eksvimle Skrevet 4. februar 2011 Skrevet 4. februar 2011 Jeg føler meg så utrolig nedfor. nedturen kom fort og brått i midten av januar. jeg skjønner ikke hvorfor, og jeg finner ingen vei ut...Holder meg konstant opptatt med ting (merkverdige ting), for stopper jeg opp kommer tårene. jeg har aldri vært slik før. Jeg bruker ikke å gråte. Og jeg skjønner ikke hvorfor jeg er slik nå. Ikke noe spesielt har hendt. Og ting har jo gått så bra i det siste. jeg burde vært glad. jeg burde ha det bra. jeg har forsåvidt aldri hatt det bedre enn jeg har det nå.Så hvorfor føler jeg meg slik? Jeg er veldig sliten, trøtt (men sover ikke), nedfor og med mindre jeg distraherer meg selv med å holde meg opptatt så spruter tårene. Dette er jo ikke meg! Dette er ikke meg i det hele tatt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 0 Siter
cathlin Skrevet 4. februar 2011 Skrevet 4. februar 2011 Det er sikkert mange ting man burde, at man kan bli sliten av å tenke på det. Du er trist. 0 Siter
lealaus Skrevet 4. februar 2011 Skrevet 4. februar 2011 Trist å høre at du er nedfor. Samtidig så tenker jeg at du kan gi deg selv litt slack. Prosessen du er inne nå, går i rykk og napp. Det er deilig når man kjenner framgangen, men tungt når det av en eller annen grunn stopper opp en periode. Det trenger i blant ikke være noen grunn engang - det er bare systemet som trenger en pustepause. Du har vært gjennom mye som krever tøff fordøyelse - tillat deg selv noen stilleperioder, du går ikke under, du kommer deg videre. Lykke til. 0 Siter
Gjest winda Skrevet 5. februar 2011 Skrevet 5. februar 2011 Jeg tror at det ofte er sånn at når man har opplevd endel "slemme" ting, så kommer ofte reaksjonen på dette når man får slappet av. Se på dette som naturlig, men vær også obs på at det er lett å pådra seg en depresjon i slike tilfeller. Søk hjelp om det varer over tid. 0 Siter
eksvimle Skrevet 5. februar 2011 Forfatter Skrevet 5. februar 2011 Trist å høre at du er nedfor. Samtidig så tenker jeg at du kan gi deg selv litt slack. Prosessen du er inne nå, går i rykk og napp. Det er deilig når man kjenner framgangen, men tungt når det av en eller annen grunn stopper opp en periode. Det trenger i blant ikke være noen grunn engang - det er bare systemet som trenger en pustepause. Du har vært gjennom mye som krever tøff fordøyelse - tillat deg selv noen stilleperioder, du går ikke under, du kommer deg videre. Lykke til. Tusen takk for det. Du har muligens rett. jeg bare synes det er vanskelig å ikke sette fingeren på nøyaktig hvorfor jeg ikke har det så bra akkurat nå. Alltid tidligere så har det vært en eller annen grunn til at jeg har følt meg slik eller sånn... Akkurat nå er det i og for seg ingen grunn til at jeg skulle føle meg nedfor. Det plager meg. 0 Siter
Gjest skyllebøtta Skrevet 5. februar 2011 Skrevet 5. februar 2011 Det er sikkert mange ting man burde, at man kan bli sliten av å tenke på det. Du er trist. Jeg tror depresjoner er noe som kan komme å gå - helt uavhengig av ytre omstendigheter. Det er likevel lettere å godta depresjonen hvis man har noe å skylde på. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.