Fullstendig utslitt

[Gjest Truls123]

Har vært sammen med en kvinne i nesten 3 år og gift i litt over 1 år. Vi har begge barn fra tidligere forhold, men ingen felles Fra en flott begynnelse har ting bare utviklet seg dårligere og dårligere. Hverdagen preges av krangling, furting og en meget dårlig stemning. Fra å være et utrolig hyggelig menneske, har min kone utviklet seg til et, unnskyld utrykket, monster. Humøret hennes skifter fra time til time og jeg vet aldri hva som møter meg. Hun har et sinne som er fullstendig ute av kontroll. Og på det verste kan hun ty til vold overfor meg Alt koker ned til at alt er min feil og hun er nærmeste ufeilbarlig. Jeg er ikke noen slabbedask, jeg gjør mer enn henne i hjemmet og alle utgifter til hus og hjem deles meget rettferdig. Samtidig er hun fryktelig sjalu og selvopptatt. Empatien står heller ikke veldig sterkt hos henne. Dessuten opplever jeg henne nærmeste som manipulerende overfor venner og familie. Hun lager et inntrykk av at vi har et perfekt forhold, mens sannheten er fullstendig annerledes. Hun har flere ødelagte forhold bak seg og disse har visst ofte vært meget traumatiske og konfliktfylte. Som du sikkert skjønner, så er jeg nærmeste utslitt av dette. Jeg gruer meg nesten for å komme hjem fra arbeid eller ha mine barn hos oss. Kan et slikt forhold reddes? Dialogen mellom oss er ikke bra. Så lenge jeg godtar hennes beskyldinger går ting forholdsvis greit, men hvis hun møtes av protester, er helvete løs Hvis det ikke er mulig å få rettet på dette, hvordan bør jeg gå frem for å bryte ut? Regner med at dette vil bli et bråk uten like.

[Gjest Litamor5]

Hei! Skjønner du er fullstendig utslitt.Det høres ut som du har en del å stri med hjemme. Det er selvfølgelig ikke bra for barn å komme hjem til dere og bare oppleve krangling og uro. Har du forsøkt å forklare kona di hvordan du føler det? Kanskje går det ann å ta en alvorlig samtale med henne en gang det ikke er konflikt i luften fra før. Sett henne ned og be henne høre på deg uten å si noe eller krangle med deg (evt be henne live å vente med å si noe til du er ferdig) Hun må forstå alvoret i det du har å si, og hun må forstå at du ikke holder ut dette i lengden. Gjør det helt klart for henne! Gi henne en sjanse til å bedre seg, dere er tross alt gift. Det ganger ingen av dere at du går med disse følelsene inni deg.

Lykke til.

[mrxx]

Jeg tror ikke noe på at noe sånt kan reddes, hvis du ikke ønsker å ha det slik fremover. Jeg har så og si aldri troen på at slike mennesker kan endre seg så mye at det vil bli akseptabel oppførsel som man fint kan leve med.

Da hun har flere ødelagte forhold bak seg som også har vært konfliktfylte, så hva skulle være årsaken til at hun plutselig skulle snu helt om og bli snill som et lam ovenfor deg?

Planlegg hva du skal si og si det på et tidspunkt hvor det ikke gjør noe om hun skulle hyle og skrike. Hva om hun blir hysterisk? Da får du bare la henne bli hysterisk da og heller skrive en mail/brev til henne og la henne lese det i ro og mak.

Jeg hadde aldri i verden tolererert dette, jeg hadde backet ut, dette hadde jeg rett og slett ikke giddet, hvis hun ikke hadde endret seg kraftig.

[Gjest er mitt råd]

Sørg for at barna er utenfor rekkevidde når du forteller henne at forholdet er over.