Fra voksenmunn

[morsan]

Da snakker vi om moderne og _rike_ kvinner.

;-)

...eventuelt kvinner (og menn!) som vet å prioritere! ;-.)

[Gjest Konen]

Jeg skjønner at du har "snakket" om mannen din før, og at du har fått svar før. Jeg vet ikke hvilken tråd det er snakk om, så du har kanskje allerede fortalt det - men jeg spør allikevel:

- Har dere snakket sammen og fordelt oppgaver i heimen? Slik at han vet hva hans oppgaver er, og hva dine er?

Vet ikke helt hva arbeidsoppgaver har med dette å gjøre men jeg skal selvsakt svare når du spør.

Barna er såpass store at de klarer seg selv. Jeg holder kontroll på det som har med ungene å gjøre. Han kan være med, men hovedansvar er mitt.

Vi har ikke sittet ned og fordelt oppgaver.

Noe av det tyngre har blitt mer tydelig hans jobb å holde kontroll på siden jeg har en skade for tiden som ikke tillater meg å gjøre det.

Han har plenklipp, raking av vegen hvis huller, litt slikt utearbeide. Skifter pærer og slik for foreldrene sine når de trenger det. ol.

Jeg har vanlige innesysler. Klær, mathandling, matlaging, stryking, klesvask med brett og legging i skap, osv. Alt av pc ting er mitt, så som reparering, ordning med programmer osv. Hjelper han med å sende mailer og sånn for det er ikke han flink til. Det er jeg som holder kontroll på alt som skjer, ting med ungene, de fleste avtaler osv. Steller i stand til bursdager, pynter til bursdager og jul ol. Jeg tar meg av bilvask og skrur som sakt noe slik at det blir mer og mer min jobb å ordne småting på bilene.

Men for meg mest viktig, det er jeg som holder familien samlet, sørger for at alle spiser middag sammen, at vi som familie gjør noe koselig sammen i ny og ne, maser på at vi som par burde gjøre litt mer kos sammen i ny og ne ol.

Vi har heldigvis akkurat fått oss vaskehjelp.

Vi jobber begge fulle dager, 100%

Han er veldig snill og god, og jeg elsker ham høyt. Kanskje derfor det sårer så veldig at alt må spørres om også. For meg er det vanlig at vi ser enkelte ting når vi er glad i og bryr oss om noen. Noe ser vi helt enkelt uten ord, og vi tar tak helt enkelt forde vi er glad i den andre.

Alle snakker så om høflighet og takknemmelighet.

Jeg skjønner også at det er naturlig å spørre og takke. Vi gjør jo og det da.

Men hver gang? Og er det kjærlighet da, eller er det slik at mange er fornøyde med å bo sammen mer "som venner" enn som elskende par?

Jeg tar hånd om saker for min mann uten å spørre, synes det er godt å gjøre ting for ham. Og det er koselig at det kommer som en overraskelse på ham, at han ikke må spørre først. Enkelte ting er jeg flinkere til, han hater det, og da gjør jeg det uansett om det er "hans eller mine" ting. Jeg kan skru på hans bil f.eks. Jeg tar meg av alt av klaging på saker og han får inn tusenlapper pga meg. Han trenger da ikke spørre meg om det, jeg er helt klart flinkest av oss til sånt og jeg klarer da ikke sitte stille og se på at noen snyter mannen min for penger, eller at han kan miste sjangser eller muligheter forde han ikke klarer å ordlegge seg i mail f.eks.

Når jeg ser ting slik, hvorfor skal jeg da sitte der og vente til han spør? Jeg ville følt meg kostbar. Sånt er ikke forenelig med kjærlighet for meg

Hvis det er så naturlig å spørre hverandre hele tiden som mesteparten av tråden her viser det er, hva kalles da den holdningen jeg har til forhold? Hva kalles det at jeg tar sånn "hånd om min mann" av det som for meg er ren kjærlighet og omsorg?

Nå sporet jeg ut, beklager

[Gjest meg som tar feil?]

Vet ikke helt hva arbeidsoppgaver har med dette å gjøre men jeg skal selvsakt svare når du spør.

Barna er såpass store at de klarer seg selv. Jeg holder kontroll på det som har med ungene å gjøre. Han kan være med, men hovedansvar er mitt.

Vi har ikke sittet ned og fordelt oppgaver.

Noe av det tyngre har blitt mer tydelig hans jobb å holde kontroll på siden jeg har en skade for tiden som ikke tillater meg å gjøre det.

Han har plenklipp, raking av vegen hvis huller, litt slikt utearbeide. Skifter pærer og slik for foreldrene sine når de trenger det. ol.

Jeg har vanlige innesysler. Klær, mathandling, matlaging, stryking, klesvask med brett og legging i skap, osv. Alt av pc ting er mitt, så som reparering, ordning med programmer osv. Hjelper han med å sende mailer og sånn for det er ikke han flink til. Det er jeg som holder kontroll på alt som skjer, ting med ungene, de fleste avtaler osv. Steller i stand til bursdager, pynter til bursdager og jul ol. Jeg tar meg av bilvask og skrur som sakt noe slik at det blir mer og mer min jobb å ordne småting på bilene.

Men for meg mest viktig, det er jeg som holder familien samlet, sørger for at alle spiser middag sammen, at vi som familie gjør noe koselig sammen i ny og ne, maser på at vi som par burde gjøre litt mer kos sammen i ny og ne ol.

Vi har heldigvis akkurat fått oss vaskehjelp.

Vi jobber begge fulle dager, 100%

Han er veldig snill og god, og jeg elsker ham høyt. Kanskje derfor det sårer så veldig at alt må spørres om også. For meg er det vanlig at vi ser enkelte ting når vi er glad i og bryr oss om noen. Noe ser vi helt enkelt uten ord, og vi tar tak helt enkelt forde vi er glad i den andre.

Alle snakker så om høflighet og takknemmelighet.

Jeg skjønner også at det er naturlig å spørre og takke. Vi gjør jo og det da.

Men hver gang? Og er det kjærlighet da, eller er det slik at mange er fornøyde med å bo sammen mer "som venner" enn som elskende par?

Jeg tar hånd om saker for min mann uten å spørre, synes det er godt å gjøre ting for ham. Og det er koselig at det kommer som en overraskelse på ham, at han ikke må spørre først. Enkelte ting er jeg flinkere til, han hater det, og da gjør jeg det uansett om det er "hans eller mine" ting. Jeg kan skru på hans bil f.eks. Jeg tar meg av alt av klaging på saker og han får inn tusenlapper pga meg. Han trenger da ikke spørre meg om det, jeg er helt klart flinkest av oss til sånt og jeg klarer da ikke sitte stille og se på at noen snyter mannen min for penger, eller at han kan miste sjangser eller muligheter forde han ikke klarer å ordlegge seg i mail f.eks.

Når jeg ser ting slik, hvorfor skal jeg da sitte der og vente til han spør? Jeg ville følt meg kostbar. Sånt er ikke forenelig med kjærlighet for meg

Hvis det er så naturlig å spørre hverandre hele tiden som mesteparten av tråden her viser det er, hva kalles da den holdningen jeg har til forhold? Hva kalles det at jeg tar sånn "hånd om min mann" av det som for meg er ren kjærlighet og omsorg?

Nå sporet jeg ut, beklager

''Han er veldig snill og god, og jeg elsker ham høyt.''

Men var det ikke du som ville ut mens han tviholder på deg?

*litt forvirret*

[Gjest Dekkskift gjør man selv]

Vet ikke helt hva arbeidsoppgaver har med dette å gjøre men jeg skal selvsakt svare når du spør.

Barna er såpass store at de klarer seg selv. Jeg holder kontroll på det som har med ungene å gjøre. Han kan være med, men hovedansvar er mitt.

Vi har ikke sittet ned og fordelt oppgaver.

Noe av det tyngre har blitt mer tydelig hans jobb å holde kontroll på siden jeg har en skade for tiden som ikke tillater meg å gjøre det.

Han har plenklipp, raking av vegen hvis huller, litt slikt utearbeide. Skifter pærer og slik for foreldrene sine når de trenger det. ol.

Jeg har vanlige innesysler. Klær, mathandling, matlaging, stryking, klesvask med brett og legging i skap, osv. Alt av pc ting er mitt, så som reparering, ordning med programmer osv. Hjelper han med å sende mailer og sånn for det er ikke han flink til. Det er jeg som holder kontroll på alt som skjer, ting med ungene, de fleste avtaler osv. Steller i stand til bursdager, pynter til bursdager og jul ol. Jeg tar meg av bilvask og skrur som sakt noe slik at det blir mer og mer min jobb å ordne småting på bilene.

Men for meg mest viktig, det er jeg som holder familien samlet, sørger for at alle spiser middag sammen, at vi som familie gjør noe koselig sammen i ny og ne, maser på at vi som par burde gjøre litt mer kos sammen i ny og ne ol.

Vi har heldigvis akkurat fått oss vaskehjelp.

Vi jobber begge fulle dager, 100%

Han er veldig snill og god, og jeg elsker ham høyt. Kanskje derfor det sårer så veldig at alt må spørres om også. For meg er det vanlig at vi ser enkelte ting når vi er glad i og bryr oss om noen. Noe ser vi helt enkelt uten ord, og vi tar tak helt enkelt forde vi er glad i den andre.

Alle snakker så om høflighet og takknemmelighet.

Jeg skjønner også at det er naturlig å spørre og takke. Vi gjør jo og det da.

Men hver gang? Og er det kjærlighet da, eller er det slik at mange er fornøyde med å bo sammen mer "som venner" enn som elskende par?

Jeg tar hånd om saker for min mann uten å spørre, synes det er godt å gjøre ting for ham. Og det er koselig at det kommer som en overraskelse på ham, at han ikke må spørre først. Enkelte ting er jeg flinkere til, han hater det, og da gjør jeg det uansett om det er "hans eller mine" ting. Jeg kan skru på hans bil f.eks. Jeg tar meg av alt av klaging på saker og han får inn tusenlapper pga meg. Han trenger da ikke spørre meg om det, jeg er helt klart flinkest av oss til sånt og jeg klarer da ikke sitte stille og se på at noen snyter mannen min for penger, eller at han kan miste sjangser eller muligheter forde han ikke klarer å ordlegge seg i mail f.eks.

Når jeg ser ting slik, hvorfor skal jeg da sitte der og vente til han spør? Jeg ville følt meg kostbar. Sånt er ikke forenelig med kjærlighet for meg

Hvis det er så naturlig å spørre hverandre hele tiden som mesteparten av tråden her viser det er, hva kalles da den holdningen jeg har til forhold? Hva kalles det at jeg tar sånn "hånd om min mann" av det som for meg er ren kjærlighet og omsorg?

Nå sporet jeg ut, beklager

''Vi har ikke sittet ned og fordelt oppgaver.''

Men det burde dere jo gjøre, siden du er så misfornøyd med at han ikke gjør noe!

Det er svært få par forunt å ha en stilltiende og fullstendig tilfredsstillende arbeidsfordeling i hjemmet. Det handler ikke om kjærlighet eller hat, det handler om at vi mennesker ikke er tankelesere.

Etter hvert som man lever sammen, så finner man ut av hverandres styrker og svakheter. Det er naturlig å hjelpe hverandre uten å måtte trygle og be hver gang, og det er jo flott at du ser masse ting du kan gjøre for din mann. Dessverre er ikke mannen din - og de fleste av oss andre - skrudd sammen slik.

Å snakke sammen om hvem som har ansvaret for ulike ting i heimen burde vært påbudt før noen overhode fikk lov til å flytte sammen/gifte seg. Man tror at den andre skal forstå av seg selv - men slik er det bare ikke. Dette er like viktig som å skrive samboerkontrakt, men det fokuseres ikke akkurat like mye på de to tingene.

Å be om hjelp, si takk og vær så god, det er ikke noe man slutter med. Det er flott å gjøre noe ekstra for sin kjære, men man kan ikke forlange at begge parter greier å se ting likt.

Hvis jeg var deg, og ville redde forholdet, så hadde jeg satt meg ned med gubben, et glass vin og god tid, og snakket rolig og behersket sammen om hvordan hverdan er og hvordan hverdagen burde/kunne vært.

Det er de daglige oppgavene som sliter mest på forhold, særlig når det er skjevfordeling.

[Gjest Konen]

''Han er veldig snill og god, og jeg elsker ham høyt.''

Men var det ikke du som ville ut mens han tviholder på deg?

*litt forvirret*

Joda, jeg er på veg ut. Han vil fortsette. Jeg elsker ham og det er grunnen til at det er vanskelig å gå. Han sier han elsker meg.

Kjærlighet er desverre ikke alltid en løsning på alle problemer.

Et forhold består av mer enn kjærlighet, det er også omsorg, forståelse, godhet, respekt, tillit osv osv. Når et forhold mangler et eller flere av disse så kan det gå så langt at forholdet er på vegen til å sprekke, det er sjelden nok å omtrent bare føle kjærlighet.

Og når en har prøvd i flere år og all godhet og snillhet og alt det gode en selv sto for som person har blitt vendt til bitterhet og sinne, da er det et tydelig bevis på at forholdet ikke er sunt. Da er desverre kjærligheten et dårlig plaster.

[Gjest Ulvinnen]

Du kan synes hva du vil, men empiri fra denne tråden tyder på at andre ikke oppfatter hovedinnlegget ditt slik som du mener de burde.

Det er da i grunnen irrelevant om dette skyldes at du ikke skrev "nok" eller om det skyldes at leserne har varige svekkede sjelsevner. Blir man ikke forstått av de aller, aller fleste, bør man uansett legge om sin måte å kommunisere på.

Ihvertfall hvis formålet _er_ å bli forstått.

Støttes!

[Gjest Konen]

''Vi har ikke sittet ned og fordelt oppgaver.''

Men det burde dere jo gjøre, siden du er så misfornøyd med at han ikke gjør noe!

Det er svært få par forunt å ha en stilltiende og fullstendig tilfredsstillende arbeidsfordeling i hjemmet. Det handler ikke om kjærlighet eller hat, det handler om at vi mennesker ikke er tankelesere.

Etter hvert som man lever sammen, så finner man ut av hverandres styrker og svakheter. Det er naturlig å hjelpe hverandre uten å måtte trygle og be hver gang, og det er jo flott at du ser masse ting du kan gjøre for din mann. Dessverre er ikke mannen din - og de fleste av oss andre - skrudd sammen slik.

Å snakke sammen om hvem som har ansvaret for ulike ting i heimen burde vært påbudt før noen overhode fikk lov til å flytte sammen/gifte seg. Man tror at den andre skal forstå av seg selv - men slik er det bare ikke. Dette er like viktig som å skrive samboerkontrakt, men det fokuseres ikke akkurat like mye på de to tingene.

Å be om hjelp, si takk og vær så god, det er ikke noe man slutter med. Det er flott å gjøre noe ekstra for sin kjære, men man kan ikke forlange at begge parter greier å se ting likt.

Hvis jeg var deg, og ville redde forholdet, så hadde jeg satt meg ned med gubben, et glass vin og god tid, og snakket rolig og behersket sammen om hvordan hverdan er og hvordan hverdagen burde/kunne vært.

Det er de daglige oppgavene som sliter mest på forhold, særlig når det er skjevfordeling.

Takk for et saklig innlegg.

Jeg har ingen problem med at jeg kanskje har mer oppgaver enn ham. Det er ikke det som er problemet mitt. Sånn sett trenger jeg ikke fordele oppgavene mer enn slik det er nå.

Det eneste jeg kunne ønsker er at han var flinkere til å engasjere seg i familieliv og parforhold. Ikke mene at bare gå rundt og smile er bra nok kost for et par for å holde koken år etter år.

Det at han sjelden, om aldri, kan ta tak i ting for å lette på trykket for meg, altså hva jeg beskrev i forrige innlegg er et problem for meg. For det er for meg en måte å vise kjærlighet og omsorg på.

Vi ber hverandre om ting vi, og vi sier takk. Og om vi holder sammen i tyver år til så vil heller ikke vi slutte med det. Men noen ting må vel gå ann å "ta på seg" til gode for den andre, for paret eller for familien, uten at den ene må si noe?

DET er problemet.

Og jeg har snakket om dette mange ganger med ham, forklart og forklart, bedt, tryglet, grått, skreket, vært blid. You name it

Så, noen ganger bare koker det over

[morsan]

Vet ikke helt hva arbeidsoppgaver har med dette å gjøre men jeg skal selvsakt svare når du spør.

Barna er såpass store at de klarer seg selv. Jeg holder kontroll på det som har med ungene å gjøre. Han kan være med, men hovedansvar er mitt.

Vi har ikke sittet ned og fordelt oppgaver.

Noe av det tyngre har blitt mer tydelig hans jobb å holde kontroll på siden jeg har en skade for tiden som ikke tillater meg å gjøre det.

Han har plenklipp, raking av vegen hvis huller, litt slikt utearbeide. Skifter pærer og slik for foreldrene sine når de trenger det. ol.

Jeg har vanlige innesysler. Klær, mathandling, matlaging, stryking, klesvask med brett og legging i skap, osv. Alt av pc ting er mitt, så som reparering, ordning med programmer osv. Hjelper han med å sende mailer og sånn for det er ikke han flink til. Det er jeg som holder kontroll på alt som skjer, ting med ungene, de fleste avtaler osv. Steller i stand til bursdager, pynter til bursdager og jul ol. Jeg tar meg av bilvask og skrur som sakt noe slik at det blir mer og mer min jobb å ordne småting på bilene.

Men for meg mest viktig, det er jeg som holder familien samlet, sørger for at alle spiser middag sammen, at vi som familie gjør noe koselig sammen i ny og ne, maser på at vi som par burde gjøre litt mer kos sammen i ny og ne ol.

Vi har heldigvis akkurat fått oss vaskehjelp.

Vi jobber begge fulle dager, 100%

Han er veldig snill og god, og jeg elsker ham høyt. Kanskje derfor det sårer så veldig at alt må spørres om også. For meg er det vanlig at vi ser enkelte ting når vi er glad i og bryr oss om noen. Noe ser vi helt enkelt uten ord, og vi tar tak helt enkelt forde vi er glad i den andre.

Alle snakker så om høflighet og takknemmelighet.

Jeg skjønner også at det er naturlig å spørre og takke. Vi gjør jo og det da.

Men hver gang? Og er det kjærlighet da, eller er det slik at mange er fornøyde med å bo sammen mer "som venner" enn som elskende par?

Jeg tar hånd om saker for min mann uten å spørre, synes det er godt å gjøre ting for ham. Og det er koselig at det kommer som en overraskelse på ham, at han ikke må spørre først. Enkelte ting er jeg flinkere til, han hater det, og da gjør jeg det uansett om det er "hans eller mine" ting. Jeg kan skru på hans bil f.eks. Jeg tar meg av alt av klaging på saker og han får inn tusenlapper pga meg. Han trenger da ikke spørre meg om det, jeg er helt klart flinkest av oss til sånt og jeg klarer da ikke sitte stille og se på at noen snyter mannen min for penger, eller at han kan miste sjangser eller muligheter forde han ikke klarer å ordlegge seg i mail f.eks.

Når jeg ser ting slik, hvorfor skal jeg da sitte der og vente til han spør? Jeg ville følt meg kostbar. Sånt er ikke forenelig med kjærlighet for meg

Hvis det er så naturlig å spørre hverandre hele tiden som mesteparten av tråden her viser det er, hva kalles da den holdningen jeg har til forhold? Hva kalles det at jeg tar sånn "hånd om min mann" av det som for meg er ren kjærlighet og omsorg?

Nå sporet jeg ut, beklager

''Hvis det er så naturlig å spørre hverandre hele tiden som

mesteparten av tråden her viser det er''

Folk flest her sier ikke at man alltid skal spørre, eller at det er bedre å spørre enn ikke å spørre. Men man sier at _dersom_ en spør, så bør man svare pent.

[Gjest Konen]

''Hvis det er så naturlig å spørre hverandre hele tiden som

mesteparten av tråden her viser det er''

Folk flest her sier ikke at man alltid skal spørre, eller at det er bedre å spørre enn ikke å spørre. Men man sier at _dersom_ en spør, så bør man svare pent.

Joda, har skjønt at det også er en viktig pel her inne.

Men det er et ordtak som sier "det skal to til for å danse tango"

Det skal gjerne litt brensel til for å få til uggne situasjoner

Og hvis din mann har gjort noe som du føler deg veldig såret over, slik at du er rimelig nedstemt og kjei og lei deg el og han en kveld (etter at du har nevnt nødvendigheten av det for noen dager siden) spør om du vil ha skiftet dekk når føret tilsier at alt annet er farlig, ja vet du hva, da skal det for meg veldig mye til for å sette opp et vakkert smil og si "ja, takk kjære"

For noen ganger er den "kjære" roten til rimelig så mye vondt. Og et dekkskift mm er faktisk ikke plaster godt nok til enhver tid.

[Gjest Dekkskift gjør man selv]

...eventuelt kvinner (og menn!) som vet å prioritere! ;-.)

"Mat eller dekkskift denne uka, kjære?" Hm...

;-)

[candyqueen_83]

Skrev nok ikke godt nok

Poenget mitt var. Er det veldig vanlig at mannen i et flere år langt forhold SPØR om han skal bytte til vinterdekk når kona skal ut og kjøre flere mil tidlig på morgenen og han har fått beskjed at en venn at det er fryktelig glatt ute.

Når jeg spurte hvorfor han spurte om noe sånt så svarer han at det kunne jo hende jeg ikke ville bytte.

Poenget mitt var av mannen ville sendt meg avgårde på glatta med sommerdekker tidlig på morgenen, med to barn ventende hjemme.

Tar ikke menn det ansvaret av seg selv på noe tidspunkt at de helt enkelt vet at nå er det glatt, nå er det farlig for kona mi, nå skifter jeg dekker?

Jeg spør ikke ham om jeg skal lage til middag til hans mor, om jeg skal hente verktøyet som er til reperasjon et sted jeg kjører forbi fra jobb, om han vil jeg skal hjelpe til med ting på pc som jeg vet han ikke klarer ol.

Det som ikke syntes i innlegget er at jeg har levd med en mann i flere år som sitter på sidelinjen og ser jeg stuper i grusen, så lenge jeg ikke er flink og sier hva jeg vil ha gjort eller ber om noe eller dikterer hva han skal gjøre i den situasjonen.

Noen ganger blir jeg bare så oppgitt.

Og til informasjon, det er jeg som vil ut av forholdet, og han som tviholder på det.

''Poenget mitt var. Er det veldig vanlig at mannen i et flere år langt forhold SPØR om han skal bytte til vinterdekk når kona skal ut og kjøre flere mil tidlig på morgenen og han har fått beskjed at en venn at det er fryktelig glatt ute.''

Selvfølgelig er det vanlig. Du kunne jo ha byttet dekkene selv. Eller forresten, det tviler jeg på i ditt tilfelle da.

[Gjest Konen]

''Poenget mitt var. Er det veldig vanlig at mannen i et flere år langt forhold SPØR om han skal bytte til vinterdekk når kona skal ut og kjøre flere mil tidlig på morgenen og han har fått beskjed at en venn at det er fryktelig glatt ute.''

Selvfølgelig er det vanlig. Du kunne jo ha byttet dekkene selv. Eller forresten, det tviler jeg på i ditt tilfelle da.

He he, så sjarmerende.

Da kan jeg fortelle deg at det faktisk er jeg som skrur bil, vasker bil og styrer med bil for det meste her i familien.

Jeg har ødelagte armer for tiden.

[morsan]

"Mat eller dekkskift denne uka, kjære?" Hm...

;-)

Nei, du brakte jo opp økonomi som et punkt, så da blir heller prioriteringen: "Dekkskift på bensinstasjon eller 5 uker med Se og Hør?"

(Og ja: Jeg har googlet for å finne løssalgsprisen *S*)

;-)

[Gjest Dekkskift gjør man selv]

Nei, du brakte jo opp økonomi som et punkt, så da blir heller prioriteringen: "Dekkskift på bensinstasjon eller 5 uker med Se og Hør?"

(Og ja: Jeg har googlet for å finne løssalgsprisen *S*)

;-)

Hm, da snakker vi moderne, rik og _hjernedød_, altså?

(Er det sant, altså, at 5 S&H = ett dekkskift???)

[morsan]

Hm, da snakker vi moderne, rik og _hjernedød_, altså?

(Er det sant, altså, at 5 S&H = ett dekkskift???)

S&H kommer ut to ganger i uka, og løssalgsprisen er etter hva jeg forstår 36 kroner. Fem uker med slike innkjøp er kr 360, og det er vel omtrent det vi har betalt for dekkskift, om jeg ikke husker helt feil.

[morsan]

Hm, da snakker vi moderne, rik og _hjernedød_, altså?

(Er det sant, altså, at 5 S&H = ett dekkskift???)

Glemte å kommentere denne:

''Hm, da snakker vi moderne, rik og _hjernedød_, altså?''

Så du mener at unnlatelse av å lese S&H gjør at man blir hjernedød? ;-p

[Gjest Dekkskift gjør man selv]

Glemte å kommentere denne:

''Hm, da snakker vi moderne, rik og _hjernedød_, altså?''

Så du mener at unnlatelse av å lese S&H gjør at man blir hjernedød? ;-p

''Så du mener at unnlatelse av å lese S&H gjør at man blir hjernedød? ;-p''

Ja helst akkurat det! ;-)

[morsan]

''Så du mener at unnlatelse av å lese S&H gjør at man blir hjernedød? ;-p''

Ja helst akkurat det! ;-)

*morsan noterer flittig bak øret*: "Begynne å kjøpe Se og Hør som et ledd i forberedelsene til et fremtidig medlemsskap i Mensa"

[Gjest Dekkskift gjør man selv]

S&H kommer ut to ganger i uka, og løssalgsprisen er etter hva jeg forstår 36 kroner. Fem uker med slike innkjøp er kr 360, og det er vel omtrent det vi har betalt for dekkskift, om jeg ikke husker helt feil.

2 x 36,- pr uke for å se bilder av kjendiser samt lese vitser???? Er det sant???

Du verden, ikke rart mange sliter med dårlig råd om det er slike ting de bruker penga på... Seriøst!

[Gjest Dekkskift gjør man selv]

*morsan noterer flittig bak øret*: "Begynne å kjøpe Se og Hør som et ledd i forberedelsene til et fremtidig medlemsskap i Mensa"

Og bare så det er helt klart: Jeg mottar ikke søksmål i forhold til de gode råd jeg gir. Nemligenikkesådetså!