Skoledebatt...

[Gjest klaymen]

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.4554781

Jeg blir så oppgitt over at myndighetene og de som bestemmer ikke kan lære av andres feil, men bare er _nødt_ til å prøve ut alt de tror på selv... Jeg gikk på åpen ungdomsskole på 80-tallet, lærerne var helt oppgitt over all støyen og uroen. Da Søsteren min begynte på samme skole seks år etter hadde de satt opp vegger. Og dette er _lenge_ siden-

Skjønner ikke hvorfor de skal eksperimentere med våre ungers fremtid. Kan de ikke godta at feks når det gjelder baseskoler så har svenskene forkastet den for lenge siden som det står i linken over?

[Gjest Mom33]

Jeg skjønner ikke hvorfor noen i det heletatt kom på en slik idiotisk idè som baser. Enhver idiot forstår da at det vil bli for mye bråk, og man skal ikke ha mye fantasi før man forstår at gruppejobbing i haug og fleng kun kommer de allerede skoleflinke til gode. Hvilket selvfølgelig er flott for dem, men en ren katastrofe for de som allerede sliter.

Nå er det over 30 år siden jeg begynte på skolen, men allerede "i min tid" var dette kjent.

Enig med deg, hvorfor skal våre barn være forsøkskaniner for noe som man vet ikke virker?!

[Gjest også en mamma]

Det er alltid lett å være kritiker i etterkant.

Men samfunnet endrer seg hele tiden. Og det er naturlig at skolen endrer seg med dette. De gode, gamle "buss-rekkene" hadde styrker, men også svakheter. Det var greit for læreren å ha oversikt og kontroll, men vanskeligere for elevene å samhandle. I dag legges det mer vekt på samarbeid og samhandling, enn på kontroll.

Sammenlign med arbeidslivet. Det var en tid hvor kontorarbeiderne satt på sirlige rekker, en og en, og hvor sjefen hadde et kontor i enden, gjerne hevet over sine undersåtter, med god oversikt. Og nåde den som gikk på do litt for ofte eller brukte telefonen til private ting.

I dag har man et litt annet menneskesyn. I dag har man anerkjent at hvis mennesker gis både ansvar og frihet så yter de ikke noe mindre enn om man utsetter dem for kontroll og overvåkning. I dag anerkjenner man at trivsel på arbeidsplassen er en vesentlig faktor for folks yteevne.

I dag er ikke arbeidslivet så lederstyrt som det var før. Samarbeid og team-struktur er fremtredende. Og det er dette man skal lære barna.

Derfor kan jeg forstå at man ønsket å legge til rette for mer team-arbeid og mer fleksibilitet. Hvis man ser på en ideell verden: tenk deg at elevene sitter i et auditorium og får tavleundervisning. Der sitter de i 15 minutter. Så skal de jobbe. Noen ønsker å bli sittende i auditoriet å jobbe sammen to eller tre. Noen finner seg plasser i et åpent landskap, jobber i grupper og trives med at det er liv og røre rundt dem. Noen foretrekker å jobbe i fred og ro og setter seg i en krok for seg selv. Noen går på et grupperom hvor de kan være litt mer høylydte selv om de jobber.

Høres bra ut, ikke sant? Elevene gis ansvar for egen læring, og hver og en kan finne den formen som passer for dem.

Jeg syns jo at ideen faktisk var god! Det er bare det at i praksis er det langt flere elever som faller utenfor et slikt system, enn de som falt utenfor det gammeldagse systemet med "buss-rekker". For elevene greier ikke å velge ut i fra deres egne behov. De velger det som vennene velger, eller de velger det som de tror er kult å velge.

Jeg syns det er på høy tid at man nå slutter å bygge base-skoler. Men jeg skjønner som sagt at de har gjort det.