Menn som bor "hjemme"....

[Dorthe]

Jeg vokste opp sammen med min mors familie. Dvs. min morfar bodde alltid sammen med oss og mine først år min mors lillesøster som jeg ser på som storesøster og min onkel som jeg husker vagt da han flyttet til stedet hvor han møtte sin kone og ble boende. I nærheten bodde min mors storesøster med sin mann og mange barn.

Min bestemor døde i førtiårene av kreft og etterlot seg små barn. Det var aldri noe annet valg enn at de elste tok seg av de yngste. Ingen klager over det eller nevnte at det var annerledes, men hele familien engasjerte seg sterkt i å kjempe for samfunnsordninger for å gjøre livet letter for de som havner i lignende situasjoner. De fikk utrettet mye.

Naboene var fire generasjoner i samme hus. Min brors beste venn ble døpt ved sin oldemors kiste, og han ble oldefars trøst. Han sov innepå rommet til sin oldefar i åresvis og pleiet han om natta da han var ungdom. Vet du hva jeg snakker om?

Jeg snakker om oppegående levende mennesker som jeg var og er glad i. Hvis du har meninger om de menneskene så er det noe som ikke stemmer. Jeg snakker om samfunn som du har ingen muligheter til å ha kjennskap til.

Men hadde du foretrukket at barna til din bestemor hadde kommet i fosterhjem eller på barnehjem og blitt sendt fra sted til sted til de var gamle nok til å klare seg sjøl. Det er jo det som skjer nå når barn mister foreldrene sine. Er det ikke mye bedre at familien tar seg av foreldreløse unger?

[Gjest segunda]

Du tegnet det opp som en forferdelig historie, det var derfor du fikk spm.

Hvordan kunne du forstå det som en forferdelig historie, men det er helt klart at jeg har ønsket mine barn en annen barndom enn den jeg fikk og klart å gi dem den.

Min oppvekst ble preget av mye jobb og ansvar slik det ofte var før i tiden, og er fremdeles i store deler av verden. Det er ikke noe jeg ser grunn til å glorifisere.

[Sør]

''Dere overkjørte henne, med andre ord.''

Nei, vi fortalte henne kjærlig at hun ikke var til bryderi og vi viste henne det til hun døde.

Selv om hun ga uttrykk for at hun ikke ønsket det.

[Dorthe]

Hei Dorthemor Trodde du hadde tatt natta jeg.

Nei, det ville vel vært litt tidlig ;o)

[Gjest irrere]

Minst like mye de eldre.

Jeg snakket med dem, men ettersom jeg har familie i veldig mange land er det ikke alle man har like mye kontakt med.

Det virker dog ikke som om du har snakket med noen...?

''Minst like mye de eldre.

Jeg snakket med dem, men ettersom jeg har familie i veldig mange land er det ikke alle man har like mye kontakt med.

Det virker dog ikke som om du har snakket med noen...?''

Nå skal jeg senke meg ned på samme nivå i debatten. Du sitter her tilnærmet 24 timer i døgnet, snakker om at du reiser verden rundt på samme tid. Du har familie i hytt og pine og du har fast jobb. Hvor trolig er det at du faktisk snakker med annet enn dolere, mens du fantaserer om et liv som kunne ha vært helt annerledes, men faktisk ikke er det?

[Sør]

Men hadde du foretrukket at barna til din bestemor hadde kommet i fosterhjem eller på barnehjem og blitt sendt fra sted til sted til de var gamle nok til å klare seg sjøl. Det er jo det som skjer nå når barn mister foreldrene sine. Er det ikke mye bedre at familien tar seg av foreldreløse unger?

Men det er jo noe helt annet med barn og med gamle pleietrengende foreldre.

Med vennlig hilsen

[Gjest irrere]

Nei, det ville vel vært litt tidlig ;o)

Hehe, ja klokka er fortsatt ung Dorthe

[Sør]

''Minst like mye de eldre.

Jeg snakket med dem, men ettersom jeg har familie i veldig mange land er det ikke alle man har like mye kontakt med.

Det virker dog ikke som om du har snakket med noen...?''

Nå skal jeg senke meg ned på samme nivå i debatten. Du sitter her tilnærmet 24 timer i døgnet, snakker om at du reiser verden rundt på samme tid. Du har familie i hytt og pine og du har fast jobb. Hvor trolig er det at du faktisk snakker med annet enn dolere, mens du fantaserer om et liv som kunne ha vært helt annerledes, men faktisk ikke er det?

...eh... Det virker ikke som om du har snakket med eldre, er noe som har direkte relevans til tråden, siden du uttaler deg så bastant og rosenrødt om noe det virker som om du ikke har peiling på.

Vedr. DOL så ser jeg ikke helt hvilken relevans det har, bortsett fra at jeg er her mer enn vanlig for tiden, ettersom jeg er syk akkurat nå.

[Gjest segunda]

Men hadde du foretrukket at barna til din bestemor hadde kommet i fosterhjem eller på barnehjem og blitt sendt fra sted til sted til de var gamle nok til å klare seg sjøl. Det er jo det som skjer nå når barn mister foreldrene sine. Er det ikke mye bedre at familien tar seg av foreldreløse unger?

Jeg foretrekker ingenting i denne sammenhengen. Mine mors søsken tilhører min nærmeste familie og har alltid gjort.

Jeg ser helt klart at det hadde vært mer naturlig at min bestefar hadde ansatt husholderske for å ta vare på barna sammen med de storesøstrene som var i ungdomstiden. På samme tid tok de vare på en senil bestemor. Det hadde vært bedre for min bestefar å finne kjærlighet igjen, men det var ikke aktuelt den gangen. Slik er det nå for enkemenn midt i livet.

Det ble stilt for store krav til halvvoksne jenter. Jeg har ingen mening om det greide de kravene eller ikke, men tror ikke at de greide det mindre enn andre i samme situasjon.

Det betyr ikke at dette ikke er mennesker som er glade i hverandre og samholdet i familien har vært berømmet.

[Gjest Nickløsheletia]

Og tror du ikke at mange, i gamle dager, fikk langt verre behandling? Kanskje ungene var borte, eller alkoholiker eller bare en psykopat som ikke brydde seg.

Det er mye som ikke er perfekt på eldrehjem i Norge, men du må gjerne komme med forslag for land hvor de eldre har det bedre..???

Og da mener jeg ikke bare de rike, men alle de eldre.

''Og tror du ikke at mange, i gamle dager, fikk langt verre behandling? Kanskje ungene var borte, eller alkoholiker eller bare en psykopat som ikke brydde seg''

Dette har du rett og jeg er mye enig med deg i denne diskusjonen, men siden jeg har jobbet på eldrehjem både med demente og tungt pleietrengende men friske i hodet, så er det ikke noe som frister. Det virker nitrist.

Jeg ønsker ikke at mine unger skal slutte å jobbe for å ta vare på meg, men håper de legger til rette for at jeg kan være hjemme lengst mulig.

Nå er det mye som ikke er helt optimalt i dag heller selv om det er som du sier mye bedre enn i gamle dager. Min venninne pleide sin kreftsyke mor hjemme. Dette var noe hun ønsket, men det ble så beintøft for henne etterhvert da hun hadde ansvaret for all smertelindringen og ingenting hjalp.

Alt ansvaret ble lagt på henne fordi hun var sykepleier og hun måtte trygle om hjelp.

[Gjest irrere]

Hvordan kunne du forstå det som en forferdelig historie, men det er helt klart at jeg har ønsket mine barn en annen barndom enn den jeg fikk og klart å gi dem den.

Min oppvekst ble preget av mye jobb og ansvar slik det ofte var før i tiden, og er fremdeles i store deler av verden. Det er ikke noe jeg ser grunn til å glorifisere.

''Hvordan kunne du forstå det som en forferdelig historie, men det er helt klart at jeg har ønsket mine barn en annen barndom enn den jeg fikk og klart å gi dem den.''

Jeg har også kunnet gi min sønn en annen oppvekst enn jeg selv hadde. Om den oppveksten kan betraktes som bedre vet jeg faktisk ikke. Jeg opplevde som barn mye mer harmoni i familieforhold, mer sosial omgang med andre og et nærere forhold til familie enn min sønn noensinne vil komme i nærheten av. Alle har jo så dårlig tid må vite og nok med seg og sitt.

''Min oppvekst ble preget av mye jobb og ansvar slik det ofte var før i tiden, og er fremdeles i store deler av verden. Det er ikke noe jeg ser grunn til å glorifisere.''

Jeg gjentar, jeg glorifiserer ikke. Det er et ord som er bragt inn i debatten av deg eller Sør.

[Dorthe]

Dette har jeg skrevet om i et annet innlegg, husker jeg.

Med vennlig hilsen

Men det husker ikke jeg akkurat nå gitt )

[Gjest irrere]

Jeg er her også.

Jeg har fått med meg det nå Segunda. Det ble stille fra deg en stund, så jeg trodde du hadde duppet av

[Sør]

Ja, kanskje det. De står for mange gode verdier. Og min far ville trolig elsket at jeg gjorde det. Han var i sin tid medlem av RV.

Da ville han kunne fortelle deg om viktigheten av at staten (vha eldrehjem) tok seg av alle de som ikke har familie, ikke ønsket å bli tatt vare på av familien (av den ene eller andre årsaken), ikke ønsket å være til bry (men å være en selvstendig person), osv.

[Gjest segunda]

Men det er jo noe helt annet med barn og med gamle pleietrengende foreldre.

Med vennlig hilsen

Det var en gammel bestemor (min oldemor) boende i hjemmet. Hun døde da jeg var et år gammel.

[candyqueen_83]

I Oslo er det bydelene og så er det noen som Oslo Bymisjon driver og noen private. Og man kan ikke velge seg ut av bydelen.

Man kan velge sykehjem fritt. Man er ikke nødt til å bo på ett i den bydelen du bor, men man blir nok sikkert ikke prioritert først.

[Sør]

''Hvordan kunne du forstå det som en forferdelig historie, men det er helt klart at jeg har ønsket mine barn en annen barndom enn den jeg fikk og klart å gi dem den.''

Jeg har også kunnet gi min sønn en annen oppvekst enn jeg selv hadde. Om den oppveksten kan betraktes som bedre vet jeg faktisk ikke. Jeg opplevde som barn mye mer harmoni i familieforhold, mer sosial omgang med andre og et nærere forhold til familie enn min sønn noensinne vil komme i nærheten av. Alle har jo så dårlig tid må vite og nok med seg og sitt.

''Min oppvekst ble preget av mye jobb og ansvar slik det ofte var før i tiden, og er fremdeles i store deler av verden. Det er ikke noe jeg ser grunn til å glorifisere.''

Jeg gjentar, jeg glorifiserer ikke. Det er et ord som er bragt inn i debatten av deg eller Sør.

Jo, du har et helt urealistisk, naivt og glorifiserende syn på å stelle syke personer, ikke bare i en uke eller to, men i kanskje 10 år.

[Gjest segunda]

''Hvordan kunne du forstå det som en forferdelig historie, men det er helt klart at jeg har ønsket mine barn en annen barndom enn den jeg fikk og klart å gi dem den.''

Jeg har også kunnet gi min sønn en annen oppvekst enn jeg selv hadde. Om den oppveksten kan betraktes som bedre vet jeg faktisk ikke. Jeg opplevde som barn mye mer harmoni i familieforhold, mer sosial omgang med andre og et nærere forhold til familie enn min sønn noensinne vil komme i nærheten av. Alle har jo så dårlig tid må vite og nok med seg og sitt.

''Min oppvekst ble preget av mye jobb og ansvar slik det ofte var før i tiden, og er fremdeles i store deler av verden. Det er ikke noe jeg ser grunn til å glorifisere.''

Jeg gjentar, jeg glorifiserer ikke. Det er et ord som er bragt inn i debatten av deg eller Sør.

Du glorifiserer det å ta vare på gamle mennesker på en måte som viser liten erfaring med virkeligeheten slik den er i store deler av verden.

[Gjest irrere]

Som sagt, det virker ikke som om du noensinne faktisk har truffet noen som er syk og gammel. Det minner mer om 16-åringer som tror det er bare fryd og gammen med en baby.

Kom tilbake når du har stelt noen som er alvorlig syk og gjerne dement i 15 år.

''Som sagt, det virker ikke som om du noensinne faktisk har truffet noen som er syk og gammel. Det minner mer om 16-åringer som tror det er bare fryd og gammen med en baby.''

Jeg er 46 år og derfor vant til livet på godt og vondt og gjennom det har jeg funnet ut hva som er av verdi og hva som ikke er det. Og jeg har truffet mange syke og gamle. Jeg er også en av dem som elsker å tilbringe tid med dem, fordi de har livsvisdom på tross av ofte skrantende helse.

''Kom tilbake når du har stelt noen som er alvorlig syk og gjerne dement i 15 år.''

Jeg ser du øker antall år for å underbygge den grusomme sjebne det måtte være å stelle for noen man elsker.

[Sør]

Det var en gammel bestemor (min oldemor) boende i hjemmet. Hun døde da jeg var et år gammel.

Nei, men mente at det er forskjellige diskusjoner (hvordan man tar vare på barn, og hvordan man tar vare på eldre). Tenkte ikke på akkurat det tilfellet.

Med vennlig hilsen