Hvordan takle ydmykelsen

[serenity777]

Jeg skulle gå på min vanlige trimtur idag. Selvfølgelig var jeg redd. Jeg får så mange angstanfall når jeg er ute å går tur. Spesiellt når jeg møter folk. Jeg er redd for å besvime rett forann føttene til folk. Hadde mange slike anfall på denne turen, skikkelig panikk angst, og det værste kom etter en bakke, hvor jeg måtte gå igjennom en lekeplass full av barn. Jeg fikk helt panikk, og pustende og pesende sikker på å svime av, snudde jeg etter å ha kommet bort til plassen, og satte meg ned og hyperventilerte, mens foreldrene glante på meg. Så kommer jeg meg endelig, og får gått hjem, da treffer jeg selvfølgelig noen barn som sier du var tjukk du. Ydmykelsen komplett. Føler meg som en suspekt person her i nærområdet må jeg si.

Ser ut som om medisinene ikke tar bort mine problemer, så nå skal jeg slutte. Jeg er på stedet vil etter 5 år innen psykiatrien. Jeg har fått alle tilbud, mange må sloss for å få, men nå gidder jeg ikke mer, Det er ikke håp, jeg kan liksogodt kutte ut medisinen som jeg blir fet av og ikke hjelper mot angsten alikevel. Jeg kan alle kognitive teknikker, men de hjelper meg så lite mitt under anfallene.

Jeg kaster herved inn håndkle.

[double]

Har du prøvd f.eks praktisk innsiktsmeditasjon?

[Gjest xbellax]

Hva slags terapi har du egentlig fått for angsten din. Er det noe annet itillegg til angst du strever med? andre diagnoser/lidelser?

[serenity777]

Hva slags terapi har du egentlig fått for angsten din. Er det noe annet itillegg til angst du strever med? andre diagnoser/lidelser?

Ja, de trodde først jeg var schizofren, men så har de gått bort fra det. Så nå vet jeg ikke, jeg har iallefall ocd, men vet ikke hva mere.

[tjohei]

Prøv å fokusere på noe når du går tur. Kanskje høre på walkman eller radio, si et mantra inni deg. Se på naturen istedenfor menneskene. Ta fokuset bort fra dem til deg er mitt råd. Det er du som er viktig i livet ditt, ikke dem.

[Gjest xbellax]

Ja, de trodde først jeg var schizofren, men så har de gått bort fra det. Så nå vet jeg ikke, jeg har iallefall ocd, men vet ikke hva mere.

Skjønner at du strever, på en eller annen måte må du forsøke å tviholde på troen på at (ang de som ler) det gjelder _deres_ uvitenhet og fordommer, de ler ikke av deg og det handler ikke om deg, det handler om hvor latterlig uvitende og fordømmende _de_ er. Beinhardt, men minn deg selv på det i blant. (Evt begynn å bjeffe(ja, bokstavelig talt som en hund) til de små ungene, det fungerer jævelig bra.....)