Mamma som er lei seg

[Liliaceae]

Det er faktisk en av mine kjepphester også. Men jeg rir ikke kjepphester når jeg har besøk. Da lager jeg noe jeg tror alle liker og dette gjør jeg bla. ved å litt forskjellig tilbehør og nok tilbehør.

Det var forresten mine foreldres kjepphest også. Det ble servert mye forskjellig i mitt barndomshjem med vekt på sunn mat og aldri spesialmat til barna. Likevel serverer mine foreldre mat de vet at mine barn liker når vi kommer på besøk. De er faktisk oppegående nok til å skjønne at oppdragelsen tar vi til hverdags, når vi er på besøk hos dem er det hyggeligst at alle får servert mat de liker.

*Amen*

Helt enig med AV.

Oppdragelsen tar vi helst hjemme. Hvis man kan unngå slike "kamper" gjør vi helst det.

[morsan]

Uff.. Fikk dere blodmat også?

Ja, blodpudding...skåret i terninger og kokt i melk...

Tror min mor var litt for påvirket av forrige generasjon og krigen og alt det er, og så var hun en veldig ung mor som kanskje dermed lettere bare gjorde det som andre hadde gjort før henne?

Hun spiser aldri slik mat selv nå lenger! -)

[Liliaceae]

''Forøvrig tror jeg nok det er en relativt vanlig oppfatning at mange barn ikke er så glade i kokt fisk.''

Jeg tror dette blir en sånn selvoppfyllende profeti. I barnehagen ungene mine har gått i, spiser de masse fisk. Mange foreldre ser ut som de har ramla ned fra månen når de blir fortalt hva ungene har spist i læpet av dagen. For deres barn liker da ikke fisk må vite!!

Enda verre blir det når ungene begynner på skolen, og fisk blir favorittmaten å hate.

Jeg tror foreldre gjør seg selv, for ikke å snakke om ungene, en bjørnetjeneste ved å bare godta at sånn er det.

He, he, det har jeg hørt også.

Det er nok mange barn som ikke er kresne i barnehagen, men som er kresne hjemme.

Og som da har foreldre som lett gir etter for de hjemme, blir de vel kanskje kresne?

[morsan]

Ups, det tenkte jeg ikke på en gang!! Jeg har absolutt ingen fordommer mot overvektige mennesker, men hadde et bilde i hodet av _kombinasjonen_ av de ulike tingene. Huff, skjønner nå at dette ble for dumt, for jeg vil absolutt ikke såre noen! Min aller beste venninne er ganske så overvektig og verdens hyggeligste menneske - bare sånn for å understreke at jeg ikke har noen som helst fordommer mot overvektige.

Når jeg skal beskrive ei skikkelig harryberte fra -80-tallet, så vil jeg beskrive henne som kjempetynn, bleik, blå øyenskygge, tørt og flisete hjemmepermanenthår, med en røyk i kjeften Det betyr jo ikke at jeg har fordommer mot verken kjempetynne mennesker eller mennesker som har enkeltdeler av disse karakteristikkene - men kombinasjonen av dette gir meg visse assosiasjoner som kan betegnes som fordommer. Skjønte du hva jeg mente nå?

Null stress:-)

Vi har alle våre fordommer. Jeg lurte på om jeg skulle slenge på en kommentar om dette med feit eller om jeg bare skulle si at du glemte å ta med at personen sikkert røyker inne mens barna er tilstede...;-)

[Glimtipper]

*Amen*

Helt enig med AV.

Oppdragelsen tar vi helst hjemme. Hvis man kan unngå slike "kamper" gjør vi helst det.

''Oppdragelsen tar vi helst hjemme. Hvis man kan unngå slike "kamper" gjør vi helst det.''

Vi lager heller aldri oppstuss når vi er gjester hos noen eller har gjester. Da skal hovedfokuset være hygge. Men så spiser guttungen stort sett alt når det er mange rundt bordet, for det er så sosialt. Så vi har aldri blitt veldig utfordret på det, i grunnen, men prinsippet er jo der. Vi foretrekker om andre tenker likt som oss, slik at det ikke blir masse krangling når vi prøver å kose oss med venner/familie.

[Gjest Nickløsheletia]

Null stress:-)

Vi har alle våre fordommer. Jeg lurte på om jeg skulle slenge på en kommentar om dette med feit eller om jeg bare skulle si at du glemte å ta med at personen sikkert røyker inne mens barna er tilstede...;-)

He he:-)

[Glimtipper]

He, he, det har jeg hørt også.

Det er nok mange barn som ikke er kresne i barnehagen, men som er kresne hjemme.

Og som da har foreldre som lett gir etter for de hjemme, blir de vel kanskje kresne?

Kanskje det er nettopp mangelen på mas i barnehagen som gjør at ungene spiser så godt?

Jeg tror på faste regler ("må smake på alt" eller "må spise minst tre biter av grønnsakene" eller hva man enn bestemmer seg for) og deretter holde kjeft med mindre det er ytterst nødvendig å nevne det i løpet av måltidet.

For å slippe mas har vi en regel som sier at alle kan forlate bordet etterhvert som de blir ferdig med spisingen. Da kan guttungen bruke så lang eller kort tid han ønsker på maten. I tillegg går det meste ned så snart foreldrenes argusøyne har blitt fjernet fra bordet og det ikke er mer oppmerksomhet å hente

[AneM1365380603]

Ja, blodpudding...skåret i terninger og kokt i melk...

Tror min mor var litt for påvirket av forrige generasjon og krigen og alt det er, og så var hun en veldig ung mor som kanskje dermed lettere bare gjorde det som andre hadde gjort før henne?

Hun spiser aldri slik mat selv nå lenger! -)

Jeg husker godt slaktingen av sau og lam. De tappet blodet, og etterpå var det skikkelig ekkel middag, hehe.

[AAA]

Kanskje det er nettopp mangelen på mas i barnehagen som gjør at ungene spiser så godt?

Jeg tror på faste regler ("må smake på alt" eller "må spise minst tre biter av grønnsakene" eller hva man enn bestemmer seg for) og deretter holde kjeft med mindre det er ytterst nødvendig å nevne det i løpet av måltidet.

For å slippe mas har vi en regel som sier at alle kan forlate bordet etterhvert som de blir ferdig med spisingen. Da kan guttungen bruke så lang eller kort tid han ønsker på maten. I tillegg går det meste ned så snart foreldrenes argusøyne har blitt fjernet fra bordet og det ikke er mer oppmerksomhet å hente

Jepp, pluss gruppepress, i dette tilfellet av det positivet slaget.

Det der om hvor lenge ungene må/skal/bør sitte ved bordet må man føle seg fram til. Eldstedattera hos oss spiser til hun er mett. Alltid. Og siden det er omtrent samtidig som når vi er ferdige å spise, har det egentlig aldri vært noe tema. Hun sitter til hun er ferdig, takker for maten og går. Hun yngste derimot, er lite interessert i mat, og blir veldig fort distrahert av andre ting. Vi er nødt til å si at hun ikke kan gå fra bordet, selv om hun gjerne vil. Da hadde hun aldri spist mer enn et kvart måltid. og så hadde vi brukt resten av ettermiddag/kvelden på mas om mer mat, etterhvert som hun ble sulten igjen.

Så må vi finne en ordning som begge kan leve med da. Det går seg til.

[Liliaceae]

Kanskje det er nettopp mangelen på mas i barnehagen som gjør at ungene spiser så godt?

Jeg tror på faste regler ("må smake på alt" eller "må spise minst tre biter av grønnsakene" eller hva man enn bestemmer seg for) og deretter holde kjeft med mindre det er ytterst nødvendig å nevne det i løpet av måltidet.

For å slippe mas har vi en regel som sier at alle kan forlate bordet etterhvert som de blir ferdig med spisingen. Da kan guttungen bruke så lang eller kort tid han ønsker på maten. I tillegg går det meste ned så snart foreldrenes argusøyne har blitt fjernet fra bordet og det ikke er mer oppmerksomhet å hente

''Kanskje det er nettopp mangelen på mas i barnehagen som gjør at ungene spiser så godt? :)''

Ja, det har jeg tro på også.

Spiser iblant med en mor og hennes barn fra samme bhg som min jente. Og det er alltid et styr uten like under middagen. Spis litt mer, smak på det her da, var det ikke godt?, er du ikke sulten? osv..

Når barnet er hos oss uten mor, spiser hun som bare det og har til og med bedt om mer! Hjemme pirker hun i maten, mens mor sitter og maser..

Moren tror nesten ikke på meg når jeg sier at barnet har spist godt med middag.

[Glimtipper]

Jepp, pluss gruppepress, i dette tilfellet av det positivet slaget.

Det der om hvor lenge ungene må/skal/bør sitte ved bordet må man føle seg fram til. Eldstedattera hos oss spiser til hun er mett. Alltid. Og siden det er omtrent samtidig som når vi er ferdige å spise, har det egentlig aldri vært noe tema. Hun sitter til hun er ferdig, takker for maten og går. Hun yngste derimot, er lite interessert i mat, og blir veldig fort distrahert av andre ting. Vi er nødt til å si at hun ikke kan gå fra bordet, selv om hun gjerne vil. Da hadde hun aldri spist mer enn et kvart måltid. og så hadde vi brukt resten av ettermiddag/kvelden på mas om mer mat, etterhvert som hun ble sulten igjen.

Så må vi finne en ordning som begge kan leve med da. Det går seg til.

Forstår det Vår andre regel er at alt på tallerkenen må spises opp i første omgang. På den måten sikrer vi et visst volum på måltidet, selv om porsjonen er liten.

Får se hvordan det blir når vi har to barn å hanskes med, som sikkert har forskjellige særegenheter i forhold til mat.

[Dorthe]

Men jeg skjønner ikke hvorfor fisk ikke skulle være barnevennlig? Vanlig kokt laks! Jeg skjønner at mange barn ikke spiser rakørret selv om jeg elsker det. Eller gammalost selv om jeg elsket det da jeg var barn. Men vanlig kokt fisk kan jeg ikke skjønne.

Minstemann elsker fisk og det gjorde dattera mi også. Eldsemann var kresen, men kan bare huske en gang det var noe problem borte og det var kjipt for der var både fisk og pølser og svigermora mi trykket fisken nedi halsen hans fordi han måtte spise fisk før han fikk pølser. Det verste var egentlig at alle vi andre foretrakk fisken framfor pølsene

[Gjest Nickløsheletia]

Forstår det Vår andre regel er at alt på tallerkenen må spises opp i første omgang. På den måten sikrer vi et visst volum på måltidet, selv om porsjonen er liten.

Får se hvordan det blir når vi har to barn å hanskes med, som sikkert har forskjellige særegenheter i forhold til mat.

''Får se hvordan det blir når vi har to barn å hanskes med, som sikkert har forskjellige særegenheter i forhold til mat''

Det er det store sjangser for uansett oppdragelse. Alle våre 3 er forskjellige med henhold til mat. Sønnen er den enkleste og det har han igrunnen alltid vært.

[morsan]

Jeg husker godt slaktingen av sau og lam. De tappet blodet, og etterpå var det skikkelig ekkel middag, hehe.

Usj... jeg har aldri vært med på slakting, men huskker godt at foreldrene mine kjøpte hele eller haalve skrotter, og så sto de der og saget og delte opp skrotten i mindre stykker som ble fryst ned...

Jeg kommer _aldri_ til å kjøpe en halv gris!!

[peppermyntete]

Men de fleste barn liker vel ikke fisk?

''Men de fleste barn liker vel ikke fisk?''

Det er vel ikke så rart at barn "ikke liker" fisk når mange voksne har det som utgangspunkt at de ikke gjør det.

Et barn jeg er fadder for spør gjerne "Mamma, liker jeg dette?" når vi sitter ved bordet. Det er for meg veldig underlig.

Jeg er vokst opp i et fiskehjem der det aldri noe tema å ikke like fisk. Det gikk an å ikke like akkurat den tilberedelsesmåten eller den fisketypen, men ikke fisk som sådan. Det var veldig eksotisk da jeg etter hvert traff barn som absolutt ikke spiste fisk. Omtrent like eksotisk som muslimske barn som ikke spiste svin.

Ved å si at "barn flest ikke liker fisk" gir man dem etter min mening tillatelse til å ikke like det. Det er på tide å oppheve den stereotypen.

Jeg har flere voksne venner som ikke spiser fisk, og det som kjennetegner dem alle er at de ikke har smakt på det siden småskolen og generelt er motvillige til nye ting. (Moren til den ene serverte alltid tørr, ihjelkokt frossentorsk med poteter, erter og rømme som han heller ikke likte, så jeg skjønner at han tror han ikke liker "fisk".)

[Ysah]

''Men de fleste barn liker vel ikke fisk?''

Det er vel ikke så rart at barn "ikke liker" fisk når mange voksne har det som utgangspunkt at de ikke gjør det.

Et barn jeg er fadder for spør gjerne "Mamma, liker jeg dette?" når vi sitter ved bordet. Det er for meg veldig underlig.

Jeg er vokst opp i et fiskehjem der det aldri noe tema å ikke like fisk. Det gikk an å ikke like akkurat den tilberedelsesmåten eller den fisketypen, men ikke fisk som sådan. Det var veldig eksotisk da jeg etter hvert traff barn som absolutt ikke spiste fisk. Omtrent like eksotisk som muslimske barn som ikke spiste svin.

Ved å si at "barn flest ikke liker fisk" gir man dem etter min mening tillatelse til å ikke like det. Det er på tide å oppheve den stereotypen.

Jeg har flere voksne venner som ikke spiser fisk, og det som kjennetegner dem alle er at de ikke har smakt på det siden småskolen og generelt er motvillige til nye ting. (Moren til den ene serverte alltid tørr, ihjelkokt frossentorsk med poteter, erter og rømme som han heller ikke likte, så jeg skjønner at han tror han ikke liker "fisk".)

Veldig enig med deg, pà alle punkter!

[laban]

Hvis denne historien er sann, er det mange som bør ta seg sammen.

Det går ikke an å servere middag med én potet til hver, såpass bør voksne folk vite. De fleste "bestemødre" (enten det gjelder egne eller særkullsbarnebarn) lager for mye mat, inkludert et eller annet til kaffen, så det er en merkelig problemstilling. Enten man er på slanking eller ikke, ville de fleste strukket seg et stykke for at barna fikk i seg et eller annet.

Du og samboeren din har et usunt forhold når det gjelder økonomi, ansvar for barna (har man barn i husstanden synes jeg man har et minimumsansvar for deres ve og vel, selv om det ikke er egne biologiske barn) og kommunikasjon. Du (og barna) kan ikke finne deg i hva som helst fordi han skal holde ut med forhistorien din. Antakelig ville dere hatt det bedre alene, dersom dere hadde noe å leve av. Om det er mulig, må du nesten finne ut av selv, men dere har fortjent atskillig bedre.

Ikke kryp, du mister den lille selvrespekten du har igjen. Betrakt svigermor som litt forstyrret og gjør det beste utav ting. Ikke la henne (eller samboerens mest sære sider) få så mye makt at de ødelegger f.eks. juleforberedelsene.

Jeg tror dere ville tjent på at du var mindre lei deg og mer sint og handlekraftig.

[Mirabell]

Hvis denne historien er sann, er det mange som bør ta seg sammen.

Det går ikke an å servere middag med én potet til hver, såpass bør voksne folk vite. De fleste "bestemødre" (enten det gjelder egne eller særkullsbarnebarn) lager for mye mat, inkludert et eller annet til kaffen, så det er en merkelig problemstilling. Enten man er på slanking eller ikke, ville de fleste strukket seg et stykke for at barna fikk i seg et eller annet.

Du og samboeren din har et usunt forhold når det gjelder økonomi, ansvar for barna (har man barn i husstanden synes jeg man har et minimumsansvar for deres ve og vel, selv om det ikke er egne biologiske barn) og kommunikasjon. Du (og barna) kan ikke finne deg i hva som helst fordi han skal holde ut med forhistorien din. Antakelig ville dere hatt det bedre alene, dersom dere hadde noe å leve av. Om det er mulig, må du nesten finne ut av selv, men dere har fortjent atskillig bedre.

Ikke kryp, du mister den lille selvrespekten du har igjen. Betrakt svigermor som litt forstyrret og gjør det beste utav ting. Ikke la henne (eller samboerens mest sære sider) få så mye makt at de ødelegger f.eks. juleforberedelsene.

Jeg tror dere ville tjent på at du var mindre lei deg og mer sint og handlekraftig.

Enig med deg!

[Bookworm]

Takk - da fikk jeg klarhet i det! ) Har alltid trodd at svin var rødt kjøtt jeg.

Har du sett svinekjøtt eller?

[Minaline]

''Men jeg synes likevel at når man er invitert bort kan det godt serveres mat som man regner med at barn liker''

Jeg er enig i det, men jeg ville regnet med at barn liker fisk.

Det er det som er, at folk regner med forskjelig ting.

Selv har jeg ei som spiser fisk, men hun vil ikke ha pølse.

Ja, de er forskjellige altså. Da min eldste på 6 skulle ta medisin sist han var syk, holdt han på å brekke seg og sa "uææsj, det smaker jo verre enn brus!!"...)