Uten kroppen din, hvem er du da?" Og hun har rett. Jeg (vi) må FINNE tid. Rett og slett prioritere oss selv.

Og sørge for å gjøre en innsats nå, så kan vi virkelig LEVE senere. For jeg nekter å tro at vi har så mye bedre tid senere, når det er så innarbeidet allerede nå....

Hva tenker du?

[Gjest gjerne minus 30]

Havregrøt, knekkebrød og fullkorn-polarbrød til frokost, med hamburgerrygg eller litt brie. Tunfisk i vann. Kylling, svinefilet, svinekotelett med fettet skåret bort, grønnsaker, hjemmelaget suppe (har noen veldig kjappe og greie oppskrifter), og ellers mye helt vanlig mat men i moderate mengder. Har byttet ut hvit ris med upolert. Bruker sammalt mel i pizzabunn. Og så spiser jeg bønner og kikerter. Tar to-tre poteter i stedet for fem til middagen. Det hjelper sikkert mye at jeg liker å lage mat, det er lettere å unngå salt og fett når man lager maten fra grunnen av.

Hvor får du tak i kikerter på boks? Er det tilbehør til middag? Eller spiser du dem som de er??

[Gjest mallet]

Har vært inne på den tanken også. Lindberg-klinikken har en coach jeg vurderer å bestille time hos.

Det synes jeg høres ut som en god ide. Det meste sitter jo faktisk i hodet, men de fleste diettene konsentrerer seg nesten bare om kroppen. Jeg tror det er veldig lurt å få hjelp til begge deler, ikke bare en av dem

[Gjest Violsa]

He, he, jeg er heldigvis glad i både grønnsaker og salat! Og Fedon er min gode venn. Tror hovedproblemet ligger i det å finne noe som "trøster" like godt som mat/snop. Og det å finne tid til trening når man er alene med 3 barn.

Men, det er jo en mulighet - jeg må bare finne den

Ja. Jeg har en tendens til å spise for mye når jeg kjeder meg og er mye foran tven.

Så for meg så er det å holde seg rimelig aktiv. Og selvfølgelig spise de faste måltidene så det blir lettere å unngå fristelser og ikke småspise.hvis problemet er at at man bruker mat for å dekke andre behov , trøst,kjedsomhet,stress etc. så må man nesten prøve å finne kreative løsninger. Noen begynner å strikke når de sitter foran tven. Andre erstatter det med minigulrøtter etc.Begynner med yoga for å mestre stress etc.

jeg driver selv og prøver å gå ned og det er jammen ikke lett.Men det går lettere og lettere synes jeg etterhvert.Blir mer rutine og vanlig og livstil og man merker endel positive endriner med både energinivå og vekt.Jeg gikk på reductil en periode men den tok fra meg all matglede og det var ikke noe hyggelig.Ble kvalm bare jeg så en brødskive nesten.

Moren min har fedme og opplever det samme som deg.At hun har så forferdelig mange kg og gå ned og det er ikke så lett å motivere seg. MEn hun er ekstremt flink nå faktisk.Hun ser på det veldig som et helsegreie.At det er ikke vekten som er det viktigste.Men det er å holde de målene om å bevege seg mer og spise litt mindre og holde forpliktelsen overfor seg selv og legen.

[Gjest gjerne minus 30]

"ikke tid"... Når skal du (vi) innse at "tid" er LIVET vårt? Når skal det liksom bli bedre da???

Når vi har gått med (den

enorme) overvekten i mange år og påført oss selv slitasjeproblemer? Rygg, nakke, kne, hjerte...

Hos psykologen fikk jeg meg en aha-opplevelse. Hun sa at "du ødelegger kroppen din! Uten kroppen din, hvem er du da?" Og hun har rett. Jeg (vi) må FINNE tid. Rett og slett prioritere oss selv.

Og sørge for å gjøre en innsats nå, så kan vi virkelig LEVE senere. For jeg nekter å tro at vi har så mye bedre tid senere, når det er så innarbeidet allerede nå....

Hva tenker du?

Jeg tenker at du har så rett, og jeg har også jobbet deltid i perioder for å ha det bedre, gå turer og være sammen med sønnen min. Men problemet er at hvis jeg skal gå ned i stilling må jeg antagelig betale det selv, og det går bare akkurat rundt som det er nå.

Jeg jobber bare fire dagers uke pluss endel helger nå, men den femte dagen går med til huset og barnet, og med ti timer på jobben daglig inkludert reisevei blir det lite tid til _meg_. At jeg i tillegg har et problem med kronisk sykdom som gir smerter og lite overskudd gjør at det er ennå vanskeligere å feks trene om kvelden når jeg endelig kan sette meg ned litt.

I tillegg syns jeg det er vanskelig å spise som jeg vil. Skulle gjerne spist mer proteiner som rent kjøtt, filet, kylling osv, men det koster jo mye å stadig fylle opp kjøleskapet med det som er mest sunt. Jo govere brød, jo dyrere. Feks Vitabrød koster nesten 35 kr?? Hvordan kan jeg da både ta meg mer tid til meg selv, og kjøpe sunnere mat samtidig som økonomien skal holde?

Nei, jeg er enig, men å ska'n gjørra da?? Spark meg bak dere, og kom med tips, så skal jeg se om dere klarer å få meg i gang! :-)

[songbirdy]

Så flink du har vært!!!

Jeg har vurdert Reductil, men har begynt på Eurodiet nå. (Dr. Lindberg-opplegg.)

Får se om jeg prøver det etterhvert. Hva synes du Reductil har vært til hjelp for?

Jeg prøver å sette meg delmål. Tenkte å gi meg selv en form for belønning etter hver 5 kg som ble borte. Men jeg sliter med å finne på belønninger Ikke lett dette...

Heng opp en "slankekalender", kryss av for hver dag som er gått. En uke av gangen. Sett mindre delmål, og gi deg en belønning når disse er nådd.

Se på hva du har gjort, i stedet for hvor mye du har igjen. Det blir uoverkommelig! Men når du ser på hva du har oppnådd hittil, så er det motivasjon til å fortsette.

Vær megasnill med deg selv, gi deg selv belønninger i fleng!!!Det fortjener du!!

Nye KLÆR!

Et show på Latter!

En konsert! 3 konserter!

En vakker blomst!

En deilig middag ute sammen med en god venn/kjæreste!

.....

Skulle ønske jeg var like tøff som deg; som setter i gang, og gjennomfører det!! 6 kg på 2.5 uker!!!! Du er flink du!!

Jeg er på gli, og håper at jeg også skal klare det etter hvert. Men terskelen til å begynne å slanke seg er nokså stor enda, men minkende. Motivasjonen er på vei. Og jeg blir inspirert og motivert av å lese om sånne som deg, som faktisk gjør noe med det.

Masse lykke til!

klem fra

[Gjest mallet]

Hvor får du tak i kikerter på boks? Er det tilbehør til middag? Eller spiser du dem som de er??

De har dem som regel på matbutikker med litt utvalg (Meny og lignende). Om du ikke finner kikerter, se etter garbanzo-bønner, det er akkurat det samme. Jeg bruker dem i gryteretter, indisk mat, vegetarlasagne og pastaretter. (Pasta er jo "forbudt" i enkelte dietter, men man kan evt. bruke grov pasta). Veldig godt i salater også, og til vegetarburgere (sammen med krydder og f.eks selleri eller finhakket/revet løk) Husk å skylle dem før bruk.

[Gjest gjerne minus 30]

Det synes jeg høres ut som en god ide. Det meste sitter jo faktisk i hodet, men de fleste diettene konsentrerer seg nesten bare om kroppen. Jeg tror det er veldig lurt å få hjelp til begge deler, ikke bare en av dem

Men koster det ikke veldig mye penger, å gå til Lindbergklinikken, ha en coach, grete roede kurs, spesialmat osv? Litt nysgjerrig...

Hadde vært supert å ansette en kostholdsekspert til å komme tre ganger om dagen for å lage mat, handle inn, legge opp treningsøkter osv. Det hadde vært noe det.

*huske på å levere lottokupong etterpå*

[songbirdy]

Jeg tenker at du har så rett, og jeg har også jobbet deltid i perioder for å ha det bedre, gå turer og være sammen med sønnen min. Men problemet er at hvis jeg skal gå ned i stilling må jeg antagelig betale det selv, og det går bare akkurat rundt som det er nå.

Jeg jobber bare fire dagers uke pluss endel helger nå, men den femte dagen går med til huset og barnet, og med ti timer på jobben daglig inkludert reisevei blir det lite tid til _meg_. At jeg i tillegg har et problem med kronisk sykdom som gir smerter og lite overskudd gjør at det er ennå vanskeligere å feks trene om kvelden når jeg endelig kan sette meg ned litt.

I tillegg syns jeg det er vanskelig å spise som jeg vil. Skulle gjerne spist mer proteiner som rent kjøtt, filet, kylling osv, men det koster jo mye å stadig fylle opp kjøleskapet med det som er mest sunt. Jo govere brød, jo dyrere. Feks Vitabrød koster nesten 35 kr?? Hvordan kan jeg da både ta meg mer tid til meg selv, og kjøpe sunnere mat samtidig som økonomien skal holde?

Nei, jeg er enig, men å ska'n gjørra da?? Spark meg bak dere, og kom med tips, så skal jeg se om dere klarer å få meg i gang! :-)

Jeg har flyttet i kollektiv sammen med en veninne. Hun er nærmest undervektig og trener og står i. Spiser sunt som bare fy. Jeg håper at det skal smitte over på meg.. Og så letter det veldig på økonomien.. Hva med å tenke litt alternativt sånn?

Ta med barnet ditt. Ut på tur, i svømmehallen... Trenger ikke være lange økta. Men litt..

[Gjest Violsa]

He, he, jeg er heldigvis glad i både grønnsaker og salat! Og Fedon er min gode venn. Tror hovedproblemet ligger i det å finne noe som "trøster" like godt som mat/snop. Og det å finne tid til trening når man er alene med 3 barn.

Men, det er jo en mulighet - jeg må bare finne den

Håper du klarer det! Mamma som nå er over 50 har fått endel livstilsykdommer pga overvekten og vi rundt henne er så vanvittig glad for at hun gjør noe med det.Og hun er i fysisk bedre form selv om ikke vekta har gått ned så mye så er hun sunnere og friskere og føler seg bedre.

[Gjest mallet]

Men koster det ikke veldig mye penger, å gå til Lindbergklinikken, ha en coach, grete roede kurs, spesialmat osv? Litt nysgjerrig...

Hadde vært supert å ansette en kostholdsekspert til å komme tre ganger om dagen for å lage mat, handle inn, legge opp treningsøkter osv. Det hadde vært noe det.

*huske på å levere lottokupong etterpå*

Spesialmat er ikke nødvendig. Ikke i alle diettene i alle fall. Og ellers blir det jo snakk om prioritering. Man må kanskje prioritere en coach-time i stedet for ny vinterjakke, og kanskje til og med ønske seg penger til dette formålet til bursdag og jul. Det valget kan man bare ta selv, og bestemme hva som er viktigst for en selv. Svaret er ikke gitt på forhånd. Har man ikke penger å avse til slike ting, så må man selvsagt klare seg uten. Men det kan være en enorm drahjelp å i alle fall gå på ett kurs og ha noen få timer med en coach sånn til å begynne med, selv om man må knipe litt på budsjettet noen måneder for å få det til.

Mye sunn mat er jo faktisk billig også. Nå om høsten er rotgrønnsaker billig. Og hvis man bor et sted der det finnes innvandrerbutikker får man mye billige bønner og linser og slikt der.