Gå til innhold

Hevn: digg mann som skrivebordsbakgrunn.


Gjest lilletuulla

Anbefalte innlegg

Hvis han bor i nærheten av studiestedet så skjønner jeg ikke helt hensikten med å bo på hybel heller.

''...så skjønner jeg ikke helt hensikten med å bo på hybel heller.''

Lage sin egen mat, ha fred fra foreldre på ettermiddag, kveld og i helgene, se hva man vil på TV, ta en jente med hjem uten at mamma møter en i døra, slippe generell innblanding fra foreldre, møbelere ens eget sted, betale regninger... Ja, være en voksen?

Men vi er jo alle forskjellige. I andre land er det jo helt vanlig å bo hjemme til man blir gift ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 80
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • mrxx

    19

  • morsan

    14

  • Lillemus

    9

  • Colette

    6

Mest aktive i denne tråden

Sukk, nå misforstår du vel mrxx med vilje? Han kommenterer jo her det å bo "hjemme" (pussig uttrykk for en voksen mann), og ikke det om plakater.

Nei, ikke med vilje:-) Beklager:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du skriver at så lenge han er student, uansett alder, så er det greit at han har slike plakater på veggene. Men at det ville ha vært verre om han var i jobb.

Eller misforsto jeg deg?

Jeg skrev at det ikke var greit med plakatene i hans alder.

Jeg synes ikke det er ille å bo hjemme så lenge han studerer, han må da bo i rimelig nærhet av studiestedet. Dette har selvsagt med alder å gjøre, men i hans alder hvor jeg antar at han har studert omtrent til nå, så synes ikke jeg det er så ille

Men hadde han vært i jobb så hadde jeg stusset over at han bodde hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev at det ikke var greit med plakatene i hans alder.

Jeg synes ikke det er ille å bo hjemme så lenge han studerer, han må da bo i rimelig nærhet av studiestedet. Dette har selvsagt med alder å gjøre, men i hans alder hvor jeg antar at han har studert omtrent til nå, så synes ikke jeg det er så ille

Men hadde han vært i jobb så hadde jeg stusset over at han bodde hjemme.

Jeg synes det er ille å bo hjemme ved 27 års alder. Uansett om det skyldes studier eller noe annet :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det er bra.

Ser for meg mannen på 50 som har fått med seg ei jente hjem og mens de holder på som verst så hysjer han på henne og sier" vær stille så mamma ikke hører deg"......

I følge ryktene, hvis vi skal tro på dem, så ville neppe denne professoren være interessert i å ha med damer på rommet....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''...så skjønner jeg ikke helt hensikten med å bo på hybel heller.''

Lage sin egen mat, ha fred fra foreldre på ettermiddag, kveld og i helgene, se hva man vil på TV, ta en jente med hjem uten at mamma møter en i døra, slippe generell innblanding fra foreldre, møbelere ens eget sted, betale regninger... Ja, være en voksen?

Men vi er jo alle forskjellige. I andre land er det jo helt vanlig å bo hjemme til man blir gift ;)

Selvsagt mange grunner for ikke å bo hjemme også. Jeg hadde nok valgt å bo på hybel i en slik alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg synes det er ille å bo hjemme ved 27 års alder. Uansett om det skyldes studier eller noe annet :-)

Jeg hadde nok også flytt på hybel, men som sagt, jeg synes ikke det er sååå ille tross alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I og med at han er student så synes jeg ikke det er så ille. Da er tydeligvis studiestedet i nærheten av der han bor.

Men hadde han vært i jobb hadde det vært noe annet.

Nja, min mann var såvidt fortsatt 27 år (ikke mange dagene om å gjøre) da jeg traff han, og han var student. Men han bodde _heldigvis_ ikke på gutterommet.

Jeg skjønner at dem som har vokst opp i nærheten av et universitet eller høyskole gjerne bor lenger hjemme enn slike som meg, som måtte flytte hjemmefra etter videregående dersom vi ønsket videre utdannelse. Men 27 år er uansett fryktelig høy alder som hjemmeboende barn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også som mrxx en liten stund. Inntil jeg innså at; herregud, JEG er jo 27 år gammel... Å bo hjemme er absolutt ikke et alternativ, selv om jeg er glad i mamma, altså... ;)

Men vi er vel alle forskjellige. Jeg har jo tross alt to barn snart og flyttet ut for godt når jeg var tjue.

Mye av det tror jeg kommer av at du allerede har flyttet hjemme i fra. Hadde du studert til du var 27 og bodd hjemme, så er det ikke så ille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''I og med at han er student så synes jeg ikke det er så ille. Da er tydeligvis studiestedet i nærheten av der han bor.''

Tja, jeg synes likevel det er spesielt å bo hjemme såpass lenge, og ville blitt ganske skeptisk. Datet engang et lignende tilfelle som var 24, og tror nettopp det at han bodde hjemme (eller egenskapene som gjorde ham fornøyd med det) var grunnen til at jeg gjorde det slutt.

''nettopp det at han bodde hjemme (eller egenskapene som gjorde ham fornøyd med det) var grunnen til at jeg gjorde det slutt.''

He he...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, min mann var såvidt fortsatt 27 år (ikke mange dagene om å gjøre) da jeg traff han, og han var student. Men han bodde _heldigvis_ ikke på gutterommet.

Jeg skjønner at dem som har vokst opp i nærheten av et universitet eller høyskole gjerne bor lenger hjemme enn slike som meg, som måtte flytte hjemmefra etter videregående dersom vi ønsket videre utdannelse. Men 27 år er uansett fryktelig høy alder som hjemmeboende barn!

Uten tvil en høy alder å bo hjemme ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye av det tror jeg kommer av at du allerede har flyttet hjemme i fra. Hadde du studert til du var 27 og bodd hjemme, så er det ikke så ille.

Jeg skjønner at den som hele tiden har bodd hjemme hos'a mor synes det kan være behagelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok også flytt på hybel, men som sagt, jeg synes ikke det er sååå ille tross alt.

Jeg synes det er ille å bo hjemme til man er nesten 30.

Jeg husker jeg møtte en mor med en sønn på den alderen en gang, som fortsatt bodde hjemme. Unnskyldningen var at han nettopp hadde tatt verdens dyreste bil på avbetaling, og at hun gruet seg så forferdelig til den dagen han flyttet ut....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg synes det er ille å bo hjemme til man er nesten 30.

Jeg husker jeg møtte en mor med en sønn på den alderen en gang, som fortsatt bodde hjemme. Unnskyldningen var at han nettopp hadde tatt verdens dyreste bil på avbetaling, og at hun gruet seg så forferdelig til den dagen han flyttet ut....

Hehe, joda, men det kan likevel ikke sammenlignes med en student.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, joda, men det kan likevel ikke sammenlignes med en student.

Hvorfor ikke? Å være student er da ikke ensbetydende med at man er ungdom. Jeg studerte flittig for 10 år siden, og fikk borteboerstipend fordi jeg ikke bodde hos foreldrene mine:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke? Å være student er da ikke ensbetydende med at man er ungdom. Jeg studerte flittig for 10 år siden, og fikk borteboerstipend fordi jeg ikke bodde hos foreldrene mine:-)

Uansett er det en forskjell på å være student og være i jobb, det kan du vel ikke være uenig i. Det betyr ikke at man ikke kan bo på hybel om man studerer, de fleste jo gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du spør om dette med jevne mellomrom. Enten får du la det ligge eller du får slå opp. Han har ikke tenkt til å ta ned plakatene, slik er det. Lev med det eller ikke lev med det.

Enig. Har også lagt merke til at vedkommende har spurt om dette flere ganger før. Skjønner ikke hva som er vitsen med å spørre om man ikke vil ta til seg rådene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg ikke husker helt feil så er fyren 27 år og bor hjemme på gutterommet fremdeles...

Såpass ja.

Da hadde jeg tenkt meg om både en og to og tre ganger, før jeg rygget stille ut av døra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk sagt det. Men han svarer bare at de henger der fra gammelt, han liker ikke de fleste av damene lenger eng gang, + at hvis han tar dem ned blir det stygge merker på veggen. (de har hengt der i MANGE år) Så siden han enda ikke skjønner at det faktisk sårer meg, tenkte jeg at det kan svi litt bedre om jeg lar ham smake sin egen medisin.... Er det teit?

Forslag: Heng noe annet der, som dekker merkene - eller puss opp veggene. Eller flytt ut.

Har han aldri noen andre på rommet enn deg? F.eks. studiekamerater som har litt mer voksne ting på veggene? Det vil antakelig funke bedre om du får en kompis av ham til å flire av de barnslige plakatene, enn om du prøver deg på en like barnslig "hevn".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''nettopp det at han bodde hjemme (eller egenskapene som gjorde ham fornøyd med det) var grunnen til at jeg gjorde det slutt.''

He he...

''He he...

''

Hm. Hvorfor "he he"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...