Flere barn når man er 40 år?

[Gjest What goes around, comes around...]

Jeg er snart 40, og kunne absolutt ikke tenke meg å få flere barn. Jeg tror at jeg hadde klart det helt strålende nå, men tenker at jeg da ville hatt tenåringer hjemme fram til jeg ble 60. Og DA tror jeg at det hadde blitt vanskeligere.

Det er forskjell på 60-åring og 60-åring, men det er nok forskjell på tenåring og tenåring også. Min tenåring ville jeg faktisk bare synes var kos å ha i hus også når jeg blir 60. Bestefaren derimot... ville jeg slitt like mye med som 20-, 40- og 60-åring... ;o)

[Speak]

Det er forskjell på 60-åring og 60-åring, men det er nok forskjell på tenåring og tenåring også. Min tenåring ville jeg faktisk bare synes var kos å ha i hus også når jeg blir 60. Bestefaren derimot... ville jeg slitt like mye med som 20-, 40- og 60-åring... ;o)

Selvsagt er det store forskjeller. Min mor er en 60-åring i utrolig god form. Men jeg ser allikevel ikke for meg at det hadde vært så bra med en tenåring i huset hennes....

[Gjest What goes around...]

Selvsagt er det store forskjeller. Min mor er en 60-åring i utrolig god form. Men jeg ser allikevel ikke for meg at det hadde vært så bra med en tenåring i huset hennes....

Min mor var 40 da jeg kom, ergo 55 da jeg var 15, og ingen av oss to husker dette som spesielt ille. Faktisk var vi fjortisene mer hjemme hos meg enn noe annet sted.

Hun er ennå en dame med masse energi, og den bruker hun nå bl.a på mine unger (deriblandt én fjortis). Faktisk var hun ute og akte med barnebarna etter hun hadde rundet 70... )

[morsan]

''Men det begynner å synge på siste verset med tanke på at man skal ha ork og overskudd til å følge dem opp i enda 20 år fremover...

''

Slik tror jeg du føler det fordi du snart er ferdig med dette og ikke helt orker tanken på en runde til.

Fikk selv barn forholdsvis sent, og har flere venninner som fikk første barn når de nærmet seg - og hadde passert - 40. Tror ingen av disse føler som du sier - snarere er de etterhvert noen uvanlig ungdommelige snart femtiåringer.

''Slik tror jeg du føler det fordi du snart er ferdig med dette og ikke helt orker tanken på en runde til.''

Det tror jeg også. Ens syn på når det er "nok" avhenger helt klart av livssituasjonen forøvrig, akkurat som livssituasjonen og ikke alderen alene har betydning for når det er "passende" å _starte_ med barn.

Jeg fikk mitt ene barn det året jeg fylte 31, så jeg var verken veldig ung eller veldig gammel. Jeg føler meg isolert sett ikke "for gammel" til å skulle fått baby nå (selv om sjansene sikkert er små *S*), men ettersom sønnen nå drar seg mot tenårene, merker jeg veldig babytiden definitivt et tilbakelagt stadium.

Jeg husker også en gang min mor kommenterte til noen venninner at hun følte seg veldig ferdig med det å få barn - hun kan neppe ha vært mer enn 36-37 år på den tiden, men hadde da tre tenåringer.

[Gjest Synes dere det er gammelt]

Hvis man har lyst og har overskudd, tid og økonomi synes jeg man skal gå for barn uansett om man er 20, 30 eller 40 år.

Nattevåk, spedbarnsstell, trassalder osv. er noe man innstiller seg på. Da tror jeg alder har mindre betydning.

Selv fikk jeg siste barnet i begynnelsen av 30 årene (har tre) og føler meg helt ferdig med graviditet, spedbarnsperioden og babystadiet.

Men har da eldre venninner enn meg som har fått barn det siste året, og jeg ser at de har like mye motivasjon, og stå-på-innstilling og glede over babyen som jeg har hatt de tre gangene jeg fikk barn.

De vil følge opp barna sine vel så bra som andre yngre mødre.

Så jeg tror alder har mindre betydning.

Alle foreldre vil være teite og dumme en periode uansett om barna har gamle eller unge foreldre.

Takk.

[Speak]

Min mor var 40 da jeg kom, ergo 55 da jeg var 15, og ingen av oss to husker dette som spesielt ille. Faktisk var vi fjortisene mer hjemme hos meg enn noe annet sted.

Hun er ennå en dame med masse energi, og den bruker hun nå bl.a på mine unger (deriblandt én fjortis). Faktisk var hun ute og akte med barnebarna etter hun hadde rundet 70... )

Da har du jo gode gener, men dessverre ingen garantier. Men det har vel egentlig ingen av oss:-)

[Gjest What goes around...]

Da har du jo gode gener, men dessverre ingen garantier. Men det har vel egentlig ingen av oss:-)

''Da har du jo gode gener, men dessverre ingen garantier. Men det har vel egentlig ingen av oss:-)'' Nei det er det som er... Det er derfor jeg syns slike spørsmål bare kan besvares av dem som vet hvor mye tid og krefter familien egentlig har... )

[løvinne71]

Selvfølgelig, det var ikke det jeg mente.

Jeg mener at hvorvidt man har ork og overskudd til en tenåring når man er over 50, ikke trenger å ha bare med fysisk alder å gjøre. Dersom man fikk første barn som 35- eller 40-åring, er kanskje mer av dette overskuddet tilstede når man er over 50, enn om man startet med småbarn i 20-årene?

Man tilpasser seg selvsagt situasjonen man er i.

Hvis man har barneskolebarn som 50 åring, så må man jo bare innrette seg deretter. Men hvis barna er voksne og har flyttet hjemmeifra når man er 50, så innretter man selvsagt livet sitt etter det.

De som får barn sent, har jo hatt flere år "alene" mens de var unge, mens de som fikk barn tidlig, får tilbake denne "friheten" i en yngre alder enn de som får barn sent..

Det finnes selvsagt store individuelle variasjoner når det gjelder hva man har av krefter og overskudd innen samme aldersgruppe.

Men man kommer jo ikke utenom det biologiske fakta at energinivået er i en dalenede kurve etterhvert som man eldes.

På en annen side er man gjerne litt mere selvsikker og rutinert når man har noen år mere på baken. Så man er kanskje bedre rustet til foreldrerollen rent "mentalt" enn man er når man er yngre.?