De fleste kunne tenkt seg å være hjemme

[Gjest sjøstjerna]

''De fleste i dag har både oppvaskmaskin, vaskemaskin, tørketrommel og andre hjelpemidler.''

Ja, fordi samfunnet er basert på inntekter fra begge foreldre.

''Så dersom man tenker situasjonen idag: hvem har teoretisk sett mest tid til oppdragelse av barn? Et foreldrepar hvor begge har 100% jobb, eller et foreldrepar hvor den ene er hjemmearbeidende?''

Men er handler ikke bare om "mest tid" (teoretisk), men hvordan folk takler å være hjemme, hvor de får inspirasjon fra, om de føler seg verdsatt, osv osv.

Videre må man jo spørre seg om "mest tid" alltid er det optimale, og en hel rekke andre antagelser.

Sannsynligvis er en 80% / 80% løsning langt bedre enn 100% / 0%.

Med vennlig hilsen

''Sannsynligvis er en 80% / 80% løsning langt bedre enn 100% / 0%''

Hva baserer du dette på?

Jeg skulle tro dette ville variere blant de ulike familier.

Det å skulle selvrealiseres etc- er også et av nymotens påfunn. Man er ikke verdt nok og "får ikke nok" osv bare ved å gå hjemme...

Det virker som om man må i jobb for "påfyll" og inspirasjon.

Men de som er hjemme på fulltid med barn. Hva gjør de? De trenger ikke være inne hele tiden. De kan søke andre i tilvarende situasjon. De kan søke bibliotek, museer, utflukter og annet for å stimulere både seg selv og barn(a).

[Gjest vil jobbe]

Jeg føler at en del maser om at jeg bør trappe ned jobbingen fordi jeg nå har blitt tobarnsmor.. men jeg syns faktisk det er et kjekt avbrekk å komme seg på jobb, være blant voksne... Føler jeg får mer enn nok tid med ungene ettermiddager, helger og ferier, og de stortrives i barnehagen.

Ikke har jeg råd heller til å trappe ned.

JOda, før i tiden gikk d? Min mor var hjemmeværende, far hadde normal inntekt, de hadde huslån og billån - og tre unger, men klarte seg..

men det er andre tider nå, andre krav osv.

Dessuten ville jeg kjedet meg hjemme...

Jeg liker å være sammen med ungene, misforstå meg rett,

men føler jeg trenger å være på jobb,

og ungene har så godt av å leke med andre barn.

[Gjest vil jobbe]

Jeg tror nok sikkert at enkelte er misunnelige og godt kunne tenke seg å gå hjemme selv. Jeg er ikke av dem. Jeg tror jeg hadde tørna hvis livet kun skulle bestå av matlaging, husvask og unger. Jeg trenger mer enn det for å trives. Jeg trenger utfordringer, og jeg trenger å oppleve noe utenom familien, jeg trenger å ha et voksenliv. Jeg har fortsatt plenty av drømmer og ambisjoner. Jeg vet ikke hvordan det er for andre, men jeg tror det er bedre for sønnen min å ha en mor som er helt og fullt tilstede på kvelder og ettermiddager enn å ha en sliten, lei og understimulert mor der hele tiden.

Jeg tror ikke på at de fleste ville velge å gå hjemme hvis de kunne. Kvinner av i dag har behov for noe mer, tror jeg.

Helt enig!

Kunne kanskje trappet ned litt,

men jeg trives utrolig bra på jobben min,

trenger inntekten,

ungene stortrives på barnehagen og jeg syns det funker fint for oss

at jeg jobber 100 %.

Vi har mye tid sammen i helger, ettermiddager og ferier.

Føler enkelte vil jeg skal ha dårlig samvittighet for at jeg vil jobbe fullt...

[Gjest sjøstjerna]

Jeg føler at en del maser om at jeg bør trappe ned jobbingen fordi jeg nå har blitt tobarnsmor.. men jeg syns faktisk det er et kjekt avbrekk å komme seg på jobb, være blant voksne... Føler jeg får mer enn nok tid med ungene ettermiddager, helger og ferier, og de stortrives i barnehagen.

Ikke har jeg råd heller til å trappe ned.

JOda, før i tiden gikk d? Min mor var hjemmeværende, far hadde normal inntekt, de hadde huslån og billån - og tre unger, men klarte seg..

men det er andre tider nå, andre krav osv.

Dessuten ville jeg kjedet meg hjemme...

Jeg liker å være sammen med ungene, misforstå meg rett,

men føler jeg trenger å være på jobb,

og ungene har så godt av å leke med andre barn.

Dette er sikkert noe de aller fleste kjenner seg igjen i i dag.

Vi vil jobbe, og vi synes det er kjekt med avbrekk fra ungene.

Det betyr likevel ikke at det er dette som er best for ungene.

[Gjest vil jobbe]

Dette er sikkert noe de aller fleste kjenner seg igjen i i dag.

Vi vil jobbe, og vi synes det er kjekt med avbrekk fra ungene.

Det betyr likevel ikke at det er dette som er best for ungene.

Mine barn elsker barnehagen

og de har blomstret der.

De var så forsiktige før og redd alt,

men nå har de blomstret og blitt så utadvendte og flinke,

de lærer masse på barnehagen som jeg neppe hadde klart å lære dem.

Og sosialiseringen. Jeg tror det er viktig å begynne tidlig.

Jeg selv gikk aldri i barnehage og var også et forsiktig barn,

jeg manglet denne sosialiseringen som mine barn nå får

og slet veldig på skolen, spesielt første årene. Det var vanskelig for meg å få venner...

Jeg hadde jo noen få venner i gata, men følte jeg mistet kontakten med de da vi begynte på skolen, for da ville de heller leke med de de hadde lekt med på barnehagen.

[Gjest vil jobbe]

Takk og pris at for at det ble folk av de ungene som vokste opp med hjemmeværende mødre på 50-60-70-tallet... (ja, dersom det ikke er sunt med hjemmeværende mødre altså...)

Jeg var hjemme med mor

og slet veldig med sosialiseringen.

De ungene som gikk i barnehage hadde det mye bedre, jeg var et forsiktig barn som hadde hatt veldig godt av å starte i barnehage tidlig.

[Sør]

Dette er sikkert noe de aller fleste kjenner seg igjen i i dag.

Vi vil jobbe, og vi synes det er kjekt med avbrekk fra ungene.

Det betyr likevel ikke at det er dette som er best for ungene.

''

Det betyr likevel ikke at det er dette som er best for ungene.''

Det betyr heller ikke at det ikke er det.

Det man dog kan si er at å ha en mor som mistrives hjemme definitivt ikke er bra for ungene.

Med vennlig hilsen

[Gjest vil jobbe]

Takk og pris at for at det ble folk av de ungene som vokste opp med hjemmeværende mødre på 50-60-70-tallet... (ja, dersom det ikke er sunt med hjemmeværende mødre altså...)

Barn trenger kontakt og omsorg av foreldrene sine, men de har også behov for å sosialiseres i grupper og lære seg å omgås og bli kjent med andre barn.

[Gjest sjøstjerna]

Mine barn elsker barnehagen

og de har blomstret der.

De var så forsiktige før og redd alt,

men nå har de blomstret og blitt så utadvendte og flinke,

de lærer masse på barnehagen som jeg neppe hadde klart å lære dem.

Og sosialiseringen. Jeg tror det er viktig å begynne tidlig.

Jeg selv gikk aldri i barnehage og var også et forsiktig barn,

jeg manglet denne sosialiseringen som mine barn nå får

og slet veldig på skolen, spesielt første årene. Det var vanskelig for meg å få venner...

Jeg hadde jo noen få venner i gata, men følte jeg mistet kontakten med de da vi begynte på skolen, for da ville de heller leke med de de hadde lekt med på barnehagen.

Barnehage er bra. :-)

Men helt ærlig: er det absolutt best å være der på fulltid fra 7.30-16.30 5 dager i uka?

[Gjest sjøstjerna]

''

Det betyr likevel ikke at det er dette som er best for ungene.''

Det betyr heller ikke at det ikke er det.

Det man dog kan si er at å ha en mor som mistrives hjemme definitivt ikke er bra for ungene.

Med vennlig hilsen

''Det man dog kan si er at å ha en mor som mistrives hjemme definitivt ikke er bra for ungene.''

Eller far. ;-)

[Gjest sjøstjerna]

Jeg var hjemme med mor

og slet veldig med sosialiseringen.

De ungene som gikk i barnehage hadde det mye bedre, jeg var et forsiktig barn som hadde hatt veldig godt av å starte i barnehage tidlig.

Ja, barnehage er bra. Men jeg stiller spørsmål om det er det beste for barna å ha 45 timers uke i barnehage.

[Sør]

''Det man dog kan si er at å ha en mor som mistrives hjemme definitivt ikke er bra for ungene.''

Eller far. ;-)

Joda, men i dette tilfellet stod det "jeg nå har blitt tobarnsmor" ovenfor.

Med vennlig hilsen

[Gjest sjøstjerna]

Barn trenger kontakt og omsorg av foreldrene sine, men de har også behov for å sosialiseres i grupper og lære seg å omgås og bli kjent med andre barn.

Dersom flere er hjemme med barn, er det også mulighet å møte de andre foreldre m/barn på formiddager. Ungene får da således øvd på omgang med andre.

Men jeg er enig i at barnehage er bra i passelige doser. ;-)

[Gjest sjøstjerna]

Joda, men i dette tilfellet stod det "jeg nå har blitt tobarnsmor" ovenfor.

Med vennlig hilsen

Da er det kanskje en tobarnsfar i bildet også?

[Sør]

Ja, barnehage er bra. Men jeg stiller spørsmål om det er det beste for barna å ha 45 timers uke i barnehage.

Bortsett fra at det fremdeles blir over 120 timer utenfor barnehage, pluss ferier, så er det vel ikke så mange barn som går 45 timer i bhg.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Da er det kanskje en tobarnsfar i bildet også?

Det er godt mulig, men vedkommende skrev ikke her (jeg kommenterte ditt svar til henne).

Med vennlig hilsen

[Sør]

''Sannsynligvis er en 80% / 80% løsning langt bedre enn 100% / 0%''

Hva baserer du dette på?

Jeg skulle tro dette ville variere blant de ulike familier.

Det å skulle selvrealiseres etc- er også et av nymotens påfunn. Man er ikke verdt nok og "får ikke nok" osv bare ved å gå hjemme...

Det virker som om man må i jobb for "påfyll" og inspirasjon.

Men de som er hjemme på fulltid med barn. Hva gjør de? De trenger ikke være inne hele tiden. De kan søke andre i tilvarende situasjon. De kan søke bibliotek, museer, utflukter og annet for å stimulere både seg selv og barn(a).

''Hva baserer du dette på?''

At det blir jevnere, og man slipper at én av foreldrene faller helt utenfor arbeidslivet.

''Jeg skulle tro dette ville variere blant de ulike familier.''

Det vil det nok, men jeg tror også det er bra for ungene å se mer av begge foreldre.

''

Det å skulle selvrealiseres etc- er også et av nymotens påfunn. Man er ikke verdt nok og "får ikke nok" osv bare ved å gå hjemme...''

Nei, heldigvis har man man nå nye og flere muligheter man kan bruke enn det som var mulig før.

''Det virker som om man må i jobb for "påfyll" og inspirasjon.''

Ja, som flere har kommentert her, så er det mange som føler de trenger det.

''Men de som er hjemme på fulltid med barn. Hva gjør de? De trenger ikke være inne hele tiden. De kan søke andre i tilvarende situasjon. De kan søke bibliotek, museer, utflukter og annet for å stimulere både seg selv og barn(a).''

Joda, men samfunnet er ikke det samme nå som før.

Med vennlig hilsen

[Gjest sjøstjerna]

Bortsett fra at det fremdeles blir over 120 timer utenfor barnehage, pluss ferier, så er det vel ikke så mange barn som går 45 timer i bhg.

Med vennlig hilsen

Jeg tror de fleste barn har lengre barnehage-dag- enn foreldre har arbeidstid.

[Gjest sjøstjerna]

''Hva baserer du dette på?''

At det blir jevnere, og man slipper at én av foreldrene faller helt utenfor arbeidslivet.

''Jeg skulle tro dette ville variere blant de ulike familier.''

Det vil det nok, men jeg tror også det er bra for ungene å se mer av begge foreldre.

''

Det å skulle selvrealiseres etc- er også et av nymotens påfunn. Man er ikke verdt nok og "får ikke nok" osv bare ved å gå hjemme...''

Nei, heldigvis har man man nå nye og flere muligheter man kan bruke enn det som var mulig før.

''Det virker som om man må i jobb for "påfyll" og inspirasjon.''

Ja, som flere har kommentert her, så er det mange som føler de trenger det.

''Men de som er hjemme på fulltid med barn. Hva gjør de? De trenger ikke være inne hele tiden. De kan søke andre i tilvarende situasjon. De kan søke bibliotek, museer, utflukter og annet for å stimulere både seg selv og barn(a).''

Joda, men samfunnet er ikke det samme nå som før.

Med vennlig hilsen

Jeg tror det er bra for familien at en forelder er hjemme.

Men vanlig- nei, det er det ikke.

Begge ønsker som regel å jobbe. De færreste familier praktiserer 80/80. Tvert om- de fleste har en situasjon hvor begge jobber (minst) 100%.

At dette er det beste for barna er visvas. ;-)

[Sør]

Jeg tror de fleste barn har lengre barnehage-dag- enn foreldre har arbeidstid.

Vel, det er vanlig å ha fleksitid, og de jeg kjenner går sent, og den andre foreldre henter ungen(e) tidlig.

Uansett har jeg ikke sett undersøkelser som viser at det er skadelig å ha ungene i bhg i 45 timer, sammenlignet med 35.

Med vennlig hilsen