Å klare å kose seg uten alkohol.

[PieLill]

Noen tanker med referanse til tråden "Barn og alkohol".

Jeg vokste opp i et avholdshjem som var like fritt for pietisme som rus.

Har en endeløs rekke av minner om flotte, hyggelige måltider med god mat og drikke. Det manglet aldri noe hverken på stemningen, føden eller drikken.

Som ungdom led jeg under totalt manglende interesse for rus og fyll. Det tiltalte meg bare ikke. Jo fullere venner ble, jo sikrere ble jeg på at jeg hadde det best når jeg var klar i toppen. Hva var vel vitsen?

Dermed fikk jeg også oppleve hvor uglesett man kan bli om man ikke putter det samme i glasset som sine venner. Det endte med at jeg byttet til venner og en omgangskrest som lot meg drikke så lite jeg ville. Det var jo stort sett bare de som ikke drakk selv...

Som voksen har jeg aldri helt sluttet å forundre meg over hvor mye det kan plage tilsynelatende oppegående mennesker at jeg ikke har lyst på et glass vin. Jeg har også fått merke hvor sinte folk kan bli om man gjør den grusomme forbrytelse og ikke servere vin til en bedre middag.

For meg blir dette som en psykisk alkoholavhengighet. Det _må_ være alkohol på bordet om det skal være noe stas. Hvis ikke er alt annet bortkastet, ødelagt og tragisk.

Jeg klarer fortsatt ikke forstå hva som er så viktig med alkohol at folk, i edru tilstand, kan bli direkte uhøflige og ubehagelige ved trusselen om et bedre måltid uten alkohol.

Så her i huset gjør vi som mine foreldre. Har det helt utmerket uten alkohol. Nyter sosialt samvær, god mat og god drikke på et lekkert dekket bord. Og det går helt fint, uten alkohol.

Med alt drikkepress som finnes rundt omkring har det blitt viktig for meg at i vårt hjem kan vi kose oss uten alkohol. At barna våre ikke skal føle at det må være alkohol på bordet for at måltidet skal være komplett. At våre gjester kan få oppleve det samme.

Jeg stusser på begrep som "et naturllig forhold til alkohol", og at dette betyr at man tar seg et glass eller to foran barna. For meg er det "naturlige" å ikke drikke foran barna. Mine barn nytes best uten noen promille.

Mannen min tar seg gjerne et glass vin om kvelden. Iblant tar jeg også litt. Alkohol er ikke noe fysj og fy, hemmelig eller forbudt. Men det strider mot min grunnleggende innstilling å servere et godt måltid der ikke alle kan få forsyne seg av det de ønsker av både maten og drikken.

[Gjest ViViola]

Hos oss foregår 99,9% av alle måltider uten alkohol. Vi har ikke noen nødvendig promillegrense for at det skal være hyggelig og feststemt.

OM vi ender opp med et glass vin til maten, så betyr ikke det at vi "nyter våre barn med promille". Det synes jeg var en nokså ovenfra og ned-holdning.

Å ha et naturlig forhold til alkohol - vel, igjen synes jeg du blir veldig nedlatende. Om du og din familie har valgt totalavholds, så vet vel ikke ungene dine om dette med alkohol - og da får de jo ikke noe naturlig forhold til det?

Ungene våre er ikke med oss på voksenfester, og opplever således ikke flatfyll. Jeg har utallige timer på både utesteder og puber og festlokaler fullstendig blottet for promille, og jeg har mange timer _med_. Begge deler til sin tid. Å fordømme det ene og forherlige det andre blir like feil for min del, selv om jeg heller ikke er særlig begeistret for rølp.

Samtidig - jeg ser at endel som sliter sosialt, med stor sjenanse, nyter godt av et glass alkohol. Så kan vi utadvendte predikere så mye vi vil, om edruskapens gleder - men disse menneskene får det ikke noe morsommere i livet sitt allikevel.

Fra min egen barndom kan jeg forresten huske noen festlige sammenkomster både med og uten alkohol. Verken det ene eller andre har satt varige spor, det er barndomsminner på lik linje med mye annet.

[malu]

Hos oss foregår 99,9% av alle måltider uten alkohol. Vi har ikke noen nødvendig promillegrense for at det skal være hyggelig og feststemt.

OM vi ender opp med et glass vin til maten, så betyr ikke det at vi "nyter våre barn med promille". Det synes jeg var en nokså ovenfra og ned-holdning.

Å ha et naturlig forhold til alkohol - vel, igjen synes jeg du blir veldig nedlatende. Om du og din familie har valgt totalavholds, så vet vel ikke ungene dine om dette med alkohol - og da får de jo ikke noe naturlig forhold til det?

Ungene våre er ikke med oss på voksenfester, og opplever således ikke flatfyll. Jeg har utallige timer på både utesteder og puber og festlokaler fullstendig blottet for promille, og jeg har mange timer _med_. Begge deler til sin tid. Å fordømme det ene og forherlige det andre blir like feil for min del, selv om jeg heller ikke er særlig begeistret for rølp.

Samtidig - jeg ser at endel som sliter sosialt, med stor sjenanse, nyter godt av et glass alkohol. Så kan vi utadvendte predikere så mye vi vil, om edruskapens gleder - men disse menneskene får det ikke noe morsommere i livet sitt allikevel.

Fra min egen barndom kan jeg forresten huske noen festlige sammenkomster både med og uten alkohol. Verken det ene eller andre har satt varige spor, det er barndomsminner på lik linje med mye annet.

Kloke ord :-)

[Gjest Aimabel]

Det var et fint innlegg! jeg opplever også det du sier om at det forventes at man tar et glass vin...det hører liksom med til en bedre middag om man ikke kjører eller er gravid.

I ungdomstida drakk jeg sånn bare for å ha det gøy, var kjedelig på fest eller på byen om alle andre drakk og man ikke var full selv. Før drakk jeg for å ikke være sjenert. Nå vil jeg heller være meg selv, så jeg har ikke behov for å drikke.

Vi drikker nesten ikke her hjemme, og jeg drikker gjerne vann til middag om jeg er på besøk. Men da får man liksom dårlig samvittighet for å takke nei til vin, siden de har åpnet en god flaske liksom. Men nå har jeg sluppet unna drikkepresset en stund da siden jeg var gravid og nå ammer. Når det er sagt så vet jeg ikke om det der er pga alkoholen bare, det er vel mer kultur og tradisjon på samme måte som at mine foreldre synes det er frustrerende at man takker nei til kaffe -"hva skal man servere til kakene da!!?" :-)

[Gjest ViViola]

Kloke ord :-)

Takk. :-)

[Gjest Gulla Wiltersen]

Jeg deler din observasjon angående hvor mange som synes det er _utrolig_ provoserende hvis man ikke skal ha alkohol hvis det tilbys. Har opplevd å være på byen iblant, ta meg en kopp te og svare "neida" hvis noen spør om jeg kjører - for deretter å få noen veldig rare blikk. Jeg er ikke fanatisk avholdsmenneske - det har vel de som fikk med seg selskapstråden min regnet ut *s* - men alkohol er veldig lite viktig for meg. Det hender like gjerne at jeg har veldig lyst på en stor kopp varm te hvis jeg er ute og det er vinter og kaldt som på en kald, kjip øl.

Jeg tar jo ikke tekoppen min da for å kritisere de som drikker alkohol, men fordi det følte jeg mer for selv der og da. Enda jeg ikke hadde med bil og dermed kunne drukket alkohol hvis jeg ønsket, men det er bare så lite viktig. Om andre drikker til de stuper rundt meg hvis det ikke er barn tilstede bryr jeg meg døyten om. Er det barn tilstede så liker jeg meget dårlig at folk drikker seg fulle.

Jeg mener som deg at det er viktig å kunne kose seg og ha det gøy uten at man trenger å så mye som tenke på alkohol.

Men en gang iblant har jeg lyst på et glass vin og da drikker jeg det ene glasset. Kan strekke det til to også, hvis jeg ikke har ungene hos meg, men så og si aldri mer enn det. Jeg liker ikke å være beruset rett og slett. Har sikkert noe med erfaringen med å ha levd med mennesker som ikke taklet alkohol nesten hele livet.

Som jeg skrev i den forrige tråden så har jeg vurdert meget nøye hva slags policy jeg skal ha hjemme mht alkohol foran barna mine. Jeg har snakket med dem om det og sagt at vi kanskje burde ha en regel på at ingen drikker alkohol hjemme hos oss etter at de har blitt skremt under beruselse. Men de har sagt at de aldri har tenkt over om noen har drukket vin eller ikke i vårt hjem så det trengs ikke noen regel på det - vi kan bestemme selv.

Dermed har jeg til sist landet på at det er greit å ha et alkoholforbruk som tåler hverdagens lys. Jeg tror det er viktig å vise dem at man kan bruke alkohol en sjelden gang, men man kan også la være. Og stort sett lar man være, men ikke alltid.

Angående å ikke ha noe på bordet som ikke alle kan drikke av så har vi en som ikke tåler melk, en som ikke spiser karbohydrater og en som er livredd smaken av tomater - så vi har spesialløsninger på alt alle sammen uansett.

[Gjest ViViola]

Jeg deler din observasjon angående hvor mange som synes det er _utrolig_ provoserende hvis man ikke skal ha alkohol hvis det tilbys. Har opplevd å være på byen iblant, ta meg en kopp te og svare "neida" hvis noen spør om jeg kjører - for deretter å få noen veldig rare blikk. Jeg er ikke fanatisk avholdsmenneske - det har vel de som fikk med seg selskapstråden min regnet ut *s* - men alkohol er veldig lite viktig for meg. Det hender like gjerne at jeg har veldig lyst på en stor kopp varm te hvis jeg er ute og det er vinter og kaldt som på en kald, kjip øl.

Jeg tar jo ikke tekoppen min da for å kritisere de som drikker alkohol, men fordi det følte jeg mer for selv der og da. Enda jeg ikke hadde med bil og dermed kunne drukket alkohol hvis jeg ønsket, men det er bare så lite viktig. Om andre drikker til de stuper rundt meg hvis det ikke er barn tilstede bryr jeg meg døyten om. Er det barn tilstede så liker jeg meget dårlig at folk drikker seg fulle.

Jeg mener som deg at det er viktig å kunne kose seg og ha det gøy uten at man trenger å så mye som tenke på alkohol.

Men en gang iblant har jeg lyst på et glass vin og da drikker jeg det ene glasset. Kan strekke det til to også, hvis jeg ikke har ungene hos meg, men så og si aldri mer enn det. Jeg liker ikke å være beruset rett og slett. Har sikkert noe med erfaringen med å ha levd med mennesker som ikke taklet alkohol nesten hele livet.

Som jeg skrev i den forrige tråden så har jeg vurdert meget nøye hva slags policy jeg skal ha hjemme mht alkohol foran barna mine. Jeg har snakket med dem om det og sagt at vi kanskje burde ha en regel på at ingen drikker alkohol hjemme hos oss etter at de har blitt skremt under beruselse. Men de har sagt at de aldri har tenkt over om noen har drukket vin eller ikke i vårt hjem så det trengs ikke noen regel på det - vi kan bestemme selv.

Dermed har jeg til sist landet på at det er greit å ha et alkoholforbruk som tåler hverdagens lys. Jeg tror det er viktig å vise dem at man kan bruke alkohol en sjelden gang, men man kan også la være. Og stort sett lar man være, men ikke alltid.

Angående å ikke ha noe på bordet som ikke alle kan drikke av så har vi en som ikke tåler melk, en som ikke spiser karbohydrater og en som er livredd smaken av tomater - så vi har spesialløsninger på alt alle sammen uansett.

''Angående å ikke ha noe på bordet som ikke alle kan drikke av så har vi en som ikke tåler melk, en som ikke spiser karbohydrater og en som er livredd smaken av tomater - så vi har spesialløsninger på alt alle sammen uansett.''

Det var jo veldig godt sagt! :-)

[PieLill]

Hos oss foregår 99,9% av alle måltider uten alkohol. Vi har ikke noen nødvendig promillegrense for at det skal være hyggelig og feststemt.

OM vi ender opp med et glass vin til maten, så betyr ikke det at vi "nyter våre barn med promille". Det synes jeg var en nokså ovenfra og ned-holdning.

Å ha et naturlig forhold til alkohol - vel, igjen synes jeg du blir veldig nedlatende. Om du og din familie har valgt totalavholds, så vet vel ikke ungene dine om dette med alkohol - og da får de jo ikke noe naturlig forhold til det?

Ungene våre er ikke med oss på voksenfester, og opplever således ikke flatfyll. Jeg har utallige timer på både utesteder og puber og festlokaler fullstendig blottet for promille, og jeg har mange timer _med_. Begge deler til sin tid. Å fordømme det ene og forherlige det andre blir like feil for min del, selv om jeg heller ikke er særlig begeistret for rølp.

Samtidig - jeg ser at endel som sliter sosialt, med stor sjenanse, nyter godt av et glass alkohol. Så kan vi utadvendte predikere så mye vi vil, om edruskapens gleder - men disse menneskene får det ikke noe morsommere i livet sitt allikevel.

Fra min egen barndom kan jeg forresten huske noen festlige sammenkomster både med og uten alkohol. Verken det ene eller andre har satt varige spor, det er barndomsminner på lik linje med mye annet.

''Om du og din familie har valgt totalavholds, så vet vel ikke ungene dine om dette med alkohol - og da får de jo ikke noe naturlig forhold til det?''

Det er vel en av de klassiske nedlatende fordommene man møtes med om man ikke drikker / ikke drikker foran sine barn.

Mine barn vet selvfølgelig om hva alkohol er. Jeg verken kan, gidder eller vil skjerme dem fra dette. Vi er ikke omgitt av avholdsmennesker, ikke 100% avholds selv, og man kan jo heller ikke ferdes så veldig langt i verden uten å støte på fulle mennesker. De spør oss om alkohol og får klare svar. De vet at vi iblant tar oss et glass vin. Vi gjemmer hverken vinflasker eller brukte vinglass.

Men vi er altså så "unatrulige" av vi ønsker å være klin edru sammen med våre barn. Det har mange fordeler. Vi kan sette oss i bilen å kjøre om vi ønsker det eller trenger det. Vi er helt sikre på at vi ikke forandrer oss på den måten som barn synes kan være ubehagelig. Jeg synes også det er triveligst å kunne drikke det jeg har lyst på uten å måtte holde styr på hvor mye jeg har drukket.

Og så synes jeg at alle må ha lov til å smake på alt som er på bordet. Jeg lærer nemlig også mine barn at om de ikke kan/vil dele is / godteri / frukt / juice eller hva det skal være, får de ikke lov å spise / drikke det foran andre. Så det ville da være ganske inkonsekvent av oss å sette drikke på middagsbordet som de ikke fikk smake.

Statistisk sett vil ungdoms alkoholforbruk øke/minske ekvivalent med foreldrenes alkoholforbruk. Så jeg kan ikke se at jeg gjør noe galt ved å ikke drikke noe de ikke får lov å smake foran dem.

Alkohol er ikke et "naturlig" produkt for kroppen. Det er et giftstoff. Så det mest "naturlige" er å ikke drikke det, selv om det i vår kultur kanskje er vanligst å både drikke det og ruse seg på det.

I den forrige tråde skrev jeg kort at vi ikke drakk foran barna. Jeg begrunnet det ikke. Sa ingen ting om hva andre burde gjøre. Kritikken lot ikke vente på seg.

Det er denne type innblanding i valget om å la være og drikke jeg vil til livs.

mvh

[Gjest mora2]

Vi serverer heller aldri alkohol til maten. Det ble litt sure miner på en nyttårsaften for noen år siden. Det hele endte med at gjestene tok med egen vin, men drakk kun et glass hver. De følte seg vel ikke helt vel...

Vi fester mye i helgene. Og når vi først fester, tar vi den ut.. ;0) Men aldri med ungene. Kunne ikke fallt meg inn.

Jeg er vokst opp med rus fra morgen til kveld, men aldri har det blitt servert alkohol til maten. Merklig nok! Ingen hos oss har kost seg med alkohol, de har rust seg på den.

I ukevis av gangen.

Min mor var meget streng på å ha alkohol i hus.

(Min far gjemte spriten alle veier.He,he!)

Jeg er ikke vant med at man drikker alkohol til mat, og dermed har jeg heller intet behov for å gjøre det.

Liker best brus til mat jeg..

[Speak]

Jeg har også fått så øra flagra en del ganger. Uansett om det er en bedre middag eller et koselig lag. (Med eller uten unger)

Men jeg bestemmer over meg. Ingen andre skal komme her og fortelle med AT jeg BØR/SKAL drikke.

Og de fleste er glad for at det finnes en sjåfør om man skal på byen......

[PieLill]

Jeg deler din observasjon angående hvor mange som synes det er _utrolig_ provoserende hvis man ikke skal ha alkohol hvis det tilbys. Har opplevd å være på byen iblant, ta meg en kopp te og svare "neida" hvis noen spør om jeg kjører - for deretter å få noen veldig rare blikk. Jeg er ikke fanatisk avholdsmenneske - det har vel de som fikk med seg selskapstråden min regnet ut *s* - men alkohol er veldig lite viktig for meg. Det hender like gjerne at jeg har veldig lyst på en stor kopp varm te hvis jeg er ute og det er vinter og kaldt som på en kald, kjip øl.

Jeg tar jo ikke tekoppen min da for å kritisere de som drikker alkohol, men fordi det følte jeg mer for selv der og da. Enda jeg ikke hadde med bil og dermed kunne drukket alkohol hvis jeg ønsket, men det er bare så lite viktig. Om andre drikker til de stuper rundt meg hvis det ikke er barn tilstede bryr jeg meg døyten om. Er det barn tilstede så liker jeg meget dårlig at folk drikker seg fulle.

Jeg mener som deg at det er viktig å kunne kose seg og ha det gøy uten at man trenger å så mye som tenke på alkohol.

Men en gang iblant har jeg lyst på et glass vin og da drikker jeg det ene glasset. Kan strekke det til to også, hvis jeg ikke har ungene hos meg, men så og si aldri mer enn det. Jeg liker ikke å være beruset rett og slett. Har sikkert noe med erfaringen med å ha levd med mennesker som ikke taklet alkohol nesten hele livet.

Som jeg skrev i den forrige tråden så har jeg vurdert meget nøye hva slags policy jeg skal ha hjemme mht alkohol foran barna mine. Jeg har snakket med dem om det og sagt at vi kanskje burde ha en regel på at ingen drikker alkohol hjemme hos oss etter at de har blitt skremt under beruselse. Men de har sagt at de aldri har tenkt over om noen har drukket vin eller ikke i vårt hjem så det trengs ikke noen regel på det - vi kan bestemme selv.

Dermed har jeg til sist landet på at det er greit å ha et alkoholforbruk som tåler hverdagens lys. Jeg tror det er viktig å vise dem at man kan bruke alkohol en sjelden gang, men man kan også la være. Og stort sett lar man være, men ikke alltid.

Angående å ikke ha noe på bordet som ikke alle kan drikke av så har vi en som ikke tåler melk, en som ikke spiser karbohydrater og en som er livredd smaken av tomater - så vi har spesialløsninger på alt alle sammen uansett.

Jeg har vel etter lignende erfaringer som deg funnet at jeg trives best uten vinflasken på middagsbordet. Jeg tror ikke det ville skadet barna om den sto der, og det plager meg ikke at andre gjør det. Men for meg er førstevalget alkoholfritt.

''Angående å ikke ha noe på bordet som ikke alle kan drikke av så har vi en som ikke tåler melk, en som ikke spiser karbohydrater og en som er livredd smaken av tomater - så vi har spesialløsninger på alt alle sammen uansett.''

Vi kan ha ting på bordet som ikke alle kan eller vil spise. Ingen vil vel spise noe man blir syk av. Men vi har aldri ting på bordet som ikke alle _får_lov_ å spise eller drikke.

mvh

[PieLill]

''Angående å ikke ha noe på bordet som ikke alle kan drikke av så har vi en som ikke tåler melk, en som ikke spiser karbohydrater og en som er livredd smaken av tomater - så vi har spesialløsninger på alt alle sammen uansett.''

Det var jo veldig godt sagt! :-)

Vi har mange ting på bordet som ikke alle vil spise / drikke.

Men vi har aldri noe på bordet som noen _ikke_får_lov_ å spise eller drikke.

mvh

[mariaflyfly]

Jeg kicker på setningen din om at "barna mine nytes best uten promille", og finner den aldri så lite nedlatende.

[PieLill]

Det var et fint innlegg! jeg opplever også det du sier om at det forventes at man tar et glass vin...det hører liksom med til en bedre middag om man ikke kjører eller er gravid.

I ungdomstida drakk jeg sånn bare for å ha det gøy, var kjedelig på fest eller på byen om alle andre drakk og man ikke var full selv. Før drakk jeg for å ikke være sjenert. Nå vil jeg heller være meg selv, så jeg har ikke behov for å drikke.

Vi drikker nesten ikke her hjemme, og jeg drikker gjerne vann til middag om jeg er på besøk. Men da får man liksom dårlig samvittighet for å takke nei til vin, siden de har åpnet en god flaske liksom. Men nå har jeg sluppet unna drikkepresset en stund da siden jeg var gravid og nå ammer. Når det er sagt så vet jeg ikke om det der er pga alkoholen bare, det er vel mer kultur og tradisjon på samme måte som at mine foreldre synes det er frustrerende at man takker nei til kaffe -"hva skal man servere til kakene da!!?" :-)

''Når det er sagt så vet jeg ikke om det der er pga alkoholen bare, det er vel mer kultur og tradisjon på samme måte som at mine foreldre synes det er frustrerende at man takker nei til kaffe -"hva skal man servere til kakene da!!?" :-)''

Ja si det. Det blir mye angst av å skulle sette et glass med friskt kaldt vann på bordet....

;-)

Enkelte jeg kjenner reagerer mer på kaffen enn alkohol i begrensede mengder.

mvh

[PieLill]

Jeg kicker på setningen din om at "barna mine nytes best uten promille", og finner den aldri så lite nedlatende.

Den var litt ironisk ment og burde nok hatt et smilefjes.

Men jeg føler meg faktisk mer vel om jeg vet jeg er klin edru sammen med mine barn. I de fleste situasjoner liker jeg meg best uten promille.

Jeg kommer heller ikke i farten på noen venner / kollegaer som jeg synes blir forbedret av alkohol.

mvh

[jubalong70]

Jeg har også vokst opp i et hjem der gode middager ble nydt uten at alkohol var noe nødvendig følge.

Jeg visste at både mor og far drakk, men jeg har til dags dato ikke sett dem fulle.

I huset vårt drikkes det veldig sjelden. Mannen min kan godt ta seg en øl eller ett glass vin - også mens ungene er oppe - men det blir ikke noe mer enn det.

Vi har gjerne gjester til middag, og serverer uhyre sjelden alkohol til.

Titt og ofte er vi også invitert bort, og der blir det også sjelden servert alkohol - og det er like greit.

Og så kan det tenkes at vi blir invitert på fest - og da kan vi nyte alkoholen både mannen og jeg. Vi kan til og med bli fulle

Men da er det ingen barn i nærheten, og vi har heller ikke ansvar for å ta oss av barna morgenen etter.

Jeg ser overhodet ikke noe problem i det å være på middag uten å få alkohol - hvorfor i alle dager skulle det være det?

Man koser seg minst like mye uten

[Gjest mallet]

Jeg er glad jeg ikke har slike venner du beskriver. I min/vår vennekrets drikker folk det de vil, hvis de vil. Har vi gjester får de fritt valg, og det skjer ofte at den ene sitter med et glass vin, den andre med en kopp te og den tredje med et glass farris. Vi tilbyr gjerne vin til maten om vi har gjester, også hvis barna er til stede, og jeg har ikke fnugg av dårlig samvittighet for at barna ser de voksne drikke et glass vin. Jeg mener ikke at det er nødvendig å drikke vin for at barn skal lære et normalt forhold til alkohol, men jeg mener heller ikke at det er nødvendig med totalavhold. Den dagen barna blir 18 vil de få tilbud om vin til maten på lik linje med de voksne, men ikke før.

[PieLill]

Jeg har også vokst opp i et hjem der gode middager ble nydt uten at alkohol var noe nødvendig følge.

Jeg visste at både mor og far drakk, men jeg har til dags dato ikke sett dem fulle.

I huset vårt drikkes det veldig sjelden. Mannen min kan godt ta seg en øl eller ett glass vin - også mens ungene er oppe - men det blir ikke noe mer enn det.

Vi har gjerne gjester til middag, og serverer uhyre sjelden alkohol til.

Titt og ofte er vi også invitert bort, og der blir det også sjelden servert alkohol - og det er like greit.

Og så kan det tenkes at vi blir invitert på fest - og da kan vi nyte alkoholen både mannen og jeg. Vi kan til og med bli fulle

Men da er det ingen barn i nærheten, og vi har heller ikke ansvar for å ta oss av barna morgenen etter.

Jeg ser overhodet ikke noe problem i det å være på middag uten å få alkohol - hvorfor i alle dager skulle det være det?

Man koser seg minst like mye uten

''Jeg ser overhodet ikke noe problem i det å være på middag uten å få alkohol - hvorfor i alle dager skulle det være det? Man koser seg minst like mye uten :)''

Jeg klarer heller ikke å se det problemet. Men jeg har altså tidvis fått så ørene har flagret for å ikke servere alkohol. Eller noen har sagt at om det ikke blir alkohol, så vil de ikke komme. (Må jo innrømme at slike krav, ikke får meg til å gråte om de ikke kommer...)

mvh

[Gjest Eks partyqueen]

Jeg vokste opp i et hjem hvor faren min var alkoholiker mens moren min var så og si avholds... jeg tror det gjorde at jeg ble litt balansert - han på den ene siden til skrekk og advarsel og hun som den moralske pekepinn.

Flere i min klasse begynte å drikke tidlig, men jeg hadde ikke interesse av den slags.

Jeg smakte ikke alkohol før jeg var 18 år og russ - og da var jeg sent ute i forhold til jevnaldrende på den tia.

Jeg tok meg noen fester og ble full noen ganger ja..

og jeg har opplevd hvor "gøyt" det er å være full.

Nå er jeg 30 år og føler jeg har rast fra meg, føler ingen interesse for å feste, jeg kan være like sprø og pratsom uten alkohol har jeg funnet ut og fulle folk syns jeg bare er travle... Har vel blitt voksen kan man si. Men sånn egentlig har jeg aldri vært så veldig glad i alkohol Heldigvis for det.

Jeg syns ikke man skal presse andre til å drikke slik at man føler seg unormal bare fordi man ikke drikker.... det er nå heller de som drikker som er unormale.. som må ha kunstig stimuli for å funke sosialt ;-)

[Glimtipper]

Er det ikke merkelig hvordan enkelte slenger ut "overbeskyttende" eller "gi barna et unaturlig forhold til" hver gang man som forelder tar en annen avgjørelse enn hva de hadde ønsket?

Det er ikke grenser for hvor naturlig alkoholbruk rundt barn skal være. Selv kan jeg, i teorien, ta et glass vin mens sønnen min er våken. Jeg har ikke et prinsipp på det. Jeg har bare ikke behov for det, jeg er så innmari glad i cola light. Men da vokser han vel opp med et unaturlig forhold til alkohol...

Nylig ble jeg til og med fortalt at skriking og roping rundt barn også er "helt naturlig". Og at jeg skjermet sønnen min i så stor grad fra slik oppførsel, at han ikke ville takle den virkelige verdenen. Jeg hadde ikke hjerte til å fortelle kvinnen at mennesker som roper og skriker til hverandre "i den virkelige verdenen" slettes ikke er godt likt og at den typen oppførsel skaper redde barn, ikke trygge barn.

Jeg synes alkohol kommer litt under same fane. Man skal gjøre barn trygge rundt alkohol ved å eksponere de for det jevnlig? Det hjalp i hvert fall ikke hjemme hos meg. Jeg er fremdeles redd.