Aggresiv og nervøs bikkje

[Gjest GA]

Opplevde at bikkja til svigermor glefsa etter 8-åringen min i går kveld. Det har skjedd før, da med jentungen på 5. Han biter ikke ordentlig, men knurrer, snerrer og sier tydelig ifra, uten forvarsel. Holder at man går forbi der han ligger på gulvet. 8-åringen ble ordentlig skremt og gråt som bare det etterpå.

Bikkja er "babyen" til farmor, og blir unnskyldt i det vide og brede. Staaakaaar hunden, han skvatt nok bare når 8-åringen bøyde seg ned til ham etc. Bikkja er tidligere blitt angrepet av en amstaff, og det ødela ham litt psykisk tror jeg. Han blir tydelig nervøs når det er litt folk hos svigermor, som i går på nyttårsaften. Glefser etter svigerfar også, for svigerfar er nederst på "rangstigen" der i huset.

[Lillemus]

En hund skal være nederst på rangstigen i familien, utvilsomt! Jeg hadde forlangt at hunden ble holdt innestengt på et annet rom om mine barn var der på besøk. Bedre med en sur svigermor enn et skambitt barn.

[Gjest saphira]

Før eller siden vil den bikkja bite noen. Det er nok bare et tidsspørsmål.

Hadde jeg vært deg ville jeg ikke tillatt meg å ha bikkja i nærheten av ungene mine.

Jeg ville sagt klart ifra til eieren om min bekymring og jeg ville satt klare grenser.

[Gjest mij]

Det er vel i slike tilfeller man bør be svigermors sønn ta saken, det er helt klart at denne bikkja ikke skal få være i nærheten av ungene.

[PieLill]

Det er jo bare et tidsspørsmål før den biter noen.

Her må vel sønnen i huset forklare sine foreldre at hans barn ikke får være i nærheten av dyret på noen vilkår. Dvs. hunden må _aldri_ kunne nå ungene.

Aller helst burde hunden avlives, men det når dere neppe frem med.

Det har forresten vært diverse artikler i avisene de siste dagene om familiehunder som har gått løs på barn uten forvarsel.

mvh

[Persille1365381127]

Har du sagt til barna at de skal la hunden være i fred når den ikke oppsøker dem?

[Gjest gjensidig respekt]

Viktig at du og mannen din er helt enige i risiko, og hva dere vil tillate av kontakt mellom hunden og barna.

Så er det mannen din som må snakke med foreldrene sine om dette. Han må legge det frem på en tydelig, men allikevel forståelsesfull måte. Da er sjansene for at reglene dere kommer frem til, følges. Han må vise forståelse for at hunden har blitt skadet og engstelig etter overfallet. Så vil kanske moren hans forstå at det er til alles beste at hunden får lgge i fred på soverommet eller et annet rom den trives, når barna løper rundt. Når dere alle er sammen, feks under måltider, er det jo ingenting i veien for at hunden er sammen med dere. Men når de voksne er opptatt / ikke sammen med barna hele tiden, bør hunden være et annet sted.

Det vanskeligste er kanskje å få barna til å lære at de må holde avstand til denne hunden, og være forsiktige med alle andre hunder, uten at de mister gleden av å være sammen med hunder og andre dyr. Sterk hunderedsel er et sosialt "handikap", det kan virke kjempebegrensende på mange situasjoner resten av livet.

[Gjest her er barna viktigst.]

Hunden må være i et annet rom når dere er på besøk slik at den ikke blir så nervøs og sint når man ferdes forbi den.

Dessuten er mange hunder ekstra nervøse på en nyttårsaften når det smeller av raketter. Igjen må hunden holdes i et annet rom og aller helst mest mulig lydløst rom på en slik kveld.

Har selv hund og hadde den prøvd seg på å glefse etter våre barn så hadde den blitt avlivet! En hund som er vant til barn skal tåle å bli dratt i halen og tøyset med av barn uten at den reagerer negativt på noen som helst måte. En hund som ikke er vant til barn skal fortsatt ikke knurre mot barn fordi om den er blitt angrepet av en annen hund. Barn er ikke hunder og skal således ikke være sammenlignbart for hunden og være dens unnskyldning.

En hund skal være nederst på rangstigen av alle mennesker. Det er dårlig oppdragelse fra de voksne som gir den lov til å være noe annet.

Selvom jeg elsker hund så er jeg svært nøye når det gjelder barn og deres ve og vel kommer først!! Sett hardt mot hardt her og hold barna deres vekk hvis foreldrene ikke tar hunden i et annet rom når dere er på besøk!

[fru Burlefot]

Det er jo bare et tidsspørsmål før den biter noen.

Her må vel sønnen i huset forklare sine foreldre at hans barn ikke får være i nærheten av dyret på noen vilkår. Dvs. hunden må _aldri_ kunne nå ungene.

Aller helst burde hunden avlives, men det når dere neppe frem med.

Det har forresten vært diverse artikler i avisene de siste dagene om familiehunder som har gått løs på barn uten forvarsel.

mvh

Det er nå ganske bombastisk å hevde at hunden burde avlives kun på bakgrunn av det som står i innlegget?

[PieLill]

Det er nå ganske bombastisk å hevde at hunden burde avlives kun på bakgrunn av det som står i innlegget?

Jeg har veldig lav terskel for å velge føre-var-prinsippet i forhold til hunder som viser tegn på agressivitet. Prisen for å se hvordan det går kan bli så tragisk høy. Så hvorfor ta sjansen?

Jeg mener at terskelen for å få avlivet dyr som kan være farlig for mennesker er alt for høy her til lands. Sauer er mer beskyttet enn barn i så måte.

I svaret mitt til GA skrev jeg vel også at selv om jeg mente avliving ville vært best, ser jeg ikke dette som realistisk.

Hunder er fantastiske dyr og jeg forstår godt man blir glade i dem og nødig vil miste dem. Samtidig er hunder rovdyr med sterke angreps og drapsinnstinkt.

Ikke mange dager siden det sto om en familiehund som hadde drept et barn.

mvh

mvh

[Chezka]

Den forrige hunden til mine foreldre var kanskje litt som din svigermors hund: den hatet unger. Og det var pga at den var blitt plaget av en unge tidligere en gang. Etter det anså den alle små mennesker som en stor trussel. Bikkja var snill som bare det ellers, men altså ikke "trygg" når det var barn tilstede.

De fleste barn har tendenser til å ville plage en hund (jeg sier plage fordi det nok oftest oppleves som plaging når barnet hele tiden skal bortpå/helt nær hunden/stirre den i øynene som faktisk på hundespråket er trussel).

Jeg ser at mange foreldre nok er altfor slepphendte med barna i forhold til å ta de vekk fra hunden, de "ser ikke" at barna plager hunden. Det at bikkja knurrer er en klar beskjed om at barnet skal gå vekk - "ikke plag meg". Hvis hunden fortsatt blir plaget og ikke har mulighet til å komme seg vekk vil den tilslutt måtte ty til siste utveg - nemlig angripe.

Det er fryktelig synd at mange hunder blir avlivet etter episoder der faktisk barna/foreldrene har skyld i at hunden til slutt biter.

Men det er klart at noen få hunder har såpass problemer med psyken at de ikke er trygge, verken for store eller små mennesker, og slike dyr bør man avlive.

[Gjest GA]

Den forrige hunden til mine foreldre var kanskje litt som din svigermors hund: den hatet unger. Og det var pga at den var blitt plaget av en unge tidligere en gang. Etter det anså den alle små mennesker som en stor trussel. Bikkja var snill som bare det ellers, men altså ikke "trygg" når det var barn tilstede.

De fleste barn har tendenser til å ville plage en hund (jeg sier plage fordi det nok oftest oppleves som plaging når barnet hele tiden skal bortpå/helt nær hunden/stirre den i øynene som faktisk på hundespråket er trussel).

Jeg ser at mange foreldre nok er altfor slepphendte med barna i forhold til å ta de vekk fra hunden, de "ser ikke" at barna plager hunden. Det at bikkja knurrer er en klar beskjed om at barnet skal gå vekk - "ikke plag meg". Hvis hunden fortsatt blir plaget og ikke har mulighet til å komme seg vekk vil den tilslutt måtte ty til siste utveg - nemlig angripe.

Det er fryktelig synd at mange hunder blir avlivet etter episoder der faktisk barna/foreldrene har skyld i at hunden til slutt biter.

Men det er klart at noen få hunder har såpass problemer med psyken at de ikke er trygge, verken for store eller små mennesker, og slike dyr bør man avlive.

Enig med deg i det meste du skriver, men ikke utfra denne konkrete episoden ;-)

Problemet er ikke at bikkja hater unger, den går fint sammen med ungene f.eks ute på plenen, på tur etc. Ungene er ikke voldsomme med bikkja, de vet de skal være rolige rundt den og de har hittil vært "gode venner"

Problemet er at den er uttrygg i "selskapslivet", når det er mange mennesker i stua, litt småbrisne mennesker, onkel med MS som er litt ustø på beina, og generellt mer liv rundt den enn vanlig. Derfor kommer vi nok ikke til å komme på middagsbesøk til svigers mer hvis ikke hunden er på et annet rom, og det vet jeg ikke om de klarer å godta for de synes jo synd på stakkars hunden som ikke får være sammen med resten av familien!

Glefse-episoden, var helt uten forvarsel, bikkja knurra ikke som advarsel, den glefset plutselig til når ungen skulle hilse på den. Midt på stuegulvet med masse av plass til retrett for hunden hvis den ville unna.