18 åring nekter kontakt - skal mor betale mobil?

[hidi, the scorpion]

Jeg fatter ikke hvordan man kan bli hatet så mye av sitt eget barn. Du må ha gjort noe forferdelig galt under oppveksten.

Nå legger du sten til byrden, og det er vel ikke nødvendig ;(

[hidi, the scorpion]

Selvfølgelig skal du si den opp! Din sønn fortjener ikke at du betaler noe som helst!

[ltz]

Jeg fatter ikke hvordan man kan bli hatet så mye av sitt eget barn. Du må ha gjort noe forferdelig galt under oppveksten.

Tusen takk for den... Det var jo akkurat det jeg trengte... Finn innlegget mitt "Hva er galt med min sønn" under psykiatri. Les det.

[ltz]

Utrolig trist å lese om deg og sønnen din.....At barn kan vende seg mot sine foreldre, er bare fryktelig, fryktelig trist.

Kan ikke skjønne at noen skulle være uenig med deg. Vi gjør vel alle noe feil som foreldre, uten at det bør straffes for!

Kanskje han forandrer seg etterhvert og skjønner hva foreldre virkelig betyr;)

Ønsker deg masse lykke til, og sender varme tanker til deg!

Også en mamma

Tusen takk for det. Det vanskeligste man overhodet gjør her i livet, er å prøve å oppdra barn... At det skar seg med den første er utrolig vondt, for jeg aner ikke hva jeg kunne gjort annerledes... De to minste har overhodet ikke noen likheter med den eldste, og de har ikke opplevd meg noe annerledes enn ham. Som psykologen her inne sa til meg: Det kan tyde på at han lider av antisosial personlighetsforstyrrelse... Ikke mye oppløftende, er jeg redd, men jeg finner utrolig støtte i å skrive her inne!!! Tusen takk!

[calendula]

Hehe - det har jo blitt fornya hvert år da! Det er bare binding ett år av gangen, og denne gangen går det ut i midten av juli. Ikke bare har hatt vært ekkel og lei, han har også gått til NAV og forlangt BARNEBIDRAG bak min rygg fordi jeg - som han påstår "nekter å betale ham"........ Jeg har aldri i hele mitt liv nekta ham noe, og penger har han fått når han har trengt det, men nå må jeg i tillegg betale over 2.000 i bidrag hver måned!!! Også er han myndig!!! Det skulle jeg prøvd da jeg var 18... Jeg måtte jobbe for å betale mine ting, ja, og det syns jeg han skal også. Jeg har faktisk ikke råd til å betale 2.000 i måneden til ham og så i tillegg betale mobilen hans på 500, for jeg tjener ikke gull og grønne skoger, så et sted må jeg kutte ned... Blir nok sagt opp nå ja...

Barnebidraget du er pålagt å betale skal være med å dekke hans utgifter, deriblant mobilen.

Si opp mobilabonnenmentet umiddelbart. Da må du i det minste ikke betale mer enn grunnbeløpet hver måned.

[Gjest Valnøtt]

Hvordan i all verden kan du fortsatt ha bindingstid på en telefon han fikk i konfirmasjonsgave når han nå er atten år???

Dersom du ikke ønsker å holde ham med telefon mer, overfører du abonnementet på ham hvis han ønsker det, eller så sier du det opp.

[Bookworm]

Hvordan i all verden kan du fortsatt ha bindingstid på en telefon han fikk i konfirmasjonsgave når han nå er atten år???

Dersom du ikke ønsker å holde ham med telefon mer, overfører du abonnementet på ham hvis han ønsker det, eller så sier du det opp.

Det med fortsatt binding er ikke vanskelig å skjønne da - man kan inngå en ny binding hvert år, enten ved kjøp av ny mobiltelefon eller man velger å få en sum fratrukket på regninga. Det er jo ikke den samme bindinga som ble inngått ved konfirmasjonen som gjelder, men det er stadig blitt inngått nye...

[Gjest Valnøtt]

Det med fortsatt binding er ikke vanskelig å skjønne da - man kan inngå en ny binding hvert år, enten ved kjøp av ny mobiltelefon eller man velger å få en sum fratrukket på regninga. Det er jo ikke den samme bindinga som ble inngått ved konfirmasjonen som gjelder, men det er stadig blitt inngått nye...

Jeg så det lenger ned i tråden, jeg var litt for rask med å svare.

Men da er jo gaven til konfirmasjonen forlengst "utgått på dato" så og si, og det er ingen grunn til at den opprinnelige telefonen han fikk til konfirmasjonen skal utløse stadig nye telefonkjøp som mora skal måtte betale for. Ungen er atten år - han må lære at når man har egen inntekt (bidrag feks), så må man dra sine egne utgifter. Og da er det ikke fullt så luksus med bidrag likevel kanskje...

[Bookworm]

Jeg så det lenger ned i tråden, jeg var litt for rask med å svare.

Men da er jo gaven til konfirmasjonen forlengst "utgått på dato" så og si, og det er ingen grunn til at den opprinnelige telefonen han fikk til konfirmasjonen skal utløse stadig nye telefonkjøp som mora skal måtte betale for. Ungen er atten år - han må lære at når man har egen inntekt (bidrag feks), så må man dra sine egne utgifter. Og da er det ikke fullt så luksus med bidrag likevel kanskje...

Jeg er enig med deg i at gutten her skulle ta ansvaret selv, men så lenge moren ikke har gjort noe med hensyn til juridisk eier av abonnementet (det er jo det hun betaler for) så er vel gutten bare glad til at han slipper å betale... Det er opp til henne å avslutte dette, så lenge gutten oppfører seg slik som han gjør.

[Gjest Valnøtt]

Jeg er enig med deg i at gutten her skulle ta ansvaret selv, men så lenge moren ikke har gjort noe med hensyn til juridisk eier av abonnementet (det er jo det hun betaler for) så er vel gutten bare glad til at han slipper å betale... Det er opp til henne å avslutte dette, så lenge gutten oppfører seg slik som han gjør.

Jepp. Enig. Hadde jeg vært henne, ville jeg tilbudt ham å ta over eierskapet, så fikk han beholde telefonnr sitt, og ville han ikke skrive under på det, så ville jeg bare sagt opp abonnementet og vist til at bindingstiden på den nye telefonen ikke var noe jeg hadde signert på og at det dermed ikke er noe som bryr meg døyten at teleleverandøren har godtatt en annens signatur. Sønnen kan jo ikke forplikte sin mor til å betale på noe uten hennes underskrift.

[ltz]

Barnebidraget du er pålagt å betale skal være med å dekke hans utgifter, deriblant mobilen.

Si opp mobilabonnenmentet umiddelbart. Da må du i det minste ikke betale mer enn grunnbeløpet hver måned.

Tusen takk for godt råd! Det skal jeg følge!

[ltz]

Jepp. Enig. Hadde jeg vært henne, ville jeg tilbudt ham å ta over eierskapet, så fikk han beholde telefonnr sitt, og ville han ikke skrive under på det, så ville jeg bare sagt opp abonnementet og vist til at bindingstiden på den nye telefonen ikke var noe jeg hadde signert på og at det dermed ikke er noe som bryr meg døyten at teleleverandøren har godtatt en annens signatur. Sønnen kan jo ikke forplikte sin mor til å betale på noe uten hennes underskrift.

Tusen takk for gode råd! Jeg skal si opp det, for dette gidder jeg faktisk ikke lenger! Skal sende ham et overtakelsesdokument som jeg fikk fra NetCom. Blir det ikke overført på ham innen utgangen av mars, sier jeg det opp. Sånn er livet, og det må også han lære seg!

[Gjest Valnøtt]

Tusen takk for gode råd! Jeg skal si opp det, for dette gidder jeg faktisk ikke lenger! Skal sende ham et overtakelsesdokument som jeg fikk fra NetCom. Blir det ikke overført på ham innen utgangen av mars, sier jeg det opp. Sånn er livet, og det må også han lære seg!

Ja, det er helt greit.

Men prøv å holde en saklig tone mot ham hele veien. Ikke kjeft og bruk høy stemme - ikke så mye for hans skyld, som for din egen.

Det er helt greit å lære en attenåring å ta vare på seg selv - om han er helt umulig eller ikke - det er på tide å stå på egne bein.

[ltz]

Ja, det er helt greit.

Men prøv å holde en saklig tone mot ham hele veien. Ikke kjeft og bruk høy stemme - ikke så mye for hans skyld, som for din egen.

Det er helt greit å lære en attenåring å ta vare på seg selv - om han er helt umulig eller ikke - det er på tide å stå på egne bein.

Jeg har aldri skreket til ham - noen sinne... Og - sist jeg snakka med ham face-to-face var i oktober i fjor... All kontakt vi har hatt etter det, har vært hans sjikanerende sms... Jeg svarte så saklig jeg kunne og spurte ham hvorfor han sa dette og hint, men fikk bare dritt tilbake. Etter det har jeg ikke hatt noen kontakt. Har møtt ham en gang i en butikk. Da så han rett på meg, rett gjennom meg og så i taket... Kameraten han hadde med seg, gliste rått...

Jeg har ingen intensjon om å lære ham å ta vare på seg selv. Han er tross alt blitt 18 år, og ingenting jeg sier eller gjør vil gjøre noen forskjell hos ham. Jeg prøvde å oppdra ham til å bli en god person da han bodde hjemme fra han var født til han var 9, men måtte gi opp da han var så utagerende. Faren tok over og det tok noen år før vi fikk et normalt forhold. Du kan lete opp innlegget "Hva er galt med min sønn" under psykiatri. Der står det meste.

Jeg har sagt til ham at han har brent alle broer overfor meg, og at jeg håper han er fornøyd med valget sitt. Om de to små brødrene hans velger å ha kontakt med ham senere i livet, får være opp til dem. Pr i dag er de meget skuffet over broren sin... Jeg er ferdig med ham.

[Gjest Valnøtt]

Jeg har aldri skreket til ham - noen sinne... Og - sist jeg snakka med ham face-to-face var i oktober i fjor... All kontakt vi har hatt etter det, har vært hans sjikanerende sms... Jeg svarte så saklig jeg kunne og spurte ham hvorfor han sa dette og hint, men fikk bare dritt tilbake. Etter det har jeg ikke hatt noen kontakt. Har møtt ham en gang i en butikk. Da så han rett på meg, rett gjennom meg og så i taket... Kameraten han hadde med seg, gliste rått...

Jeg har ingen intensjon om å lære ham å ta vare på seg selv. Han er tross alt blitt 18 år, og ingenting jeg sier eller gjør vil gjøre noen forskjell hos ham. Jeg prøvde å oppdra ham til å bli en god person da han bodde hjemme fra han var født til han var 9, men måtte gi opp da han var så utagerende. Faren tok over og det tok noen år før vi fikk et normalt forhold. Du kan lete opp innlegget "Hva er galt med min sønn" under psykiatri. Der står det meste.

Jeg har sagt til ham at han har brent alle broer overfor meg, og at jeg håper han er fornøyd med valget sitt. Om de to små brødrene hans velger å ha kontakt med ham senere i livet, får være opp til dem. Pr i dag er de meget skuffet over broren sin... Jeg er ferdig med ham.

Ja, det er helt greit å si fra at nok er nok. Jeg synes veldig synd på dere som har det så vanskelig. Og man må sette noen grenser iblant - det kjenner jeg meget godt til og vet hvor vanskelig det hender det kan være for omverdenen å skjønne at man har kjeppjaget det som egentlig skulle vært en av de nærmeste.