Når bare en trekker lasset

[Gjest Veldig tris i dag]

Det har vært skjevfordeling lenge. Jeg er den som finner på, har kontroll over ting som må gjøres, sørger for at familien for kvalitets tid osv.

Nå har vi i to uker hatt mye press pga svigemor som er alvorlig syk. Jeg sa til mannen min at jeg skulle prøve å legge våre parproblemer til side slik at han fikk pleie engstelsen sin rundt sin mor, og jeg fikk også stillet opp så godt det lot seg gjøre.

I fjorten dager har vi stått på hele tiden. Mange dager har vi kommet hjem fra jobb og har dratt til sykehuset mens barna har ordnet seg middag selv og slik. Alle har stått på så godt det har latt seg gjøre. Så etter fjorten dager kommer denne helgen med halloween og greier. (jeg har villet at vi dro alene for jeg mener svigemor har hatt mistanke til at vi har problemer og hun har sakt til meg at hun ønsker vi er sammen for alltid, og jeg synes det har vært betryggende for henne å se oss komme sammne mye og le sammen og sånn. Slik unngår hun å engste seg unødig på sykehuset. Over tid så ville vi selvsakt dele litt på oss)

I går var jeg kjempesliten og han sitter bare i den ene soffan først og gjør ingen ting, så i den andre soffan.

Jeg tenker på svigemor, på ene barnet som viser seg å ha problemer med noen fag på skolen som vi akkurat har fått greie på. Jeg henger etter med klesvask og generelle hussysler. Har akkurat fått tilbud om en ny jobb på jobben, har vært på kurser og holder kontroll på mange ting som har skjedd og skal skje fremover den første tiden.

Denne helga føler jeg vi trenger å samle oss litt som familie. Men fredagen går uten noe inspill fra hans side. Jeg blir så utrolig lei meg. Nå har jeg latt mitt og mine barn gå på halv fart i to uker og ikke noe som premiering til familien denne helgen. Hvis noen skjønner hva jeg mener.

I dag er halloween. Jeg spør han om han har noen tanker for dagen. Nei. Om ingen andre besøker svigemor så bør vel han. Ingen ord om VI, ingen ord om BARNA som har vært så mye alene disse to ukene, ingen ord om HALLOWEEN.

Jeg blir så lei meg. Jeg er stup sliten selv, en del private ting som er mitt har vært lagt på hylla, ungene har vært masse alene uten problem, jeg ser at jeg ikke har klart å følge dem opp i det siste og alt bare rakner liksom rundt meg.

Jeg blir så sint, så skuffet, så lei meg. Så jeg sier at jeg ordner med dagen selv. Jeg tar med ungen og handler litt nødvendig klær til dem, handler en koselig halloweenkurv til svigemor med kjeks, godter etc og en bamse med "verdens beste bestemor" på. Så drar vi på sykehuset og besøker henn og hun blir så glad.

I kveld har jeg planlagt en koselig middag, en god film og godter og greier til ungen, en litt spesiell kveld siden det er halloween. De er for store til å ville gå ute og sanke godter men jeg føler at de og vi som familie fortjener en god helg og kveld så flinke vi har vært disse to ukene.

Mannen min mente det kostet så lite å besøke svigemor så det var ikke noe problem. Han mener han kan dra alene og tenker ikke på at hun kanskje vil se meg og ungene også. Han skjønner ikke at halloween er noe å styre med og sier at ungen selv får komme med ønsker hvis dagen skal gjøres spesiell.

Jeg ble så skuffet i går kveld og i dag at jeg ikke maktet mer og jeg ba ham pakke en bag og flytte til svigemor så lenge. Hun blir jo borte veldig lenge til. Og jeg orker ikke å bruke energi på ham når jeg strengt tatt trenger den energien jeg har til syke svigemor og til ungene mine.

Så når har mannen min flyttet ut.

Jeg får ham ikke til å tenke annerledes. Alle skal komme til ham og spørre hvis de vil noe. Han tar aldri ansvar for å sette i gang noe koselig. Han sier aldri "kjære deg, nå har vi hatt en stri turn og ungen har vært så flinke, nå må vi sørge for å lage en koselig halloweenhelg for det fortjener vi som familie og det fortjener barna. Vi må huske på å ivareta oss også i denne tiden her.

Aldri nå, aldri før. Aldri noen gang.

Og nå er altså utflytting skjedd. Jeg har veldig dårlig samvittighet for jeg skulle jo hatt støttet han hundre prosent i denne tiden her som hans mor er så dårlig. Men samtidig så følger jeg at jeg bare gir og gir, og at det går utover mitt og ungen og greier uten at han står opp og verner om oss i blandt.

Jeg skulle vært der hundre prosent for ham, men vi har slitt med disse problemene lenge og aldri føler jeg at han verner om oss, aldri holder han rundt meg og sier at vi må ta vare på oss selv også, aldri sier han at vi må sørge for å gjøre noe for ungene siden de har styret alene så lenge. Aldri sier han noe. Og når jeg blir lei meg og kjefter litt på dette så jobber han bare mot meg, det er jeg som er hissig, det er jeg som er slem, det er jeg som overdriver, det er da så enkelt som at folk bare kan spørre, han sier aldri noe feil, han hisser seg aldri opp, han mener bare godt, han er den som er snill osv osv.

Jeg kommer altså aldri noen veg. Og jeg er så utrolig sliten jeg også. Jeg tenker alltid oss, ungene, svigemor osv. Han tenker seg, seg, seg. evnt. svigemor.

Når jeg ba ham flytte så sier han ok. Han sier alltid ok. For side jeg det så mener jeg det jo. Aldri setter han seg ned og sier, du kjære, hvor er det vi har havnet nå, jeg vil jo ikke dette, kan vi ordne opp dette sammen.

Neida, bare ok. Sov i et annet sovrom. Ok. Gjør det alene. Ok. Vi gjør sånn alene. Ok. Flytt. Ok. Og aldri spør han meg om hva jeg føler nå, hva jeg tenker nå. Er jeg redd, lei meg liksom? Neida, han har ikke behov for å prate så det. Vil jeg noe så får jeg si det.

Han sverger han elsker meg, men det går ikke ann å kalle dette kjærelighet eller?

Hva skal jeg gjøre? Jeg vil være der for svigemor i denne tiden. Jeg må ivareta mine unger. Jeg ønsker å være en godt støtte for min mann, men jeg klarer ikke gang på gang overse mine egne behov, jeg klarer desverre ikke. Og det får jeg så dårlig samvittighet for.

Jeg er jo kjempeglad i svigemor, men det er jo hans mor tross alt. Men jeg klarer ikke å ordne opp i alt, holde koll på alt, ta meg av svigemor, organisere alt hjemme, trøste ham, få ny jobb osv osv osv uten å føle litt støtte og omsorg tilbake.

Og nå smalt det altså for meg

[Gjest Nickløsheletia]

''I dag er halloween. Jeg spør han om han har noen tanker for dagen. Nei. Om ingen andre besøker svigemor så bør vel han. Ingen ord om VI, ingen ord om BARNA som har vært så mye alene disse to ukene, ingen ord om HALLOWEEN''

Det er meningsløst å spørre om han har tanker rundt Hallowen. Noen menn har kanskje det, men menn må ha klare beskjeder. Ikke bli spurt om de har noen tanker rundt det. Det har de gjerne ikke.

Her ville jeg sagt: Det er Halloween i dag. Kan du ta med deg barna og kjøpe inn godterier og antrekk før du besøker moren din på sykehuset?

At moren ligger på sykehuset er ekstraordinært, så denne dagen må dere dele dere. En drar på sykehuset og en blir værende hjemme med barna.

Bestemor behøver ikke tro at det er noe galt i forholdet av den grunn, hvis hun bare blir forklart at barna må taes vare på og at det er Halloween i dag. En bestemor vil da skjønne det.

Mange menn kan ikke tenke på særlig mer en en ting om gangen dessverre. Nå er moren hans syk og det er det som opptar han.

Ta han inn i varmen igjen og vent med et oppgjør til dette er over. Prøv og ta vare på deg selv og forsøk ikke å lage ekstra problemer midt oppi denne fasen som er vanskelig nok i fra før av.

Du må ikke fly til sykehuset hver eneste dag. Del dere heller og dra sammen av og til.

[Gjest Veldig tris i dag]

''I dag er halloween. Jeg spør han om han har noen tanker for dagen. Nei. Om ingen andre besøker svigemor så bør vel han. Ingen ord om VI, ingen ord om BARNA som har vært så mye alene disse to ukene, ingen ord om HALLOWEEN''

Det er meningsløst å spørre om han har tanker rundt Hallowen. Noen menn har kanskje det, men menn må ha klare beskjeder. Ikke bli spurt om de har noen tanker rundt det. Det har de gjerne ikke.

Her ville jeg sagt: Det er Halloween i dag. Kan du ta med deg barna og kjøpe inn godterier og antrekk før du besøker moren din på sykehuset?

At moren ligger på sykehuset er ekstraordinært, så denne dagen må dere dele dere. En drar på sykehuset og en blir værende hjemme med barna.

Bestemor behøver ikke tro at det er noe galt i forholdet av den grunn, hvis hun bare blir forklart at barna må taes vare på og at det er Halloween i dag. En bestemor vil da skjønne det.

Mange menn kan ikke tenke på særlig mer en en ting om gangen dessverre. Nå er moren hans syk og det er det som opptar han.

Ta han inn i varmen igjen og vent med et oppgjør til dette er over. Prøv og ta vare på deg selv og forsøk ikke å lage ekstra problemer midt oppi denne fasen som er vanskelig nok i fra før av.

Du må ikke fly til sykehuset hver eneste dag. Del dere heller og dra sammen av og til.

Jeg klarte å få til en dag fyldt med aktiviteter for ungene, besøkt med koselige halloweengaver til svigmor, koselig kveld med god mat.

Hvorfor kan aldri han tenke VI? Det er problemet.

Vi trengte ikke dele oss, livet har plass til alle.

Forskjellen er at jeg tenker barn, familie, svigemor, halloween.

Han tenker seg, seg, seg.

Og det er ikke bare nå som svigemor er på sykehus. Sånn som dette er det alltid.

Og er det kjærlighet å alltid si ok? Aldri kjempe for noe?

Jeg dras i alle retninger, føler det meste er mitt ansvar. Det er jeg som får tilbud om mer jobber, jeg har hovedansvar for ungene og deres vel og ve og skolearbeid. Jeg har ansvar for halloween, familieting, mat, klær, huske alt som skal gjøres osv. osv

Jeg lager kanskje mer jobb for meg selv med å tenke på å gjøre noe spesiellt for svigemor i dag f.eks. Men hun kan dø fra oss, jeg MÅ lage til en koselig halloween overraskelse for henne. Dette kan jo være den siste. Hvorfor i all verden tenker ikke han sånn? Det er jo hans mor. Hun forguder ungene f.eks. Og det er viktig for dem å besøke henne.

Jo, klart han har det ille. Men det har vi alle. Det er nødvendig å tenke litt oppi det hele. Ivareta det vi har for å klare oss igjennom. Og hans selvopptatthet gjør at han godt kunne glippet unna alt familemessig denne helgen, bare besøke henne alene og sitte der i sin verden.

Jeg har ikke krefter til mer. Orker ikke mer. Jeg må konsentrere meg om jobb, unger, hverddag og svigemor. Jeg kan ikke gjete en mann som ikke vet å stå opp og verne om sin familie noen gang. Desverre.

Jeg har verdens dårligste samvittighet. Men det går utover unger og hverddag å hele tiden tenke andres beste. Jeg har prøvd å være støttende og har vært flink disse ukene. Jeg har ringt leger, jeg har lett etter informasjon, jeg har ordnet, tenkt, planlagt.

Og etter to slike uker så klarer han ikke tenke på familien sin og ungene sine som fortjener en koselig helg.

Nå er det svigemor som gjelder sier du. Ja, hadde det bare vært denne gangen. Men dette er en gjentagelse. Og selv om svigemor er som en mor for meg, og hun er bestemor til barna så klarer jeg å se nødvendigheten av å verne om oss som familie, og barna, midt oppi det hele.

Om han ikke klarer det av seg selv også, så bør jeg i det minste får positiv respons når jeg minner ham på det. Ikke negative vibber tilbake.

Hvis ungene hadde villet noe spesiellt i kveld så hadde de vel sakt ifra. Hva sørens foreldreinstilling er det?

Jeg har kjempedårlig samvittighet som sakt for at jeg ikke klarer å være uegosentrisk nå, og støtte ham hundre prosent uansett. Men jeg er bare et menneske jeg også, jeg har ikke mer krefter.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg klarte å få til en dag fyldt med aktiviteter for ungene, besøkt med koselige halloweengaver til svigmor, koselig kveld med god mat.

Hvorfor kan aldri han tenke VI? Det er problemet.

Vi trengte ikke dele oss, livet har plass til alle.

Forskjellen er at jeg tenker barn, familie, svigemor, halloween.

Han tenker seg, seg, seg.

Og det er ikke bare nå som svigemor er på sykehus. Sånn som dette er det alltid.

Og er det kjærlighet å alltid si ok? Aldri kjempe for noe?

Jeg dras i alle retninger, føler det meste er mitt ansvar. Det er jeg som får tilbud om mer jobber, jeg har hovedansvar for ungene og deres vel og ve og skolearbeid. Jeg har ansvar for halloween, familieting, mat, klær, huske alt som skal gjøres osv. osv

Jeg lager kanskje mer jobb for meg selv med å tenke på å gjøre noe spesiellt for svigemor i dag f.eks. Men hun kan dø fra oss, jeg MÅ lage til en koselig halloween overraskelse for henne. Dette kan jo være den siste. Hvorfor i all verden tenker ikke han sånn? Det er jo hans mor. Hun forguder ungene f.eks. Og det er viktig for dem å besøke henne.

Jo, klart han har det ille. Men det har vi alle. Det er nødvendig å tenke litt oppi det hele. Ivareta det vi har for å klare oss igjennom. Og hans selvopptatthet gjør at han godt kunne glippet unna alt familemessig denne helgen, bare besøke henne alene og sitte der i sin verden.

Jeg har ikke krefter til mer. Orker ikke mer. Jeg må konsentrere meg om jobb, unger, hverddag og svigemor. Jeg kan ikke gjete en mann som ikke vet å stå opp og verne om sin familie noen gang. Desverre.

Jeg har verdens dårligste samvittighet. Men det går utover unger og hverddag å hele tiden tenke andres beste. Jeg har prøvd å være støttende og har vært flink disse ukene. Jeg har ringt leger, jeg har lett etter informasjon, jeg har ordnet, tenkt, planlagt.

Og etter to slike uker så klarer han ikke tenke på familien sin og ungene sine som fortjener en koselig helg.

Nå er det svigemor som gjelder sier du. Ja, hadde det bare vært denne gangen. Men dette er en gjentagelse. Og selv om svigemor er som en mor for meg, og hun er bestemor til barna så klarer jeg å se nødvendigheten av å verne om oss som familie, og barna, midt oppi det hele.

Om han ikke klarer det av seg selv også, så bør jeg i det minste får positiv respons når jeg minner ham på det. Ikke negative vibber tilbake.

Hvis ungene hadde villet noe spesiellt i kveld så hadde de vel sakt ifra. Hva sørens foreldreinstilling er det?

Jeg har kjempedårlig samvittighet som sakt for at jeg ikke klarer å være uegosentrisk nå, og støtte ham hundre prosent uansett. Men jeg er bare et menneske jeg også, jeg har ikke mer krefter.

Ok, jeg forstår deg. Det er bare en ting jeg ikke forstår, for jeg tror ikke Hallowen er noe viktig for bestemor og at du ikke behøvde å tenke på den saken.

[Gjest Veldig tris i dag]

Ok, jeg forstår deg. Det er bare en ting jeg ikke forstår, for jeg tror ikke Hallowen er noe viktig for bestemor og at du ikke behøvde å tenke på den saken.

Neida, men det å gjøre en dag som i dag litt spesiell for svigemor var heller ikke noe krfattap for meg. Hun ble veldig, veldig glad for det vi gjorde. Ellers så har jo ungene her brukt å dra til henne og tigge godter.

Dette gir vel mer enn det tar.

[Gjest Nickløsheletia]

Neida, men det å gjøre en dag som i dag litt spesiell for svigemor var heller ikke noe krfattap for meg. Hun ble veldig, veldig glad for det vi gjorde. Ellers så har jo ungene her brukt å dra til henne og tigge godter.

Dette gir vel mer enn det tar.

Ok, godt å høre:-) Jeg har dessverre ingen gode råd å gi deg, for det er vel litt på samme viset her også. Halloween? Åja, er det det?- Julepresang til moren min? -Jo, jeg bør vel det - Hva skal jeg kjøpe da? Mye på samme viset her også:-)

Men jeg ser at han drar lasset på andre områder og at det dermed faller ganske likt ut alikevel.

[trollemor;o)]

Ok, godt å høre:-) Jeg har dessverre ingen gode råd å gi deg, for det er vel litt på samme viset her også. Halloween? Åja, er det det?- Julepresang til moren min? -Jo, jeg bør vel det - Hva skal jeg kjøpe da? Mye på samme viset her også:-)

Men jeg ser at han drar lasset på andre områder og at det dermed faller ganske likt ut alikevel.

Litt sånn typisk mannfolk? eller...?

[Gjest Nickløsheletia]

Litt sånn typisk mannfolk? eller...?

Jepp:-)

[Gjest Veldig tris i dag]

Ok, godt å høre:-) Jeg har dessverre ingen gode råd å gi deg, for det er vel litt på samme viset her også. Halloween? Åja, er det det?- Julepresang til moren min? -Jo, jeg bør vel det - Hva skal jeg kjøpe da? Mye på samme viset her også:-)

Men jeg ser at han drar lasset på andre områder og at det dermed faller ganske likt ut alikevel.

Jeg drar gjerne lasset flere steder, om han kunne tatt over noen steder og dratt der.

Men jeg må desverre dra over alt. Og sånt blir en sliten av.

Det går annå droppe masse ting i hverddagen, men hvis en gir slipp på for mye pga av at det ikke passer inn lenger så blir hverddagen akkurat så kald som den ikke bør være for noen.

Det er viktig å holde fast ved små ting som gjør hverddagen litt spesiell.

Det vi gjorde for svigemor i dag er en slik liten ting. "Unødvendig" men dog så verdifull.

Om han bare hadde ville innrømme sin kulde, se hvor det buttet for en annen og så prøve å forandre det. Men i steden så angriper han tilbake. Og jeg kommer ingen veg.

Han sier ok. til å sove på et annet sovrom. Han sier ok. til at jeg ordner besøk og sånn hos svigemor alene. Han sier ok. til å flytte til henne.

Da vil han vel det da. Jeg derimot er vant til å jobbe litt for det som betyr noe for meg.

Han gir meg ingen følelse av å være verdt noe, ingen følelse av samhol, trygghet, samkjøring, familie.

Jeg har sakt han ikke bør komme tilbake før han har forandret attityd.

Skulle så gjerne ønske jeg var tøffere, hardere, flinkere. At jeg kunne være hundre prosent støtte for alle i denne tiden, og alikavel ta vare på mitt og mine, barn og jobb, hjem og de andre.

Men jeg har innsett at jeg ikke er noe mer enn et svakt menneske jeg heller.

[candyqueen_83]

Ok, jeg forstår deg. Det er bare en ting jeg ikke forstår, for jeg tror ikke Hallowen er noe viktig for bestemor og at du ikke behøvde å tenke på den saken.

Jeg "reagerte" også litt på at Halloween var så viktig. Akkurat det kunne ikke brydd meg mindre i den sammenhengen. Hadde skjønt det om det var julaften, nyttår eller 17 mai liksom )

[Colette]

Jeg "reagerte" også litt på at Halloween var så viktig. Akkurat det kunne ikke brydd meg mindre i den sammenhengen. Hadde skjønt det om det var julaften, nyttår eller 17 mai liksom )

Helt enig med deg. Hva er "halloween"? Et kommersielt påfunn som ikke har noe som helst med vår norske kultur å gjøre. Jeg fatter ikke hvordan folk ler seg rive med av alt som skjer i det kommersielles interesser.

[Gjest togli]

Helt enig med deg. Hva er "halloween"? Et kommersielt påfunn som ikke har noe som helst med vår norske kultur å gjøre. Jeg fatter ikke hvordan folk ler seg rive med av alt som skjer i det kommersielles interesser.

Til dels enig med deg, men når man har små barn som spent planlegger hva de skal kle seg ut som på Halloween, så nekter man dem bare ikke å gjøre det

Ungene mine kledde seg ut som skumle monstere, ringte på hos naboene og sa "knask eller knep" ("knep" gjelds ikke - bare en "talemåte" ;-)) og fikk masse godterier. Vel hjemme fråtsa de i godsakene før de dusja av seg sminken og gelehåret - og la seg, kvalme men lykkelige

[Colette]

Til dels enig med deg, men når man har små barn som spent planlegger hva de skal kle seg ut som på Halloween, så nekter man dem bare ikke å gjøre det

Ungene mine kledde seg ut som skumle monstere, ringte på hos naboene og sa "knask eller knep" ("knep" gjelds ikke - bare en "talemåte" ;-)) og fikk masse godterier. Vel hjemme fråtsa de i godsakene før de dusja av seg sminken og gelehåret - og la seg, kvalme men lykkelige

''Til dels enig med deg, men når man har små barn som spent planlegger hva de skal kle seg ut som på Halloween, så nekter man dem bare ikke å gjøre det ;)''

Nei, det er vel nettopp der presset på foreldre ligger, dessverre. Men jeg kjenner foreldre som har turt å følge sine egne meninger om hva som er bra og egnet for barna sine - og ikke. Og det har blitt utrolig flotte barn av det :-)

Du så denne artikkelen?:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584650

[candyqueen_83]

Helt enig med deg. Hva er "halloween"? Et kommersielt påfunn som ikke har noe som helst med vår norske kultur å gjøre. Jeg fatter ikke hvordan folk ler seg rive med av alt som skjer i det kommersielles interesser.

Nei, det skjønner ikke jeg helelr. Jeg skjønner jo at man kan la barna gå en liten runde i nabolaget, og kle seg ut og ha det moro. Men at man absolutt må feire det på sykehuset, og at halloween blir en grunn til å krangle med mannen fordi han ikke bryr seg om det? Litt drøyt.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg drar gjerne lasset flere steder, om han kunne tatt over noen steder og dratt der.

Men jeg må desverre dra over alt. Og sånt blir en sliten av.

Det går annå droppe masse ting i hverddagen, men hvis en gir slipp på for mye pga av at det ikke passer inn lenger så blir hverddagen akkurat så kald som den ikke bør være for noen.

Det er viktig å holde fast ved små ting som gjør hverddagen litt spesiell.

Det vi gjorde for svigemor i dag er en slik liten ting. "Unødvendig" men dog så verdifull.

Om han bare hadde ville innrømme sin kulde, se hvor det buttet for en annen og så prøve å forandre det. Men i steden så angriper han tilbake. Og jeg kommer ingen veg.

Han sier ok. til å sove på et annet sovrom. Han sier ok. til at jeg ordner besøk og sånn hos svigemor alene. Han sier ok. til å flytte til henne.

Da vil han vel det da. Jeg derimot er vant til å jobbe litt for det som betyr noe for meg.

Han gir meg ingen følelse av å være verdt noe, ingen følelse av samhol, trygghet, samkjøring, familie.

Jeg har sakt han ikke bør komme tilbake før han har forandret attityd.

Skulle så gjerne ønske jeg var tøffere, hardere, flinkere. At jeg kunne være hundre prosent støtte for alle i denne tiden, og alikavel ta vare på mitt og mine, barn og jobb, hjem og de andre.

Men jeg har innsett at jeg ikke er noe mer enn et svakt menneske jeg heller.

''Han sier ok. til å sove på et annet sovrom. Han sier ok. til at jeg ordner besøk og sånn hos svigemor alene. Han sier ok. til å flytte til henne. ''

Kanskje fordi han elsker deg og vil gjøre som du sier? Han vil helst ikke krangle- men gjør noe han tror du vil- siden du ber han om det?

[Colette]

Nei, det skjønner ikke jeg helelr. Jeg skjønner jo at man kan la barna gå en liten runde i nabolaget, og kle seg ut og ha det moro. Men at man absolutt må feire det på sykehuset, og at halloween blir en grunn til å krangle med mannen fordi han ikke bryr seg om det? Litt drøyt.

Helt enig med deg.

[Gjest togli]

''Til dels enig med deg, men når man har små barn som spent planlegger hva de skal kle seg ut som på Halloween, så nekter man dem bare ikke å gjøre det ;)''

Nei, det er vel nettopp der presset på foreldre ligger, dessverre. Men jeg kjenner foreldre som har turt å følge sine egne meninger om hva som er bra og egnet for barna sine - og ikke. Og det har blitt utrolig flotte barn av det :-)

Du så denne artikkelen?:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584650

Det tviler jeg ikke på, men jeg ser ingen grunn til ikke å gi barna denne gleden

Foreldre som nekter sine barn å gjøre dette, vil jeg tenker er ganske sære og kanskje en smule egoistiske? Man trenger tross alt ikke gjøre så veldig mye ut av det heller

Jeg leste artikkelen, og har heldigvis inntrykk av at "knep" ikke er så stort problem idag som det var for noen år siden. Ungene mine fortalte om noen som et år kasta egg på huset til naboer. Neste dag måtte de gå rundt i byggefeltet og vaske etter seg, så jeg tror nok de fleste barna i området her har dette i bakhodet

[trollemor;o)]

Nei, det skjønner ikke jeg helelr. Jeg skjønner jo at man kan la barna gå en liten runde i nabolaget, og kle seg ut og ha det moro. Men at man absolutt må feire det på sykehuset, og at halloween blir en grunn til å krangle med mannen fordi han ikke bryr seg om det? Litt drøyt.

men nå er vel dette bare et eksempel på hvordan han er, i dag var det hallowen, men han brydde seg ikke om det heller. Dette er en mann som bare er opptatt av seg selv. Trådstarter ville jo bare at det skulle være en koselig kveld for familien etter to harde uker, men han er ikke interessert å gjøre noe for fellesskapet.

Det er DET dette dreier seg om.

[Gjest sjøstjerna]

Kvinner og menn har ulike behov for prat.

Mange kvinner liker å prate og diskutere og analysere hva som skjedde. Vi liker tenke vi- og drøfte og snakke litt til om tingene. Og har det skjedd noe uheldig- så ønsker mange at dette skal tas opp- og skværes opp i.

Noen menn er også sånn. Men mange er det ikke. Mange liker ikke så mye snakking på det viset, og vil heller vise sin kjærlighet med å gjøre som du sier. Ja- det virker søkt at det er å vise kjærelighet å sove på naborommet. Men du- som hans kjærest- ba han jo om det så...

Mange menn viser også sin kjærlighet med handling- og ikke med ord.

[Colette]

Det tviler jeg ikke på, men jeg ser ingen grunn til ikke å gi barna denne gleden

Foreldre som nekter sine barn å gjøre dette, vil jeg tenker er ganske sære og kanskje en smule egoistiske? Man trenger tross alt ikke gjøre så veldig mye ut av det heller

Jeg leste artikkelen, og har heldigvis inntrykk av at "knep" ikke er så stort problem idag som det var for noen år siden. Ungene mine fortalte om noen som et år kasta egg på huset til naboer. Neste dag måtte de gå rundt i byggefeltet og vaske etter seg, så jeg tror nok de fleste barna i området her har dette i bakhodet

Da jeg hadde små barn, så var det ikke så vanlig å praktisere all verdens skikker fra USA. Høres ut som det er 100 år siden, men det er det ikke :-) Den gangen gikk det mer på å holde igjen fra uheldige virkninger av å se for mye på TV o.l. Men den kampen er jo for lengst tapt :-) Jeg har bare lagt merke til, i ettertid, at de ungene som hadde modige foreldre som turte å la være å gi etter for presset fra omverdenen, faktisk har blitt noen fantastiske unge voksne i dag. Mye mulig at det er tilfeldig-)