Vennegrupper i 1. klasse

[Gjest Skolemammaen]

- noen som har noen erfaring med dette?

[Gjest Elextra]

Ja, har utelukkende positive erfaringer med det :-).

Eneste problemet er at enkelte foreldre ikke følger opp og inviterer hjem, og at opplegget dermed stanser opp. Man bør derfor gjøre det helt klart på forhånd at de som ikke tenker/har mulighet til å invitere hjem bør si fra til nestemann på listen, slik at kjeden ikke blir brutt.

[laban]

Det er helt greit, så lenge man passer på at det ikke er "ekstrabursdager" med masse opplegg, men et vanlig besøk for at de skal bli kjent med hverandre litt på tvers av de grupperingene som oppstår av seg selv.

I minstemanns klasse har vi laget en veiledende liste over tidspunkt på månedsbasis (Adrian har besøksgruppa i sept, Maja i okt, osv.), slik at ikke alle venter på alle. Man kan selvsagt bytte eller melde fra om at man må stå over dette halvåret, slik Elextra beskriver.

[Gjest Skolemammaen]

Men fungerer det? Blir ungene bedre venner? Eller er det sånn sett hipp som happ? Jeg tenker sånn at de som blir venner, blir det uansett, mens de som faller utenfor, ikke kan "reddes" bare av et (voksenstyrt) besøksopplegg i ny og ne.

[laban]

Men fungerer det? Blir ungene bedre venner? Eller er det sånn sett hipp som happ? Jeg tenker sånn at de som blir venner, blir det uansett, mens de som faller utenfor, ikke kan "reddes" bare av et (voksenstyrt) besøksopplegg i ny og ne.

Jeg ser verdien av det når gruppa ("klassen") er relativt nytablert. Da er det en grei mulighet for å være litt sammen med noen de ellers kanskje ikke ville blitt kjent med i det hele tatt, se hvor de bor og vite hvem foreldrene deres er. F.eks. får min sønn noen få impulser fra jentene han går sammen med på den måten, noe han ikke får hvis ingen organiserer det.

Jeg ser ikke helt vitsen med å fortsette med det i en klasse som har eksistert i årevis og fått sine "undergrupper".

Jeg har heller ikke noen tro på at dette redder verden og etablerer helt nye vennskap, men altså på at de blir _litt_ mer sammenristet. Det er også greit for foreldrene å ha møtt noen av de litt mer "perifere" klassekameratene.

[Gjest Elextra]

Men fungerer det? Blir ungene bedre venner? Eller er det sånn sett hipp som happ? Jeg tenker sånn at de som blir venner, blir det uansett, mens de som faller utenfor, ikke kan "reddes" bare av et (voksenstyrt) besøksopplegg i ny og ne.

''Men fungerer det? Blir ungene bedre venner? ''

Ja, jeg synes det fungerer på den måten at klassen blir mer sammensveiset. Gruppene settes sammen på tvers av naturlige relasjoner, lærer (som hos oss setter sammen gruppene) velger med andre ord å plassere de sammen som ikke er så mye sammen ellers.

Jeg tror også gruppene kan virke forebyggende i forhold til mobbing; du mobber ikke så lett den du har vært hjemme hos.

I vår klasse er det veldig godt samhold, det har også vært poengtert av besøkende lærere. Tror vennegruppene fra tidlig av har bidratt til det.

[Gjest Tatjana]

Men fungerer det? Blir ungene bedre venner? Eller er det sånn sett hipp som happ? Jeg tenker sånn at de som blir venner, blir det uansett, mens de som faller utenfor, ikke kan "reddes" bare av et (voksenstyrt) besøksopplegg i ny og ne.

I klassa til min eldste drev de med dette en stund. Erfaringene våre var gode. Jeg har selv et barn som fllat utenfor uten noen åpenbar årsak, og disse gruppene sørget faktisk for en viss tilhørighet i klassa. Det ble ikke "ekstrabursdager" og hurra meg rundt, men enkle besøk hjemme hos hverandre. Foreldrene tok en kopp kaffe den siste halvtimen av besøket.

Skolen hadde vært flink til å sette opp grupper, med elever som til vanlig ikke var mye sammen, men som fungerte godt sammen. Det har aldri vært så lite mobbing i klassa som da disse gruppene var oppe og gikk.

Det som var dumt, var at det var enkelte det stoppet hos. I vår gruppe var det et barn (en familie) som rett og slett ikke inviterte, og da ble det stopp fordi det var satt opp en rekkefølge, men ikke med ca tidspunkt.

Jeg syns det er litt for lettvint av foreldre å avfeie alle slike tiltak med at "noen barn kan ikke reddes". Det er vårt ansvar som foreldre å være med å jobbe for et godt klassemiljø, mener jeg.

[Gjest Skolemamma]

I klassa til min eldste drev de med dette en stund. Erfaringene våre var gode. Jeg har selv et barn som fllat utenfor uten noen åpenbar årsak, og disse gruppene sørget faktisk for en viss tilhørighet i klassa. Det ble ikke "ekstrabursdager" og hurra meg rundt, men enkle besøk hjemme hos hverandre. Foreldrene tok en kopp kaffe den siste halvtimen av besøket.

Skolen hadde vært flink til å sette opp grupper, med elever som til vanlig ikke var mye sammen, men som fungerte godt sammen. Det har aldri vært så lite mobbing i klassa som da disse gruppene var oppe og gikk.

Det som var dumt, var at det var enkelte det stoppet hos. I vår gruppe var det et barn (en familie) som rett og slett ikke inviterte, og da ble det stopp fordi det var satt opp en rekkefølge, men ikke med ca tidspunkt.

Jeg syns det er litt for lettvint av foreldre å avfeie alle slike tiltak med at "noen barn kan ikke reddes". Det er vårt ansvar som foreldre å være med å jobbe for et godt klassemiljø, mener jeg.

Jeg mener ikke at det ikke er håp for barn som faller utenfor, jeg mener bare at for noen barn må det kanskje andre tiltak til.

Synes det er fint å høre at folk har positive erfaringer.

[avidi]

Vi prøvde å få til dette da sønnen min startet i 1. klasse, det var foreldrekontaktenes ansvar å sette opp grupper og dra det igang. Vi som satte opp gruppene prøvde å motivere resten av foreldregruppa men det var lettere sagt enn gjort. Unskyldningene var mange, skilte foreldre, masse andre aktiviteter for store og små søsken, ikke interessert og så videre.

Vi prøvde et halvt år men ga opp da vi ikkke fikk respons.

[pusi]

Vi hadde det ikke, men det har vært diskutert.

Jeg er ikke veldig positiv til et slikt opplegg. Dette er fordi det generelt er travelt overalt. Ungene er med på aktiviteter ulike dager, og det skal litt til for at alle skal prioritere dette foran fotballen eller allidretten.

I lillemors klasse hadde vi en del fellesopplegg. Dette var lommelykttur, aking, spikking og kveldsmat på skolen. Her møtte de som hadde lyst og anledning. Noen kom med begge foreldre, noen hadde med søsken. Spesielt fin var lommelyktturen, da vi gikk hjem i lett regn og stupmørke )

Vi hadde også rene foreldretreff på en restaurant i nærområdet (uten spiseplikt), men dette var det ikke stor oppslutning på.

Da storebror gikk i førstetrinn var de aller fleste i klassen på allidrett, så her ble både foreldre og barn godt kjent.

Jeg tror det er like viktig at foreldrene blir kjent med hverandre. Hvis de snakker sammen når de møtes, får man vite hva som skjer i klassen. Det gjør også terskelen for å ta kontakt om noe føles vanskelig veldig mye lavere.

[Gjest Nickløsheletia]

Min erfaring med dette fra 3 stykker, er at det ikke har noe for seg. De finner sine egne venner uavhengig av foreldrene og vil helst bruke tid på de. Hos oss gjorde vi det slik at vi satte sammen en gruppe på 4 stykker og de var med hverandre hjem på rundgang. Gjorde lekser sammen, spiste middag og deretter lek. Det skulle ikke være noen fest, men en vanlig dag.

Det ble ikke til at de tilbrakte noe mer tid sammen av den grunn.

[Gjest Elextra]

Min erfaring med dette fra 3 stykker, er at det ikke har noe for seg. De finner sine egne venner uavhengig av foreldrene og vil helst bruke tid på de. Hos oss gjorde vi det slik at vi satte sammen en gruppe på 4 stykker og de var med hverandre hjem på rundgang. Gjorde lekser sammen, spiste middag og deretter lek. Det skulle ikke være noen fest, men en vanlig dag.

Det ble ikke til at de tilbrakte noe mer tid sammen av den grunn.

Hos oss definerer vi ikke formålet med vennegrupper å få nye bestevenner, men snarere å bli litt mer kjent med de utenom sine vanlige venner. Som nevnt annet sted i tråden; man mobber ikke de man har vært hjemme hos, for å si det litt enkelt.

[Gjest Nickløsheletia]

Hos oss definerer vi ikke formålet med vennegrupper å få nye bestevenner, men snarere å bli litt mer kjent med de utenom sine vanlige venner. Som nevnt annet sted i tråden; man mobber ikke de man har vært hjemme hos, for å si det litt enkelt.

Kan godt være noe i det.

[Elis31]

Hos oss definerer vi ikke formålet med vennegrupper å få nye bestevenner, men snarere å bli litt mer kjent med de utenom sine vanlige venner. Som nevnt annet sted i tråden; man mobber ikke de man har vært hjemme hos, for å si det litt enkelt.

Enig med elextra

[Gjest anti-mobbing]

Hos oss definerer vi ikke formålet med vennegrupper å få nye bestevenner, men snarere å bli litt mer kjent med de utenom sine vanlige venner. Som nevnt annet sted i tråden; man mobber ikke de man har vært hjemme hos, for å si det litt enkelt.

Godt poeng