Dilemma ifm begravelse

[linko]

Jeg er "hemmelig" gravid, selv om jeg faktisk er 18 uker på veg. Mannen min og jeg hadde planlagt å fortelle storesøskene den store nyheten etter UL (som er i morgen), deretter fortelle de til besteforeldre, slekt og venner ved påskebesøk til helga. MEN min onkel døde nettopp og det er begravelse på fredag. Jeg sliter veldig med å skjule magen nå og aner virkelig ikke hva jeg skal ha på meg i begravelsen uten at magen skal synes. Er det ufint / lite taktfullt å fortelle nyheten i løpet av begravelsen?? Fordelen er jo at da får halve slekta (min side) vite nyheten samtidig, i tillegg til at jeg tror det vil bli vanskelig å skjule det uansett. Ulempen er selvfølgelig at det er en trist sammenheng og at det kanskje er upassende å komme med slike "gode" nyheter på en slik dag. Trenger tips og gode råd fra dere kloke mødre og fedre...

PS Vi ønsker å fortelle mine foreldre dette ansikt til ansikt, og vi har ikke mulighet til å treffe dem før begravelsen.

[Lillemus]

Da synes jeg dere skal glemme at dere har bestemt dere for å fortelle det ansikt til ansikt til foreldrene dine og ta en telefon. Så de ikke får sjokk i begravelsen mener jeg.

Kondolerer forresten med onkel.

[Gumman]

Jeg fikk nylig vite om en graviditet i min bestemors begravelse. Jeg synes det gav perspektiv på ting. Livet går videre. Et liv er borte, og noe nytt spirer. Selv om jeg tok min bestemors dødsfall veldig tungt, synes jeg på ingen måte nyheten var ufølsom å få. Du trenger jo ikke rope rundt av glede, akkurat. Og de som får høre det, greier vel også å styre seg for de største gledesutbruddene.

[Helmi]

Så trist at du har mistet din onkel.

Jeg ville nok ringt til mine foreldre før begravelsen, slik at de får nyheten på den måten.

Ellers: ingen grunn til å prøve å skjule magen - det an den vises, vil jo gjøre "annonseringen" veldig enkel. De som da føler at de vil si noe om familieforøkelsen, vil gjøre det, De som ikke føler for det i en begravelse, lar være.

Det kan jo ikke være slik at en graviditet blir "upassende" hvis noen dør... heller tvert i mot.

[jubalong70]

Kondolerer med onkelen din.

Jeg synes du bør fortelle det til foreldrene dine før begravelsen, selv om du ikke får gjort det ansikt til ansikt.

I begravelsen vil de nok synes det er greit å slippe å måtte være både triste og glade på en gang - hvis du forstår hva jeg mener.

De andre kan jo bare "oppdage" det ved at magen din har blitt større.

Du behøver jo ikke å annonsere det, men hvis folk spør så bekrefter du det.

[Gjest myopinion]

Kondolerer og gratulerer med graviditet.

Dette er jo livets gang, men jeg ville ikke ventet med og fortelle dette til begravelsesdagen. Jeg hadde ringt mine foreldre med en gang og sagt at pga omstendighetene fant jeg det riktig og ta dette over telefon. Jeg ville informert flest mulig på forhånd av de nærmeste.

[morsan]

Kondolerer med onkelen din.

Jeg synes du bør fortelle det til foreldrene dine før begravelsen, selv om du ikke får gjort det ansikt til ansikt.

I begravelsen vil de nok synes det er greit å slippe å måtte være både triste og glade på en gang - hvis du forstår hva jeg mener.

De andre kan jo bare "oppdage" det ved at magen din har blitt større.

Du behøver jo ikke å annonsere det, men hvis folk spør så bekrefter du det.

Enig med deg.

Og til trådstarter: Kondolerer med onkelen din.

[Gjest ring i dag]

Ring de nærmeste (babyens besteforeldre, tanter og onkler) og fortell det i dag. Så får resten se det selv (og evt spørre) når dere sees i begravelsen.

[Gjest prust]

Kondolerer med onkelen din.

Jeg synes du bør fortelle det til foreldrene dine før begravelsen, selv om du ikke får gjort det ansikt til ansikt.

I begravelsen vil de nok synes det er greit å slippe å måtte være både triste og glade på en gang - hvis du forstår hva jeg mener.

De andre kan jo bare "oppdage" det ved at magen din har blitt større.

Du behøver jo ikke å annonsere det, men hvis folk spør så bekrefter du det.

Også enig med Jubalong70.

[Gjest annlovinda]

Kondolerer med onkelen din.

Jeg synes du bør fortelle det til foreldrene dine før begravelsen, selv om du ikke får gjort det ansikt til ansikt.

I begravelsen vil de nok synes det er greit å slippe å måtte være både triste og glade på en gang - hvis du forstår hva jeg mener.

De andre kan jo bare "oppdage" det ved at magen din har blitt større.

Du behøver jo ikke å annonsere det, men hvis folk spør så bekrefter du det.

Synes dette er fin og grei måte å gjøre det på jeg og

[Gjest mora2]

Kondolerere med din onkel.

Og gratulerer med baby :0)

Noen kommer, og noen går, slik er livet.

Den dagen jeg fødte eldstemann, var det begravelse for snaxy sin onkel. (Jeg gikk ikke.)

Alle gikk rundt å kondolerte, men når de kom til snaxy gratulerte de..Han synes det var ekkelt.

Så tenk litt over den biten, hvordan dere ville føle det.

Ingenting her er rett og galt, dere må gjøre som dere føler for det.

Lykke til med begravelsen, og babyen.