Legging og puppeavvenning...

[Gjest frustrert mamma som har gått i bjørnefella]

Jeg hadde en bra fremgang, men pga sykdom et stort tilbakeslag... og litt pga jeg og mannen min er i full jobb og trenger søvnen, har vi ikke hatt tålmodighet til å ta kampen ennå, og ungen er snart 1 1/2 år!

Jeg vil helst ha sluttet å amme før ungen blir 2 år...

Hun klarer seg fint i barnehagen uten pupp,

men våkner grytidlig om morgenen og vil ha pupp, så sovner hun igjen,

jeg kler på henne og sender henne i barnehagen der hun får frokost.

Hun maser som regel ikke på pupp før når hun skal legge seg.

SÅ er det leggingen da.

Hun vil helst drikke seg i søvn - på pupp Prøvde en gang på flaske,

det pleier hun som regel å nekte, vil ikke ha flaske for hun vet godt at pupp er mye bedre, men en gang sovna ho nesten på flaske...

Men dumt at ho skal drikke seg i søvn også da.

Og det kommer til å bli mye skriking, det vet jeg.

Var så mye lettere før da hun ikke klarte å reise seg fra sengen, men nå nekter hun å ligge, blir illsint og gråter hysterisk....

Hva skal jeg gjøre? Går jeg ut av rommet blir hun bare enda mer fra seg.

[Gjest sjøstjerna]

Dere må bestemme dere for hva dere vil.

Dersom det er å avvenne fra pupp nattestid, så er det det som må innføres.

At barnet skriker fordi et gode blir tatt i fra det, er bare et sunnhetstegn. Men absolutt slitsomt!

Start feks med avvenne fra kveldspuppen. Å gi flaske i stedet, er bare å gi et nytt "problem" til senere. Tar h*n smokk? Uansett, forsøk å få en liten "lesestund" eller sangstund på sengekanten. Så et blidt godnatt, og så går du.

Selvsagt vil barnet skrike etter en stund. Da går du inn, smiler og er blid, mens du sier det er natt, og at barnet skal sove. Stryk og vær god. Og legg barnet ned. SÅ sier du god natt igjen, og går. Dette gjentas og gjentas og gjentas hele første, andre, tredje og fjerde kvelden.

Barnet skriker- det er dets språk- og forsøk på å si at puppen er å foretrekke. Men dere er de voksne og skal sette grenser. Dere er samtidig kjærlige og til stede. Barnet trenger ikke tro dere blir "borte". Dere kommer om og om igjen. Og sier/gjør det samme. Barnet lærer etter hvert.

Det med morgen puppen kan tas senere- eller samtidig (men det ville jeg syntes var for tøft). Uansett- da må dere velge om dere står opp og går i stua og starter dag- uten å gi pupp. Ja- det kan bli grytidlig noen dager fremover. Men det handler om å koble oppvåkning til å stå opp. Ikke til å få pupp. Alternativ er å si at det er natt etc og god natt etc- altså gjenta kveldsrutinen nevnt over.

[PieLill]

Pappa tar leggingen og hylingen.

Mamma lar være å blande seg i pappas metode. Putt sov i ro i ørene, gå en tur, hva som helst. Bare ikke vis deg med de puppene...

;-)

Om dere først bestemmer dere og er konsekvente behøver det ikke ta så lang tid.

Lykke til med hestekuren. Det er vel verdt det.

mvh

[jubalong70]

Dere må bestemme dere for hva dere vil.

Dersom det er å avvenne fra pupp nattestid, så er det det som må innføres.

At barnet skriker fordi et gode blir tatt i fra det, er bare et sunnhetstegn. Men absolutt slitsomt!

Start feks med avvenne fra kveldspuppen. Å gi flaske i stedet, er bare å gi et nytt "problem" til senere. Tar h*n smokk? Uansett, forsøk å få en liten "lesestund" eller sangstund på sengekanten. Så et blidt godnatt, og så går du.

Selvsagt vil barnet skrike etter en stund. Da går du inn, smiler og er blid, mens du sier det er natt, og at barnet skal sove. Stryk og vær god. Og legg barnet ned. SÅ sier du god natt igjen, og går. Dette gjentas og gjentas og gjentas hele første, andre, tredje og fjerde kvelden.

Barnet skriker- det er dets språk- og forsøk på å si at puppen er å foretrekke. Men dere er de voksne og skal sette grenser. Dere er samtidig kjærlige og til stede. Barnet trenger ikke tro dere blir "borte". Dere kommer om og om igjen. Og sier/gjør det samme. Barnet lærer etter hvert.

Det med morgen puppen kan tas senere- eller samtidig (men det ville jeg syntes var for tøft). Uansett- da må dere velge om dere står opp og går i stua og starter dag- uten å gi pupp. Ja- det kan bli grytidlig noen dager fremover. Men det handler om å koble oppvåkning til å stå opp. Ikke til å få pupp. Alternativ er å si at det er natt etc og god natt etc- altså gjenta kveldsrutinen nevnt over.

Jeg er så hjertens enig

[jubalong70]

sjøstjerna sier akkurat det jeg ville sagt!

Dere må ta ansvaret og lære barnet at det går helt greit å leve uten å få pupp

[Gjest sjøstjerna]

Jeg er så hjertens enig

:-)

Når jeg leser slike innlegg, så er det med blanding av vemod (og savn over baby-småbarnstid) og glede over å ha store barn.

[Gjest Niccola]

Enig i at pappa bør ta leggingen fra nå.

Ungen vil ha pupp, og protesterer selvsagt med skrik, men må bare innfinne seg med at det nå er slutt. Det blir stritt noen dager, men så går det over.

Dere må for all del ikke la henne venne seg til flaske istedet, som kjent er det svært skadelig for tennene... Og det blir nok en uvane som før eller senere må vekk - og når den tid kommer er ungen ennå større og kan protestere dertil sterkere.. :-)

[PieLill]

Dere må bestemme dere for hva dere vil.

Dersom det er å avvenne fra pupp nattestid, så er det det som må innføres.

At barnet skriker fordi et gode blir tatt i fra det, er bare et sunnhetstegn. Men absolutt slitsomt!

Start feks med avvenne fra kveldspuppen. Å gi flaske i stedet, er bare å gi et nytt "problem" til senere. Tar h*n smokk? Uansett, forsøk å få en liten "lesestund" eller sangstund på sengekanten. Så et blidt godnatt, og så går du.

Selvsagt vil barnet skrike etter en stund. Da går du inn, smiler og er blid, mens du sier det er natt, og at barnet skal sove. Stryk og vær god. Og legg barnet ned. SÅ sier du god natt igjen, og går. Dette gjentas og gjentas og gjentas hele første, andre, tredje og fjerde kvelden.

Barnet skriker- det er dets språk- og forsøk på å si at puppen er å foretrekke. Men dere er de voksne og skal sette grenser. Dere er samtidig kjærlige og til stede. Barnet trenger ikke tro dere blir "borte". Dere kommer om og om igjen. Og sier/gjør det samme. Barnet lærer etter hvert.

Det med morgen puppen kan tas senere- eller samtidig (men det ville jeg syntes var for tøft). Uansett- da må dere velge om dere står opp og går i stua og starter dag- uten å gi pupp. Ja- det kan bli grytidlig noen dager fremover. Men det handler om å koble oppvåkning til å stå opp. Ikke til å få pupp. Alternativ er å si at det er natt etc og god natt etc- altså gjenta kveldsrutinen nevnt over.

''Dere er samtidig kjærlige og til stede. Barnet trenger ikke tro dere blir "borte". Dere kommer om og om igjen. Og sier/gjør det samme.''

Noen ganger kan det å komme tilbake virke som seigpining. Hver gang man kommer får barnet nytt håp om pupp og samler følgelig nye krefter til vræling. I så måte er en puppefri person eller ingen flying fram og tilbake å foretrekke.

mvh

[PieLill]

Enig i at pappa bør ta leggingen fra nå.

Ungen vil ha pupp, og protesterer selvsagt med skrik, men må bare innfinne seg med at det nå er slutt. Det blir stritt noen dager, men så går det over.

Dere må for all del ikke la henne venne seg til flaske istedet, som kjent er det svært skadelig for tennene... Og det blir nok en uvane som før eller senere må vekk - og når den tid kommer er ungen ennå større og kan protestere dertil sterkere.. :-)

Det går an å ha vann på flasken eller i tutekopp som ikke lekker.

Det er en gangske problemfri vane.

mvh

[Gjest Niccola]

Det går an å ha vann på flasken eller i tutekopp som ikke lekker.

Det er en gangske problemfri vane.

mvh

Til nød, men blir det en avhengighet er det også en uvane. Potensiell krise om man glemmer flaska hjemme på helgetur, f.eks.

[Gjest GA]

-kanskje du er nødt til å ut og handle julegaver en 3-4 kvelder på rad akkurat i leggetiden? -eller besøke noen?

-hvis ikke puppen er i hus må pappa ta kampen, og det er ofte lettere for ham.

han kan jo ringe deg når englebarnet sover :-)

Så kan dere ta morgenpuppen noen uker senere hvis du ikke vil kutte tvert. Da er trikset å stå opp med en gang og servere vanlig mat til frokost. Hos oss funka det bra med yoghurt.

(Siste gangen jeg amma i mitt liv var da frøkna først tok puppen i munnen, tok et par drag, spytta ut puppen, så på meg og gliste, ut av senga og marsjerte bort til kjøleskapet og forkynte "yukkukk!" (yoghurt)da var hun 15 mndr tror jeg)

[Rith]

-kanskje du er nødt til å ut og handle julegaver en 3-4 kvelder på rad akkurat i leggetiden? -eller besøke noen?

-hvis ikke puppen er i hus må pappa ta kampen, og det er ofte lettere for ham.

han kan jo ringe deg når englebarnet sover :-)

Så kan dere ta morgenpuppen noen uker senere hvis du ikke vil kutte tvert. Da er trikset å stå opp med en gang og servere vanlig mat til frokost. Hos oss funka det bra med yoghurt.

(Siste gangen jeg amma i mitt liv var da frøkna først tok puppen i munnen, tok et par drag, spytta ut puppen, så på meg og gliste, ut av senga og marsjerte bort til kjøleskapet og forkynte "yukkukk!" (yoghurt)da var hun 15 mndr tror jeg)

Hehe så morsomt!

[jubalong70]

:-)

Når jeg leser slike innlegg, så er det med blanding av vemod (og savn over baby-småbarnstid) og glede over å ha store barn.

Nettopp det jeg tenkte

Det er utrolig godt å være ferdig med den tiden, men så er det noe eget med de minste også...

[Gjest sjøstjerna]

''Dere er samtidig kjærlige og til stede. Barnet trenger ikke tro dere blir "borte". Dere kommer om og om igjen. Og sier/gjør det samme.''

Noen ganger kan det å komme tilbake virke som seigpining. Hver gang man kommer får barnet nytt håp om pupp og samler følgelig nye krefter til vræling. I så måte er en puppefri person eller ingen flying fram og tilbake å foretrekke.

mvh

Jeg ville selvsagt også foretrekke at puppefri person er den som går frem og tilbake- av hensyn til barnet. Men ikke alltid det går (dersom mor er enslig)

[Gjest sjøstjerna]

Til nød, men blir det en avhengighet er det også en uvane. Potensiell krise om man glemmer flaska hjemme på helgetur, f.eks.

Enig.

Når vi vendte av, så ga vi ingen ny "uvane" som erstatning.

[PieLill]

Jeg ville selvsagt også foretrekke at puppefri person er den som går frem og tilbake- av hensyn til barnet. Men ikke alltid det går (dersom mor er enslig)

Her er det en far til stedet. Som kanskje er litt vel fredet.

mvh

[PieLill]

Til nød, men blir det en avhengighet er det også en uvane. Potensiell krise om man glemmer flaska hjemme på helgetur, f.eks.

En vannflaske/kopp (trenger ikke å ha smokk) er vel ikke en verre uvane enn at voksne har et glass vann på nattbordet.

Vil du ta bort kosebamser, suttekluter og alt annet avhengighetsskapende og kan glemmes hjemme også.

Dessuten risikerer man at barnet blir glad i å drikke vann og kan finne på å tidvis velge vann foran brus og sjokolademelk.

;-)

Skape positive asosiasjoner.

mvh