Fra voksenmunn

[trollemor;o)]

For ei merkelig kjerring!!!!

[morsan]

Han kunne vel òg ha sagt: "Jeg går og skifter dekka på bilen for i morgen sies det at det blir veldig glatt!"

Ja, det kunne han ha sagt, og det går også an å tolke det han sa som et retorisk spørsmål som betyr akkurat det samme som den setningen du nettop skrev;-)

[Katt-ja]

Han kunne vel òg ha sagt: "Jeg går og skifter dekka på bilen for i morgen sies det at det blir veldig glatt!"

Selvsagt kunne han jo det, men at det skulle bli så galt at han sa det på den andre måten, er noe sært...

Det er nok bare konen og deg som ser det anderledes.

[Gjest Niccola]

Han kunne vel òg ha sagt: "Jeg går og skifter dekka på bilen for i morgen sies det at det blir veldig glatt!"

Jepp, men så lenge han er så håpløs å _spørre først_, så må hun selvsagt skrive klageinnlegg på DOL.

[trollemor;o)]

Skrev nok ikke godt nok

Poenget mitt var. Er det veldig vanlig at mannen i et flere år langt forhold SPØR om han skal bytte til vinterdekk når kona skal ut og kjøre flere mil tidlig på morgenen og han har fått beskjed at en venn at det er fryktelig glatt ute.

Når jeg spurte hvorfor han spurte om noe sånt så svarer han at det kunne jo hende jeg ikke ville bytte.

Poenget mitt var av mannen ville sendt meg avgårde på glatta med sommerdekker tidlig på morgenen, med to barn ventende hjemme.

Tar ikke menn det ansvaret av seg selv på noe tidspunkt at de helt enkelt vet at nå er det glatt, nå er det farlig for kona mi, nå skifter jeg dekker?

Jeg spør ikke ham om jeg skal lage til middag til hans mor, om jeg skal hente verktøyet som er til reperasjon et sted jeg kjører forbi fra jobb, om han vil jeg skal hjelpe til med ting på pc som jeg vet han ikke klarer ol.

Det som ikke syntes i innlegget er at jeg har levd med en mann i flere år som sitter på sidelinjen og ser jeg stuper i grusen, så lenge jeg ikke er flink og sier hva jeg vil ha gjort eller ber om noe eller dikterer hva han skal gjøre i den situasjonen.

Noen ganger blir jeg bare så oppgitt.

Og til informasjon, det er jeg som vil ut av forholdet, og han som tviholder på det.

Noen ganger spør vi selv om vi vet svaret.. Det er koselig å småsnakke litt på den måten.

Mannen din fikk fortalt deg at han er villig til å hjelpe deg vd å skifte dekk og du kunne vært grei og sagt, ja takk, kjære, det ville jeg satt stor pris på.

Du tar ham og tjenestene hans forgitt og det er ikke bra.

[morsan]

Jepp, men så lenge han er så håpløs å _spørre først_, så må hun selvsagt skrive klageinnlegg på DOL.

Dette var vel bare den berømte dråpen som fikk begert til å flyte over....;-/

[Gjest Niccola]

Dette var vel bare den berømte dråpen som fikk begert til å flyte over....;-/

Men det kunne man umulig lese av hovedinnlegg, og responsen blir jo deretter.

[morsan]

Men det kunne man umulig lese av hovedinnlegg, og responsen blir jo deretter.

100% enig!

Det kom fram et annet sted her at det var mye som har toppet seg.

Men uansett hvor mye hun har å utsette på han, synes jeg at det hun sa når det gjelder dekksiftespørsmålet ble helt feil.

[....AV]

Han kunne vel òg ha sagt: "Jeg går og skifter dekka på bilen for i morgen sies det at det blir veldig glatt!"

Ja, som jeg skrev så kunne han det. Men i min verden betyr det det samme og jeg har svært vanskelig å forstå en slik voldsom reaksjon på dette spørsmålet.

[hidi, the scorpion]

Ja, det kunne han ha sagt, og det går også an å tolke det han sa som et retorisk spørsmål som betyr akkurat det samme som den setningen du nettop skrev;-)

Absolutt;)

Men hun fikk vel bare nok akkurat i dag av retoriske spørsmål;)

[hidi, the scorpion]

Selvsagt kunne han jo det, men at det skulle bli så galt at han sa det på den andre måten, er noe sært...

Det er nok bare konen og deg som ser det anderledes.

Avogtil får man bare nok, dessverre:(

Han var jo den som satt inne med opplysninger om glatt føre...

[Gjest togli]

*HAHA*

Sorry...jeg måtte bare le ))) Hele situasjonen ble jo helt tragikomisk og slik situasjoner kan bli dersom den ene bare venter på å få satt igang en krangel (her: Konen)

[AneM1365380603]

Lurer litt på om du hadde takket han om han kom inn og erklærte at dekkene var skiftet, sånn uten at han hadde spurt om han skulle ta den jobben

[Gjest Nickløsheletia]

"Fra voksenmunn"

Huff, jeg fikk lyst til å skifte ut den overskriften.

[Gjest Nickløsheletia]

He he, hadde det ikke vært for min tålmodighet så hadde forholdet vært slutt for lenge siden.

Faktisk så er det jeg som er på veg ut, og han som tviholder.

Menn som ikke kan gjøre en selvstendig ting i parsituasjoner, eller familiesituasjoner uten at kona delegerer arbeide, forteller hvordan alle skal gjøre ting, klapper ham på skuldra og skryter og smiler i det uendelige har en tendens til å ikke trives med å miste den tryggheten det faktisk er å ha ei kone som er overhode i familen på alle punkter og områder i samlivet.

Men det var jo bare et hyggelig spørsmål han kom med og jeg synes nesten synd på han, når du kunne reagere på en slik måte.

Jeg må bare innrømme at jeg også synes dette var ganske bitchete.

[ariadne]

''Han: skal jeg bytte dekkene dine?''

''Joda, kjærringa var irritabel til å begynne med hun. Pga situasjoner akkurat lik denne.''

Hadde han dristet seg til å skape flere slike situasjoner tidligere? Hva sa han da? Skal jeg lage middag? Skal jeg kjøre ungene på trening? Skal jeg kjøpe roser til deg?

[Gjest sofifius]

Fantastisk, det kommer jeg ikke til å glemme med det første. For du var søren meg den eneste.

For mitt vedkommende så er det skremmende at en stor, sterk mann spør kona si om sånt jeg da. Han skal jo vite at det er best å bytte dekkene så kona og moren ikke kjører seg i hjel dagen derpå.

Akkurat som jeg vet best når det er å sørge for at klær er rene og pene, at mannen trenger matpakka si med godt, sunt pålegg hver dag, at en mann som jobber hele dagen bør ha en god middag når han kommer hjem osv.

Denne mannen sitter og ser på at jeg går i dørken hvis jeg ikke sier hva han skal gjøre, eller legger opp løpet for ham på hvordan han skal håndtere situasjonen.

Noen ganger så tipper det bare over for meg.

Går folk og spør hverandre om alt sånn i år etter år??? *sjokkert*

Du savner litt omsorg, tror jeg? Men her gav han jo nettopp det; kom på eget initiativ og tilbød dekkskift?

[Gjest JUSTaMinute]

Ja, ikke sant!

Hos oss er det han som er den gammeldagse, og som ønsker å bli behandlet som en god gammeldags mann, og som ønsker å ha hovekontroll på hva som skal gjøres i hus og hjem, og generellt.

Og jeg som er den moderne har levet med en slik innstilling da i flere år.

Og alikavel skal jeg måtte be om alle ting som skal gjøres, smile pent og be pent. Eller takke for ting som for meg er en selvfølge å gjøre for partneren.

En mann spør ikke om å skifte vinterdekk for kona/mor til barn, hvis været ute tilsier at det er livsfarlig å kjøre på sommerdekk. En mann som er mann og som tar ansvar tillater ikke det, og skifter dekk uten å spørre

Akkurat som jeg som kvinne og mor tar hovedansvar på andre ting i livet vårt.

Etter å ha lest denne tråden, lurer jeg på hvorfor ialle dager du valgte denne mannen!? 'Måtte' dere gifte dere? Men det passer jo ikke med din påståtte moderne innstilling. Da må du ha tatt en totalt feil vurdering, og det tror jeg du gjør når du lager et slikt h... spetakkel pga noe så lite som det her. På et slikt spørsmål, så svarer en selvfølgelig 'Åja, tusen takk, det hadde vært fint!'. Lær deg kvinnelitst litt faderlig fort, jente! Om du ikke får bruk for det med denne mannen, så kommer det alltids til nytte overfor andre mannfolk. Ny kjæreste, samboer, den vrange naboen, den sure sjefen og for ikke å snakke om faren din og sønnen din.

[Gjest JUSTaMinute]

Det er som om kona spør mannen: "Skal jeg vaske arbeidstøyet ditt til i morgen?"

Selvfølgeligheter;)

Det der er jo ikke noen selvfølgelighet! Innbakt i det spørsmålet kunne det jo ligge nos så naturlig som at 'hvis du absolutt må ha arbeidstøyet rent til imorgen, så kan jeg jo alltids vaske det for deg, selv om jeg håper at du har annet rent tøy du kan bruke, slik at jeg slipper å starte den teite vaskemaskinen akkurat nå som jeg heller har lyst til å se på TV'. Det er jo sånn mennesker prater med hverandre. Taktikk kalles det!

[Gjest Konen]

''Denne mannen sitter og ser på at jeg går i dørken hvis jeg ikke sier hva han skal gjøre, eller legger opp løpet for ham på hvordan han skal håndtere situasjonen.''

Jeg har all mulig sympati med den lever med en skikkelig dott som må fortelles om alt som skal gjøres, som ikke ser av seg selv hva som må gjøres, og som kanskje attpåtil må mases på for å få han til å ta den minste del av ansvaret i hjemmet.

Men i dette tilfellet tok han jo initiativ til å gjøre det, og tilbød seg selv, Han kom bare med et retorisk spørsmål om det.

''Noen ganger så tipper det bare over for meg.''

Og det gjorde det tydeligvis dene gangen.

Det at du får motbør i denne saken betyr ikke at vi ikke kan ha sympati med din generelle situasjon, bare at du i akkurat dene saken ikke opptrådte særlig rasjonelt. Men noen hver kan vel kjenne seg igjen i det at dersom frustrasjonen blir stor nok, så kan det koke over på "feil sted".

Joda, jeg skjønner det at det å skifte dekk for noen, lage matpakke, hente noe osv er "snille" ting som ikke fortjener glefs tilbake. Jeg er jo ikke helt blank heller.

Men jeg har levet på samme måte i mange år. Jeg tar tak og ordner opp og styrer og steller. Ringer og ordner, skriver og ordner, ber svigeforeldre på middag, eller sender middag opp. Har kontroll på barnas vel og ve, i det hele tatt.

Bare ved å ha bekymring om hans ting og ta ansvar der har han spart mye penger og mye tull, forde jeg er "flinkest til å skrive, flinkest til å ringe, flinkest til ditt, flinkest til datt"

Jeg spør ikke alltid. Hvis jeg vet at jeg kan bedre (forde at dette vet vi, ikke forde at jeg tror det) så tar jeg jo det ansvaret og ordner opp. Selv om "godene" tilfaller ham alene.

DET er også en del av det å være i et forhold. Å verne om den andre.

Jeg kan omtrent ligge i grusen og kave før det skjer noe. Og da er det gjerne at jeg blir sint, oppgitt eller sier noe. Og da svarer han at "jeg er jo her da". Ingen ting skjer før jeg ligger der i grusen hvis jeg ikke spør først eller delegerer oppgaver til alle.

Det skjer ikke noe i familen før jeg setter i gang ting eller gjør noe, det skjer ikke noe i parforholdet før jeg delegerer og ordner og det skjer knappt noe mer enn helv vanlig i senga en gang før jeg er den som delegerer og ordner.

Han slipper å be han.

Og ang dekkene så hadde jeg allerede for noen dager siden nevnt at at jeg synes det var rart han ikke tok tak i det siden det begynte å fryse på.

Så dekkskiftet i går kom av det jeg sa for noen dager siden.

Hadde ikke jeg sakt noe så hadde han latt det gå bøtter og spann og ant hadde jeg måttet spørre.

La det være sakt, jeg er (ved siden av å være den som gjør mest "dameting" hjemme) også den som godt kan ta tak i "manneting" ute. Men for tiden har jeg en skade i armen som gjør det vanskelig for meg med slike ting som dekkskift. Derfor ligger det selvsakt i kortene at det er "hans jobb" Vi skifter dem aldri på verksted og betaler masse for det. Vi har trykkluftmaskiner og alt annet vi trenger her så det ville vært for dumt.

Så joda, jeg kunne sakt pent "takk" når han spurte.

Men noen ganger så føler jeg heller en kraftig irritasjon når vi er i slike tilfeller, for som mann som føler kjærlighet og ansvar for kone og barn hadde vel ikke tillatt henne å kjøre ut med sommerdekk dagen derpå når han visste det var veldig glatt ute.

Det ville varmet så mye mer om han sa, uten at ting var nevnt nødvendigvis på forhånd: jeg går ut og bytter dekkene dine jeg. Har hørt det er forferdelig glatt ute og da er det ikke aktuellt at du kjører avgårde og risikerer å skade deg i en ulykke i morgen.

Jeg ville fremdeles ha mulighet til å stoppe ham hvis det var noe jeg skulle med bilen på kvelden (det visste vi vel begge at det ikke var men) Og da hadde det, beklageligvis, vært mer naturlig for meg å si "takk" slik er hos oss