Fra voksenmunn

[Gjest Ulvinnen]

Det er ikke at det IKKE skal være lov å spørre om en skal hjelpe, det er IKKE det at en ikke skal takke.

Dette går på å noen ganger bare helt enkelt gjøre ting, av lyst, forde det er behov, for eget ønske, etter eget hode. At man som et voksent menneske og partner skal sitte på sidelinjen til partneren spør.

Om alle ting!

Hva med en gylden middelveg?

Synes ikke du det kan virke "kaldt" hvis du skulle måtte spørre mannen din til envher tid, at ingen ting skjedde fra hans side på noen områder hvis ikke du først satte i gang noe?

Hvilken skjevfordeling blir det da hvis mannen skal få sitte i ro på sidelinjen til enhver tid og vente på beskjeder og kona hele tiden skal passe sine saker, del av hans saker, en god del fellessaker, saker om ungene. Det blir faktisk feil det også.

Det er koselig og nødvendig å være gode mot hverandre, si kan du være så snill, si takk osv.

Men det som kjennetegner kjærlighet for meg er også at han som mann tar noe ansvar, akkurat som jeg som kvinne og mor gjør det.

Som skrevet før her, jeg kan gå i grusen med et brak jeg uten at han kommer frem og tar armene rundt meg og sier, kjære deg nå må vi sette oss ned og finne en løsning.

Jeg må spørre! Alltid.

Jeg kan ikke forestille meg å gjøre det samme, er det noe jeg kan gjøre for mannen min så gjør jeg det, vet jeg at jeg kan ordne opp der han har problemer så gjør jeg det, kan han spare ti tusen på å ordne opp i papirer og han ikke har peiling på det så står jeg på døgnet rundt.

Han trenger da ikke spørre meg om det. Jeg gjør det jo gledelig og av kjærlighet, og av selvfølge.

Jeg skjønner at du er frustrert. Men du trengte jo ikke å be ham om å bytte hjulene dine. HAN tok initiativ til det, du hadde bare trengt å si "Ja takk", så ville de blitt byttet.

[Gjest Dekkskift gjør man selv]

Det er ikke at det IKKE skal være lov å spørre om en skal hjelpe, det er IKKE det at en ikke skal takke.

Dette går på å noen ganger bare helt enkelt gjøre ting, av lyst, forde det er behov, for eget ønske, etter eget hode. At man som et voksent menneske og partner skal sitte på sidelinjen til partneren spør.

Om alle ting!

Hva med en gylden middelveg?

Synes ikke du det kan virke "kaldt" hvis du skulle måtte spørre mannen din til envher tid, at ingen ting skjedde fra hans side på noen områder hvis ikke du først satte i gang noe?

Hvilken skjevfordeling blir det da hvis mannen skal få sitte i ro på sidelinjen til enhver tid og vente på beskjeder og kona hele tiden skal passe sine saker, del av hans saker, en god del fellessaker, saker om ungene. Det blir faktisk feil det også.

Det er koselig og nødvendig å være gode mot hverandre, si kan du være så snill, si takk osv.

Men det som kjennetegner kjærlighet for meg er også at han som mann tar noe ansvar, akkurat som jeg som kvinne og mor gjør det.

Som skrevet før her, jeg kan gå i grusen med et brak jeg uten at han kommer frem og tar armene rundt meg og sier, kjære deg nå må vi sette oss ned og finne en løsning.

Jeg må spørre! Alltid.

Jeg kan ikke forestille meg å gjøre det samme, er det noe jeg kan gjøre for mannen min så gjør jeg det, vet jeg at jeg kan ordne opp der han har problemer så gjør jeg det, kan han spare ti tusen på å ordne opp i papirer og han ikke har peiling på det så står jeg på døgnet rundt.

Han trenger da ikke spørre meg om det. Jeg gjør det jo gledelig og av kjærlighet, og av selvfølge.

Jeg skjønner ikke helt opplegget deres, jeg.

Har dere satt dere ned og snakket om hvem gjør hva, altså fordelt oppgaver i hjemmet?

[filiokus81]

Fantastisk, det kommer jeg ikke til å glemme med det første. For du var søren meg den eneste.

For mitt vedkommende så er det skremmende at en stor, sterk mann spør kona si om sånt jeg da. Han skal jo vite at det er best å bytte dekkene så kona og moren ikke kjører seg i hjel dagen derpå.

Akkurat som jeg vet best når det er å sørge for at klær er rene og pene, at mannen trenger matpakka si med godt, sunt pålegg hver dag, at en mann som jobber hele dagen bør ha en god middag når han kommer hjem osv.

Denne mannen sitter og ser på at jeg går i dørken hvis jeg ikke sier hva han skal gjøre, eller legger opp løpet for ham på hvordan han skal håndtere situasjonen.

Noen ganger så tipper det bare over for meg.

Går folk og spør hverandre om alt sånn i år etter år??? *sjokkert*

''For mitt vedkommende så er det skremmende at en stor, sterk mann spør kona si om sånt jeg da. Han skal jo vite at det er best å bytte dekkene så kona og moren ikke kjører seg i hjel dagen derpå.''

Jeg har også en stor sterk mann. Selv er jeg ganske puslete. Det hindrer meg ikke i å ta annet hvert dekkskift, ettersom ingen av oss syns sånt er spesielt gøy.

''Akkurat som jeg vet best når det er å sørge for at klær er rene og pene, at mannen trenger matpakka si med godt, sunt pålegg hver dag, at en mann som jobber hele dagen bør ha en god middag når han kommer hjem osv.''

Er du i tillegg hjemme hele dagen? Da har du jo goood tid til å skifte dekk! Eller har du også vært en lang dag på jobb, men likevel er det HAN som trenger middag når han kommer hjem? Her vasker vi like mye klær. Jeg lager matpakkene, men det er fordi han hjelper ungene på badet.

''Denne mannen sitter og ser på at jeg går i dørken hvis jeg ikke sier hva han skal gjøre, eller legger opp løpet for ham på hvordan han skal håndtere situasjonen.''

Det KAN jo tenkes at du har latt han bli slik...?

''Noen ganger så tipper det bare over for meg.''

Jeg skjønner det, men det var et veldig unødvendig sted å tippe over på. Han stilte et enkelt spørsmål, hvis du kunne svart høflig og greit på det hadde tonen dere i mellom generelt vært mye bedre tror jeg.

''Går folk og spør hverandre om alt sånn i år etter år??? *sjokkert*''

Her kan vi godt finne på det ja. Det handler om å ikke ta den andre for gitt.

[Ysah]

For min del liker jeg å være to fordi jeg er glad i mannen min, liker å dele hverdagen og fritiden med han, liker å være sammen med han.

Jeg bor ikke først og fremst sammen med mannen min fordi jeg ønsker en å dele arbeidsoppgavene i hjemmet med.

Ja, nettopp! Veldig enig med deg, igjen.

[Gjest det gjør ikke jeg]

Nei, det kjenner jeg ikke igjen. Har ingen sønn som trenger forbilder så det er nok feil

Men du har skrevet noen innlegg tidligere om mannrsollen og kvinnerollen. Hva en kan forvente av en mann i forhold til å ta ansvar med mer...Du har vært misfornøyd lenge, og jeg skjønner ikke hva dere fortsatt holder sammen for.

[Bookworm]

Her tenker jeg at kona er en skikkelig bitch!! Altså, hun kunne vel være takknemlig og bare svart ja, istedet for å kritisere ham for å spørre. Skal ikke se bort fra at han tenkte hun kanskje ville skifte dekkene selv heller, det er mange kvinner som er i stand til det:-) Ærlig talt; her er kona ute etter å lage en konflikt ut av ingenting.

[Gjest herre min!]

Du, vi er da for det meste voksne mennesker her inne vel, som har levet en lang gang selv?

Bør en virkelig fortelle at det er flere sider i en sak og en større historie rundt ting enn de ti linjene som står i innlegg? Virkelig?

Hadde jeg vært det rivjernet som folk dømmer meg som pga ti linjer så hadde jeg vel ikke skrevet her inne, for da hadde jeg vel bare høvla over gubben og fortsatt mitt sure liv.

Når en tar seg tid til å stoppe opp, klage, tenke, være trist, lei seg, sint, så er det som regel forde en bryr seg. At en ikke gir dritt i hva som skjer. Det er en lite posjon psykologi i innlegg, noe som de fleste voksne mennesker burde klare å tygge på i steden for å fyke frem som korttenkte og kjappthandlende individer.

Greit å ha en mening, men å lage et fremmed liv til en historie etter eget hode på bakgrunn av ti linjer sier vel en del om den som leser det også, synes du ikke

''Bør en virkelig fortelle at det er flere sider i en sak og en større historie rundt ting enn de ti linjene som står i innlegg? Virkelig?''

Du gjør det samme her som du gjør mot mannen din: du antar at vi kan lese tanker... Tror du skal gå litt i deg selv og skjerpe deg på kommunikasjonsbiten.

[Bookworm]

Elegant!

Regner med at samme mann vasker sine egne truser og lager sin egen mat også.

Og da har vi kommet til det stadiet at jeg faktisk ikke skjønner hvorfor en er to når det er like greit å være en

''Og da har vi kommet til det stadiet at jeg faktisk ikke skjønner hvorfor en er to når det er like greit å være en''

Kanskje fordi man er sammen med et menneske fordi man elsker det, trives å være sammen med det og ikke for å dele på arbeidsoppgaver :-0

[Bookworm]

''Han: skal jeg bytte dekkene dine?''

''Joda, kjærringa var irritabel til å begynne med hun. Pga situasjoner akkurat lik denne.''

Hadde han dristet seg til å skape flere slike situasjoner tidligere? Hva sa han da? Skal jeg lage middag? Skal jeg kjøre ungene på trening? Skal jeg kjøpe roser til deg?

*knis* Ja, livet kan være vanskelig hvis man vil;-)

[....AV]

Det er ikke at det IKKE skal være lov å spørre om en skal hjelpe, det er IKKE det at en ikke skal takke.

Dette går på å noen ganger bare helt enkelt gjøre ting, av lyst, forde det er behov, for eget ønske, etter eget hode. At man som et voksent menneske og partner skal sitte på sidelinjen til partneren spør.

Om alle ting!

Hva med en gylden middelveg?

Synes ikke du det kan virke "kaldt" hvis du skulle måtte spørre mannen din til envher tid, at ingen ting skjedde fra hans side på noen områder hvis ikke du først satte i gang noe?

Hvilken skjevfordeling blir det da hvis mannen skal få sitte i ro på sidelinjen til enhver tid og vente på beskjeder og kona hele tiden skal passe sine saker, del av hans saker, en god del fellessaker, saker om ungene. Det blir faktisk feil det også.

Det er koselig og nødvendig å være gode mot hverandre, si kan du være så snill, si takk osv.

Men det som kjennetegner kjærlighet for meg er også at han som mann tar noe ansvar, akkurat som jeg som kvinne og mor gjør det.

Som skrevet før her, jeg kan gå i grusen med et brak jeg uten at han kommer frem og tar armene rundt meg og sier, kjære deg nå må vi sette oss ned og finne en løsning.

Jeg må spørre! Alltid.

Jeg kan ikke forestille meg å gjøre det samme, er det noe jeg kan gjøre for mannen min så gjør jeg det, vet jeg at jeg kan ordne opp der han har problemer så gjør jeg det, kan han spare ti tusen på å ordne opp i papirer og han ikke har peiling på det så står jeg på døgnet rundt.

Han trenger da ikke spørre meg om det. Jeg gjør det jo gledelig og av kjærlighet, og av selvfølge.

''Som skrevet før her, jeg kan gå i grusen med et brak jeg uten at han kommer frem og tar armene rundt meg og sier, kjære deg nå må vi sette oss ned og finne en løsning.''

Er du helt sikker på at han skjønner at du er i ferd med å "gå i grusen"?

Jeg har en mistanke om at du er den samme som tidligere har klaget på at mannen din sier fra når han gjør noe i huset?

Hvis du aldri sier fra når du gjør noe og dere aldri diskuterer ting som må gjøres i hjemmet, er det ikke sikkert at han faktisk vet hvor mye du gjør og hva som må til for at en familie skal fungere. Jeg vet at det høres rart ut, men folk er nå en gang forskjellige og veldig få menn er synske.

Hjemme hos meg deler vi veldig likt på arbeidsoppgavene, men vi snakker også om dem. Vi kan f.eks. ved middagsbordet la det falle en bemerkning om at nå er skittentøyshaugen veldig stor. Eller at nå er det vel på tide å rydde inn hagemøblene og skifte dekk. Eller at nå er det veldig mye å gjøre på jobben og jeg er veldig sliten. På den måten er det lettere å bli enig om prioriteringer og å ta hensyn til hverandre.

Det virker som kommunikasjon er en vanskelig ting.

[Katt-ja]

Det er ikke at det IKKE skal være lov å spørre om en skal hjelpe, det er IKKE det at en ikke skal takke.

Dette går på å noen ganger bare helt enkelt gjøre ting, av lyst, forde det er behov, for eget ønske, etter eget hode. At man som et voksent menneske og partner skal sitte på sidelinjen til partneren spør.

Om alle ting!

Hva med en gylden middelveg?

Synes ikke du det kan virke "kaldt" hvis du skulle måtte spørre mannen din til envher tid, at ingen ting skjedde fra hans side på noen områder hvis ikke du først satte i gang noe?

Hvilken skjevfordeling blir det da hvis mannen skal få sitte i ro på sidelinjen til enhver tid og vente på beskjeder og kona hele tiden skal passe sine saker, del av hans saker, en god del fellessaker, saker om ungene. Det blir faktisk feil det også.

Det er koselig og nødvendig å være gode mot hverandre, si kan du være så snill, si takk osv.

Men det som kjennetegner kjærlighet for meg er også at han som mann tar noe ansvar, akkurat som jeg som kvinne og mor gjør det.

Som skrevet før her, jeg kan gå i grusen med et brak jeg uten at han kommer frem og tar armene rundt meg og sier, kjære deg nå må vi sette oss ned og finne en løsning.

Jeg må spørre! Alltid.

Jeg kan ikke forestille meg å gjøre det samme, er det noe jeg kan gjøre for mannen min så gjør jeg det, vet jeg at jeg kan ordne opp der han har problemer så gjør jeg det, kan han spare ti tusen på å ordne opp i papirer og han ikke har peiling på det så står jeg på døgnet rundt.

Han trenger da ikke spørre meg om det. Jeg gjør det jo gledelig og av kjærlighet, og av selvfølge.

I dette tilfellet trengte du jo ikke å spørre, det var jo han som tok initiativet.

Det kan godt hende at han er en irriterende fyr,- men av det du skrev i hovedinnlegget var det deg som framstod veldig usympatisk. Det var faktisk så hinsides at jeg ikke forstod poenget i det du hadde skrevet, at du var irritert - eller hva du var irritert over.

[filiokus81]

Boktips: Eide & Eide: Kommunikasjon i relasjoner.

[bustebeisa]

Nei, du har helt rett. Og når vi mest sannsynlig ikke klarer å lage rett historie så burde vi vel strengt tatt være forsiktig med å lage noen historie i det hele tatt.

Jeg ville bare ha ut litt steam via innlegget mitt. Ikke noe annet.

Husk at det skrevne ord alltidtolkes ut fra stemningen tilden som leser.

Og ut fra så lite som du skrev, er det umulig å se hva som ligger tilbake i tid.

Jo da, jeg vet at alle saker mellom mennesker har minst to siderr, men siden vi bare får lese din side, fortaee denmeg mer om deg, enn mannen din.

Og ut fra mange av svarene du har fått, så der det ut som om det er flere her inne som spør om ting og som takker for ting. Kanskje unødvendig i dine øyner, men i mine blir det som ei anna skrev, et eksempel på å ikke ta en partner for gitt.

En annen fare ved å være stor og sterk. Gjøre ting på egenhånd, slik du gjør for mannen din, er at han kanskje tar alle disse tingene for gitt. Eller han lar vær å lære seg noe nytt. Ikke bevisst, men han har blitt vant med at du styrer. Og alle er ikke forunt å se sin partners behov.

Husk også at man ligger slik man reder.

Mannen din er en voksen kar. Han kan fint smøre matpakka si selv. Og er du ikke fornøyd med hva han smører på sin matpakke, så må du huske at han ikke er din sønn. Vil han kjøpe pølse på bensinstasjonen i stedet, så la ham gjøre det, hvertfall om det ikke går ut over deres felles økonomi. Blir han lei av pølser,eller ugatti på skiva, ja så kanskje han vil komme til deg for å lære om sunn mat. Men så lenge du tar på deg det ansvaret, så er det like mye din feil at ting er som de er hos dere.

Og angående dekkskiftet... Du kunne fint takket ja, og ikke gjort noe mer ut av saken. Og siden du allerede mente det begynte å bli glatt ute, kunne du levert bilen på et verksted, selv om dere vanligvis ikke gjør det. For om mannen din er en sosekopp, så får du jaggu med ta ansvar for din egen sikkerhet.

Og til slutt...vi er mange som har nevnt det med å si takk... Kanskje det er en grunn til at vi ikke opplever de samme problemene som deg...

[Gjest Niccola]

*ler* Nei, for du er selvsakt helt sikker i din sak her skjønner jeg.

DOL har så mange utrolig flinke folk altså

Jeg synes nå det ser ut som det er ganske mange flere i denne tråden som tenker som meg. Du er til og med blitt kalt drittkjerring et par ganger.

Dersom vi alle sammen tar feil så får du kanskje ordlegge deg annerledes.

[Gjest Konen]

Jeg synes nå det ser ut som det er ganske mange flere i denne tråden som tenker som meg. Du er til og med blitt kalt drittkjerring et par ganger.

Dersom vi alle sammen tar feil så får du kanskje ordlegge deg annerledes.

Jeg bryr meg spøtt om at flere kaller meg drittkjærring.

Som skrevet før så har jeg hatt andre innlegg her inne og da har tonen vært en helt annen. Da har ingen skjønt spøtt hva jeg gjør med en så tafatt og kjedelig og ensformig gubbe.

Folk valser etter foret en legger ut, helt enkelt.

Jeg vil ikke skrive særlig mer enn hva jeg har gjort her (selv om jeg vet jeg kan skrive om mye som gir et annet bilde) Det er allerede et par som begynner å blande meg med andre innlegg. Jeg er ingen av de to som er nevnt som mulige samme personer, men plutselig så er det noen som setter dette sammen med meg fra tidligere, og det ønsker jeg ikke.

Jeg hadde heller ikke behov i så måte å få en masse sympati, jeg er som skrevet kjent med DOL og måten ting er på her inne. Å klage enveis på partneren sin gjennom et kort innlegg blir ALDRI mottatt her inne uten masse kritikk.

Jeg hadde bare behov for å få ut litt steam

[morsan]

De aller fleste av oss her inne er voksne personer som vet at livet og hverddagen ikke er sort/hvit

De fleste av oss burde pga alder skjønne at det er fler sider i en historie. Det er ikke ensbetydende med at de må "holde med" innskriver, men det går ann ha lengre antenner enn til snyteskaftet

Du kan synes hva du vil, men empiri fra denne tråden tyder på at andre ikke oppfatter hovedinnlegget ditt slik som du mener de burde.

Det er da i grunnen irrelevant om dette skyldes at du ikke skrev "nok" eller om det skyldes at leserne har varige svekkede sjelsevner. Blir man ikke forstått av de aller, aller fleste, bør man uansett legge om sin måte å kommunisere på.

Ihvertfall hvis formålet _er_ å bli forstått.

[morsan]

LOL!!!

:-) Ja, det var ganske komisk, synes jeg! Først skjønte jeg ikke helt hva det var folk snakket om, for _jeg_ så jo hele tiden for meg denne under-armen-greia,-) Da jeg skjønte sammenhengen måtte jeg jo bare le - det ble en helt annen historie uten dette nødvendige tillegget;-)

[morsan]

''En mann spør ikke om å skifte vinterdekk for kona/mor til barn, hvis været ute tilsier at det er livsfarlig å kjøre på sommerdekk. En mann som er mann og som tar ansvar tillater ikke det, og skifter dekk uten å spørre''

Men siden du er så moderne, så ville jeg gått ut fra at du hadde gjort det selv hvis jeg var din mann.

''Dekkskift gjør man selv''

Pøh! ;-) her lar vi dem på bensinstasjonen skifte;-)

[Gjest Dekkskift gjør man selv]

Jeg bryr meg spøtt om at flere kaller meg drittkjærring.

Som skrevet før så har jeg hatt andre innlegg her inne og da har tonen vært en helt annen. Da har ingen skjønt spøtt hva jeg gjør med en så tafatt og kjedelig og ensformig gubbe.

Folk valser etter foret en legger ut, helt enkelt.

Jeg vil ikke skrive særlig mer enn hva jeg har gjort her (selv om jeg vet jeg kan skrive om mye som gir et annet bilde) Det er allerede et par som begynner å blande meg med andre innlegg. Jeg er ingen av de to som er nevnt som mulige samme personer, men plutselig så er det noen som setter dette sammen med meg fra tidligere, og det ønsker jeg ikke.

Jeg hadde heller ikke behov i så måte å få en masse sympati, jeg er som skrevet kjent med DOL og måten ting er på her inne. Å klage enveis på partneren sin gjennom et kort innlegg blir ALDRI mottatt her inne uten masse kritikk.

Jeg hadde bare behov for å få ut litt steam

Jeg skjønner at du har "snakket" om mannen din før, og at du har fått svar før. Jeg vet ikke hvilken tråd det er snakk om, så du har kanskje allerede fortalt det - men jeg spør allikevel:

- Har dere snakket sammen og fordelt oppgaver i heimen? Slik at han vet hva hans oppgaver er, og hva dine er?

[Gjest Dekkskift gjør man selv]

''Dekkskift gjør man selv''

Pøh! ;-) her lar vi dem på bensinstasjonen skifte;-)

Da snakker vi om moderne og _rike_ kvinner.

;-)