Pappa er lei seg fordi snuppa er så mammadalt

[fuji1365380447]

Er det noen som har noen gode råd for hvordan vi skal komme ut av dette. Snuppa (14 mnd) er blitt så utrolig mammadalt - mye på grunn av at pappa jobber mye og er mye borte.

Men i dag kom det fram at han er skikkelig lei seg og syntes at det er sårt når hun ikke vil være hos ham, eller det bare er mamma som kan trøste. Hun gråter masse når jeg går, men ikke når han går. Hun sitter på armen hans og strekker seg og hyler etter meg.

Hun viser masse kjærlighet til meg (koser, hviner og kysser meg), men når pappa vil ha kos, så er hun mer uinteressert og dytter han gjerne bort.

Noen som har noen gode råd for at hun skal bli mer glad i pappaen sin. Jeg syntes at det er så trist at han føler seg avvist og mindreverdig.

[Glimtipper]

Jeg tror det er viktig at du ikke "redder" henne når hun er hos pappaen. Du må vise med kroppsspråk og handlinger at pappa er akkurat like god som mamma. Pass på at de får så mye alenetid sammen som mulig når det går.

Er det noe hun liker spesielt godt å gjøre? I så fall burde dette være en ting pappa gjør sammen med henne, sånn far/datter ting som er spesielt for de to.

Lykke til, skjønner at dette er leit for han.

[Gjest Elextra]

Tror ikke hun er mindre glad i pappaen, men barn er jo vanedyr, og hun forbinder mest deg med kos og trøst. Antakelig har hun i løpet av sitt første år tilbragt langt mer tid med deg, og synes du er tryggest.

Tror det er en fase som vil gå over - begge mine var sånn en liten stund, før de en periode helst ville ha pappa, så periodevis mamma igjen. Men nå er det mest hipp som happ.

Gjetter at barna er mer mammadalt om pappa aldri har hatt aleneansvar hjemme, men det er som sagt bare en gjetning. Mine barns far hadde 4 uker permisjon alene, og var ganske tidlig alene med barna noen timer og etterhvert hele kvelder (begrenset seg jo litt i begynnelsen på grunn av amming).

[fuji1365380447]

Tror ikke hun er mindre glad i pappaen, men barn er jo vanedyr, og hun forbinder mest deg med kos og trøst. Antakelig har hun i løpet av sitt første år tilbragt langt mer tid med deg, og synes du er tryggest.

Tror det er en fase som vil gå over - begge mine var sånn en liten stund, før de en periode helst ville ha pappa, så periodevis mamma igjen. Men nå er det mest hipp som happ.

Gjetter at barna er mer mammadalt om pappa aldri har hatt aleneansvar hjemme, men det er som sagt bare en gjetning. Mine barns far hadde 4 uker permisjon alene, og var ganske tidlig alene med barna noen timer og etterhvert hele kvelder (begrenset seg jo litt i begynnelsen på grunn av amming).

Du har rett i at pappaen ikke har hatt sa mye alenetid med henne. De seks ukene han hadde permisjon falt midt i tiden vi hadde ferie sammen, og i tillegg saa hadde han besok av foreldrene sine i minst en uke.

Og det er jeg som er mest ettergiven paa trost og slikt.

[Gjest Elextra]

Du har rett i at pappaen ikke har hatt sa mye alenetid med henne. De seks ukene han hadde permisjon falt midt i tiden vi hadde ferie sammen, og i tillegg saa hadde han besok av foreldrene sine i minst en uke.

Og det er jeg som er mest ettergiven paa trost og slikt.

Å være mer ettergivende for barna er vel en mors lodd...

Men du bør antakelig være flink til å la far slippe til, og ikke stå med åpne armer om f.eks. far er nærmest i en trøstesituasjon. Forsøk å la barnet forstå at far er trygg og god, og at h*n ikke har behov for deg når h*n har full oppmerksomhet fra far.

[Mirabell]

Snuppa mi ble kurert for det der da faren hadde sin del av permisjonen. Selv om det bare var 6 uker, bli hun skikkelig pappajente da, og er det ennå (og nå er hun skolejente!). Men gutten vår hadde gubben litt mindre permisjon, og permisjonen var delvis kombinert med familieferie, så det ble mye mindre alenetid med pappa. Og gutten er skikkelig mammadalt... Jeg tror alenetid med pappa er den beste medisinen!

[Gjest Mom33]

La pappa være alene med barnet, ikke bare i stua når du er på kjøkkenet, men ordentlig alene over flere timer.

Hva om du reiser bort ei hel helg og lar de to være alene?

Jeg tror også veldig på dette med alenetid og særlig pappaperm, det har vi selv erfaringer med. Storesøster og pappa var alene hjemme i 5 måneder, mens pappas permisjon sammen med lillesøster var på fattige 4 uker samtidig som jeg var hjemme. Ingen tvil om at den eldste går lettere til pappa uansett sak, mens den minste foretrekker mamma.

Alenetid er altså nøkkelen. :-)

[fuji1365380447]

La pappa være alene med barnet, ikke bare i stua når du er på kjøkkenet, men ordentlig alene over flere timer.

Hva om du reiser bort ei hel helg og lar de to være alene?

Jeg tror også veldig på dette med alenetid og særlig pappaperm, det har vi selv erfaringer med. Storesøster og pappa var alene hjemme i 5 måneder, mens pappas permisjon sammen med lillesøster var på fattige 4 uker samtidig som jeg var hjemme. Ingen tvil om at den eldste går lettere til pappa uansett sak, mens den minste foretrekker mamma.

Alenetid er altså nøkkelen. :-)

Jeg tror nok ogsaa at det ville vaere lurt aa reise bort en stund slik at de kan faa alenetid. Men det er vanskelig aa faa til i praksis, da gubben studerer ved siden av jobb og har avsluttende eksamen i host. All hans fritid gaar med til jobb eller studier akkurat naa.

Og da er det jo ikke rart at hun har blitt mammadalt....

[Gjest Mom33]

Jeg tror nok ogsaa at det ville vaere lurt aa reise bort en stund slik at de kan faa alenetid. Men det er vanskelig aa faa til i praksis, da gubben studerer ved siden av jobb og har avsluttende eksamen i host. All hans fritid gaar med til jobb eller studier akkurat naa.

Og da er det jo ikke rart at hun har blitt mammadalt....

Ser den, ja, men da er det vel egentlig ikke så mye å gjøre - annet enn å vente på at eksamen er unnagjort.

Håper dere finner ut av dette, det er ingen god situasjon dere har havnet i...

[Speak]

Man må gjøre seg fortjent til å få kos av sine småtroll. Du sier han jobber mye. Dvs. lite tid med henne. Han må nok rett og slett bruke mye mer tid med henne, og gjøre ting sammen med henne. Og da må han nok også ofre jobben litt. Uten det blir det vel ganske vanskelig.

Denne kontakte må også skje bortimot hver dag. Skippertak virker ikke.

[jubalong70]

Det er en naturlig reaksjon på at hun er mye mer sammen med mamma enn med pappa.

Det dere kan gjøre er å oppfordre pappa'n til å ta mer del i stellet av henne. F.eks. si at i kveld er det pappa som skal legge deg - også sier du natta og går ut en tur. I begynnelsen kan det blir hyl og skrik, men så venner hun seg til det.

Alle våre 3 har hatt slike perioder. Pappa'n her i huset pendler og er borte fra mandag til torsdag kveld.

Vi har bevisst lagt opp til at pappa'n tar mye av kveldsstellet på de minste når han da er hjemme. Og ja, det har innimellom vært mye skriking, men det går over.

Jeg holder meg bevisst borte fra badet mens leggingen foregår. Det hender det skjærer meg i hjertet, men jeg vet jo at barnet overhodet ikke lider noen nød.

Fremdeles er det slik at barna foretrekker å komme til meg for trøst (hvis vi er der begge to), men vi har innsett at det er naturlig for dem å gå til den som pleier å være mest sammen med dem.

Er ikke jeg der, eller jeg er opptatt, så går det likefint å få trøst av pappa'n nå.

Nå vet jeg ikke hvor mye pappa'n hos dere jobber, men kan han ta leggingen 2-3 ganger i uka, så hjelper det. Og du MÅ holde deg unna Barnet må lære at pappa faktisk kan dette også.

Og har du muligheten til å la pappa og barnet være alene utenom leggingen, så gjør det. Ta deg en tur til en venninne mens pappa og barn steller hjemme. Gå en tur mens pappa og barn handler. Finn på hva som helst som gjør at pappa og barnet får tid sammen uten deg. Da blir de begge tryggere på hverandre.

[PieLill]

Han må vel rett og slett bruke mer tid sammen med henne.

Jeg tror ikke det er så lurt at han "tigger" om klemmer og den affeksjon hun viser mammaen. Det er bedre at han bruker tid med henne og venter henne ut til det kommer av seg selv.

Det er forresten ganske vanlig at det bare er mamma som duger til trøst...

;-)

mvh

[Ulrikke]

Jeg skjønner ham litt, jeg... For til tross for at det er jeg som absolutt er mest sammen med snuppa her, så er hun pappadalt. Og det er ikke like gøy når hun vræler NEI MAMMA og slår etter meg, og er smørblid med pappa'n...

Vet ikke helt hvordan vi skal snu det her... For hun ser meg mye mer enn hun ser ham. Virker nesten som hun er desperat etter ham når hun ser ham, og derfor nekter å se noen andre enn ham når vi begge er hjemme...

Så dette kan nok slå begge veier... Snuppa mi er 22 mnd nå...

[morsan]

Han må vel rett og slett bruke mer tid sammen med henne.

Jeg tror ikke det er så lurt at han "tigger" om klemmer og den affeksjon hun viser mammaen. Det er bedre at han bruker tid med henne og venter henne ut til det kommer av seg selv.

Det er forresten ganske vanlig at det bare er mamma som duger til trøst...

;-)

mvh

''Han må vel rett og slett bruke mer tid sammen med henne.''

Ja, man høster slik man sår! det legger vi ikke minst merke til hos hver av besteforeldrene......;-)

[Gjest togli]

Du må komme deg mer ut av huset og la far og datter være alene sammen oftere. Jeg lover deg, det funker!

[tiliti]

Du må komme deg mer ut av huset og la far og datter være alene sammen oftere. Jeg lover deg, det funker!

Har ikke fungert her i gården, jeg begynte å pendle da vesla begynte på skolen, mens far er student og har mye mer tid hjemme.

Vesla er fremdeles totalt mammadalt (som hun alltid har vært).

[Glimtipper]

Har ikke fungert her i gården, jeg begynte å pendle da vesla begynte på skolen, mens far er student og har mye mer tid hjemme.

Vesla er fremdeles totalt mammadalt (som hun alltid har vært).

Jeg tror ærlig talt det er litt sent når barnet har nådd skolealder. Det er derfor pappapermisjon og engasjerte småbarnsfedre er så utrolig viktig

[kaffepiken]

Sånn var min yngste en lang periode, dvs at det var meg han avviste og ikke pappaen. Jeg var mye borte en periode og da ble han skikkelig pappadalt. Var jo ikke så mye å gjøre med det. Med tiden gikk det jo over.

Jeg måtte jo ta meg selv litt i nakken sånn at jeg ikke skulle ta det personlig. Det er jo ikke noe ungen gjør bevisst.

Jeg tror at jo mer styr man gjør ut av det, jo verre blir det. Bare ta tiden til hjelp så går det seg til.

[tiliti]

Jeg tror ærlig talt det er litt sent når barnet har nådd skolealder. Det er derfor pappapermisjon og engasjerte småbarnsfedre er så utrolig viktig

På grunn av arbeidsledig pappa var vi begge hjemme da vesla var lita - så det må ligge noe annet til grunn her uten at jeg helt klarer sette fingeren på hva. Kanskje hun rett og slett bare ER mammadalt - uten noe videre sammenheng :-)

[Glimtipper]

På grunn av arbeidsledig pappa var vi begge hjemme da vesla var lita - så det må ligge noe annet til grunn her uten at jeg helt klarer sette fingeren på hva. Kanskje hun rett og slett bare ER mammadalt - uten noe videre sammenheng :-)

Ja, det kan godt være. Noen barn er bare slik Husker jeg var skikkelig pappadalt da jeg var liten og han har vel ikke skiftet en bleie i sitt liv