Fysisk eller psykisk?

[Gjest Søvnløs mamma]

Min sønn på snart 10 år hadde for en tid tilbake vannkopper.Jeg holdt ham hjemme fra skolen i ei uke -og til utslettene hadde tørket ut.Etter tre dager på skolen begynte han å føle seg uvel - og han fikk kvalmefornemmelser.Etterhvert klaget han over smerter i kjertlene ved ørene og i nærheten av svelget.Han fikk ikke i seg mat(det var vondt å svelge og han hadde mye slim i halsen).Etter 4 dager uten å ha fått i seg mat ville jeg ringe legen.Men da fikk han det jeg vil kalle panikk-angst.Han skrek,gråt og var helt ute av kontroll.Jeg ringte derfor min fastlege bare for å fortelle om symptomene - og hun kunne fortelle at dette var en ganske vanlig ettersykdom av vannkopper.Vi slo oss til ro med det.Gutten begynte etterhvert å spise(han har vært flink til å drikke hele tiden).Men nå - etter 3 uker - synes jeg ikke han er noe bedre.Han spiser kun salte kjeks og drikker cola - jeg har prøvd utallige alternativer,men han er så redd for å kaste opp og holder seg derfor til mat og drikke han føler seg "trygg" på. Han har alltid vært redd for å kaste opp,men har gjort det kun en gang tidligere.Han er normalt en aktiv,blid gutt - ikke alt for glad i skolen,men det er greit nok. Jeg vet han er i den rette alderen for "dumme tanker" som han sier selv.f.eks. at han er redd for å miste meg.Jeg får ikke lov til å forlate rommet,og det vikrer som han har det værst når han vet jeg skal bort.Da blir han kvalm,han får vondt i magen,osv.Og det hadde i grunnen vært greit-det kunne jeg ha taklet.Det som bekymrer meg er at han kun sitter i en stol foran tv`n,vil ikke ut,ikke kle på seg,og spiser minimalt.Han kvikner til innimellom,men setter seg fort igjen.Jeg er nå sykmeldt for å prøve å få sønnen min på beina igjen.Men nå har jeg prøvd alt i snart 3 uker - og nå føler jeg meg rådløs.Hadde jeg enda fått han med til legen(han er veldig bekymret for seg selv også,og jeg er selvsagt også bekymret).Men kan jeg ha rett i mine antagelser om at dette ligger på det emosjonelle plan?Han har ikke vært syk før så han har ingen dårlige erfaringer med leger.Har du noen gode råd til meg?

[Gunnar Oftedal, barnelege]

Jeg er enig i at dette er symptomer som ligger på det emosjonelle plan. Vannkoppene har sikkert vært en medvirkende årsak til at problemene oppstår nå, men det dreier seg ikke om noen ettersykdom etter vannkopper. Etter min vurdering trenger gutten din først og fremst psykolog-hjelp, og mitt råd er at du ber fastlegen om å henvise ham til en Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk som øyeblikkelig hjelp. Du beskriver en gutt som har det svært vanskelig for tiden, og noe av det som plager ham er en separasjonsangst. Hva som ligger til grunn for angsten og hans manglende aktivitet og dårlige trivsel er det ikke lett å forstå for foreldre eller venner, men gjennom samtalebehandling over noen tid vil han få bedre innsikt i sine egne reaksjoner og på den måten bli hjulpet. Og jeg synes han trenger hjelpen raskest mulig!!