Mamma som er lei seg

[Gjest Elextra]

Hvis denne historien er sann, er det mange som bør ta seg sammen.

Det går ikke an å servere middag med én potet til hver, såpass bør voksne folk vite. De fleste "bestemødre" (enten det gjelder egne eller særkullsbarnebarn) lager for mye mat, inkludert et eller annet til kaffen, så det er en merkelig problemstilling. Enten man er på slanking eller ikke, ville de fleste strukket seg et stykke for at barna fikk i seg et eller annet.

Du og samboeren din har et usunt forhold når det gjelder økonomi, ansvar for barna (har man barn i husstanden synes jeg man har et minimumsansvar for deres ve og vel, selv om det ikke er egne biologiske barn) og kommunikasjon. Du (og barna) kan ikke finne deg i hva som helst fordi han skal holde ut med forhistorien din. Antakelig ville dere hatt det bedre alene, dersom dere hadde noe å leve av. Om det er mulig, må du nesten finne ut av selv, men dere har fortjent atskillig bedre.

Ikke kryp, du mister den lille selvrespekten du har igjen. Betrakt svigermor som litt forstyrret og gjør det beste utav ting. Ikke la henne (eller samboerens mest sære sider) få så mye makt at de ødelegger f.eks. juleforberedelsene.

Jeg tror dere ville tjent på at du var mindre lei deg og mer sint og handlekraftig.

''Jeg tror dere ville tjent på at du var mindre lei deg og mer sint og handlekraftig.

''

Amen.

[Gjest En mamma som er lei seg]

Huff, det var trist å lese. Jeg tror den svigermoren din har tenkt en potet til hver, og that`s it. Hun er kanskje vant med å spise lite, siden hun slanker seg.

Når folk her skriver at barn får værsågo og spise det de får servert, så blir jeg irritert. Satt på spissen: hvis en av dere kom til middag hos noen, og ble servert f.eks. snegler, hadde dere spist det? Eller sauehode, morrpølse, sushi, lutefisk, sviskegrøt, makrell i tomat osv. (dette er mat som jeg synes er ekkel) Dette er mat som du enten liker eller avskyr. Tenk hvis noen sa at dette må dere spise, eller så er dere uhøflige. Jeg hadde ikke spist det. Alle ganer og spisevaner er ikke like. noen barn og voksne klarer å prøve nye ting, selv om de ser ekle ut. Andre igjen, klarer ikke det. Folk er forskjellige. Og denne sviger moren burde absolutt spurt først om dere likte fisk. Men hvis du eller samboeren var klar over hennes spesielle vertinnevaner, så burde dere vært føre var. Dere kunne hatt med reservemat, eller kjørt så pass tidlig at dere kunne stoppet langs veien og latt barna få mat før dere kom helt fram. Men hvis det er en ny side av henne, så skjønner jeg at det ble vanskelig.

At din samboer klikker fordi det blir sølt saft i bilen, det er veldig dumt. men kjenner igjen situasjonen. Min mann klikker også på samme måte og av samme grunn. som om den som har sølt, har gjort det med villje. Det er veldig rart at noen kan klikke for en sånn bagatell, har aldri forstått det.

Synes det er dumt at du fører over så mye penger for rens. Det er jo enkelt å vaske selv...Men kan ikke forstå at du kan ha så god råd, at du kan betale den summen sånn uten videre. Men det har jo ikke noe med saken å gjøre, altså. Tenkte bare at siden du er trygda, så trenger du vel hver krone til barna dine....

Føler med deg, jeg er også en slik hønemor som bare vil det beste for barna....Og drømmer, det gjør alle. Jeg så en grøsser i går, den sjette sans. og i natt drømte jeg at mitt mellomste barn døde, og jeg kunne "se" at barnet ble ledsaget til dødsriket av en gammel mann. Alt var så virkelig, at da jeg våknet, måtte jeg sjekke om barnet mitt levde..... Vi drømmmer som regel om det siste vi tenker på før vi sovner, eller redsler vi har, eller ting vi har opplevd...

Lykke til videre.

Jeg fikk en voldsoffer-erstantnig basert på ekteskapet mitt. Den har jeg tatt godt vare på og hadde derfor mulighet til å føre over penger til rens.

[blanke ark]

Jeg fikk en voldsoffer-erstantnig basert på ekteskapet mitt. Den har jeg tatt godt vare på og hadde derfor mulighet til å føre over penger til rens.

Huff

Jeg syns det er veldig trist å høre at du bruker voldsoffererstatning fra forrige forhold til å kjøpe deg ut av konflikter i dette forholdet. Håper det får deg til å gjøre opp ei fullstendig vareopptelling på om dette er riktig for deg og ungene. Og hvis du finner ut at det er riktig (av en eller annen grunn), så gå for det 100%. Løs konfliktene der de hører hjemme - med din samboer. Ikke ta dem til dol for å hente sympati når livet går deg i mot og du ikke får sympati fra din samboer.

[Gjest En mamma som er lei seg.]

Huff

Jeg syns det er veldig trist å høre at du bruker voldsoffererstatning fra forrige forhold til å kjøpe deg ut av konflikter i dette forholdet. Håper det får deg til å gjøre opp ei fullstendig vareopptelling på om dette er riktig for deg og ungene. Og hvis du finner ut at det er riktig (av en eller annen grunn), så gå for det 100%. Løs konfliktene der de hører hjemme - med din samboer. Ikke ta dem til dol for å hente sympati når livet går deg i mot og du ikke får sympati fra din samboer.

Jeg har ingen venner. Ingen å prate med annet enn samboer. Og nå har han vært grinete noen dager, så da tier jeg stille.

Beklager.

[Glimtipper]

Jeg har ingen venner. Ingen å prate med annet enn samboer. Og nå har han vært grinete noen dager, så da tier jeg stille.

Beklager.

Det er behagelig å være offeret. Alle vet at det ikke er offeret sin skyld, så derfor høster man sympati for sin rolle. Ikke det at man fortjener sympatien, bevares! Nei, det er best om man banker opp seg selv litt samtidig, ha en negativ dialog med sitt eget hode og sine egne følelser. Så blir en dårlig dag skikkelig ille og man kan rettferdiggjøre følelsene sine ytterligere. Man ER stakkarslig. Man ER svak. Man MÅ gjemme seg.

Hvis man blir sint, så er man ikke offeret lengre. Da er man plutselig en ansvarlig voksen som må svare for sin egen situasjon, sitt eget liv, sine egne valg. Og det er ganske ekkelt, i grunnen.

Derfor er det best å beklage seg selv vekk, ikke ha noen grenser, være liten og stakkarslig og takknemlig for de smulene livet tilbyr. Bare slik kan man beholde den trygge rollen man er så vant til og som aldri svikter. Kanskje en dag vil noen andre komme og fikse alt, en reddende engel? Noen andre som kan ta over det ubehagelige ansvaret. Men inntil da så gjelder det å beklage og krype og klamre seg fast i offer-rollen. Bare der er det trygt.

[blanke ark]

Jeg har ingen venner. Ingen å prate med annet enn samboer. Og nå har han vært grinete noen dager, så da tier jeg stille.

Beklager.

Jeg forstår at du har det vanskelig. Og jeg forstår at det er greit å ha anonyme diskusjonsparter å ventilere saken med. Men problemene forsvinner ikke av at du lufter det her. Ikke konfliktene heller. Det eneste du oppnår er at du med å betale har påtatt deg skylden og gitt han bekreftelse på at han var berettiget sin reaksjon. Syns du det? Er det sånn du vil at det skal bli neste gang også? Jeg sier ikke nødvendigvis at forholdet deres ikke har livets rett, men du er nødt til å stå for dine meninger og si ifra. Det kommer ikke til å gå bedre av seg selv.

[candyqueen_83]

Jeg fikk en voldsoffer-erstantnig basert på ekteskapet mitt. Den har jeg tatt godt vare på og hadde derfor mulighet til å føre over penger til rens.

Det her må være tull. Man bruker da vel ikke en voldsoffererstatning på rens av baksetet i blen.

[frosken]

Det her må være tull. Man bruker da vel ikke en voldsoffererstatning på rens av baksetet i blen.

Jeg tror ikke det er tull. Men det med å overføre pengene ser jeg på som en litt martyraktig måte å håndtere en emosjonelt vanskelig situasjon på.

Ikke alle har like gode forutsetninger for optimal konflikthåndtering etc.

[Gjest Elextra]

Det er behagelig å være offeret. Alle vet at det ikke er offeret sin skyld, så derfor høster man sympati for sin rolle. Ikke det at man fortjener sympatien, bevares! Nei, det er best om man banker opp seg selv litt samtidig, ha en negativ dialog med sitt eget hode og sine egne følelser. Så blir en dårlig dag skikkelig ille og man kan rettferdiggjøre følelsene sine ytterligere. Man ER stakkarslig. Man ER svak. Man MÅ gjemme seg.

Hvis man blir sint, så er man ikke offeret lengre. Da er man plutselig en ansvarlig voksen som må svare for sin egen situasjon, sitt eget liv, sine egne valg. Og det er ganske ekkelt, i grunnen.

Derfor er det best å beklage seg selv vekk, ikke ha noen grenser, være liten og stakkarslig og takknemlig for de smulene livet tilbyr. Bare slik kan man beholde den trygge rollen man er så vant til og som aldri svikter. Kanskje en dag vil noen andre komme og fikse alt, en reddende engel? Noen andre som kan ta over det ubehagelige ansvaret. Men inntil da så gjelder det å beklage og krype og klamre seg fast i offer-rollen. Bare der er det trygt.

Huff :/

Men det høres riktig ut det du sier.

[Gjest En mamma som er lei seg.]

Jeg tror ikke det er tull. Men det med å overføre pengene ser jeg på som en litt martyraktig måte å håndtere en emosjonelt vanskelig situasjon på.

Ikke alle har like gode forutsetninger for optimal konflikthåndtering etc.

Jeg skulle ønske det var tull.

[frosken]

Jeg skulle ønske det var tull.

Det skjønner jeg.

Håper du har en samtalepartner som kan støtte deg i forhold til det å ta mer voksne og ansvarlige valg fremover.

[candyqueen_83]

Jeg tror ikke det er tull. Men det med å overføre pengene ser jeg på som en litt martyraktig måte å håndtere en emosjonelt vanskelig situasjon på.

Ikke alle har like gode forutsetninger for optimal konflikthåndtering etc.

Jeg skjønner at det ikke er tull, men jeg klarer bare ikke å forstå hvordan en kvinne kan la seg kue så voldsomt som dette. Men jeg har jo heller aldri opplevd slike ting.

[Gjest En mor som er lei seg.]

Det skjønner jeg.

Håper du har en samtalepartner som kan støtte deg i forhold til det å ta mer voksne og ansvarlige valg fremover.

Vet du? Jeg er faktisk stolt av meg selv som står sånn passe støtt på føttene mine etter det jeg har opplevd. Alle kan syns det blir for mye innimellom og alle kan ta dumme valg. Jeg er ikke alene om det.

På lørdag ble det for mye for meg. Jeg takler ikke å se at mine barn ikke har det bra.

For å sitere Bjørn Edsvåg: "Du min lille solstråle ble mindre glad. Den smerten man har når man ser sitt barn har det vondt kan ingen måle".

Men i motsetning til alle andre og den gruppen den sangen er ment på, så kom jeg meg ut av ekteskapet og skjermet dermed barna mine for å se mor bli utsatt for vold og voldtekter.

[Gjest En mamma som er lei seg.]

Vet du? Jeg er faktisk stolt av meg selv som står sånn passe støtt på føttene mine etter det jeg har opplevd. Alle kan syns det blir for mye innimellom og alle kan ta dumme valg. Jeg er ikke alene om det.

På lørdag ble det for mye for meg. Jeg takler ikke å se at mine barn ikke har det bra.

For å sitere Bjørn Edsvåg: "Du min lille solstråle ble mindre glad. Den smerten man har når man ser sitt barn har det vondt kan ingen måle".

Men i motsetning til alle andre og den gruppen den sangen er ment på, så kom jeg meg ut av ekteskapet og skjermet dermed barna mine for å se mor bli utsatt for vold og voldtekter.

Når barna var to og et halvt kom den første setningen fra den ene. "Mamma, du har det vondt". Da hadde mannen min akuratt voldtatt meg foran øynen på barna og gitt meg en innertier etterpå fordi jeg gråt. Jeg ville ikke at mine barn skulle vokse opp i dette.

[KaVa]

Vet du? Jeg er faktisk stolt av meg selv som står sånn passe støtt på føttene mine etter det jeg har opplevd. Alle kan syns det blir for mye innimellom og alle kan ta dumme valg. Jeg er ikke alene om det.

På lørdag ble det for mye for meg. Jeg takler ikke å se at mine barn ikke har det bra.

For å sitere Bjørn Edsvåg: "Du min lille solstråle ble mindre glad. Den smerten man har når man ser sitt barn har det vondt kan ingen måle".

Men i motsetning til alle andre og den gruppen den sangen er ment på, så kom jeg meg ut av ekteskapet og skjermet dermed barna mine for å se mor bli utsatt for vold og voldtekter.

''Men i motsetning til alle andre og den gruppen den sangen er ment på, så kom jeg meg ut av ekteskapet og skjermet dermed barna mine for å se mor bli utsatt for vold og voldtekter.''

Og det står det all respekt av! Du har grunn til å være stolt over dette!

[Gjest En mamma som er lei seg]

''Men i motsetning til alle andre og den gruppen den sangen er ment på, så kom jeg meg ut av ekteskapet og skjermet dermed barna mine for å se mor bli utsatt for vold og voldtekter.''

Og det står det all respekt av! Du har grunn til å være stolt over dette!

Takk:)

[frosken]

Vet du? Jeg er faktisk stolt av meg selv som står sånn passe støtt på føttene mine etter det jeg har opplevd. Alle kan syns det blir for mye innimellom og alle kan ta dumme valg. Jeg er ikke alene om det.

På lørdag ble det for mye for meg. Jeg takler ikke å se at mine barn ikke har det bra.

For å sitere Bjørn Edsvåg: "Du min lille solstråle ble mindre glad. Den smerten man har når man ser sitt barn har det vondt kan ingen måle".

Men i motsetning til alle andre og den gruppen den sangen er ment på, så kom jeg meg ut av ekteskapet og skjermet dermed barna mine for å se mor bli utsatt for vold og voldtekter.

Du har gjort en kjempejobb, og fått til mye. Jeg blir allikevel betenkt over at du velger å leve i samboerskap med en mann som ut i fra ting du har sagt i denne tråden, ser ut til å ikke vise deg nok omtanke og respekt. Det går ut over både deg og dine barn på lengre sikt. Det skal svært mye positivt til for å veie opp denne typen egenskaper.

[Gjest togli]

Ta det helt med ro du. Vi har alle våre fordommer;-)

Jeg pleier som regel å holde dem for meg selv, men glemte å være PK denne gangen

[Gjest togli]

Jeg var en av dem som ble overrasket over at du skrev slik, men jeg er ikke overrasket over at du er kjapp til å forstå det;-)

Psykiske lidelser har på seg mange bilder, men det er skrevet opp og ned i denne tråden om hvor mange poteter denne svigermoren serverte. Jeg innrømmer gjerne at jeg skulle ha forstått før at det dreide seg om trådstarters problemer i forhold til seg selv og sine omgivelser. De fleste av oss andre hadde taklet å havne i en slik situasjon, noe hun har for store problemer til.

Hvorfor tenkte du først og fremst på utseendet hos svigermoren? Mange med psykiske problemer kan være radmagre fordi de ikke spiser.

Jeg er bare nysgjerrig. Jeg bebreider deg ikke for å ha vært tankesløs. Det er vi alle sammen engang iblant.

Det var bare en flåsete kommentar jeg skrev fordi det der og da ramla et "bilde" i hodet mitt av hele situasjonen. Jeg ser også for meg mannen her, men skal forsøke å ikke "banne i kjerka" på nytt ;-)

Og jeg er fullstendig klar over at ikke alle med psykiske problemer ser slik ut eller at alle som ser slik ut har psykiske problemer. Her var det bare dette "bildet" jeg så for meg og det er selvsagt basert på teite fordommer - så jeg innser jeg burde holdt kjeft ;-)

[Gjest togli]

Null stress:-)

Vi har alle våre fordommer. Jeg lurte på om jeg skulle slenge på en kommentar om dette med feit eller om jeg bare skulle si at du glemte å ta med at personen sikkert røyker inne mens barna er tilstede...;-)

Haha ;-) Da kunne du tatt av litt for støyten min ;-)