Når sykemelding ikke forutsetter sykdom

[PieLill]

Når jeg var nyoperert klarte jeg meg ikke selv hele den første uka etter operasjonen. Mannen min måtte være hjemme for å ta seg av meg i og med at jeg ikke klarte å gå på do selv, lage mat selv osv. Normalt sett skulle jeg vært oppegående samme dag som operasjonen var overstått, så dette var vi på ingen måte forberedt på. Mannen min fikk ikke sykemelding for å ta eg abv meg (forståelig nok siden det ikke var han som var syk). Han fikk heller ikke pleiepenger fra NAV siden jeg ikke var barnet hans. Det fantes rett og slett ingen hjemmel i loven som kunne hjelpe oss. Han måtte ta fri en hel uke uten lønn :-(

Det er da en del leger finner på en diagnose.

Moralsk synes jeg dette er helt greit da alternativet kan være å legge den som trenger hjelp inn på sykehus. Det koster AS Norge langt mer. For dem det gjelder kan et ulønnet fravær være så økonomisk belastende at det i sin tru medvirker til samlivsproblemer, sykdom etc.

Men jeg synes det er tåplig at vi har et system som ikke gjør det mulig å ordne dette på en ærlig og redelig måte.

mvh

[PieLill]

Nå kan det være ganske stor forskjell på hva legen kontra pasienten hevder har blitt sagt.

Jeg vet ikke hvordan regelverket er i forhold til en sykemelding av mer forebyggende art. Altså pas. kunne gått på jobb, men vil da risikere og på lang sikt bli mye sykere og lengre sykemeldt.

Min første tanke/antagelse er at dette er en så stor psykisk belastning at biskopen ikke er i stand til å utføre jobben sin. Men at biskopen ikke har noen ønsker om å fremstå som psykisk syk for all verden. Det er jo ganske stigmatiserende.

Det kan selvsagt også være missbruk av ordningen slik du sier.

Uansett tror jeg man får et meget begrenset innsyn i fakta når noen må uttale seg offentlig om noe som er så privat og det i tillegg skal gå gjennom forvrengningskverna til en nyhetsredaksjon.

mvh

[PieLill]

Hun jeg fortalte om jobber i skolen og kunne få velferdsperm med lønn et visst antall dager i året slik hennes leder tolket avtaleverket. (Det var ikke noe ekstremt med situasjonen, kun at hennes gamle mor gjerne ville følges til fastlegen om vinteren.)

Med tanke på antallet lårhalsbrudd hos eldre om vinteren og de menneskelig og økonomiske omkostningene ved dette, synes jeg det var et glimrende tiltak.

mvh

[PieLill]

Og økonomiske problemer kan bare isoleres og har aldri langsiktige konsekvenser for en persons helse og/eller livssituasjon?

Om noen blir arbeidsledig vil økonomiske problemer kunne være negativt for vedkommendes framtidige helse og arbeidsevne.

Blir man derimot syk, er det visst ingen ting som får en frisk i en fei igjen som skikkelig smalhals og økonomisk uforutsigbarhet.

I henhold til NAV.

mvh

[PieLill]

Er han deprimert så er han jo syk. Problemet er at han påstår han ikke er syk

Det er jo også et problem å være nødt til å uttale seg om noe så personlig og sårbart i den offentlige pressen midt under den verste stormen....

mvh

[PieLill]

Jeg synes det er klønete sagt men jeg antar at en slik situasjon fører til at man er både deprimert, ukonsentrert og ikke i stand til å utføre daglige oppgaver. Kanskje spesielt ikke sjelesorg og hjelpe mennesker i nød.

Det handler kanskje om hva per NAV-definisjon regnes som sykdom og hva man i dagligtale vil omtale som sykdom.

Jeg ble sykemeldt da min første mann plutselig døde. Jeg tenkte ikke på meg selv som syk i det hele tatt. Bare fullstendig satt ut. Jeg hadde helt klart ingen ting på jobb å gjøre.

Etter hva jeg har forstått finnes det ingen relevant livskrisediagnose. Man må derfor henge det på en eller annen difus psykiatrisk diagnose eller dikte noe annet.

Med den stigmatiseringen som eksisterer ved psykiske lidelser, er det ikke merkelig om folk ønsker å distansere seg fra slike halvpresise diagnoser.

mvh

[løvinne71]

''Mannen min fikk ikke velferdsperm pga at jeg var syk. Det kvalifiserte visst ikke til det...''

Det kommer nok an på arbeidsgiver. Min eks fikk ta ut velferdsperm fordelt på nødvendig antall timer pr. dag over et langt tidsrom da jeg ble 100% sykemeldt med bekkenløsning i det andre svangerskapet og ikke klarte å hente eldstemann i barnehagen.

Hvis han hadde vært sykemeldt et par timer om dagen for å gjøre dette så hadde han ikke kunnet jobbe mer enn x antall timer, med velferdsperm kunne han f.eks. dra på jobb igjen om kvelden når ungene var i seng og jobbe litt da, så arbeidsgiver hos oss foreslo selv denne ordningen.

Ja. men da hadde han en jobb som var fleksibel nok til at dette lot seg ordne.

I mange stillinger / yrker ville dette vært lite hensiktsmessig, eller bortimot umulig å gjennomføre.

Du har rett i at det langt på vei er opp til arbeidsgiver å bestemme hvordan de vil praktisere å gi velferdspermisjon.

I loven er det svært begrensede rettigheter til permisjon MED lønn.

Så det blir litt urettferdig at arbeidstakernes rettigheter / muligheter avhenger av hvem de har som arbeidsgiver..

[Gjest Lucy in the sky]

Det handler kanskje om hva per NAV-definisjon regnes som sykdom og hva man i dagligtale vil omtale som sykdom.

Jeg ble sykemeldt da min første mann plutselig døde. Jeg tenkte ikke på meg selv som syk i det hele tatt. Bare fullstendig satt ut. Jeg hadde helt klart ingen ting på jobb å gjøre.

Etter hva jeg har forstått finnes det ingen relevant livskrisediagnose. Man må derfor henge det på en eller annen difus psykiatrisk diagnose eller dikte noe annet.

Med den stigmatiseringen som eksisterer ved psykiske lidelser, er det ikke merkelig om folk ønsker å distansere seg fra slike halvpresise diagnoser.

mvh

Det har jeg også stor forståelse for. Men jeg har også forståelse for at å oppleve en livskrise; feks dødsfall, skilsmisse, økonomisk ruin kan sette mange ut av spill for en god stund, uten at de har noen psykisk sykdom - de bare reagerer naturlig på noe som kan føles fryktelig tungt.

Det burde også være en ordning for disse.

[Gjest Lucy in the sky]

Nå kan det være ganske stor forskjell på hva legen kontra pasienten hevder har blitt sagt.

Jeg vet ikke hvordan regelverket er i forhold til en sykemelding av mer forebyggende art. Altså pas. kunne gått på jobb, men vil da risikere og på lang sikt bli mye sykere og lengre sykemeldt.

Min første tanke/antagelse er at dette er en så stor psykisk belastning at biskopen ikke er i stand til å utføre jobben sin. Men at biskopen ikke har noen ønsker om å fremstå som psykisk syk for all verden. Det er jo ganske stigmatiserende.

Det kan selvsagt også være missbruk av ordningen slik du sier.

Uansett tror jeg man får et meget begrenset innsyn i fakta når noen må uttale seg offentlig om noe som er så privat og det i tillegg skal gå gjennom forvrengningskverna til en nyhetsredaksjon.

mvh

''Uansett tror jeg man får et meget begrenset innsyn i fakta når noen må uttale seg offentlig om noe som er så privat og det i tillegg skal gå gjennom forvrengningskverna til en nyhetsredaksjon''

Og i tillegg så spiller media (sånn generelt) på folks fordommer og svart/hvitt tenkning - såkalt polarisering. Er derfor kritisk til hva jeg leser i media.

[PieLill]

Det har jeg også stor forståelse for. Men jeg har også forståelse for at å oppleve en livskrise; feks dødsfall, skilsmisse, økonomisk ruin kan sette mange ut av spill for en god stund, uten at de har noen psykisk sykdom - de bare reagerer naturlig på noe som kan føles fryktelig tungt.

Det burde også være en ordning for disse.

Det er jeg helt enig i.

Mener det har vært en viss debatt omkring dette de siste årene, men foreløpig har det ikke skjedd noe.

mvh

[Gjest togli]

''Mannen min fikk ikke velferdsperm pga at jeg var syk. Det kvalifiserte visst ikke til det...''

Det kommer nok an på arbeidsgiver. Min eks fikk ta ut velferdsperm fordelt på nødvendig antall timer pr. dag over et langt tidsrom da jeg ble 100% sykemeldt med bekkenløsning i det andre svangerskapet og ikke klarte å hente eldstemann i barnehagen.

Hvis han hadde vært sykemeldt et par timer om dagen for å gjøre dette så hadde han ikke kunnet jobbe mer enn x antall timer, med velferdsperm kunne han f.eks. dra på jobb igjen om kvelden når ungene var i seng og jobbe litt da, så arbeidsgiver hos oss foreslo selv denne ordningen.

Okei, det kan nok stemme. Nå begynner jeg faktisk å lure på om mannen min droppa å be om velferdsperm. fordi han følte det ble helt feil. Det er ikke riktig at arbeidsgiver skal lide for å ha ansatt en døv arbeidstaker med døv kone som absolutt må ta en høreoperasjon ;-) Litt sånn prinsippsak... Vel, vi tapte iallefall 5000 kroner på at jeg ble så syk :-(

[Gjest togli]

Det er da en del leger finner på en diagnose.

Moralsk synes jeg dette er helt greit da alternativet kan være å legge den som trenger hjelp inn på sykehus. Det koster AS Norge langt mer. For dem det gjelder kan et ulønnet fravær være så økonomisk belastende at det i sin tru medvirker til samlivsproblemer, sykdom etc.

Men jeg synes det er tåplig at vi har et system som ikke gjør det mulig å ordne dette på en ærlig og redelig måte.

mvh

Enig!

[frosken]

Nå kan det være ganske stor forskjell på hva legen kontra pasienten hevder har blitt sagt.

Jeg vet ikke hvordan regelverket er i forhold til en sykemelding av mer forebyggende art. Altså pas. kunne gått på jobb, men vil da risikere og på lang sikt bli mye sykere og lengre sykemeldt.

Min første tanke/antagelse er at dette er en så stor psykisk belastning at biskopen ikke er i stand til å utføre jobben sin. Men at biskopen ikke har noen ønsker om å fremstå som psykisk syk for all verden. Det er jo ganske stigmatiserende.

Det kan selvsagt også være missbruk av ordningen slik du sier.

Uansett tror jeg man får et meget begrenset innsyn i fakta når noen må uttale seg offentlig om noe som er så privat og det i tillegg skal gå gjennom forvrengningskverna til en nyhetsredaksjon.

mvh

Jeg er enig i at det kan være usikkerhet om fakta i denne saken. Men denne diskusjonen avslører også at mange har en feilaktig oppfatning av regelverket. Reglene er vesentlig strengere enn mange ser ut til å mene.

Misbruk av sykepengeordningen vil på¨sikt ramme de som er syke.

[PieLill]

Jeg synes det er helt på trynet (unnskyld uttrykket) at mennesker sykemeldes uten å være syk. En krise er en krise, folk flest kommer seg på jobb allikevel. Om den krisen utløser en depresjon, panikkangst, ekstreme kroppslige plager eller lignende; da snakker vi om sykdom.

Jeg husker jeg gikk til legen en gang og sa: "Jeg er så sliten. Jeg er virkelig helt fullstendig utslitt." Vi snakket om hva jeg kunne gjøre med det og hun sa hun ville gi meg en sykemelding. Men hun gjorde det fullstendig klart at sykemeldingen var for migrenen som kom hver til annenhver dag, -ikke- fordi jeg var sliten av min egen livssituasjon. Så snart migreneanfallene roet seg litt, så avsluttet hun sykemeldingen.

Det er faktisk ikke arbeidsgiveren min sin feil at jeg har det litt vanskelig.

Det er ikke arbeidsgiverens problem om du har migrene eller kreft heller.

Det prinsippiele spørsmålet handler vel om man skal knytte arbedis(u)førhet (kortvarig eller langvarig) opp mot det som per i dag defineres som sykdom eller opp mot funksjonsevne og hvor stor belastning man kan tåle uten å risikere å pådra seg langvarig sykdom.

Da jeg spydde 30 ganger om dagen under svangerskapet var jeg ifølge enkelte leger ikke syk. Svangerskap er jo ikke en sykdom. De samme legene mente faktisk at jeg skulle gå på jobb... Jeg var heller ikke per definisjon syk da jeg var så utmattet at jeg måtte hvile for hvert andre trappetrinn (under det samme svangerskapet.)

Hva som historisk sett har blitt definert som 'sykdom' som det skal gjøres noe med og 'plager' som man skal leve med uten å kny har sterk sammenheng med hva som har rammet dem som sitter med makten og hva legevitenskapen har maktet å bøte på.

mvh

[PieLill]

Jeg er enig i at det kan være usikkerhet om fakta i denne saken. Men denne diskusjonen avslører også at mange har en feilaktig oppfatning av regelverket. Reglene er vesentlig strengere enn mange ser ut til å mene.

Misbruk av sykepengeordningen vil på¨sikt ramme de som er syke.

Diskusjonen viser vel også at det er et sterkt sprik mellom regelverket og det noen (mange?) mener er rettferdig og rimelig.

Jeg mener det de siste årene har vært en viss debatt om å innføre en eller annen form for 'livskrisediagnose' for å unngå blant annet kvasi psykiatriske diagnoser.

Jeg har dessverre ingen linker til dette.

Det kan hende at det er regelverket og ikke legenes praksiss som bør endres på en del områder. (Men det forsvever meg at en biskop lettere kan få en slik beskjed fra legen (om dette er tilfelle) enn en som kjører søppel.)

Det første som bør forbedres er støtteordningene for personer som må pleie sine pårørende, barn eller voksne, i kortere eller lengre tid.

mvh

[PieLill]

Ja, det er klart. Og klarer man ikke utføre jobben sin, så er det ofte snakk om sykdom. Depresjon, for eksempel.

Jeg foretrekker at f.eks. flyveledere og piloter blir sykemeldte, "syke" eller ikke, fremfor å gå på jobb f.eks. rett etter at partneren har dratt sin kos....

mvh

[Gjest finnerikkenickname]

Jeg synes det er stor forskjell på hvordan folk blir behandlet av leger her i landet! Har en i nær familie som mistet sønnen sin på en tragisk måte. Moren til barnet som forulykket fikk EN UKE SYKEMELDING i første omgang, dvs til etter den dagen at barnet ble begravet. synes det var hårreisende. hadde jeg mistet et av mine barn, så vet jeg at jeg ikke hadde vært i stand til å gå i jobb etter en uke, og det vet veldig godt legene også. den aktuelle moren møtte hos legen og ville selvfølgelig ha videre sykemelding, og fikk det etter mye og men. fordi det var jo så viktig å komme igang med hverdagen igjen!! som om ikke den stakkars damen har nok å stri med. og da blir jeg forbannet når jeg leser at biskopen kan få sykemelding ut august, kanskje pga psykisk påkjenning. og det er t.o.m legen som mener han trenger det...hvorfor er det slik forskjell?

[PieLill]

''Jobben min skal ikke belastes fordi jeg organiserer livet mitt særs dårlig og sliter meg ut både på jobb og fritid.''

Hmmm. Hvis man brekker armen (eller noe annet essensielt for den jobben man gjør) på en litt risikofylt fritidsaktivitet, da? I alpinbakken for den saks skyld?

Eller ved sykdom etter røyking, eller overvekt, eller...?

De fleste ting man blir skadet/syk av har en rot i privatlivet,- synes du ikke man skal sykemeldes for det, men at man istedet bør søke seg ulønnet permisjon?

Tenkte på det samme.

mvh

[PieLill]

Depresjon er for eksempel målbart i forhold til tester. Skjønn må leger utvise til enhver tid, men jeg synes legen min tok helt riktig avgjørelse. Jobben er en del av livet jeg ikke kan velge bort fordi jeg er sliten, men jeg skal selvfølgelig ikke gå på jobb når jeg er syk med migrene.

Jeg synes mange andre deler av livet burde affekteres før jobben gjør det. Man må begrense andre belastninger først, så godt man kan.

Noen ganger føler jeg at nordmenn mener jobb er et overskuddsfenomen. De går på jobb fordi de har tid og lyst, ikke fordi de må.

Jeg bor i England og her er ting annerledes. En jeg bor sammen med får ikke betalt ved sykdom og jeg så han karre seg ut av senga, kaste opp, kle på seg og gå ut døra. Han har en familie å forsørge.

Selvfølgelig ønsker jeg meg ikke den typen tilstander, men holdningen han har hadde kommet godt med hos mange nordmenn gitt.

''Jeg bor i England og her er ting annerledes. En jeg bor sammen med får ikke betalt ved sykdom og jeg så han karre seg ut av senga, kaste opp, kle på seg og gå ut døra. Han har en familie å forsørge.''

Glimrende! Hvor mange mennesker, ikke minst kollegaer, kommer til å bli syke fordi han ikke får sykepenger. Klassisk eksempel på manglende helhetlig tenkning. Sett at han jobbet på et sykehus der det finnes fult av folk som absolutt ikke tåler slik smitte?

Jeg blir drittsur på folk som kommer spysyke på jobb.

mvh

[PieLill]

Enig med deg her!

Hvis han er frisk og på tross av dette får sykmelding så er det i realiteten trygdesvindel og misbruk av velferdsstatens goder.

Betviler ikke at han har det vanskelig og kanskje trenger ro, men om han medisinsk sett ikke kvalifiserer for sykmelding så syns jeg også kan burde benytte seg av andre ordninger.

Kan jo hende han "friskmelder" seg selv fordi han ikke ønsker å bli sett på som svak, men det var ubetenksomt å fortelle om sykmeldingen og vurderingen rundt dette.

Nå tror jeg ikke han ringte avisen for å fortelle at han var sykemeldt selv om han ikke er syk.

Det er ikke så enkelt å skjule at en biskop som nettopp er slått personlig konkurs ikke er på jobb...

Hvordan ville du svart en pågående journalist i en slik situasjon?

mvh