Respektert

[Gjest Skjønner ikke dette]

Jeg føler at folk ikke respekterer meg Jeg ser på meg selv som en snill person, jeg setter ofte andre foran meg selv og hjelper de som trenger det. Jeg får ofte høre at jeg er snill og har et varmt hjerte. Jeg bryr meg om andre slik jeg synes alle skal bry seg om hverandre men jeg er ikke oversnill. De kjærestene jeg har hatt har ikke vært noe spesiellt snill mot meg, han ene sa til og med at det var kanskje fordi han ikke hadde nok respekt for meg. Men jeg skjønner bare ikke hvorfor, han kunne heller ikke svare på det, jeg er ingen nikkedukke, jeg har egne meninger, og jeg sier i mot venner eller kjæreste hvis jeg ikke er enig i noe eller om noen behandles urettferdig, tro meg.

Hver gang jeg har vært i et forhold er det jeg som har avsluttet det. Da blir mennene snille da, de gråter og trygler om å få meg tilbake, sier at ikke visste hva de hadde før jeg var borte, at de aldri kommer til å få en slik kjæreste igjen og at jeg er den snilleste og peneste jenta har kjent. Men jeg var helt ferdig med de.

Jeg hadde ei venninne i en god del år, hun var heller ikke snill, hun løy og det som værre er. Jeg fikk nok til slutt og kuttet kontakten med hun helt. I alle år etterpå har jeg fått julekort hvor hun skriver at hun savner meg, jeg var den beste venninnen hun har hatt, hun vil at vi skal bli venner igjen. Det vil ikke jeg, det hun gjorde mot meg på slutten av vennskapet vårt var helt j.....

Han som er kjæresten min nå er heller ikke noe spesiellt snill mot meg, jeg gjør mye for han men han har aldri gjort noe for meg. Han kjøpte gave til ei venninne når han hadde vært i utlandet med jobben, fordi hun hadde klippet plenen for han en gang før. Men ingenting til meg. Det er akkurat som han må vise seg "snill" ovenfor andre, men med meg er det ikke så nøye med. For en mnd siden gjorde vi det slutt pga han hadde fått ny jobb og måtte flytte vekk i en lengre periode. Han sa også at han følte at vi ikke passet så godt sammen lenger. Men han ville ha meg tilbake bare noen dager etterpå og angret fælt, jeg elsker denne mannen så dette forholdet ville jeg gi en sjanse til.

Dette innlegget høres sikkert veldig merkelig ut, og at jeg roser meg selv fordi jeg er så snill, men det er ikke ment slik, jeg føler at jeg ikke blir respektert. Det er en så ekkel følelse. Må jeg rett og slett bli mer egoistisk??

[Glimtipper]

Jeg tror du må se på hvilken type mennesker du tiltrekkes.

[Gjest minuma]

Jeg har faktisk dårlig erfaring med å være for snill og gjøre for mye for den andre i forhold. Man blir tatt for gitt. Men hvordan man skal skape et velfungerende forhold vet jeg ikke.

[PieLill]

Om dette er noe du opplever igjen og igjen, er det sannsynligvis også noe du vil kunne påvirke og forandre i større eller mindre grad.

Ting som kan spille inn på hvor respektert man blir og føler seg.

Selvrespekt.

Hvem man omgås med, tiltrekkes av, og hvilken evne de har til å vise respekt. Kjønnsroller, forventninger og hva som regnes som en selvfølge.

Sunn grensesetting. Ikke bare i forhold til hvor man setter foten ned for andre, men også hvilke grenser man setter for seg selv og hvor langt man er villig til å strekke seg.

Evne til å tydelig tilkjennegi ønsker, behov og krav for de man omgås med. (I hvilken grad man lykkes er selvsagt også avhengig av hvem man har med å gjøre.)

Hva som er ens grunnstein i relasjonsbygning. For noen kan det være opplevelser sammen, noen å få den andre til å le, noen tar rådgiverrollen, noen gir, noen gjør tjenester.

Hvor flink man er til å gjøre kost-nyttevurderinger i forhold til hva man gir til eller gjør for den andre. Altså hva koster dette en selv i forhold til verdien og verdsettelsen hos den andre.

Kanskje det kan være en idé for deg å tenke litt gjennom hvem du lett tiltrekkes av.

F.eks. Om du er en "tjener-givertype", vil du lett kunne tiltrekkes dem som gjerne tar imot - og de vil nok lett kunne tiltrekkes av deg. Men dette kan være identisk med de personene som kjappest vil ta deg som en selvfølge og hverken verdsette eller respektere den du er og det du gjør.

Personer som er mer tilbakeholdne med å ta imot vil du, i dette tenkte eksempelet, finne det umiddelbart vanskeligere å bygge en relasjon til fordi ditt viktigste "byggemiddel" ikke glir så lett inn. Men dette kan være de personene du i lengden vil ha det best sammen med, fordi de vet og verdsette og ikke utnytte. Og fordi det vil utfordre deg til å bygge relasjoner med andre middel enn det som er midt i din komfortsone.

Kanskje også lurt om du tenker gjennom om du lar strikken din tøyes så langt at den sliter, før du blir tilstrekkelig tydelig. Og evt. hvordan du kan bli tydelig tidligere.

Alltid lurt å tenke gjennom hva man tar som en selvfølge at andre ser, legger merke til og tar hensyn til. Folk er ofte best på å legge merke til det de selv har erfaring med og selv gjerne gjør.

Kanskje kan du ha vært for snill i forhold til de personene du har hatt med å gjøre, selv om du ikke er generelt dumsnill. Om en mann ikke skjønner hva han har før han mister deg, er det ikke usannsynlig at det har vært for enkelt for ham å ta deg som en selvfølge. Det kan selvsagt også være en usedvanlig egoistisk mann.

Skal du avsløre og endre dette mønsteret er det viktig at du går i dybden på både egne handlinger og valg og også forsøker og stille deg utenfor deg selv når du skal forstå andre.

Dette er ikke ment som noen perfekt oppskrift. Kun litt tankemat, om det kan være til nytte.

mvh

[Glimtipper]

Om dette er noe du opplever igjen og igjen, er det sannsynligvis også noe du vil kunne påvirke og forandre i større eller mindre grad.

Ting som kan spille inn på hvor respektert man blir og føler seg.

Selvrespekt.

Hvem man omgås med, tiltrekkes av, og hvilken evne de har til å vise respekt. Kjønnsroller, forventninger og hva som regnes som en selvfølge.

Sunn grensesetting. Ikke bare i forhold til hvor man setter foten ned for andre, men også hvilke grenser man setter for seg selv og hvor langt man er villig til å strekke seg.

Evne til å tydelig tilkjennegi ønsker, behov og krav for de man omgås med. (I hvilken grad man lykkes er selvsagt også avhengig av hvem man har med å gjøre.)

Hva som er ens grunnstein i relasjonsbygning. For noen kan det være opplevelser sammen, noen å få den andre til å le, noen tar rådgiverrollen, noen gir, noen gjør tjenester.

Hvor flink man er til å gjøre kost-nyttevurderinger i forhold til hva man gir til eller gjør for den andre. Altså hva koster dette en selv i forhold til verdien og verdsettelsen hos den andre.

Kanskje det kan være en idé for deg å tenke litt gjennom hvem du lett tiltrekkes av.

F.eks. Om du er en "tjener-givertype", vil du lett kunne tiltrekkes dem som gjerne tar imot - og de vil nok lett kunne tiltrekkes av deg. Men dette kan være identisk med de personene som kjappest vil ta deg som en selvfølge og hverken verdsette eller respektere den du er og det du gjør.

Personer som er mer tilbakeholdne med å ta imot vil du, i dette tenkte eksempelet, finne det umiddelbart vanskeligere å bygge en relasjon til fordi ditt viktigste "byggemiddel" ikke glir så lett inn. Men dette kan være de personene du i lengden vil ha det best sammen med, fordi de vet og verdsette og ikke utnytte. Og fordi det vil utfordre deg til å bygge relasjoner med andre middel enn det som er midt i din komfortsone.

Kanskje også lurt om du tenker gjennom om du lar strikken din tøyes så langt at den sliter, før du blir tilstrekkelig tydelig. Og evt. hvordan du kan bli tydelig tidligere.

Alltid lurt å tenke gjennom hva man tar som en selvfølge at andre ser, legger merke til og tar hensyn til. Folk er ofte best på å legge merke til det de selv har erfaring med og selv gjerne gjør.

Kanskje kan du ha vært for snill i forhold til de personene du har hatt med å gjøre, selv om du ikke er generelt dumsnill. Om en mann ikke skjønner hva han har før han mister deg, er det ikke usannsynlig at det har vært for enkelt for ham å ta deg som en selvfølge. Det kan selvsagt også være en usedvanlig egoistisk mann.

Skal du avsløre og endre dette mønsteret er det viktig at du går i dybden på både egne handlinger og valg og også forsøker og stille deg utenfor deg selv når du skal forstå andre.

Dette er ikke ment som noen perfekt oppskrift. Kun litt tankemat, om det kan være til nytte.

mvh

Godt innlegg

[maggie sunday]

Dette er nesten som om jeg skulle ha skrevet det selv! Jeg opplever stort sett akkurat det samme som deg og oppfatter meg selv ganske likt som du gjør. Jeg er ingen nikkedukke og jeg har absolutt meningers mot - spesielt når det ikke betyr så mye. Når ting er alvor, er jeg alt for redd for å såre - slik at jeg holder de tøffeste og mest treffende ordene inne i meg. Og til sist går jeg kald. Akkurat som du. Og når jeg først går - ja da er det ingen vei tilbake.

Jeg driver også å re-satser på et forhold om dagen som jeg virkelig følte begynte å skorte.

Tanken som skremmer meg aller mest er omjeg aldri kan fungere lenger en X antall år i et forhold og egentlig bør belage meg på et brudd gang etter gang...

Men - som du, så satser jeg på gammel hest for første gang. Og det gjøres med ny skytts. Jeg har bestemt meg for følgende - han skal (SKAL!) være med til terapi - han skal få høre fra en tredjepart også hvordan man oppfører seg mot dama si.

Også - gir jeg det 6 mnd for kraftig forbedring.

Og siste ledd i dette er at han bør jaggu fri i løpet av en to års periode - hvis ikke gjør jeg det!

For jeg vil være brud og jeg vil også bestemme litt - faktisk.

Så nå skal jeg faktisk begynne å ta kontrollen selv!

Håper det ordner seg for dere - snille jenter kommer til himmelen - de andre kommer mye lenger

[PieLill]

Godt innlegg

Takk!

mvh