Fra voksenmunn

[hidi, the scorpion]

''Det er som om kona spør mannen: "Skal jeg vaske arbeidstøyet ditt til i morgen?"

Selvfølgeligheter;)''

Skjønner ikke hvorfor det skal være en selvfølgelighet.

Har du gjort det i seks år, så er det en selvfølgelighet...

[Gjest erre muli]

Skrev nok ikke godt nok

Poenget mitt var. Er det veldig vanlig at mannen i et flere år langt forhold SPØR om han skal bytte til vinterdekk når kona skal ut og kjøre flere mil tidlig på morgenen og han har fått beskjed at en venn at det er fryktelig glatt ute.

Når jeg spurte hvorfor han spurte om noe sånt så svarer han at det kunne jo hende jeg ikke ville bytte.

Poenget mitt var av mannen ville sendt meg avgårde på glatta med sommerdekker tidlig på morgenen, med to barn ventende hjemme.

Tar ikke menn det ansvaret av seg selv på noe tidspunkt at de helt enkelt vet at nå er det glatt, nå er det farlig for kona mi, nå skifter jeg dekker?

Jeg spør ikke ham om jeg skal lage til middag til hans mor, om jeg skal hente verktøyet som er til reperasjon et sted jeg kjører forbi fra jobb, om han vil jeg skal hjelpe til med ting på pc som jeg vet han ikke klarer ol.

Det som ikke syntes i innlegget er at jeg har levd med en mann i flere år som sitter på sidelinjen og ser jeg stuper i grusen, så lenge jeg ikke er flink og sier hva jeg vil ha gjort eller ber om noe eller dikterer hva han skal gjøre i den situasjonen.

Noen ganger blir jeg bare så oppgitt.

Og til informasjon, det er jeg som vil ut av forholdet, og han som tviholder på det.

''Poenget mitt var. Er det veldig vanlig at mannen i et flere år langt forhold SPØR om han skal bytte til vinterdekk når kona skal ut og kjøre flere mil tidlig på morgenen og han har fått beskjed at en venn at det er fryktelig glatt ute.''

Svar: JA

[Gjest Konen]

Det er som om kona spør mannen: "Skal jeg vaske arbeidstøyet ditt til i morgen?"

Selvfølgeligheter;)

Igjen TUSEN TAKK. Som regel pleier du å tirre meg med innleggene dine men akkurat nå så tror jeg, om du ikke driver med ap, at du er den eneste som ser "poenget" her.

[Gjest prust]

Skrev nok ikke godt nok

Poenget mitt var. Er det veldig vanlig at mannen i et flere år langt forhold SPØR om han skal bytte til vinterdekk når kona skal ut og kjøre flere mil tidlig på morgenen og han har fått beskjed at en venn at det er fryktelig glatt ute.

Når jeg spurte hvorfor han spurte om noe sånt så svarer han at det kunne jo hende jeg ikke ville bytte.

Poenget mitt var av mannen ville sendt meg avgårde på glatta med sommerdekker tidlig på morgenen, med to barn ventende hjemme.

Tar ikke menn det ansvaret av seg selv på noe tidspunkt at de helt enkelt vet at nå er det glatt, nå er det farlig for kona mi, nå skifter jeg dekker?

Jeg spør ikke ham om jeg skal lage til middag til hans mor, om jeg skal hente verktøyet som er til reperasjon et sted jeg kjører forbi fra jobb, om han vil jeg skal hjelpe til med ting på pc som jeg vet han ikke klarer ol.

Det som ikke syntes i innlegget er at jeg har levd med en mann i flere år som sitter på sidelinjen og ser jeg stuper i grusen, så lenge jeg ikke er flink og sier hva jeg vil ha gjort eller ber om noe eller dikterer hva han skal gjøre i den situasjonen.

Noen ganger blir jeg bare så oppgitt.

Og til informasjon, det er jeg som vil ut av forholdet, og han som tviholder på det.

Akkurat når det gjelder bytting av dekk, så gjør nok mannen min det uten å spørre meg. Men han kan spørre meg om "råd" i forhold til valg av nye dekk - selv om det er han som kan dette, jeg bare er med på sidelinja.

Men han kan gjerne spørre meg om han skal vaske bilen "min" (dvs den bilen som jeg bruker mest) - og det vil jeg jo selvsagt, men jeg har jo aldri blitt irritert på ham fordi han har spurt.

[Gjest sjøstjerna]

Skrev nok ikke godt nok

Poenget mitt var. Er det veldig vanlig at mannen i et flere år langt forhold SPØR om han skal bytte til vinterdekk når kona skal ut og kjøre flere mil tidlig på morgenen og han har fått beskjed at en venn at det er fryktelig glatt ute.

Når jeg spurte hvorfor han spurte om noe sånt så svarer han at det kunne jo hende jeg ikke ville bytte.

Poenget mitt var av mannen ville sendt meg avgårde på glatta med sommerdekker tidlig på morgenen, med to barn ventende hjemme.

Tar ikke menn det ansvaret av seg selv på noe tidspunkt at de helt enkelt vet at nå er det glatt, nå er det farlig for kona mi, nå skifter jeg dekker?

Jeg spør ikke ham om jeg skal lage til middag til hans mor, om jeg skal hente verktøyet som er til reperasjon et sted jeg kjører forbi fra jobb, om han vil jeg skal hjelpe til med ting på pc som jeg vet han ikke klarer ol.

Det som ikke syntes i innlegget er at jeg har levd med en mann i flere år som sitter på sidelinjen og ser jeg stuper i grusen, så lenge jeg ikke er flink og sier hva jeg vil ha gjort eller ber om noe eller dikterer hva han skal gjøre i den situasjonen.

Noen ganger blir jeg bare så oppgitt.

Og til informasjon, det er jeg som vil ut av forholdet, og han som tviholder på det.

Ingen er perfekt. Selv ikke din mann.

Han forsøkte tilby sin hjelp. Du ble sur- og ville han skulle hjulpet uten å tilby seg gjøre det på forhånd.

Ærlig talt. Hverken han eller du er tankelesere.

Nå var det jo glatt osv- men kanskje han trodde du heller ville at han skulle legge unger og levere dem i barnehagen i morgen, og at verkstedet skulle bytte de dekkene?

[hidi, the scorpion]

Igjen TUSEN TAKK. Som regel pleier du å tirre meg med innleggene dine men akkurat nå så tror jeg, om du ikke driver med ap, at du er den eneste som ser "poenget" her.

Driver ikke med ap, så poenget ditt med èn gang!

[Lillemus]

Skrev nok ikke godt nok

Poenget mitt var. Er det veldig vanlig at mannen i et flere år langt forhold SPØR om han skal bytte til vinterdekk når kona skal ut og kjøre flere mil tidlig på morgenen og han har fått beskjed at en venn at det er fryktelig glatt ute.

Når jeg spurte hvorfor han spurte om noe sånt så svarer han at det kunne jo hende jeg ikke ville bytte.

Poenget mitt var av mannen ville sendt meg avgårde på glatta med sommerdekker tidlig på morgenen, med to barn ventende hjemme.

Tar ikke menn det ansvaret av seg selv på noe tidspunkt at de helt enkelt vet at nå er det glatt, nå er det farlig for kona mi, nå skifter jeg dekker?

Jeg spør ikke ham om jeg skal lage til middag til hans mor, om jeg skal hente verktøyet som er til reperasjon et sted jeg kjører forbi fra jobb, om han vil jeg skal hjelpe til med ting på pc som jeg vet han ikke klarer ol.

Det som ikke syntes i innlegget er at jeg har levd med en mann i flere år som sitter på sidelinjen og ser jeg stuper i grusen, så lenge jeg ikke er flink og sier hva jeg vil ha gjort eller ber om noe eller dikterer hva han skal gjøre i den situasjonen.

Noen ganger blir jeg bare så oppgitt.

Og til informasjon, det er jeg som vil ut av forholdet, og han som tviholder på det.

Jeg synes det er en selvfølge at jeg selv passer på å skifte til vinterdekk når det blir glatt ute. Det er da min bil. Men vi hjelper hverandre med dekkskiftene da, han hjelper meg og jeg hjelper ham. Mye koseligere også å være to om det.

[Gjest Konen]

''Poenget mitt var. Er det veldig vanlig at mannen i et flere år langt forhold SPØR om han skal bytte til vinterdekk når kona skal ut og kjøre flere mil tidlig på morgenen og han har fått beskjed at en venn at det er fryktelig glatt ute.''

Svar: JA

Ja, okey. Da er det nok jeg som er utafore da skjønner jeg.

Jeg får gjøre som Hidi sier her og spørre min mann hver dag om jeg skal smøre nistepakke, vaske arbeidstøy, ordne med ting på pc jeg vet han ikke kan, om jeg skal hente det verktøyet nå som ligger rett ved arbeidsplassen min som jeg vet er ferdig til å hentes osv osv

Ja, og spørre om han vil ha middag hver dag og sånn også

Da får vi vel verdens mest hyggelige forhold skulle en tro

[Katt-ja]

Skrev nok ikke godt nok

Poenget mitt var. Er det veldig vanlig at mannen i et flere år langt forhold SPØR om han skal bytte til vinterdekk når kona skal ut og kjøre flere mil tidlig på morgenen og han har fått beskjed at en venn at det er fryktelig glatt ute.

Når jeg spurte hvorfor han spurte om noe sånt så svarer han at det kunne jo hende jeg ikke ville bytte.

Poenget mitt var av mannen ville sendt meg avgårde på glatta med sommerdekker tidlig på morgenen, med to barn ventende hjemme.

Tar ikke menn det ansvaret av seg selv på noe tidspunkt at de helt enkelt vet at nå er det glatt, nå er det farlig for kona mi, nå skifter jeg dekker?

Jeg spør ikke ham om jeg skal lage til middag til hans mor, om jeg skal hente verktøyet som er til reperasjon et sted jeg kjører forbi fra jobb, om han vil jeg skal hjelpe til med ting på pc som jeg vet han ikke klarer ol.

Det som ikke syntes i innlegget er at jeg har levd med en mann i flere år som sitter på sidelinjen og ser jeg stuper i grusen, så lenge jeg ikke er flink og sier hva jeg vil ha gjort eller ber om noe eller dikterer hva han skal gjøre i den situasjonen.

Noen ganger blir jeg bare så oppgitt.

Og til informasjon, det er jeg som vil ut av forholdet, og han som tviholder på det.

Vel, i denne historien var jo det rare at ikke du svarte ja takk ved det første spørsmålet.

[Gjest prust]

Vel, i denne historien var jo det rare at ikke du svarte ja takk ved det første spørsmålet.

Enig med deg!

[Katt-ja]

Ja, okey. Da er det nok jeg som er utafore da skjønner jeg.

Jeg får gjøre som Hidi sier her og spørre min mann hver dag om jeg skal smøre nistepakke, vaske arbeidstøy, ordne med ting på pc jeg vet han ikke kan, om jeg skal hente det verktøyet nå som ligger rett ved arbeidsplassen min som jeg vet er ferdig til å hentes osv osv

Ja, og spørre om han vil ha middag hver dag og sånn også

Da får vi vel verdens mest hyggelige forhold skulle en tro

Ikke mye likestilling hos dere, skjønner jeg.

[Gjest erre muli]

Ikke mye likestilling hos dere, skjønner jeg.

Akkurat den tanken som slo meg også. Her var det inngrodde både manns- og kvinnemønster på høyt plan.

[nick]

Skrev nok ikke godt nok

Poenget mitt var. Er det veldig vanlig at mannen i et flere år langt forhold SPØR om han skal bytte til vinterdekk når kona skal ut og kjøre flere mil tidlig på morgenen og han har fått beskjed at en venn at det er fryktelig glatt ute.

Når jeg spurte hvorfor han spurte om noe sånt så svarer han at det kunne jo hende jeg ikke ville bytte.

Poenget mitt var av mannen ville sendt meg avgårde på glatta med sommerdekker tidlig på morgenen, med to barn ventende hjemme.

Tar ikke menn det ansvaret av seg selv på noe tidspunkt at de helt enkelt vet at nå er det glatt, nå er det farlig for kona mi, nå skifter jeg dekker?

Jeg spør ikke ham om jeg skal lage til middag til hans mor, om jeg skal hente verktøyet som er til reperasjon et sted jeg kjører forbi fra jobb, om han vil jeg skal hjelpe til med ting på pc som jeg vet han ikke klarer ol.

Det som ikke syntes i innlegget er at jeg har levd med en mann i flere år som sitter på sidelinjen og ser jeg stuper i grusen, så lenge jeg ikke er flink og sier hva jeg vil ha gjort eller ber om noe eller dikterer hva han skal gjøre i den situasjonen.

Noen ganger blir jeg bare så oppgitt.

Og til informasjon, det er jeg som vil ut av forholdet, og han som tviholder på det.

Han har ikke skjønt sitt eget beste. Å være gift med ei med helgenglorie som liiider og som tydeligvis ikke har forstand på kommunikasjon, kan ikke være lett.

Om han skulle være så heldig å bli kvitt deg, så finnes det dessverre et annet stakkars mannfolk der ute som snart havner i samme situsjonen.

Stakkars unger!

[Gjest Konen]

Driver ikke med ap, så poenget ditt med èn gang!

Fantastisk, det kommer jeg ikke til å glemme med det første. For du var søren meg den eneste.

For mitt vedkommende så er det skremmende at en stor, sterk mann spør kona si om sånt jeg da. Han skal jo vite at det er best å bytte dekkene så kona og moren ikke kjører seg i hjel dagen derpå.

Akkurat som jeg vet best når det er å sørge for at klær er rene og pene, at mannen trenger matpakka si med godt, sunt pålegg hver dag, at en mann som jobber hele dagen bør ha en god middag når han kommer hjem osv.

Denne mannen sitter og ser på at jeg går i dørken hvis jeg ikke sier hva han skal gjøre, eller legger opp løpet for ham på hvordan han skal håndtere situasjonen.

Noen ganger så tipper det bare over for meg.

Går folk og spør hverandre om alt sånn i år etter år??? *sjokkert*

[Katt-ja]

Akkurat den tanken som slo meg også. Her var det inngrodde både manns- og kvinnemønster på høyt plan.

Ja,- alle de tingene hun nevner, er ting vi begge to gjør, som ikke er predefinert hvem som gjør.

[Gjest Niccola]

Igjen TUSEN TAKK. Som regel pleier du å tirre meg med innleggene dine men akkurat nå så tror jeg, om du ikke driver med ap, at du er den eneste som ser "poenget" her.

Vi er nok flere som ser poenget, men vi ser nok også at grunnlaget ditt er rimelig tynt og at det er deg selv du skjemmer ut. Mannen din høres snill ut han. Du, derimot...

[Lillemus]

Fantastisk, det kommer jeg ikke til å glemme med det første. For du var søren meg den eneste.

For mitt vedkommende så er det skremmende at en stor, sterk mann spør kona si om sånt jeg da. Han skal jo vite at det er best å bytte dekkene så kona og moren ikke kjører seg i hjel dagen derpå.

Akkurat som jeg vet best når det er å sørge for at klær er rene og pene, at mannen trenger matpakka si med godt, sunt pålegg hver dag, at en mann som jobber hele dagen bør ha en god middag når han kommer hjem osv.

Denne mannen sitter og ser på at jeg går i dørken hvis jeg ikke sier hva han skal gjøre, eller legger opp løpet for ham på hvordan han skal håndtere situasjonen.

Noen ganger så tipper det bare over for meg.

Går folk og spør hverandre om alt sånn i år etter år??? *sjokkert*

Herregud. Lager du et sånt sirkus hver gang han spør deg om noe som du mener burde vært innlysende?

[Gjest Niccola]

Fantastisk, det kommer jeg ikke til å glemme med det første. For du var søren meg den eneste.

For mitt vedkommende så er det skremmende at en stor, sterk mann spør kona si om sånt jeg da. Han skal jo vite at det er best å bytte dekkene så kona og moren ikke kjører seg i hjel dagen derpå.

Akkurat som jeg vet best når det er å sørge for at klær er rene og pene, at mannen trenger matpakka si med godt, sunt pålegg hver dag, at en mann som jobber hele dagen bør ha en god middag når han kommer hjem osv.

Denne mannen sitter og ser på at jeg går i dørken hvis jeg ikke sier hva han skal gjøre, eller legger opp løpet for ham på hvordan han skal håndtere situasjonen.

Noen ganger så tipper det bare over for meg.

Går folk og spør hverandre om alt sånn i år etter år??? *sjokkert*

"Går folk og spør hverandre om alt sånn i år etter år??? "

Jeg tipper at i deres tilfelle har han erfart at det stort sett ergæernt samme hva han gjør, så det er nok best å spørre først!

[Gjest Konen]

Han har ikke skjønt sitt eget beste. Å være gift med ei med helgenglorie som liiider og som tydeligvis ikke har forstand på kommunikasjon, kan ikke være lett.

Om han skulle være så heldig å bli kvitt deg, så finnes det dessverre et annet stakkars mannfolk der ute som snart havner i samme situsjonen.

Stakkars unger!

He he, hadde det ikke vært for min tålmodighet så hadde forholdet vært slutt for lenge siden.

Faktisk så er det jeg som er på veg ut, og han som tviholder.

Menn som ikke kan gjøre en selvstendig ting i parsituasjoner, eller familiesituasjoner uten at kona delegerer arbeide, forteller hvordan alle skal gjøre ting, klapper ham på skuldra og skryter og smiler i det uendelige har en tendens til å ikke trives med å miste den tryggheten det faktisk er å ha ei kone som er overhode i familen på alle punkter og områder i samlivet.

[Katt-ja]

Fantastisk, det kommer jeg ikke til å glemme med det første. For du var søren meg den eneste.

For mitt vedkommende så er det skremmende at en stor, sterk mann spør kona si om sånt jeg da. Han skal jo vite at det er best å bytte dekkene så kona og moren ikke kjører seg i hjel dagen derpå.

Akkurat som jeg vet best når det er å sørge for at klær er rene og pene, at mannen trenger matpakka si med godt, sunt pålegg hver dag, at en mann som jobber hele dagen bør ha en god middag når han kommer hjem osv.

Denne mannen sitter og ser på at jeg går i dørken hvis jeg ikke sier hva han skal gjøre, eller legger opp løpet for ham på hvordan han skal håndtere situasjonen.

Noen ganger så tipper det bare over for meg.

Går folk og spør hverandre om alt sånn i år etter år??? *sjokkert*

Her i huset kunne det blitt spurt om dekkskifte, og det kunne blitt gjort uten. Hipp som happ. Men svaret hadde i alle fall vært ja takk, eller ja, det kunne vært greit. Ikke sarkasme.

Dessuten er det vel ikke lov med piggdekk ennå, er det vel? Men det kan jo hende dere har piggfrie. Selv om kommentarene dine ikke er det...