Ikke mer kalender i år.

[Gjest avskaffer jula hvis ingen bedring]

Fy flate. Syvåringen er sur fordi kalenderpresangene er kjedelige. OK sier jeg, da blir det ikke noen kalender i morgen.

Eller resten av uka.

H*n kan vente til julaften, hvis h*n ikke syns kalenderen er bra nok. Enig?

H*n smalt ut av seg at det eneste som var morsomt med julaften var å FÅ presanger, det var egentlig helt uinteressant å GI presanger.

Er alt håp ute? Har vi en forvent ekkel egoist av en uforbederlig slamp i huset? Eller er det provokasjon av modern dette her? Eller er det sånn syvåringene kan være, i en periode hvor de begynner å ane at verden består av flere enn dem selv og deres behov, men ikke har helt lyst til å innse det ennå?

Merker at jeg rett og slett ble lei meg og litt sjokkert over at h*n viser så uttalte egosimetendenser.... Men jeg venter meg kanskje for mye i forhold til alderen? Han er dessverre enebarn, men det er ikke fordi vi ikke har prøvd ;-)

Her må det tas noen grep føler jeg. Sånn oppførsel tolereres ikke. Kanskje man skal innføre rettstilling og barn skal ses men ikke høres, og tvungen Margrethe Munthe i minst to doser daglig? *grrr*

[Gjest pust rolig]

Jeg forstår godt reaksjonen din.

men prøv å benyte anledningen til å strarte en prosess for å lære ham mer empati, giverglede og takknemlighet, enn å bare få utløp for din akutte frustrasjon.

Noen blir tilsynelatende automatisk til relativt taknemlige og empatiske barn, mens andre trenger mer bevisstgjøring for å se ting fra flere sider og også andres ståsted.

Det er også en kombinasjon av påvirkning fra foreldrene, og påvirkning fra elle andre (venner, familie, strøket men bor i).

Så la dette bli starten på noe som varer noen år (det er ikke for sent, men om noen år er det det), og som ikke bare gir ham en akutt dårlig opplevelse han kanskje ikke lærer noen ting av.

Giverglede og takknemlighet i julen, er mer et resultat av "oppdragelsen" resten av året, enn hva de lærer akkurat i den værste jule- og shoppigstria.. Den er vel egentlig mer ødeleggende enn oppbyggende i så måte..

[Katt-ja]

Hva var det egentlig i denne kalenderpakken, da? ;-)

Jeg må innrømme at jeg ikke er av de prektige mødrene som finner på ordentlige ting i kalenderen,- mine får godterier...

[Gjest avskaffer jula hvis ingen bedring]

Hva var det egentlig i denne kalenderpakken, da? ;-)

Jeg må innrømme at jeg ikke er av de prektige mødrene som finner på ordentlige ting i kalenderen,- mine får godterier...

Det er godteri også, og det er jammen også kjedelig ;-)

[Gjest avskaffer jula hvis ingen bedring]

Jeg forstår godt reaksjonen din.

men prøv å benyte anledningen til å strarte en prosess for å lære ham mer empati, giverglede og takknemlighet, enn å bare få utløp for din akutte frustrasjon.

Noen blir tilsynelatende automatisk til relativt taknemlige og empatiske barn, mens andre trenger mer bevisstgjøring for å se ting fra flere sider og også andres ståsted.

Det er også en kombinasjon av påvirkning fra foreldrene, og påvirkning fra elle andre (venner, familie, strøket men bor i).

Så la dette bli starten på noe som varer noen år (det er ikke for sent, men om noen år er det det), og som ikke bare gir ham en akutt dårlig opplevelse han kanskje ikke lærer noen ting av.

Giverglede og takknemlighet i julen, er mer et resultat av "oppdragelsen" resten av året, enn hva de lærer akkurat i den værste jule- og shoppigstria.. Den er vel egentlig mer ødeleggende enn oppbyggende i så måte..

Takk for svar, det er helt sant. Skal prøve å ikke ta helt av her ;-)

Vi har akkurat bestemt oss for å starte fjernadopsjon, får ta frem de papirene og snakke litt rundt dem i hvertfall!

[mariaflyfly]

Jeg forstår godt reaksjonen din.

men prøv å benyte anledningen til å strarte en prosess for å lære ham mer empati, giverglede og takknemlighet, enn å bare få utløp for din akutte frustrasjon.

Noen blir tilsynelatende automatisk til relativt taknemlige og empatiske barn, mens andre trenger mer bevisstgjøring for å se ting fra flere sider og også andres ståsted.

Det er også en kombinasjon av påvirkning fra foreldrene, og påvirkning fra elle andre (venner, familie, strøket men bor i).

Så la dette bli starten på noe som varer noen år (det er ikke for sent, men om noen år er det det), og som ikke bare gir ham en akutt dårlig opplevelse han kanskje ikke lærer noen ting av.

Giverglede og takknemlighet i julen, er mer et resultat av "oppdragelsen" resten av året, enn hva de lærer akkurat i den værste jule- og shoppigstria.. Den er vel egentlig mer ødeleggende enn oppbyggende i så måte..

Det var i grunnen et veldig fint svar, prust.

[Gjest girasol]

Som regel er jo unger produkter av sine omgivelser... dvs.tenk igjennom hvordan dere og ungens omgangskrets fremstiller ting. Hvor er fokuset? På gaver, egne oppnåelser o.l.eller bruker man like mye tid på å ta med ungene på ting som er til glede for andre som det som direkte er til glede for ungene?

Bare noen tanker jeg fikk.

[Gjest trippel-10]

Ungene i dag er så bortskjemt - mine egne inkludert selvfølgelig - ingenting gleder dem lenger. Problemet er ikke å finne penger til å kjøpe julegave de ønsker seg, problemet er å finne noe de ikke har fra før og som kan glede dem.

Jeg har avskaffet gavekalenderen her i huset fordi jeg ikke har noen interesse av å fylle huset med mer søppel enn det som bringes inn ukentlig sammen med f.eks. blader de kjøper seg, for ikke å snakke om gaver fra fjern og nær i jule og når det er bursdag.

Jeg synes det er trist. Mine har kalender som støtter en god sak (Jezz). Så vinner de minimun 25 kroner hver. Det synes de er spennende.

Jeg forsøkte et år med pakkekalender med bl.a. refleks, viskelær, blyanter, sokker, longs osv. .. men det var så og si bare misfornøyde barn her da. Forventningene var skyhøye og skuffelsen desto større når de så at det ble som jeg sa, bare en liten ting hver dag.

Sukk, vi var 6 søsken som delte en kalender med små plastdingser inni, og vi var fornøyd med det......

[Gjest bare en ide jeg fikk]

Takk for svar, det er helt sant. Skal prøve å ikke ta helt av her ;-)

Vi har akkurat bestemt oss for å starte fjernadopsjon, får ta frem de papirene og snakke litt rundt dem i hvertfall!

Fjernadposjon høres ut som en bra ide;) Hva hvis julekalenderen neste år er å GI noe til dette barnet? Han kan få en liten sum i lukene hver dag i desember som er til dette barnet? (det går vel som regel direkte til organisasjonen, men likevel..) Og på slutten kan dere skrive brev \ tegne og sende til barnet? Husker det var veldig stas med det da jeg selv var yngre:)

[tzatziki1365380058]

Vet du hva vennene hans får i kalenderene sine? Ikke at det burde ha noe å si, men jeg har et par venninner som bor på Oslos beste vestkant fordi de har arvet hus, ikke fordi de har mye penger, og der er det virkelig litt å leve opp til! De har opplevd noe av den samme misnøyen hos sine barn, ikke egentlig fordi de ikke er fornøyd med kalenderen eller ting de får ellers, men fordi de sammenlikner seg med barn som får så mye mer, og også fordi de faktisk opplever det som flaut å ikke få like mye som andre.

Våre er fremdeles fornøyd med godterier og småting, men det slo meg faktisk at dersom vi skal ha pakkekalendere hvert år, kommer sikkert forventningene til å bli høyere og høyere for hvert år som går. Kan ikke se for meg at tenåringer blir glade for et viskelær, egentlig. Så fra neste år, skal vi ha rein godteri-kalender ispedd et par skikkelige gaver i helgene eller noe sånt, for å begynne å styre forventningene allerede nå.

Jeg tror på ingen måte det er for seint å få barnet ditt på rett kjøl dersom han/hun virkelig er blitt så egoistisk som du frykter. Men jeg tror det kan kreve en del av dere voksne, for det første må dere vel ta en alvorsprat med barnet. Deretter ville jeg laget et eller annet hjelpeprosjekt sammen med ham - hva med å sortere i gamle klær og leker og gi bort til Frelsesarmeen feks?

Jeg ville ikke fjernet kalenderen i år, men jeg ville ikke laget gavekalender neste år dersom du ikke ser noen bedring ut over året.

Også må dere kanskje gå i dere selv og se om enebarnet deres faktisk er blitt bortskjemt? Da må dere kanskje stramme inn litt

[Gjest avskaffer jula hvis ingen bedring]

Ungene i dag er så bortskjemt - mine egne inkludert selvfølgelig - ingenting gleder dem lenger. Problemet er ikke å finne penger til å kjøpe julegave de ønsker seg, problemet er å finne noe de ikke har fra før og som kan glede dem.

Jeg har avskaffet gavekalenderen her i huset fordi jeg ikke har noen interesse av å fylle huset med mer søppel enn det som bringes inn ukentlig sammen med f.eks. blader de kjøper seg, for ikke å snakke om gaver fra fjern og nær i jule og når det er bursdag.

Jeg synes det er trist. Mine har kalender som støtter en god sak (Jezz). Så vinner de minimun 25 kroner hver. Det synes de er spennende.

Jeg forsøkte et år med pakkekalender med bl.a. refleks, viskelær, blyanter, sokker, longs osv. .. men det var så og si bare misfornøyde barn her da. Forventningene var skyhøye og skuffelsen desto større når de så at det ble som jeg sa, bare en liten ting hver dag.

Sukk, vi var 6 søsken som delte en kalender med små plastdingser inni, og vi var fornøyd med det......

Heh det er jo veldig rart.... jeg husker godt den flate stakkarslige gule plastkamelen som jeg var kjempefornøyd med.... :-)

[Gjest avskaffer jula hvis ingen bedring]

Vet du hva vennene hans får i kalenderene sine? Ikke at det burde ha noe å si, men jeg har et par venninner som bor på Oslos beste vestkant fordi de har arvet hus, ikke fordi de har mye penger, og der er det virkelig litt å leve opp til! De har opplevd noe av den samme misnøyen hos sine barn, ikke egentlig fordi de ikke er fornøyd med kalenderen eller ting de får ellers, men fordi de sammenlikner seg med barn som får så mye mer, og også fordi de faktisk opplever det som flaut å ikke få like mye som andre.

Våre er fremdeles fornøyd med godterier og småting, men det slo meg faktisk at dersom vi skal ha pakkekalendere hvert år, kommer sikkert forventningene til å bli høyere og høyere for hvert år som går. Kan ikke se for meg at tenåringer blir glade for et viskelær, egentlig. Så fra neste år, skal vi ha rein godteri-kalender ispedd et par skikkelige gaver i helgene eller noe sånt, for å begynne å styre forventningene allerede nå.

Jeg tror på ingen måte det er for seint å få barnet ditt på rett kjøl dersom han/hun virkelig er blitt så egoistisk som du frykter. Men jeg tror det kan kreve en del av dere voksne, for det første må dere vel ta en alvorsprat med barnet. Deretter ville jeg laget et eller annet hjelpeprosjekt sammen med ham - hva med å sortere i gamle klær og leker og gi bort til Frelsesarmeen feks?

Jeg ville ikke fjernet kalenderen i år, men jeg ville ikke laget gavekalender neste år dersom du ikke ser noen bedring ut over året.

Også må dere kanskje gå i dere selv og se om enebarnet deres faktisk er blitt bortskjemt? Da må dere kanskje stramme inn litt

''Også må dere kanskje gå i dere selv og se om enebarnet deres faktisk er blitt bortskjemt? Da må dere kanskje stramme inn litt :)''

Ja det er det jeg tenker på. Ikke så enkelt å styre egentlig. Det er jo ikke sånn at han får alt han peker på. Og han har _aldri_ fått skrike seg til noe. Ikke. Hvis han maser og piper i butikken blir det ingenting.

Men det er klart, det er mye lettere å gi ham ting når det bare er èn. Både økonomisk, og tidsmessig får han vår udelte oppmerksomhet. vi får kanskje starte med å kreve at han skal tåle å dele vår oppmerksomhet oss i mellom, og at vi kan få ting uten at han nødvendigvis får osv, rett og slett for å øve på at han er en av tre i familien og ikke "bare" enebarn.

Nå har jeg roet meg litt utover dagen, og ser jo at det blir bare tull å overreagere veldig også. Men pakke i kalenderen i morgen kan han glemme, det har jeg sagt så mange ganger i dag at det får jeg stå ved. det skal sies at han er sliten om dagen og ikke helt frisk heller, pluss at det er vel en av de berømmelige "periodene" som man først skjønner når de er over.

Vi finner frem fadderbarnpapirene i morgen, og går gjennom klesskapet også.

*pust ut*

Takk for svar alle sammen )

[Gjest mij]

Men for ungene så ER det jo slik at det er gaver som er gøy. Og det er selvsagt gøyest å få selv. Sånn var vi vel alle som barn, det er helt naturlig.

Barn er egosentriske. Altså ikke egoistiske, men har seg selv som sentrum i sin tilværelse, og empati er heller ikke alltid utviklet i 7-års alderen.

Ta det helt med ro i forhold til den biten.

Men jeg er enig med deg i at dersom det klages på gavene, så er det slutt på kalender.

[Gjest mandolina]

Det er forventningene som er blitt helt oppskrudd. Masse kjøpepress og ungenes forventninger blir lagt skyhøyt av lekekataloger og butikker.

[Gjest girasol]

Fjernadposjon høres ut som en bra ide;) Hva hvis julekalenderen neste år er å GI noe til dette barnet? Han kan få en liten sum i lukene hver dag i desember som er til dette barnet? (det går vel som regel direkte til organisasjonen, men likevel..) Og på slutten kan dere skrive brev \ tegne og sende til barnet? Husker det var veldig stas med det da jeg selv var yngre:)

Det er en kjempegod idé synes jeg! Her i huset støtter vi årets kristenrussaksjon som samler inn penger til et prosjekt i Asia, og de har ordna et adventsopplegg der man gir det antallet kroner som datoen tilsier. Knærten får putte penger på sparegrisen som er satt fram kun til dette formålet i adventstida, og for å gjøre det enkelt for ham å forstå (han er snart 4) heter prosjektet for ham "penger til en gutt i et annet land som ikke har egen adventskalender, som ikke får gå i barnehagen og som ikke har mat å spise hver dag". Knærten er veldig opptatt av prosjektet og synes det er minst like viktig å gi bort pengene (som han selv selvsagt teller seg til ;-)) som å åpne sin egen aktivitets/pakke-kalender!

[sweetness]

Det er en kjempegod idé synes jeg! Her i huset støtter vi årets kristenrussaksjon som samler inn penger til et prosjekt i Asia, og de har ordna et adventsopplegg der man gir det antallet kroner som datoen tilsier. Knærten får putte penger på sparegrisen som er satt fram kun til dette formålet i adventstida, og for å gjøre det enkelt for ham å forstå (han er snart 4) heter prosjektet for ham "penger til en gutt i et annet land som ikke har egen adventskalender, som ikke får gå i barnehagen og som ikke har mat å spise hver dag". Knærten er veldig opptatt av prosjektet og synes det er minst like viktig å gi bort pengene (som han selv selvsagt teller seg til ;-)) som å åpne sin egen aktivitets/pakke-kalender!

*smelt*

Det var den koseligste julekalenderen jeg har hørt om! Nthååh.. så søtt! Og så godt å høre at det faktisk kan gå ann det også! =)

[Gjest girasol]

*smelt*

Det var den koseligste julekalenderen jeg har hørt om! Nthååh.. så søtt! Og så godt å høre at det faktisk kan gå ann det også! =)

Tusen takk for tilbakemelding

[org]

Heh det er jo veldig rart.... jeg husker godt den flate stakkarslige gule plastkamelen som jeg var kjempefornøyd med.... :-)

Åh - ja, de figurene elsket jeg og broren min også! *mimre*

[Gjest rullekanin]

Jeg har gitt klar beskjed på forhånd om at det bare er småting i kalenderen, og hvis de blir skuffet eller syns det er kjedelig, så får de værsågod å holde det for seg selv!

Vi har snakket veldig mye om alle i verden som ikke har det like godt som oss og vi gir alltid penger til Frelesarmeen når vi ser de.

Vi har jobbet hardt med å lære de takknemlighet og tror det har hjulpet.

Hadde jeg vært deg så ville jeg tatt bort kalenderen, iallefall i noen dager. kanskje hjelper det?

[Gjest rullekanin]

Heh det er jo veldig rart.... jeg husker godt den flate stakkarslige gule plastkamelen som jeg var kjempefornøyd med.... :-)

Jaaa, jeg hadde også en slik kalender. Til slutt hadde jeg kameler, auer, gjetere, visemenn, Maria, Josef og til slutt kom Jesusbarnet. Det var en fantastisk kalender!