Fødselsgave til kollega

[Gjest rarepia]

En dame på jobben har nettopp fått sitt tredje barn, en kjempeflott nyhet.. men nå snakker de om de kanskje skal spleise på gave til henne. Det er jo vel og bra, men jeg gjør det med en liten klump i halsen. Jeg trodde det var vanlig å gi gave til sine kolleger i forbindelse med fødsel,

men da jeg fikk min førstefødte fikk jeg ingen gave.

Så hva er mer spesielt med denne kollegaen enn meg?

Vet ikke om de husker at jeg ikke fikk eller hva, føler litt jeg har lyst til å si noe, men vil samtidig ikke være frekk og "utakknemlig".

Jaha, dere gir til henne men ikke til meg.

Hva skal de gjøre da, det er jo et par år siden nå,

litt dumt å komme valsende med en gave nå liksom... og unnskyld? Neh, for sent det da.

Så hva skal jeg si?

Jeg trodde ikke det var vanlig å spleise på sånt jeg, jeg fikk jo ingenting....

Eller skal jeg bare bite i det sure eplet og bli med på spleiselaget? Jeg liker jo denne kollegaen, så det er jo ikke hennes feil. Kanskje får hun dårlig samvittighet når hun ser at hun får og husker at jeg ikke fikk?

[Gjest Niccola]

Kan det være noe de har begynt med i tiden etter at du fikk ditt barn? Eller var det vanlig da også?

[Gjest trist jente]

For meg er det en selvfølge å gi gave når en kollega får et nytt lite familiemedlem. Hvis jeg var deg tror jeg ikke jeg ville sagt noe om at "jeg fikk ikke", du skriver jo også at det er flere år siden. Det kan være en glipp at du ikke fikk. Ofte er det jo èn som påtar seg det uskrevne ansvar for gaver osv, kanskje denne personen har vært borte eller glemt det. Eller at alle har tenkt at noen andre tar initiativ og så har ingen gjort noe.

Skjønner at du synes det er trist at du ikke fikk noe, men synes ikke du bør bringe det frem nå. Uten at jeg har noen forutsetninger for å vite hvorfor du ikke fikk så er min første tanke at det var en glipp.

[hidi, the scorpion]

'' Jeg liker jo denne kollegaen, så det er jo ikke hennes feil. Kanskje får hun dårlig samvittighet når hun ser at hun får og husker at jeg ikke fikk?''

Den kollektive hukommelsen er elendig, dessverre! Så om du bidrar eller ikke, er det ingen som vil huske...

Å forsøke å gi andre mennesker dårlig samvittighet, slår nesten alltid feil, fordi den skyldige ikke har samvittighet:(

Mitt råd er å glemme det som var, men kose deg med det som er;)

[Gjest rarepia]

Kan det være noe de har begynt med i tiden etter at du fikk ditt barn? Eller var det vanlig da også?

Jeg vet ikke, vi har jobbet der en del år både hun og jeg, omtrent like lenge, men ingen kolleger har fått unger i den tiden - så hva de gjorde før vi kom vet jeg ikke.

Føler meg litt snytt for en gave liksom... der jeg jobbet før pleide man å gi fine klær til kolleger som fikk barn

syns det var en fin gest jeg.

tanken er god - å gi denne kollegaen en gave nå,

det er sånn det bør være det....

vi spleiser jo på 40 års gaver, 50 års gaver osv,

så hvorfor ikke også fødselsgaver - som er enda mer spesielt?

glemte de bare av meg liksom? Jeg fikk jo gratulasjoner på sms og sånn,

men ingen gave. Men nå vil de liksom gi gave....

hva skal jeg si når de spør meg? Kan liksom ikke si at jeg ikke vil være med å spleise...

[Gjest rarepia]

'' Jeg liker jo denne kollegaen, så det er jo ikke hennes feil. Kanskje får hun dårlig samvittighet når hun ser at hun får og husker at jeg ikke fikk?''

Den kollektive hukommelsen er elendig, dessverre! Så om du bidrar eller ikke, er det ingen som vil huske...

Å forsøke å gi andre mennesker dårlig samvittighet, slår nesten alltid feil, fordi den skyldige ikke har samvittighet:(

Mitt råd er å glemme det som var, men kose deg med det som er;)

Ja, jeg vet.. men jeg føler liksom for å si noe... men vet jeg ikke bør.

Da blir jeg nok upopulær.

Da blir jeg den store stygge ulven... av og til er det best å holde kjeft.

[Gjest Niccola]

Jeg vet ikke, vi har jobbet der en del år både hun og jeg, omtrent like lenge, men ingen kolleger har fått unger i den tiden - så hva de gjorde før vi kom vet jeg ikke.

Føler meg litt snytt for en gave liksom... der jeg jobbet før pleide man å gi fine klær til kolleger som fikk barn

syns det var en fin gest jeg.

tanken er god - å gi denne kollegaen en gave nå,

det er sånn det bør være det....

vi spleiser jo på 40 års gaver, 50 års gaver osv,

så hvorfor ikke også fødselsgaver - som er enda mer spesielt?

glemte de bare av meg liksom? Jeg fikk jo gratulasjoner på sms og sånn,

men ingen gave. Men nå vil de liksom gi gave....

hva skal jeg si når de spør meg? Kan liksom ikke si at jeg ikke vil være med å spleise...

..prøver å komme med plausible forklaringer.. kanskje en av kollegene deres er særlig god venninne med vedkommende, og har derfor foreslått at man skal spleise på gave. Det er ikke lett å si nei til sånt, så da har de andre i så fall slengt seg med.

Kanskje?

[Gjest sånn var d på min jobb også...]

..prøver å komme med plausible forklaringer.. kanskje en av kollegene deres er særlig god venninne med vedkommende, og har derfor foreslått at man skal spleise på gave. Det er ikke lett å si nei til sånt, så da har de andre i så fall slengt seg med.

Kanskje?

-sier: det vil jeg da gjerne, -men er det noe nytt dere/vi har begynnt med??, for det har ikke vært sånn tidligere... Da kan du i d minste få sagt at du ikke fikk,men at d betyr ingenting altså... samtidig kan du si at du liker denne "Nye "ordningen..

[Gjest sjøstjerna]

Du oppfører deg voksent, og blir selvsagt med på spleiselaget til gave.

At du ikke fikk gave i forbindelse med din førstefødte var uheldig. Men mest sannsynligvis var det også kun en forglemmelse. Kanskej var "pådriveren" for slike gaver syk/på ferie/okkupert med private problemer?

Uansett- glem det. Klart du er like mye verdt som din kollega. La fortid ligge- og gå videre med et smil.

[Gjest gift trebarnsmor som har fått sin andel av gaver på jobben... ;)]

Huff, jeg skjønner problemet ditt. Jeg ville nok også følt meg litt såret over en sånn "forskjellsbehandling", enten den var tilsiktet eller tilfeldig. Men jeg ville nok blitt med på spleisen og ikke sagt noe.....

På min arbeidsplass unngår vi å "glemme" noen ved at vi har en felles gavekasse der alle betaler inn 100,- med ujevne mellomrom (dvs når den begynner å bli slunken - enkelte år er det flere jubilanter, og da må vi betale inn oftere). Det er en frivillig ordning, men så vidt jeg vet er det ingen som ikke er med. Gavekassen brukes til gaver til nyfødte, konfirmanter, runde dager, bryllup osv, og vi har sånn ca faste beløp til de ulike anledningene sånn at det blir "likt for alle" (men helt likt blir det jo uansett ikke, for noen får flere barn enn andre osv, men ingen blir ihvertfall glemt!). En veldig grei ordning - og den/de som kjenner den som skal få gaven best, står for selve innkjøpet, slik blir det en litt personlig gave selv om den er fra alle på jobben

Håper du finner ut hva du skal gjøre, og ved en annen anledning kan du jo foreslå gavekasse...?

Hilsen

[Helmi]

Minner meg om da jeg fikk min nr.3. Ingen gave fra mine kollegaer...før vel et halvt år etterpå. Da var det en annen som hadde fått barn. I den forbindelse oppdaget de at de hadde glemt meg. Da fikk også jeg en oppmerksomhet i samme slengen, men det var en litt merkelig situasjon...

I en annen forbindelse var det stor ståhei rundt 40-årsdagen til en kollega. Det ble samlet inn penger, men ingen husket at jeg hadde blitt 40 bare noen måneder i forveien - uten at det ble markert.

Med andre ord: slikt skjer. Hvis en ikke har en egen gavekasse, er all slik oppmerksomhet avhengig av at noen tar initiativet.

Men jeg skjønner godt at du er lei deg for dette.

[Gjest majas mamma]

Det hadde jeg iprøvd å ikke tenkt så mye på. Det er helt sikkert en forglemmelse. Men jeg skjønner godt følelsen din. Jeg sitter her og kjenner på noe av det samme, etter at min mor glemte meg på juleaften. Alle fikk gave, som jeg hadde ordnet for henne, bortsett fra meg. Hun er riktignok gammel og litt glemsk, men likevel. Prøver å heve meg over det, men må innrømme at det stikker litt.

[Gjest togli]

Det er sikkert en på jobben som har tatt initiativet sånn plutselig (altså kommet på å gjøre dette). Når ting skjer så tilfeldig, så kan man nesten ikke regne med at alle blir husket. Jeg skjønner at du er litt skuffet, men hev deg over dette og vær med på gaven

Anbefaler deg forøvrig å ta opp med jobben at dere alle legger litt penger i en felles pott som skal gå til fødsler og runde dager - og at en tar ansvaret. Da slipper dere forglemmelser

[Gjest togli]

Ja, jeg vet.. men jeg føler liksom for å si noe... men vet jeg ikke bør.

Da blir jeg nok upopulær.

Da blir jeg den store stygge ulven... av og til er det best å holde kjeft.

Klart du ikke skal si noe om dette! Det vil bare virke smålig synes jeg... Noen ganger må man bare tåle at alt ikke blir helt rettferdig - sånn er det for alle

[Katt-ja]

Du oppfører deg voksent, og blir selvsagt med på spleiselaget til gave.

At du ikke fikk gave i forbindelse med din førstefødte var uheldig. Men mest sannsynligvis var det også kun en forglemmelse. Kanskej var "pådriveren" for slike gaver syk/på ferie/okkupert med private problemer?

Uansett- glem det. Klart du er like mye verdt som din kollega. La fortid ligge- og gå videre med et smil.

''At du ikke fikk gave i forbindelse med din førstefødte var uheldig. Men mest sannsynligvis var det også kun en forglemmelse. Kanskej var "pådriveren" for slike gaver syk/på ferie/okkupert med private problemer?'

Nemlig - det er som regel avhengig av ganske få personer, det der,- fort gjort at noen hendelser faller utenom.

[morsan]

Det er sikkert en på jobben som har tatt initiativet sånn plutselig (altså kommet på å gjøre dette). Når ting skjer så tilfeldig, så kan man nesten ikke regne med at alle blir husket. Jeg skjønner at du er litt skuffet, men hev deg over dette og vær med på gaven

Anbefaler deg forøvrig å ta opp med jobben at dere alle legger litt penger i en felles pott som skal gå til fødsler og runde dager - og at en tar ansvaret. Da slipper dere forglemmelser

Enig

[Liliaceae]

Det er sikkert en på jobben som har tatt initiativet sånn plutselig (altså kommet på å gjøre dette). Når ting skjer så tilfeldig, så kan man nesten ikke regne med at alle blir husket. Jeg skjønner at du er litt skuffet, men hev deg over dette og vær med på gaven

Anbefaler deg forøvrig å ta opp med jobben at dere alle legger litt penger i en felles pott som skal gå til fødsler og runde dager - og at en tar ansvaret. Da slipper dere forglemmelser

Enig med deg.

[Skyer]

Jeg synes du skal heve deg over det, selv om jeg skjønner at dette føles sårt for deg.

Det kan være veldig mange grunner til at de planlegger gave til henne, selv om du ikke fikk noen i forbindelse med din fødsel... det har helt sikkert ikke noe med deg som person å gjøre.

Hvis du tar det opp risikerer du å gjøre vondt verre, du kan fort oppfattes som smålig, eller overfølsom.

[trollemor;o)]

kjedelig! På jobben min har de alltid invitert mødrene som er ute i permisjon til lunch en dag, også overrakt gaven. Dette skjedde ikke med meg..... Jeg har fått to FAKTASTISKE gutter via adopsjon, men ble aldri invitert til lunch...

Jeg fikk gave, men den ble stuet bort på kontoret til en kollega som jeg kjenner godt. "kan du overlevere denne til trollemor ved en passende anledning?" spurte de henne om...

Hvorfor fikk ikke jeg komm å vise frem de vakreste barna i verden??????

[PieLill]

''Eller skal jeg bare bite i det sure eplet og bli med på spleiselaget? ''

Ja, så absolutt.

mvh