Gjest SMIRnøff Skrevet 6. februar 2011 Skrevet 6. februar 2011 Er ensomheten er følelse jeg har? Er jeg ensom (til tider?)? Har ikke evnen til å kjenne igjen følelser... jeg har ikke hatt noen god dag, og lurer på om det er fordi jeg er så "isolert". Da kan man jo sikkert føle seg ensom. Hvordan kan man lære seg å kjenne igjen følelser? Vite hva det og det er for noe? Føler meg trist, egentlig... ingenting morsomt/sosialt som skjer i livet mitt. Det er vel det. 0 Siter
Gjest Ditt liv, ditt valg Skrevet 6. februar 2011 Skrevet 6. februar 2011 Livet er hva du gjør det til og ikke hvordan du har det, men tar det! 0 Siter
Gjest SMIRnøff Skrevet 6. februar 2011 Skrevet 6. februar 2011 Livet er hva du gjør det til og ikke hvordan du har det, men tar det! Kanskje jeg skal begynne å svare alle andre her inne på psykiatriforum med det svaret der... 0 Siter
Gjest bare flytt! Skrevet 6. februar 2011 Skrevet 6. februar 2011 Livet er hva du gjør det til og ikke hvordan du har det, men tar det! Det var da voldsomt forenklet. 0 Siter
Gjest SMIRnøff Skrevet 6. februar 2011 Skrevet 6. februar 2011 Kanskje jeg skal begynne å svare alle andre her inne på psykiatriforum med det svaret der... Logger av jeg... 0 Siter
Dorthe Skrevet 6. februar 2011 Skrevet 6. februar 2011 Livet er hva du gjør det til og ikke hvordan du har det, men tar det! Og hvor mye motgang har du møtt her i livet? 0 Siter
Gjest vil gjerne ha løsningen på dette Skrevet 6. februar 2011 Skrevet 6. februar 2011 Livet er hva du gjør det til og ikke hvordan du har det, men tar det! Akkurat det har jeg også tenkt når jeg har blitt voldtatt, se noen bli "smadret" i en bilulykke, blitt truet med å bli drept. Det er ikke hvordan jeg har det, men hvordan jeg tar det... selvsagt. Problemet var hvordan skal man "ta" sånt? 0 Siter
Gjest Svarttrost Skrevet 6. februar 2011 Skrevet 6. februar 2011 Livet er hva du gjør det til og ikke hvordan du har det, men tar det! Et så til de grader provoserende svar bør du kanskje la være å poste på dette forumet! 0 Siter
Gjest Svarttrost Skrevet 6. februar 2011 Skrevet 6. februar 2011 Det er vanskelig å kjenne igjen følelser, men jeg har også kjent mye på ensomhet. Har lett etter et ensomhetsforum, men ikke funnet det Selv synes jeg det hjelper å finne på noe; høre på et radioprogram jeg liker eller en lese bok fungerer best for meg. Hvis jeg ikke fikser å gå på besøk. Kanskje kan du prøve å skrive ned hvordan du føler deg, og hva som har skjedd forut. Gjør du dette en stund vil du kanskje være i stand til å se et mønster. 0 Siter
Gjest Gåten Skrevet 6. februar 2011 Skrevet 6. februar 2011 Livet er hva du gjør det til og ikke hvordan du har det, men tar det! Tror du på det selv? Jeg ville tro det, det er mange som har sakt det samme til meg. "Er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det". Som om man kan velge hvordan man skal ta det, har fundert mye på det. Følt meg forferdelig missa fordi jeg ikke finner svaret, fordi jeg ikke klarer å velge hvordan ta det. Håper du kan fortelle meg det, hvis du vet 0 Siter
Gjest Gåten Skrevet 6. februar 2011 Skrevet 6. februar 2011 ''Føler meg trist, egentlig... ingenting morsomt/sosialt som skjer i livet mitt.'' Har foreslått det før til deg, hva med psykiatrisk sykepleier eller støttekontakt? Som kan få deg med ut på ting, når en ikke har andre alternativer hjelper det på (Og det er ikke et nederlag, tvert om. Du gjør noe med situasjonen, det er bra) 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 6. februar 2011 Skrevet 6. februar 2011 Livet er hva du gjør det til og ikke hvordan du har det, men tar det! Ja, og nei. Du har provosert noen. Selvsagt gjelder det ikke i øyeblikket om en blir voldtatt ellet drapstruet. På den annen side har de fleste av oss muligheten til å velge vår adferd i stor grad. Om en føler seg ensom, har en muligheten til å finne en eller annen sosial aktiviet som kan tenkes å føre en ut av ensomheten. I dag finnes det klubber og foreninger for det aller meste. Det er mulig for neste alle å finne en aktivitet som kunne interessere og også gi kontakt med likesinnede. Alternativt kan en "ta det" på den måten at en forblir på sofaen, men da endres lite. 0 Siter
Sør Skrevet 6. februar 2011 Skrevet 6. februar 2011 Tror du på det selv? Jeg ville tro det, det er mange som har sakt det samme til meg. "Er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det". Som om man kan velge hvordan man skal ta det, har fundert mye på det. Følt meg forferdelig missa fordi jeg ikke finner svaret, fordi jeg ikke klarer å velge hvordan ta det. Håper du kan fortelle meg det, hvis du vet Hei, Det finnes ikke et "ja" eller "nei" svar til det spørsmålet. Avhengig av hva det er man snakker om, så har man større eller mindre grad av "innflytelse". Lider du av kreft er det lite du selv kan gjøre; ensomhet, derimot, kan de fleste gjøre noe med i noen grad. med vennlig hilsen 0 Siter
Gjest Gåten Skrevet 6. februar 2011 Skrevet 6. februar 2011 Hei, Det finnes ikke et "ja" eller "nei" svar til det spørsmålet. Avhengig av hva det er man snakker om, så har man større eller mindre grad av "innflytelse". Lider du av kreft er det lite du selv kan gjøre; ensomhet, derimot, kan de fleste gjøre noe med i noen grad. med vennlig hilsen Vil ikke være syk. Noen tror man kan velge det bort, derfor føler jeg meg missa når jeg ikke får det til. Vil virkelig... 0 Siter
Sør Skrevet 6. februar 2011 Skrevet 6. februar 2011 Vil ikke være syk. Noen tror man kan velge det bort, derfor føler jeg meg missa når jeg ikke får det til. Vil virkelig... Men Gåten, da tror jeg du har misforstått hva ordtaket handler om. Hvis du mangler en fot, for eksempel, så er det trolig lite du kan gjøre for å få den tilbake, ikke sant? Du er ikke "mislykket" fordi du ikke kan får den tilbake vha "tankekraft". Ordtaket handler mer om å gjøre det beste ut av situasjonen. For en person som har mistet foten kan det være å få en protese, eller innta en holdning som gjør at han lever best mulig. Men lider man av noe alvorlig, så klarer man neppe det hver dag. Og da nytter det ikke å banke seg selv opp over det. Med vennlig hilsen 0 Siter
Gjest Gåten Skrevet 7. februar 2011 Skrevet 7. februar 2011 Men Gåten, da tror jeg du har misforstått hva ordtaket handler om. Hvis du mangler en fot, for eksempel, så er det trolig lite du kan gjøre for å få den tilbake, ikke sant? Du er ikke "mislykket" fordi du ikke kan får den tilbake vha "tankekraft". Ordtaket handler mer om å gjøre det beste ut av situasjonen. For en person som har mistet foten kan det være å få en protese, eller innta en holdning som gjør at han lever best mulig. Men lider man av noe alvorlig, så klarer man neppe det hver dag. Og da nytter det ikke å banke seg selv opp over det. Med vennlig hilsen Prøver å gjøre det beste ut av det... 0 Siter
tjohei Skrevet 7. februar 2011 Skrevet 7. februar 2011 Men Gåten, da tror jeg du har misforstått hva ordtaket handler om. Hvis du mangler en fot, for eksempel, så er det trolig lite du kan gjøre for å få den tilbake, ikke sant? Du er ikke "mislykket" fordi du ikke kan får den tilbake vha "tankekraft". Ordtaket handler mer om å gjøre det beste ut av situasjonen. For en person som har mistet foten kan det være å få en protese, eller innta en holdning som gjør at han lever best mulig. Men lider man av noe alvorlig, så klarer man neppe det hver dag. Og da nytter det ikke å banke seg selv opp over det. Med vennlig hilsen Selv de som får høre at de har kort tid igjen å leve greier å gjøre det beste ut av det som er igjen av livet. 0 Siter
Gjest Svarttrost Skrevet 7. februar 2011 Skrevet 7. februar 2011 Selv de som får høre at de har kort tid igjen å leve greier å gjøre det beste ut av det som er igjen av livet. Problemet er at det krever en viss mental innsats å komme seg ut av ensomheten. Har selv erfart at i f.eks. depresjoner er det en nesten umulig oppgave å gå i gang med tiltak som kan motvirke ensomheten. Heldigvis går slikt over, i bedre perioder er det enklere! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.