16-åring som ønsker å bli gravid

[Gjest Tante Rosa]

Jeg er tante til en 16-årig jente som ikke har hatt det så lett i oppveksten. Det har vært mye ensomhet, mobbing, overvektsproblematikk etc. Jeg og mannen har forsøkt å ta oss litt ekstra av henne, både med hjelp til skolearbeid og hvis hun trenger noen å snakke med. Kanskje lettere enn å snakke med foreldrene?

Hun begynte nylig på yrkesfag på videregående. Tidligere har hun slitt mye med skolehverdagen, ikke fordi hun sliter så voldsomt med fagene, men på grunn av mobbing og ensomhet. Tror ikke det går så veldig bra, nå heller. Men i vinter skjedde det noe enormt stort i livet hennes; hun fikk kjæreste. Det er en mann på hele 30 år (!), men foreldrene hennes synes det er greit. Han er i jobb, bor i hybelleilighet hos sine foreldre, og er veldig snill og oppmerksom mot henne. På 16-årsdagen hennes i august forlovet de seg, og nå betrodde hun meg at hun ville prøve å få barn (eller "bebis", som hun kaller det). Tror nok det er litt for å få noe som er hennes "eget", og litt for å slippe å gå på skolen. Hun mener at kjæresten kan forsørge dem, og at de kan bo hos hans foreldre. (Han vil gjerne også ha barn).

Mitt spørsmål er om jeg skal fortelle dette til foreldrene hennes, eller gjøre noe annet for å prøve og stoppe dette. Et barn er jo ikke løsningen på eventuelle problemer for en 16-åring. Jeg sa selvfølgelig hva jeg mente, men jeg har jo ikke foresattansvar her. Jeg bryter voldsomt med hennes tillit til meg hvis jeg sier det, og hun stoler ikke akkurat mye på folk fra før av, men dette tror jeg er et stort feilgrep fra jentas side.

[Gjest old and fat]

Er det hun eller kjæresten som egentlig vil bli gravid? Kanskje er det et press fra hans side ettersom han er så mye eldre? Kanskje burde du/dere snakke med han først?

[Gjest Tante Rosa]

Er det hun eller kjæresten som egentlig vil bli gravid? Kanskje er det et press fra hans side ettersom han er så mye eldre? Kanskje burde du/dere snakke med han først?

Nå kjenner jeg ikke kjæresten hennes så godt, men jeg har fått det helt bestemte inntrykket at det er HUN som ønsker barn. Jeg er jo ingen psykolog, men han virker ikke på meg som den typen mann som får barn tidlig (litt umoden og barnslig, kanskje)

[Gjest og det er veldig tungt å ha barn på bare en inntekt]

Jeg vil tro at det uansett er lite du kan vinne på å snakke med foreldene om dette, det høres ikke ut som de har hatt overtruffen suksess i å nå frem til henne tidligere - og i dette tilfelle er det lite de kan gjøre for å _tvinge_ henne til å la være. Hva skulle de kunne gjøre, klare å forhindre at hun treffer ham? Tvinge henne til å begynne på p-sprøyten?

Den eneste måten å gjøre noe i denne saken på, såvidt jeg ser det, er om du klarer å plante noen fornuftige tanker om det positive med å vente noen år. Jeg vet ikke helt hvordan jeg ville vinklet det, men ville kanskje ringt Voksne for barn eller barnevernet anonymt for å be om tips til samtalene.

Ellers har du jo den amerikanske varianten med å sende tenåringen ut til en ung mor med baby for å se hvordan hennes hverdag eller, eller låne en av disse dukkene forhåndsprogrammert til å kreve like mye som en baby men jeg føler i grunn at disse prosjektene vanligvis er for kortvarige til å ha noen effekt.

[Gjest anna lovise]

Nå kjenner jeg ikke kjæresten hennes så godt, men jeg har fått det helt bestemte inntrykket at det er HUN som ønsker barn. Jeg er jo ingen psykolog, men han virker ikke på meg som den typen mann som får barn tidlig (litt umoden og barnslig, kanskje)

Ja umoden og barnslig må han være hvis han går for et barn med noen som knapt er mer enn et barn selv. Men kanskje er det likevel der du kan nå inn. Kanskje er det ikke tilfelle at han vet at hun forsøker å bli gravid nå heller.

[Shadow 650]

Du tjener ikke på å fortelle dette til foreldrene hennes. Hun kommer til deg og betror seg. Hun får seg en skikkelig knekk hvis du svikter henne nå.

Hvis 16-åringen blir gravid, blir nok dette et kjærlighetsbarn. Det kan være hun og kjæresten har mye å gi til dette barnet, og vil jobbe for å lage opptimale forhold rundt det?

Det er litt bekymringsfult at denne karen bor i hybelleilighet hos foreldrene sine. Har han kontroll på økonomien sin?

Problemstillingen er ikke enkel.

Men eg råder deg til å være der for henne. Men hun bør også tåle å høre at du ikke er ening. Finnes det fagpersoner i kommunen som kan vise henne "virkeligheten" for tenåringsmammaer? (filmer, statistikker, samtaler etc..)

mvh

[PieLill]

Om jenta bestemmer seg for å bli gravid, kommer hun vel til å bli det om ikke naturen nekter.

Jeg tror ikke du hjelper henne ved å 'sladre' til foreldrene hennes. Det vil først og fremst bety én mindre voksenperson hun stoler på. Skulle hun gjøre alvor av trusselen, er vel det beste at du fortsatt har hennes tillit.

Tenåringer kan ha mange heftige idéer og planer. Det er alltid en utfordring å argumentere mot de dårligste idéene uten å vekke trass og/eller forsterke/sementere ønsket.

Hva med å prøve å påpeke andre veier til det du tror hun ønsker seg enn å få et barn? Hva med en praksissplass i barnehage?

Hva med en jobb der hun tjener egne penger?

Og hva med et døgn eller to hos en alenemamma med kolikkbarn om det lar seg ordne?

Bare noen strøtanker.

mvh

[Gjest pærebrus875]

Forklar henne hva som skjer når man får et barn. Mange får jo mye vondt og andre plager i svangerskapet, kroppen blir jo ikke helt lik etterpå, man må igjennom en (mulig) smertefull fødsel, og man skal ta seg av ungen, vær ærlig med henne og si at det beste for ungen er å ha en mor som er både fysisk og psykisk skikket. Si at om hun er litt deprimert nå, så kan hun i verstefall bli mer deprimert av alt ansvaret hun får etter fødselen. Hun kommer nok til å nekte og si at hun blir utrolig glad for et barn (noen hun så klart kan bli også) men minn henne på at det ikke finnes noen angre-knapp. Blir hun likevel deprimert, er ungen der uansett.

Selv syns jeg 16+30 år var mye forskjell... Si at hun bør ha tid til seg selv, til å få venner, blir ferdig med skolen, få en jobb, feste, leve, reise, før hun må ta seg på seg et ansvar for di neste 16-18 årene... Og si også at i verste fall, tenk om han flytter ut? Ja han må jo betale bidrag og du får penger fra staten, men om du slutter skolen nå og ikke utdanner deg ferdig så har du ikke jobb, og ikke "egne" penger.

Spør henne om hva hun ville foretrukket, ei mor på 16 uten jobb og penger og i verstefall uten samboer, eller ei på 20/25 år som hadde kommet seg ut i arbeidslivet og hadde egne penger og var økonomisk trygg om pappaen plutselig stakk av?

[sammfunnskritiker]

Jeg syns man skal utvise respekt for 16 åringer, som har ytringer for hvordan de ønsker å ha og leve livet sitt. Jeg syns det er virkelig flott at denne 16 åringen, ønsker og tar initiativ til valg i eget liv. Så sitter tante ditt og tante datt, på hver en tue og skal VURDERE meninger og synspunkter....

[Gjest Unge mødre]

Mange har vel fått barn i den alderen og. Hun blir vel minimum 17 år da. Man blir voksen av å få barn.

Ikke til å anbefale, men heller absolutt ikke verdens undergang. !!

Dersom man ikke trives i ungdomsmiljøet, er hun kanskje klar for å gå over til voksenlivet.

Det som bekymrer meg er:

- hva har det gjort med henne å bli mobbet? Det må jo gi en stor svikt i selvtillit etc.

Hva ser en 30 åring i en 16 åring?