Når sykemelding ikke forutsetter sykdom

[løvinne71]

Dessuten ville man ikke risikere å bruke opp sykemeldingsrettighetene på utenforliggende ting, slik man nå gjør.

F.eks. de som blir sykemeldt med "depresjonsdiagnoser" fordi ektefellen er psyk, på kjøret eller så fysisk syke / døende at den friske part ikke både kan passe jobben og heimen. Alle forstår at de trenger både tiden og lønnen, men legen er nødt til å klassifisere det som depresjon eller noe sånt.

Problemet er at hvis så galt skulle skje at den som i utgangspunktet var frisk (men sykemeldt pga. familiebelastningen), selv rammes av langvarig sykdom, har de brukt opp sykemeldingsrettighetene på dette andre.

Det er selvsagt maks. uflaks, men det skjer. F.eks. eneforsørgere som sykemeldes for å følge opp et barn som er for gammelt til å utløse pleiepenger-rettigheter (f.eks. en 19-åring som er kommet langt ut på skråplanet eller som blir sterkt skadet i en ulykke), og så selv får kreft eller noe annet som ikke går over spesielt raskt.

Ja nettopp!

Det kan være 1000 årsaker til at man ikke kan jobbe i en kortere eller lengre periode, selvom man er "frisk" medisinsk sett!

Disse tilfellene er altfor dårlig ivaretatt innenfor de ordningene som eksisterer idag.

Du har et veldig viktig poeng i det at man unødig bruker opp sine sykerettigheter på fravær som ikke er egen sykdom.

Dessuten belastes legene med et ansvar for å sette diagnose på "pasienter" de egentlig ikke har medisnisk grunnlag for å sykemelde.

Det er urettferdig både ovenfor legene, og for folk som virkelig trenger legetime pga sykdom, og kanskje må vente lengre på time fordi legene har mye å gjøre.

Ideen er god. Men det er vel et langt stykke igjen før ein slik ordning evt blir innført. Byråkrati er ikke akkurat kjent for å foregå i raskt tempo..

[frosken]

''Permisjon fra jobb er en ryddigere løsning enn sykemelding i slike situasjoner.''

Må en alltid ha en påvist diagnose/sykdom for å ta ut sykemelding?

Ja, grunnlaget for å ha rett til sykepenger er sykdom. Det er i utgangspunktet ikke nok å være i en vanskelig livssituasjon.

[Gjest lithium]

Jeg har ikke lest alle innleggene så det er mulig jeg har gått glipp av noe viktig eller sier noe som allerede er sagt.

Jeg tenkte umiddelbart det samme, hvorfor i all verden er han sykemeldt når han ikke er syk. Men så tenkte jeg på min egen situasjon i fjor høst.

Min 11-år gammel nevø fikk en høygradig hjernesvulst. Det var knalltøft og forferdelig slitsomt. Jeg var veldig involvert og var sammen med den nevøen min og familien hans hver dag. Etter noen måneder ble jeg sykemeldt 75%. Men jeg var ikke syk. Men jeg sto i sterk fare for å bli det, sykemeldingen var derfor forebyggende. Arbeidsgiver syntes det var spesielt, men godtok det og skjønte det.

Jeg vet ikke noen ting om bakenforliggende årsakene til sykemeldingen av biskopen, men jeg har en historie selv som gjør at jeg må være forsiktig med å dømme.

Jeg synes ikke det alltid er opp til pasienten å avgjøre om man er syk eller ikke. Av og til er det nødvendig å presse noen til å ta ut sykemelding for at ting ikke utarte seg og dermed også gå enda mer utover arbeidsgiver. Kanskje det er tilfelle her, hvem vet?

[Gjest det er nå meg, da]

Nei det er nettopp det. Jeg mener at en skal være forsiktig med å dømme andre som blir sykemeldt. Det kan godt være at det er gode grunner til det. selv om ikke vedk er syk. Jeg synes det er en tendens til at mange i samfunnet blander seg opp i og fordømmer mange som blir sykemeldt og at det blir litt uglesett. Det er ikke rettferdig mot den det gjelder.

Folk bør da ikke sykemeldes om de ikke er syke. Det ligger liksom i navnet _syke_ melding at man skal være syk. Da får man heller kalle det noe annet. Sykemelding er for syke mennesker, og jeg skjønner NHD godt i at når han som lege skal skrive sykmelding bør vedkommende være syk.

Men jeg skjønner ikke hva som er så ille med å være syk heller. Hvorfor skal man på død og liv ikke være syk? Hvis ytre belastninger gjør deg syk, så er du vel syk da. Hva er galt i det? Det er jo ikke noe man er for resten av livet, men så lenge man er sykemeldt bør man vær syk.

[Gjest togli]

Han sier at han ikke er syk, men da spørs det hvordan han definerer det å være syk. Dette er sikkert en psykisk påkjenning slik at biskopen kan kalles "syk" utfra det psykiske aspektet. Det er mulig legen ser slik på det?

[Gjest men det er nå meg, da]

Jeg tror situasjonen er helt jævlig her. Faren for selvmord er sikkert ganske stor i slike situasjoner. Og hvorfor skulle noen ønske å ta livet sitt, jo fordi de er deprimert. Depresjon er en sykdom. I tillegg er det barn i krise også i denne familien. Mener du at vedkommende da i tillegg til å forsøke å overleve dette skal ta permisjon uten lønn?

Er han deprimert så er han jo syk. Problemet er at han påstår han ikke er syk

[Gjest men det er nå meg, da]

Hvem som helst kan bli syk og gå under ved en konkurs, det er bare logisk tenking. Jeg skjønner ikke at det ikke er mulig å tenke litt helhetlig her og ikke bare sort/hvitt.

Selvfølgelig kan hvem som helst bli syk. Problemet er at han påstår han ikke er syk. Og er man ikke syk skal man heller ikke sykemeldes

[Gjest men det er nå meg, da]

Det var en flott idè, jeg satt og tenkte i de banene selv mens jeg leste innlegget ditt.

Det vil gjøre skillet mellom sykdom og vanskeligheter tydelig for arbeidstaker, lege og staten.

Det med "velferdsmelding" var jo en genial ide.

[Gjest Toleranse]

Ja nettopp!

Det kan være 1000 årsaker til at man ikke kan jobbe i en kortere eller lengre periode, selvom man er "frisk" medisinsk sett!

Disse tilfellene er altfor dårlig ivaretatt innenfor de ordningene som eksisterer idag.

Du har et veldig viktig poeng i det at man unødig bruker opp sine sykerettigheter på fravær som ikke er egen sykdom.

Dessuten belastes legene med et ansvar for å sette diagnose på "pasienter" de egentlig ikke har medisnisk grunnlag for å sykemelde.

Det er urettferdig både ovenfor legene, og for folk som virkelig trenger legetime pga sykdom, og kanskje må vente lengre på time fordi legene har mye å gjøre.

Ideen er god. Men det er vel et langt stykke igjen før ein slik ordning evt blir innført. Byråkrati er ikke akkurat kjent for å foregå i raskt tempo..

Man kunne da innført Sorg og Krise som diagnoser. Men NAV vil sikkert heller se gjennom slik praksisen er i dag, enn å åpne enda mer opp. Men de setter jo legen mellom barken og veden.

[Gjest Toleranse]

Jeg har ikke sagt at de har en diagnose i første omgang. Den kan fint komme på grunn av belastninger.

Men når det er snakk om belastninger i livet, så får man først se på situasjonen og hva man kan gjøre for å forbedre den. Jobben min skal ikke belastes fordi jeg organiserer livet mitt særs dårlig og sliter meg ut både på jobb og fritid.

Hva hvis du har en partner som faller i dyp depresjon, og du er redd for livet til vedkommende f.eks. Eller vedkommende drikker e.l. Betyr det atdu ikke har organisert livet ditt godt nok?

Jeg har selv vært sykemeldt, grunnet at jeg var svært bekymret for barnet mitt, og dets liv og helse. Selvfølgelig gikk det også ut over min allmenntilstand. Jeg tror uansett det er bedre for samfunnet og ikke minst barnet mitt, at jeg var sykemeldt delvis enn at f.eks barnet mitt skulle bli sendt på en institusjon, evt tatt livet sitt.

[Gjest Toleranse]

Nei, det synes jeg ikke.

Mennesker blir syke. Kanskje er det livsstil, kanskje er det uforsiktig livsførsel.

Jeg sier heller ikke at mennesker får skylde på seg selv for livskriser osv. Men at fokuset burde ligge på hvordan man ordner opp og løser den vanskelige situasjonen, ikke hvor lenge man burde være hjemme fra jobb.

Det kan hende at man trenger et lite brekk fra jobben, for å komme seg så pass ovenpå at man finner løsninger.

[Gjest Toleranse]

Kanskje det. Og jeg er nå litt svart/hvitt med vilje, da

Poenget er at jobben ikke er et overskuddsfenomen i de fleste andre land i verden. Og utrolig nok klarer de aller fleste å komme seg på arbeid, når man ellers ville mistet penger eller jobben.

Jeg vil IKKE ha slike tilstander, men jeg vil ha tøffere arbeidstakere. Tenk på oss som er hjemme med barna våre. Jeg har også ligget i senga og grått, men jammen kommer jeg meg ikke på beina allikevel, fordi sønnen min trenger en mamma som klarer det hun må klare. Ingen kan sykemelde meg fra han.

Forøvrig har jeg stor forståelse for at belastningene kan bli for store for mange. Da tenker jeg i retning depresjon, men det er mulig det blir feil. Poenget mitt er at da må man i så fall ha en -kort- sykemelding for å komme seg på beina, ikke et helt år!

Jeg tror faktisk det er mye værre med de som bli ufør, f.eks uføretrygdet og som sitter hjemme år etter år. Det er for meg soleklart at dissse ikke vil bli friske, ved å stort sett kun holde seg i leiligheten sin. Jeg kjenner en som har en alvorlig psykisk diagnose, han har sittet hjemme siden han fikk diagnosen før 30 år, og sikkert i ti år. Hvordan skal han bli frisk av kun å sitte hjemme, noe enhver frisk person hadde blitt syk av?!

Enn at et hovedsaklig friskt menneske har noen sykemeldinger i små perioder, av forskjellige grunner.

[Gjest Toleranse]

Nei, det har du heldigvis ikke

Klarer han ikke, så klarer han ikke. Han må leve på et eller annet vis og må få lønn.

Livskriser kan skje den beste, økonomisk eller annet.

Jeg skulle bare ønske at holdningen til jobb var annerledes hos mange. At man ikke tok for gitt at en sykemelding er svaret, i alle fall ikke langvarige.

Jeg synes ikke det virker som hverken pasienter eller leger, tar det for gitt. Du skal til legen mange ganger, du skal møte dine kolleager. Jeg betviler sterkt at de som er sykemeldt et helt år, ikke er det med god grunn. Men mulig det kan se ut som de ikke har en god grunn fra utsiden .

[Gjest Toleranse]

Jeg synes ikke det er noe rart at en i en vanskelig livsituasjon får seg en sykemelding.. mannen har jo gått konkurs.

Han er i tillegg i alle landets aviser, med den ekstrabelastningen det medfører. Samt at når man klarer å rote seg opp i 9 mill med gjeld som vanlig arbeidstaker, så ligger det kanskje noen ikke helt friske grunner bak til det også.

[frosken]

Han sier at han ikke er syk, men da spørs det hvordan han definerer det å være syk. Dette er sikkert en psykisk påkjenning slik at biskopen kan kalles "syk" utfra det psykiske aspektet. Det er mulig legen ser slik på det?

Jeg tror ikke det. Jeg tror legen og biskopen misbruker sykemeldingsordningen til å løse en komplisert livssituasjon.

[Gjest Toleranse]

Mannen sier jo at han er helt frisk, hvordan kan du koble det sammen med faren for selvmord?

Han står sikker i sitt livs største krise. Uttaleler seg litt dumt i medie i tillegg, om han ikke er syk. Og blir dermed korsfestet.

[Gjest togli]

Jeg tror ikke det. Jeg tror legen og biskopen misbruker sykemeldingsordningen til å løse en komplisert livssituasjon.

Det er godt mulig. Man sykemelder jo også f.eks. folk som jobber med barn og som blir mistenkt for overgrep e.l. Det finnes antagelig ikke andre økonomiske ordninger for slike tilfeller?

[Gjest togli]

Jeg tror ikke det. Jeg tror legen og biskopen misbruker sykemeldingsordningen til å løse en komplisert livssituasjon.

Når jeg var nyoperert klarte jeg meg ikke selv hele den første uka etter operasjonen. Mannen min måtte være hjemme for å ta seg av meg i og med at jeg ikke klarte å gå på do selv, lage mat selv osv. Normalt sett skulle jeg vært oppegående samme dag som operasjonen var overstått, så dette var vi på ingen måte forberedt på. Mannen min fikk ikke sykemelding for å ta eg abv meg (forståelig nok siden det ikke var han som var syk). Han fikk heller ikke pleiepenger fra NAV siden jeg ikke var barnet hans. Det fantes rett og slett ingen hjemmel i loven som kunne hjelpe oss. Han måtte ta fri en hel uke uten lønn :-(

[frosken]

Det er godt mulig. Man sykemelder jo også f.eks. folk som jobber med barn og som blir mistenkt for overgrep e.l. Det finnes antagelig ikke andre økonomiske ordninger for slike tilfeller?

Alle større livsbelastninger kan bli så overveldende og pregende at folk blir syke som følge av det. Men det er misbruk av sykemeldingsordningen at leger går god for at folk er syke uten at de er det.

Dessverre er dette ikke så uvanlig virker det som, og dermed også en av de tingene som gjør at sykefraværet er så stort at politikerne stadig ønsker innstramninger. I lengden går dette ut over mennesker som er syke.

[frosken]

Når jeg var nyoperert klarte jeg meg ikke selv hele den første uka etter operasjonen. Mannen min måtte være hjemme for å ta seg av meg i og med at jeg ikke klarte å gå på do selv, lage mat selv osv. Normalt sett skulle jeg vært oppegående samme dag som operasjonen var overstått, så dette var vi på ingen måte forberedt på. Mannen min fikk ikke sykemelding for å ta eg abv meg (forståelig nok siden det ikke var han som var syk). Han fikk heller ikke pleiepenger fra NAV siden jeg ikke var barnet hans. Det fantes rett og slett ingen hjemmel i loven som kunne hjelpe oss. Han måtte ta fri en hel uke uten lønn :-(

Det er vel dette som er årsaken til at enkelte fagforeninger har jobbet mye med å få ulike former for velferdspermisjon inn i avtaleverket. Husker jeg ble overrasket da en venninne av meg fikk fri fra jobben sin med full lønn for å følge sin mor til legen.