Fortvilet over jente på 9,5 mnd som ikke sover

[Lillyme]

Vi sliter sånn med søvnen til jenta vår på 9,5 mnd, både på dagen og natten. Føler vi har prøvd alt...

Hun sov kjempegodt frem til hun var 5 mnd, men etter dette har det bare vært tull. Vi har prøvd "alle" mulige ting føler vi. Hun er umulig å legge uansett hvor trøtt hun er. SKriker og skriker hvis vi ikke er i rommet med henne eller bysser henne. Etter en times tid sovner hun, men våkner igjen etter 1/2 time så er det en ny time med hysjing, skriking og til slutt byssing før hun igjen sover 1/2 time. Sånn kan hun holde på til 23 og etter dette pleier hun å sove til 02, gråter 30 min og så sover hun igjen til 06 og da er det morgen.

Vi har prøvd uttallige skrikekurer. Kjører vi en skrikekur er det 4-5 dager med veldig skriking, så sover hun godt 2-3 netter. Men så er det tilbake til skriking igjen selv om vi ikke har gjort noe annet enn det vi har gjort de andre dagene etter skrikekuren.

Vi har også prøvd å bysse henne til hun sover skikkelig, men hun våkner etter 30 min uansett. Vi har prøvd å legge henne våken og finne søvnen selv, men da er det bare skriking uansett.

Er så lei av skrikekurer, og vi kan jo ikke ha skrikekur en gang i uken... Jeg vet ikke hva vi skal gjøre lenger. Føler hun "aldri" sover og jeg får aldri hentet meg inn igjen. Kan jo ikke stå å bysse henne i søvn hele kvelden for det orker jeg ikke. Hun er snart 10 kg...

De siste kveldene har jeg prøvd å sitte i rommet hennes og har flyttet meg lenger og lenger bort fra sengen hennes. Til slutt har jeg sittet på gangen utenfor med døren hennes åpen. Første kvelden tok det 2,5 time før hun sov... Men etter 3 kvelder tok det 40 min. Kanskje dette er en løsning??

Ønsker også litt tilbakemelding på døgnrytmen hennes. Kanskje det er den som ødelegger nattesøvnen??

Hun står opp 06.

Første hvil: 09-09.45

Andre hvil fra 13.30. Denne kan noen dager vare hel til 16.30. Og da er jo ikke jenta trøtt på mange timer... Men vekker vi henne så er hun suyr og trøtt hele kvelden og blir overtrøtt innen leggetid...

Legger henne ca 3 timer etter siste hvil, men hun sovner ikke før 5-6 timer etter siste hvil selv om hun er stuptrett. Innen den tid er hun overtrett og bare gråter...

Kan noen hjelpe meg med gode råd? Er så fortvilet for dette og trett og lei av at jenta mi sover så lite. Trodde liksom at det skulle begynne å gå seg til litt nå når hun var blitt så stor... Gruer meg nesten til hver kveld og natt, for jeg vet at det blir en kamp for å få henne til å sove... Gråter med henne noen kvelder...

[AneM1365380603]

Jeg synes det høres greit ut det at du sitter inne hos henne og forflytter deg vekk etterhvert. Jeg leste en gang her noen som gjorde nyttige ting mens barnet prøvde å få sove. Hun la sammen klær f eks.

Som du selv er inne på er døgnrytmen kanskje litt skjev. Kanskje dere klarer å unngå at hun sover så lenge siste hvil? Dere kan sette et seneste klokkeslett, som f eks kl 1500.

Ammer du om natten, gir du flaske eller annet? Tar du henne opp? Hun er så stor nå at hun kan nøye seg med vann om hun er tørst. Jeg ville unngått å ta henne ut av rommet og snakke for mye med henne.

Jeg ville sagt det samme hver gang jeg gikk inn: "Det er natt, sove nå". Det skal visstnok over tid kjede ungen i seng, for etter en tid vet de hva som skjer allerede når de hører stegene dine.

Jeg vet det er slitsomt med slike netter. Håper det kan løse seg snart slik at både foreldre og barn er mer uthvilte.

[April]

Huff, det er slitsomt.

Vi har ei frøken på 17 mnd, hun har vært urolig i perioder. Nå har det vært veldig bra en stund heldigvis. Vi brukte metoden å gå inn til henne og bare si "nå er det natt, sove nå"...og vi gikk og gikk enkelte netter. Ingen av oss greier å høre henne skrike, så skrikemetoden er ikke mye brukt her i huset, selv om det kanskje ville gitt resultater raskere enn "nå er det natt, sove nå"-metoden.

Men det jeg tror jeg ville prøvd var jeg deg, var å kutte ut ene sovingen på dagen og heller fått en lengre lur fra f.eks. i 11 tiden og utover. Og aldri sove etter kl. 15. Det vil sikkert ta noen dager å få henne over på nytt dagsovemønster også, men det blir jo å forskyve den tidlig formiddagssøvnen et par timer, og vi voksne er heldigvis mer opplagt da enn på kveld/natt om de herjer da.

Håper dere snart får snudd og får hvilt ut selv. Det er slitsomt...

[Kalevala]

''SKriker og skriker hvis vi ikke er i rommet med henne eller bysser henne.''

Jeg tror rett og slett hun trenger dere der hos seg. Har dere flere barn, eller har dere anledning til å ligge hos henne til hun sovner?

Vår gutt sovnet ikke alene da han var baby. Vi byttet på å være i sengen hos ham til han sovnet. Han våknet flere ganger om natten, og vi la oss ned til han sovnet igjen.

Han er nå 7 år, og har sovnet fint alene de siste årene.

[filiokus81]

Huff, det er fælt å ha det slik!

Metoden du beskriver med å gradvis flytte deg lenger vekk fra henne har funget fint på eldstesnuppa vår. Vi tok en slik "sovekur" på henne da hun var 10 mnd, og hun har sovet som en drøm siden (nå er hun 2,5 år).

Ellers ville jeg forsøkt å kutte ned til én lur på dagtid. Prøv å holde henne lenger våken om formiddagen, og se om hun f.eks vil sove fra i 11.30-tiden. La henne sove så lenge hun vil. Hos oss hjalp det i alle fall.

Lykke til!

[Lillyme]

''SKriker og skriker hvis vi ikke er i rommet med henne eller bysser henne.''

Jeg tror rett og slett hun trenger dere der hos seg. Har dere flere barn, eller har dere anledning til å ligge hos henne til hun sovner?

Vår gutt sovnet ikke alene da han var baby. Vi byttet på å være i sengen hos ham til han sovnet. Han våknet flere ganger om natten, og vi la oss ned til han sovnet igjen.

Han er nå 7 år, og har sovnet fint alene de siste årene.

Har fått så mange råd om at det må jeg ikke lære henne til med. Må lære henne å sovne selv... ellers så må jeg legge meg med henne "for alltid". Tror det er derfor jeg er så redd for å hjelpe henne i søvn. Får bare ikke bry meg om alt det folk sier, og så gjøre det som er best for jenta mi

[Glimtipper]

Har fått så mange råd om at det må jeg ikke lære henne til med. Må lære henne å sovne selv... ellers så må jeg legge meg med henne "for alltid". Tror det er derfor jeg er så redd for å hjelpe henne i søvn. Får bare ikke bry meg om alt det folk sier, og så gjøre det som er best for jenta mi

Det var slik jeg løste min sønns soveproblemer i den alderen. Jeg satt rett og slett der til han sovnet. Det varte bare noen uker, så sov han godt. Nå er han 2,5 år og elsker senga si Det hender fremdeles han vil at jeg skal ligge sammen med han til han sovner og det er helt greit.

Jeg har han på mitt soverom, riktignok, så når han våknet om natten roet jeg han litt, så kunne jeg legge meg i senga igjen.

[Kalevala]

Har fått så mange råd om at det må jeg ikke lære henne til med. Må lære henne å sovne selv... ellers så må jeg legge meg med henne "for alltid". Tror det er derfor jeg er så redd for å hjelpe henne i søvn. Får bare ikke bry meg om alt det folk sier, og så gjøre det som er best for jenta mi

''Må lære henne å sovne selv... ellers så må jeg legge meg med henne "for alltid"''

Det der fikk vi høre vi også, men valgte å stole på instinktene våre isteden. Det føltes så mye riktigere for oss.

Jeg er overbevist om at så små barn har behov for denne nærheten og tryggheten på lik linje med behovet for mat og søvn.

-Forstår godt at det ikke er så lett å stå imot når alle rundt deg "vet" hva som er riktig å gjøre. Jeg var godt over 30 da jeg fikk barn, og det hjalp meg nok litt i forhold til det å være trygg på mine egne vurderinger. At pappaen var enig med meg, hjalp jo også.

[Gjest toya-1]

Det var slik jeg løste min sønns soveproblemer i den alderen. Jeg satt rett og slett der til han sovnet. Det varte bare noen uker, så sov han godt. Nå er han 2,5 år og elsker senga si Det hender fremdeles han vil at jeg skal ligge sammen med han til han sovner og det er helt greit.

Jeg har han på mitt soverom, riktignok, så når han våknet om natten roet jeg han litt, så kunne jeg legge meg i senga igjen.

For mange år siden var jeg barnevakt for et par hvor minstejenta gikk i 1. klasse. Hun hadde aldri ligget i sin egen seng, og måtte ha noen til å ligge hos seg til hun sovnet. Der og da bestemte jeg meg for at sånn skulle aldri jeg ha det med mine barn. Og vi har hedligvis ikke hatt noen store problemer med våre små angående soving.

Men hver og en får gjøre det som passer best for seg selv. Noe som funker på en unge funker ikke på en annen. Lykke til!

[tiliti]

Har fått så mange råd om at det må jeg ikke lære henne til med. Må lære henne å sovne selv... ellers så må jeg legge meg med henne "for alltid". Tror det er derfor jeg er så redd for å hjelpe henne i søvn. Får bare ikke bry meg om alt det folk sier, og så gjøre det som er best for jenta mi

Har aldri lagt så mye vekt på at man hverken skal dit eller datt hvis ikke vil man "gjøre uopprettelig skade".

Lå med vesla til hun sovnet frem til hun var tja, litt over 1,5 år. Da begynte hun å sovne av seg selv (gav henne noen sjanser til å teste selv med turer til badet o.l. - plutselig sov hun før jeg kom tilbake og det var gjort).

Fra den tid var det bare fryd og gammen.

[Mirabell]

Minsten hos oss ville ikke sovne alene før han var 3,5 år, så jeg har i grunnen ikke noen gode råd... Dvs. før han kunne klatre ut av sprinkelsenga, gikk det jo greit med skrikemetoden, men det ble det jo brått slutt på.

Men, når det gjelder døgnrytmen, vil jeg si at en 3-timers lur på ettermiddagen, det tror jeg du bør kutte ut. Vår eldste begynte å sove bare en lur rundt 9,5-mnd alder, den yngste var kanskje 10-11 mnd. Alternativet er å vekke henne etter 30 min soving på ettermiddagen, og bare tåle at hun er sur og grinete. Etter noen dager venner barnet seg til det nye søvnmønsteret, og nattesøvnen kan bli bedre. Lykke til!

[jubalong70]

Jeg tror det er lurt å begrense den siste luren litt. Max 1,5-2 timer tror jeg. Prøv heller å komme dere ut en tur på ettermiddagen. Det er lettere å hanskes med et trøtt barn ute

Jeg tror det kan være lurt å starte gradvis. Sitt hos henne, men ikke gi henne noen oppmerksomhet. Ikke bry dere om at hun gråter, bare sitt der. (Jeg hadde med meg en sudoku-bok inn når jeg drev på med minstemann. Løste mye sudoku en periode...)

Sakte men sikkert, sånn ca annenhver dag, eller kanskje hver dag, flytter du deg nærmere døra. Pass på at hun kan se deg hele tiden. Og pass på å ikke gjøre det noe spennende i det hele tatt at du sitter der. Hun skal bare se at du er der, men ikke få noen oppmerksomhet.

Les, tenk, løs sudoku - og glem alt om alt mulig annet som skulle vært gjort. Bare tenk at dette er slik det skal være en periode nå. Putt gjerne sov-i-ro i ørene hvis det blir for slitsomt med gråtingen.

Etterhvert kan du sitte helt ved døra, og kanskje til og med sitte utenfor.

Ikke stress det med å komme utenfor døra. Bruk den tiden hun trenger på å føle at det går greit.

Ikke gå noe sted før hun har sovnet den første tiden. Etterhvert kan det tenkes at du kan gå før hun sovner, men ikke stress det heller.

Mange barn liker ikke å ha det helt mørkt eller helt stille. Så kanskje det kan hjelpe å ikke lukke døra til rommet hennes (om du gjør det). Lag også hverdagslyder hele tiden mens hun skal sovne.

Jeg ville sluttet å bysse.

Når det gjelder at hun våkner på natta, så gjør også det minst mulig spennende. Ikke noe byssing - det blir som en belønning for at hun våknet. Bare ta på deg så du ikke fryser, og sitt litt hos henne igjen. Evt. bare gå inn til henne med jevne mellomrom til hun sovner. Ikke si noe, bare legg henne ned igjen og gå ut igjen.

Lykke til...