Hmmfff...klær til tenåring

[løvinne71]

Hvis dette er et problem for far (deg), så foreslår jeg at han krever at 50% av barnetrygden går til ham.

Hvis de har sønnen like mye, så har de jo i utgangspunktet samme rettigheter til barnetrygden, og den kan deles likt mellom foreldrene.

Men hvis det er en grunn til at moren får denne alene, så er det vel isåfall fordi faren har bedre inntekt / betalingsevne, og hun er vurdert til å trenge den mest?

Isåfall ser jeg ikke noe galt i at faren kjøper et plagg til sønnen i ny og ne, og det får isåfall være opp til ham å sette grenser for hva han vil gi sønnen.

Som en annen skrev, så kan det være gode grunner for at moren nekter å kjøpe urimelig dyre merkeklær til en gutt i vekst som kanskje sliter mye på klærne sine.

Det finnes for det første rimeligere alternativer, og en tenåring som ikke har måttet jobbe for pengene selv, har ikke begrep om hvor mye 1000 kr faktisk er, og hva annet man kunne fått for tilsvarende beløp.

Hva hun kjøper eller unner seg selv, er egentlig irrelevant. Hun har antagelig jobbet for pengene selv, og vet å prioritere sånn at regninger og mat på bordet, kommer før dyre klær å sydenturer.

Jeg tviler på at hun lar gutten sulte eller gå bukseløs fordi hun heller bruker penger på seg selv.

Hvis sønnen viser tendenser til å være krevende og bortskjemt, så synes jeg det høres fornuftig ut av henne å stramme inn på denne type pengebruk.

Forøvrig koster det nok adskillig mere enn kr 1900 i måneden å ha en tenåringssønn. Så det er vel litt drøyt å si at hun bruker disse pengene "på seg selv"

Er han aldri med på noen av turene til syden? Eller andre typer weekendturer og aktiviteter?

Sender hun aldri med ham lommepenger hvis han skal reise bort, eller finne på aktiviteter noe med venner?

Det er sikkert flere ting med i regnestykket her, enn akkurat innkjøp av dyre klær.

Du skriver ikke hvor gammel gutten er. Men som tenåring er det ofte mulig å begynne å jobbe litt og tjene penger selv. Fra 13 år kan man gå med aviser, og som 15-16 åring burde det være mulighet for en butikkjobb.

Om ikke annet, så kan dere betale ham litt for å gjøre jobber/prosjekter i hus og hjem. Male, klippe gresset, husarbeid etc. Da må han ihvertfall gjøre en innsats for å fortjene de dyre klærne han får.

[zellica]

''Vi er nok litt mer enn gjennomsnittlig opptatt av samfunnsøkonomisering;-)''

Men likevel bruker dere kanskje like mye penger på klær og sko som en familie med 2 barn bruker, til tross for at de kanskje velger dyrere ting:-)

Kanskje eller kanskje ikke;-) Det kan man jo ikke si før man evnt sammenligner regnskapene i de to familiene;-)

Men når vi sammenligner oss med et av våre vennepar med to barn og et annet kjøpemønster enn oss, kommer vi billigere ut her fordi barna her arver hverandre(og andre familiemedlemmer) både når det gjelder tøy og utstyr. Så på mange områder slik som sportsutstyr, ski, sykler osv har de "små" ikke trengt innkjøp. De har bare tatt over de eldre søsknenes utstyr.

Men kanskje vi skulle slutte å kapre TS sin tråd;-) Dette er jo på kanten av hva hun spør etter.

[zellica]

''Vi har jo tydligvis forskjellig ståsted når det kommer til pengebruk, for jeg synes det er meningsløst å bruke over 1000 kroner på et par sko som kanskje bare varer en sesong. Vi kjøper også gode sko til ungene, men da heller på salg og sesongsalg. Da kan vi heller bruke pengene vi sparer på opplevelse eller annen verdiskapning, ala sparing til hus.''

Ja, vi har nok forskjellig ståsted,- for jeg merker at pengene sitter mye løsere nå enn for noen år siden - så selv jeg har endret meg i dette. Vet ikke hvor gamle barna dine er - men mine har sluttet å vokse,- i alle fall føttene...

Og - vi har ikke noe spesielt mål med sparingen, ser du. Vi har hus, og hytte og vi pusser fint lite opp, og vi ønsker oss ikke finere biler ;-) Og - Leger uten grenser & diverse andre organsisajoner får sitt de også... Så,- derfor gleder jeg heller mine barn med akkurat de skoene de ønsker seg, enn å la akkurat den 1000-lappen stå urørt på konto... Men, jeg vil nå presisere, at det er ikke mange skoparene i året (unntatt sports-sko) det dreier seg om. 2 kanskje.

Når jeg skriver verdiskapning ala hus, er det til barna jeg mener. Det er jo blitt slik at man må ha 10% av kjøpesummen i egenkapital når man skal etablere seg, og da kan det være greit å ha en begynnelse på bok.:-)

Men vi er alle forskjellige som mennesker og familier, og det er flott. Vi har forskjellige meninger og tanker om ting, og det er også flott.

Verden ville ha blitt kjedelig hvis vi alle var like og tok de samme standpunktene.

[Gjest harikkenickfortiden]

Ja, jeg skjønner godt at du er irritert! Du måtte bare sagt til ham: "tenk hvis det var omvendt. tenk hvis jeg gjorde det samme, mot mine barn, og du ikke likte det?"

mange ganger så kan folk få seg en aha-opplevelse når de må tenke seg i samme situasjon.

Hvis moren beholder barnetrygden, og avtalen er at hun skal kjøpe klær, så må jo faren stå på krava. Og det er faktisk ikke alle som kan ha råd til dyre merkeklær! Hva med å si til faren neste gang: "kjøper du den buksa til ham, så får det være bursdag eller julepresang. " Det er mange som kjøper dyre merkeklær til barna i gave, slik at de virkelig setter pris på klærne.

uff, du får ta deg en alvorlig prat med ham, og si at du er lei av å ikke bli hørt.

[Dorthe]

Tenker du da på den totale kostnaden, eller bare på klær? For man bruker vel ikke 1800 i mnd på klær til ett barn?

Nei, jeg tenker på totalkostnaden. Jeg har bl.a betalt 1000 kr pr mnd til skole i alle år og faren har ikke betalt et øre. Det har jeg selvfølgelig valgt sjøl og faren var enig i det siden skolene rundt her passet dårlig for gutten. Klær, månedskort, fritidsaktiviteter og sportsutstyr skal også av denne potten. Det sier seg sjøl at det er for lite og nå snakker jeg ikke om mat og slike ting.

[ariadne]

1. Det er viktig for tenåringer å passe inn. Det betyr ikke at de bare må ha merkeklær, men et par jeans eller to synes jeg godt de kan ha. Jeg er selv alenemor og har prioritert dette. Jeg holder meg selv sånn høvelig innenfor normene for hvordan man går kledd på jobben. Å skulle forlange noe annet av en tenåring er hjerterått. Likevel, så langt fra bare merkeklær.

2. Hurra for fedre som tar ansvar for barna sine! Så fint for gutten at han har en far som kan og vil ta seg av ham når moren ikke vil/kan.

[Gjest harikkenickfortiden]

''Barna mine har heldigvis selv tatt det standpunkt at de ikke ønsker å være med på denne vanvittige merkekarusellen, og det berømmer jeg dem for.''

Hvis alle ungdommer var så fornuftige (og det mener du jo at denne gutten burde være) så hadde du jo ikke hatt noe å berømme dine (prektige) barn for ;-)

Når jeg ser bort fra type sommersko, så er det veldig få av skoene/støvlene/fotballskoene jeg har kjøpt til mine tenåringsbarn som har kostet noe særlig mindre enn 1000 de siste årene... Hvor dyre sko pleier voksne å kjøpe til seg selv? Nå snakker jeg ikke om meg selv,- for jeg er veldig gnien med klær/sko til meg selv. Pengene går til ungenes stuff...

Har heller aldri kjøpt sko til 1000 kr til mine barn! Det er greit nok at vi kjøper så dyre sko til oss selv, men jeg har da skoene i mange år, i forhold til barn som vokser utav de, eller sliter de ut.

[Gjest harikkenickfortiden]

''han får så jeg synes ikke det gjør noe om faren spytter i kassa innimellom.''

Faren...dvs vi...har spyttet mest i kassa gjennom det meste av oppveksten til poden...

Er det så rart at jeg blir irritert når mora drar på sydenturer...og bruker barnetrygda på seg selv...?

Ja, er det ikke rart. At enkelte kan ha råd til å reise til syden flere ganger i året, men ikke ha råd til å betale fritidsaktiviteter eller klær til sitt barn. Der blir det prioritert feil, i stor grad!

[Gjest harikkenickfortiden]

''Er det så rart at jeg blir irritert når mora drar på sydenturer...og bruker barnetrygda på seg selv...?''

Drar dere på sydentur? Har dere dårlig økonomi?

Kanskje det beste hadde vært om dere delte barnetrygden og utover brukte det dere mente hadde råd til å gi gutten?

Hva har det egentlig med saken å gjøre? Hvis moren har inngått avtale om å beholde dobbel barnetrygd, og dermed kjøpe klærne til barnet. Men ikke gjør dette, da bryter hun jo avtalen. om trådstarter reiser til syden flere ganger om året, så har det ingen verdens ting med avtalen å gjøre. Da må heller faren få barnetrygden, og dermed stå for all kleshandel. Da hadde det vel blitt ramaskrik!

[Gjest harikkenickfortiden]

Ja, jeg skjønner det,

MEN

1: Du beskriver sønnen som bortskjemt og en som får viljen sin i alle mulige settinger

2. Du beskriver moren som ei som bare bruker penger på seg selv og ikke på gutten.

Ser du ikke selv at det da er faren som skjemmer han bort?

Leste du egentlig hovedinnlegget skikkelig? moren har inngått avtale med far om å kjøpe klærne, dermed får hun barnetrygda. Det er det som dette handler om.

Noen skal alltid prøve å vri på saker og ting, slik at en føler at en selv har hele feilen

[Gjest Nickløsheletia]

Hva har det egentlig med saken å gjøre? Hvis moren har inngått avtale om å beholde dobbel barnetrygd, og dermed kjøpe klærne til barnet. Men ikke gjør dette, da bryter hun jo avtalen. om trådstarter reiser til syden flere ganger om året, så har det ingen verdens ting med avtalen å gjøre. Da må heller faren få barnetrygden, og dermed stå for all kleshandel. Da hadde det vel blitt ramaskrik!

Fordi hun kritiserer at mor drar på ferietur og at hun ikke bruker penger på gutten.

Fordi hun sier at gutten er gruelig bortskjemt og får viljen sin i alle sammenhenger.

Ergo kan jo umulig gutten få for lite. Det er ikke der problemet ligger.

Det er altså ikke mor som skjemmer bort gutten her siden hun ikke gir noe, men faren. Det er ikke rart at mor vil holde igjen når faren skjemmer bort gutten.

De har råd til både og skjemme bort gutten og dra på sydenturer. Det kan ikke moren klandres for.

[Gjest Nickløsheletia]

Leste du egentlig hovedinnlegget skikkelig? moren har inngått avtale med far om å kjøpe klærne, dermed får hun barnetrygda. Det er det som dette handler om.

Noen skal alltid prøve å vri på saker og ting, slik at en føler at en selv har hele feilen

Jeg vrir ikke på en ting, men av erfaring vet jeg at jeg må spørre for å få et bedre innblikk i ting. Jeg har selv erfart at en mor og en far kan ha vidt forskjellige historier.

Problemet her ser ut til å være at gutten er bortskjemt av faren. Jeg ser ikke helt hvordan en ekstra tusenlapp(barnetrygden) skal kunne løse det problemet.

For alt vi vet kan det hende moren setter disse pengene på konto til gutten og irriterer seg grønn over av faren skjemmer bort gutten med dyre merkeklær.

[PieLill]

Dobbel barnetrygd, eller en barnetrygd som faren i stedet kunne fått, altså 970,- mer til mor hver måned, og det skal holde til alle klærne gutten skal ha. Jeg hadde aldri gått med på en så ufordelaktig avtale som guttens mor har akseptert.

Du kommer ikke så veldig langt med 970,- kroner i måneden til en tenåring som vokser og sliter på klærne.

De fleste par gir hverandre et visst økonomisk spillerom, dvs penger man kan bruke uten at den andre legger seg i pengebruken. Kan pengene til den buksa gå inn under det man må tillate hverandre? Ville du blitt like sint om din bedre halvdel brukte penger på noe annet du ikke ville ha prioritert?

Får dette store praktiske og økonomiske konsekvenser for deg eller er din indignasjon først og fremst av prinsippiel art?

Mor og far har et felles ansvar for å forsørge gutten. Om begge har guttens beste som mål, vil begge bidra økonomisk etter evne og ikke sitte å gnite på hvor mye den andre yter. Man deler de goder man har med sine barn.

Du skriver ingen ting om mors økonomi kontra fars. Du kan ikke ta som en selvfølge at mors samboer/ektefelle skal bla opp for et barn som ikke er hans. Hva vet du om hvordan mor med make har organisert økonomien seg imellom? Hva vet du egentlig om hva mor har å rutte med hver måned?

Ut fra det du skriver har jeg litt problemer med å se at dette er noe som er verdt å hisse seg opp over. Men det er vel en del av et større bilde.

Har du vurdert om gutten kan spekulere i å komme "bukseløs" til pappa fordi han vet at da flekser pappa til med flottere ting enn det mamma gjør.

Etter mitt syn må far få bruke penger på sønnen som han selv ønsker så lenge dette ikke går alvorlig ut over deres felles økonomi. Mener du at han lar seg styre for mye av moren, blir det egentlig ikke så mye bedre om du forsøker å "motstyre" faren.

Om dere hadde et felles barn kunne dere hatt den samme konflikten. Han kjøper dyrere ting enn du synes er nødvendig.

mvh

[PieLill]

Det er jo helt meningsløst. Jeg har/har hatt 5 ungdommer og ingen av de har noen gang fått så dyre sko. Ville ha blitt raka fant den gang eldste sønnen vokste som verst på beina. Gikk opp fra 39 til 45 på halvannet år.

Barna mine har heldigvis selv tatt det standpunkt at de ikke ønsker å være med på denne vanvittige merkekarusellen, og det berømmer jeg dem for.

Hvor mye man må bruke på sko kommer mye an på hvor sære føtter man har. Har man f.eks bred fot og høy rist med knoker som stikker ekstra ut, må man lete lenge for å finne gode sko. Da lar det seg ikke alltid gjøre å holde lavbudsjett.

Om sko til 1000 kroner ble herpet på 2-3 uker måtte det finnes en ekstremt god unnskyldning om jeg ikke skulle kreve pengene tilbake fra tenåringen eller forlange at han kjøpte nye for egne penger.

mvh

[100%ull]

Hvor mye man må bruke på sko kommer mye an på hvor sære føtter man har. Har man f.eks bred fot og høy rist med knoker som stikker ekstra ut, må man lete lenge for å finne gode sko. Da lar det seg ikke alltid gjøre å holde lavbudsjett.

Om sko til 1000 kroner ble herpet på 2-3 uker måtte det finnes en ekstremt god unnskyldning om jeg ikke skulle kreve pengene tilbake fra tenåringen eller forlange at han kjøpte nye for egne penger.

mvh

''Om sko til 1000 kroner ble herpet på 2-3 uker måtte det finnes en ekstremt god unnskyldning om jeg ikke skulle kreve pengene tilbake fra tenåringen eller forlange at han kjøpte nye for egne penger.''

Både mora og faren til poden så at poden herpet disse skoene bevisst...uten noen konsekvenser...

Hadde min barn gjort noe sånt...har de jaggu kommet til å få hørt...

[100%ull]

Jeg mener på ingen måte at det er noen ideell løsning - og jeg er enig i at det finnes viktigere ting.

Poenget mitt er egentlig at hvis de har en avtale, uansett hvor dum den måtte være, får de enten holde seg til den eller revidere den. Nå er jo absolutt alle irritert over resultatene.

Jeg mener at denne mora snylter på systemet...

2 x barnetrygd ...hun bor sammen med noen...tar ikke av seg poden = styggsak

[mariaflyfly]

Man blir ikke feit av to barnetrygder, bare så det er sagt.

Om du irriterer deg over dette, må du ta det med din mann. Eksen hans klarer du aldri endre uansett.

[PieLill]

''Om sko til 1000 kroner ble herpet på 2-3 uker måtte det finnes en ekstremt god unnskyldning om jeg ikke skulle kreve pengene tilbake fra tenåringen eller forlange at han kjøpte nye for egne penger.''

Både mora og faren til poden så at poden herpet disse skoene bevisst...uten noen konsekvenser...

Hadde min barn gjort noe sånt...har de jaggu kommet til å få hørt...

Ungdommen er jo den største taperen om han får komme unna med slikt.

Hvordan herper man flunke nye sko med vilje?

mvh

[Liliaceae]

Jeg har også hatt stesønn, og forstår godt at du kan irritere deg grønn over ting!!!

Her er det viktig å sortere litt. Hva er målet?

Er det at faren ikke skal bruke noen penger på sønnen, eller er det greit at han f.eks. bruker 500 pr. mnd?

Når du har funnet målet, så bør du prøve å bearbeide faren. For det er faktisk det eneste du kan ha innflytelse over.

Kan du foreslå for far at dere bruker en viss sum pr. mnd. på klær til gutten? Om far er enig, så må han gå videre til sønnen og forklare dette for han. Da blir det opp til sønnen om han vil ha en dyr bukse f.eks. annen hver mnd, eller så kan han kanskje få både bukse og genser til samme pris.

Og så er det jo genialt å utnytte salg. Da kan du få myyyyye for pengene.

(Jeg har bare en 11-åring, men ho begynner da å bli bestemt. Fikk kjøpt nye slalomski, støvler, 1 bukse, 2 bikinier, 2 badeshortser og 4 par sokker for 800,- her om dagen....)

''Jeg har bare en 11-åring, men ho begynner da å bli bestemt. Fikk kjøpt nye slalomski, støvler, 1 bukse, 2 bikinier, 2 badeshortser og 4 par sokker for 800,- her om dagen....)''

Ser dette er en gammel tråd, altså...

Men, hvordan klarte du å få pengene til å rekke så langt?

Er imponert altså, over din økonomiske akrobatikk ;-)

[Speak]

''Jeg har bare en 11-åring, men ho begynner da å bli bestemt. Fikk kjøpt nye slalomski, støvler, 1 bukse, 2 bikinier, 2 badeshortser og 4 par sokker for 800,- her om dagen....)''

Ser dette er en gammel tråd, altså...

Men, hvordan klarte du å få pengene til å rekke så langt?

Er imponert altså, over din økonomiske akrobatikk ;-)

Det var en sportsbutikk som skulle legge ned, og de hadde 80% på skiutstyr. Resten ble kjøpt på slikt supersalg som de har på slutten av salgsperiodene. De utnytter jeg alltid. Men da får du jo helt feil varer i forhold til sesong. Fordelen er at du slipper å dra ut å handle når sesongen kommer. Det ligger allerede klart i skapet. Genialt for meg som ikke liker shopping:-)