Er kjæresten min litt paranoid her..

[laguna1]

...eller tar jeg for lettbent på ting?

Fordi : når han og jeg er bortreist fra lørdag til tirsdag har jeg ordnet det sånn at en perifer kompis skal være kattevaskt i leiligheten min, og samtidig få sove og være her om han vil.

Denne fyren er ingen nær venn av meg, men han er en svært nær venn av min aller bestevenninne, og jeg kjenner dessuten broren hans svært godt.

Han er fortiden i en svært trøblete periode, han er kastet ut av tidligere samboer og har inntil første mars ikke noe sted og bo. Derfor har han den siste uka (+ litt til) sovet på min vennines sofa.

Såh, jeg ser en vinn, vinn og vinn situasjon. Vennina mi trenger litt lebensrom, han trenger et sted å sove, jeg trenger kattevakt = flott for alle.

Bortsett fra at kjæresten min har ringt meg for fjerde gang på temaet! :S Han mener han har "dårlig magefølelse" på at jeg låner bort leiligheten min, og at han kommer til å ta ut tingene sine herifra hvis jeg gjør det. (Han bor ikke her, men har litt stash her)

Jaha? Jeg kan seriøst ikke se for meg at fyren verken rundstjeler meg eller har ville fester! Dessuten er MIN magefølelse innstilt på at man stiller opp når man kan hjelpe å løse problemer for folk. I tillegg regner jeg virkelig med at min bestevenninne hadde fortalt meg det om jeg hadde noe å frykte. Han har jo gått ut og inn hos henne når hun ikke er hjemme, og det har selv følgelig gått knirkefritt.

Nå har jeg alltid vært liberal på både å la folk sove over, og på å låne vekk leiligheter/nøkler la folk gå hjem til meg å dusje etc uten å ha noe voldsomt kontrollbehov.

Er jeg naiv som ikke ser problemet med å låne vekk nøklene mine til noen jeg ikke kjenner ut og inn?

Eller typen litt paranoid og vanskelig her?

(Dette bestemmer jo uansett ikke han, men jeg merker at jeg blir overasket over at det i det hele tatt er en problemstilling...OG..Jeg lurer jo litt på hvordan dette skal bli i fremtiden, da vi skal bo sammen. Jeg har ikke lyst til å adoptere hans holdninger her, merker jeg, og det er sikkert gjengjeldt! )

[nitty-gritty]

Jeg synes din innstilling er positiv og menneskevennlig.

Men min partner er som din, noe mer skeptisk til ukjente og i større grad forberedt på det verste. Jeg "får ikke lov" å jogge på kvelden en gang, på tross av at vi bor i en fredelig by som har hatt ett ran og en eneste overfallsvoldtekt de siste to årene.

Gjør som du ønsker, men vis og fortell kjæresten din at han og hans bekymring blir hørt. Fjern verdisaker eller andre ting dere er glad i, omså du bare putter det i en eske på et lagringsrom i kjelleren eller lignende.

I framtiden blir det en del kompromisser i forhold til dette og sikkert noen diskusjoner, men det går helt fint for oss i alle fall. Selv om jeg ikke setter pris på å bli framstilt som naiv.

[Katt-ja]

Det eneste jeg hadde bekymret meg om i tilsvarende situasjon (med mindre fyren var kjent for å rundstjele folk, da) var om han likte katter godt nok til å klare jobben... :-) Og så ville jeg hatt en kjempejobb foran meg for å få huset i en slik stand at jeg ikke hadde skammet meg over det, hehe.

[frosken]

Jeg hadde vært skeptisk dersom fyren har misbruksproblemer, men ellers ikke siden din venninne kjenner ham så godt.

[laguna1]

Jeg synes din innstilling er positiv og menneskevennlig.

Men min partner er som din, noe mer skeptisk til ukjente og i større grad forberedt på det verste. Jeg "får ikke lov" å jogge på kvelden en gang, på tross av at vi bor i en fredelig by som har hatt ett ran og en eneste overfallsvoldtekt de siste to årene.

Gjør som du ønsker, men vis og fortell kjæresten din at han og hans bekymring blir hørt. Fjern verdisaker eller andre ting dere er glad i, omså du bare putter det i en eske på et lagringsrom i kjelleren eller lignende.

I framtiden blir det en del kompromisser i forhold til dette og sikkert noen diskusjoner, men det går helt fint for oss i alle fall. Selv om jeg ikke setter pris på å bli framstilt som naiv.

Jeg liker ikke "å ikke få lov" og er i grunn ganske fornærma både på vegne av egen vurderingsevne, venninna mi sin og på vegne av fyren..;p Klart han ikke tar noe..I tillegg til å være slemt, ville det jo være...idiotisk! Alle vet jo hvem som har nøkkelen!

Jeg vet faktisk ikke om jeg er så hypp på så mange kompromisser heller, jeg synes det er helt essensielt både å ha venner og bekjente på besøk, samt å kunne hjelpe til når man kan..Men..Jeg skal jo ikke være supervrang. Jeg ble bare veldig skuffa, litt irritert..Og i tillegg gjorde han meg selvsagt litt bekymra for hvorvidt jeg BØR bekymre meg, rett og slett fordi han tar så tungt på det, selvom jeg selv ser null logisk grunn..

[laban]

Jeg er omtrent som deg - men én dårlig erfaring er nok til å føle slike ting annerledes. Man trenger ikke være noe dårlig menneske som ikke stoler på andre dersom man en eller flere ganger har vært ute for noe som gjør at man endrer holdning.

Generelt er det vel lettere å stole på noen man kjenner bittelitt, eller som man har "vennereferanser" på, enn noen man overhodet ikke kjenner.

Et avlåst rom eller et låsbart skap til å hive de aller mest verdifulle / "fristende" tingene inn i (inkludert greiene til kjæresten din) løser kanskje problemet?

[laguna1]

Det eneste jeg hadde bekymret meg om i tilsvarende situasjon (med mindre fyren var kjent for å rundstjele folk, da) var om han likte katter godt nok til å klare jobben... :-) Og så ville jeg hatt en kjempejobb foran meg for å få huset i en slik stand at jeg ikke hadde skammet meg over det, hehe.

Han er veldig glad i dyr, og har kost med pusefrøkna før Og klager han på hustillstanden, ja, DA tar jeg tilbake tilbudet! ;p

[laguna1]

Jeg hadde vært skeptisk dersom fyren har misbruksproblemer, men ellers ikke siden din venninne kjenner ham så godt.

Nei, han er en helt vanlig fyr, som har rotet det en del til seg for seg med samlivsbrudd og manglende kontrakt på leilighet frem til første mars..Utover det: koselig og grei, og som sagt en av bestevenninnen min sine beste buddies.

[frosken]

Jeg liker ikke "å ikke få lov" og er i grunn ganske fornærma både på vegne av egen vurderingsevne, venninna mi sin og på vegne av fyren..;p Klart han ikke tar noe..I tillegg til å være slemt, ville det jo være...idiotisk! Alle vet jo hvem som har nøkkelen!

Jeg vet faktisk ikke om jeg er så hypp på så mange kompromisser heller, jeg synes det er helt essensielt både å ha venner og bekjente på besøk, samt å kunne hjelpe til når man kan..Men..Jeg skal jo ikke være supervrang. Jeg ble bare veldig skuffa, litt irritert..Og i tillegg gjorde han meg selvsagt litt bekymra for hvorvidt jeg BØR bekymre meg, rett og slett fordi han tar så tungt på det, selvom jeg selv ser null logisk grunn..

''Jeg vet faktisk ikke om jeg er så hypp på så mange kompromisser heller, jeg synes det er helt essensielt både å ha venner og bekjente på besøk, samt å kunne hjelpe til når man kan..''

Jeg tror ikke det er så genialt å planlegge bryllup og samtidig si til deg selv at man ikke vil kompromisse på ting man ikke er enig med sin partner i. (Mener å huske at det er behov for kompromisser også på svigerfamilieområdet hvis du ikke skal gå i frø...*s*)

[mariaflyfly]

Jeg hadde vært skeptisk dersom fyren har misbruksproblemer, men ellers ikke siden din venninne kjenner ham så godt.

Jeg tenker akkurat det samme.

[nitty-gritty]

Jeg liker ikke "å ikke få lov" og er i grunn ganske fornærma både på vegne av egen vurderingsevne, venninna mi sin og på vegne av fyren..;p Klart han ikke tar noe..I tillegg til å være slemt, ville det jo være...idiotisk! Alle vet jo hvem som har nøkkelen!

Jeg vet faktisk ikke om jeg er så hypp på så mange kompromisser heller, jeg synes det er helt essensielt både å ha venner og bekjente på besøk, samt å kunne hjelpe til når man kan..Men..Jeg skal jo ikke være supervrang. Jeg ble bare veldig skuffa, litt irritert..Og i tillegg gjorde han meg selvsagt litt bekymra for hvorvidt jeg BØR bekymre meg, rett og slett fordi han tar så tungt på det, selvom jeg selv ser null logisk grunn..

Jeg har lært mange lekser om samarbeid og å ta hensyn til andres følelser, selv om jeg i hemmelighet stempler de som kjipe eller trangsynte, i dette forholdet.

Det handler selvfølgelig ikke om å faktisk få lov, men om å gi den du elsker den respekten han fortjener når man skal dele et liv sammen. Derfor spør vi hverandre før vi takker ja til besøk, vi kontakter den andre før vi legger planer utenfor huset, han ringer meg om han bruker lang tid hjem fra jobb (da jeg er en slik som tenker død og fordervelse om folk er en halvtime forsinket) og jeg jogger klokka syv på kvelden i stedet for klokka ni, som jeg foretrekker.

Det er verdt det.

[Gjest Høstløv]

Kanskje dette dreier seg om skjult sjalusi fra kjæresten din. Altså at du gir nøkkel til leiligheten din til en annen mann og gir ham lov til å overnatte i din leilighet, all den tid at han selv er bortreist og du alene hjemme i lange tider om gangen (selvom du ikke bor i leiligheten i nevnte periode).

Jeg synes at du skal ta hans bekymringer på alvor og respektere at han føler "eiendomsrett" til å være eneste mannlige overnattingsgjest i din leilighet.

Jeg tror at det har med egoet hans å gjøre.

[Gjest prust]

Jeg har lært mange lekser om samarbeid og å ta hensyn til andres følelser, selv om jeg i hemmelighet stempler de som kjipe eller trangsynte, i dette forholdet.

Det handler selvfølgelig ikke om å faktisk få lov, men om å gi den du elsker den respekten han fortjener når man skal dele et liv sammen. Derfor spør vi hverandre før vi takker ja til besøk, vi kontakter den andre før vi legger planer utenfor huset, han ringer meg om han bruker lang tid hjem fra jobb (da jeg er en slik som tenker død og fordervelse om folk er en halvtime forsinket) og jeg jogger klokka syv på kvelden i stedet for klokka ni, som jeg foretrekker.

Det er verdt det.

Dette var kloke ord.

Er fullstendig enig med deg.

[laguna1]

''Jeg vet faktisk ikke om jeg er så hypp på så mange kompromisser heller, jeg synes det er helt essensielt både å ha venner og bekjente på besøk, samt å kunne hjelpe til når man kan..''

Jeg tror ikke det er så genialt å planlegge bryllup og samtidig si til deg selv at man ikke vil kompromisse på ting man ikke er enig med sin partner i. (Mener å huske at det er behov for kompromisser også på svigerfamilieområdet hvis du ikke skal gå i frø...*s*)

Men dette er litt grunnleggende da (for meg)..Å ta egen valg (uten å "bli passa på" av stor sterk mann, åpenhet og hjelpsomhet mot venner og bekjente, samt at det i tillegg er viktig for meg (men ikke i akkurat like stor grad som de to første) å kunne ha folk ut og inn av huset på en avslappa måte.

ELLERS kan jeg selvsagt gjøre kompromisser, men de to første der, de vet jeg faktisk ikke om jeg er særlig innstilt på å forandre i det hele tatt.

[laban]

''Jeg vet faktisk ikke om jeg er så hypp på så mange kompromisser heller''

Regner med at dette blir kraftig revurdert når dere skal bo sammen?

[laban]

''Jeg vet faktisk ikke om jeg er så hypp på så mange kompromisser heller''

Regner med at dette blir kraftig revurdert når dere skal bo sammen?

Denne skulle stå lenger ned, under der sitatet var hentet fra. Men nå ser jeg at du uansett har presisert det nærmere.

[Gjest Kayia]

Men dette er litt grunnleggende da (for meg)..Å ta egen valg (uten å "bli passa på" av stor sterk mann, åpenhet og hjelpsomhet mot venner og bekjente, samt at det i tillegg er viktig for meg (men ikke i akkurat like stor grad som de to første) å kunne ha folk ut og inn av huset på en avslappa måte.

ELLERS kan jeg selvsagt gjøre kompromisser, men de to første der, de vet jeg faktisk ikke om jeg er særlig innstilt på å forandre i det hele tatt.

Skal dere fortsette å bo hver for dere etter bryllupet? Om ikke står ditt ønske om å la folk kunne gå inn og ut på en avslappet måte i kontrast mot hans ønske om å verne om privat sone. Hvordan skal dere løse det under felles tak?

[laguna1]

Jeg har lært mange lekser om samarbeid og å ta hensyn til andres følelser, selv om jeg i hemmelighet stempler de som kjipe eller trangsynte, i dette forholdet.

Det handler selvfølgelig ikke om å faktisk få lov, men om å gi den du elsker den respekten han fortjener når man skal dele et liv sammen. Derfor spør vi hverandre før vi takker ja til besøk, vi kontakter den andre før vi legger planer utenfor huset, han ringer meg om han bruker lang tid hjem fra jobb (da jeg er en slik som tenker død og fordervelse om folk er en halvtime forsinket) og jeg jogger klokka syv på kvelden i stedet for klokka ni, som jeg foretrekker.

Det er verdt det.

Enig i at samarbeid og kompromisser er fint i enkelte tilfeller, og at en ikke trenger å si det hver gang, om en finner en holdning nissete.

På den annen side er jeg også en stor fan av å innimellom si det rett ut, om en finner en holdning dum, trangsynt og/eller nissete. hvis ikke ville hodet mitt eksplodere på sikt!

Dette tilfellet er veldig i grenseland, og jeg merker at jeg misliker holdningen til andre (mistenksomhet og lite villighet til å hjelpe) samt holdningen til meg (patroniserende, som om at jeg, på 37, og i høyeste grad i stand til å ta vare på meg selv, skulle trenge "hjelp til ikke å ta naive valg") såpass provoserende at trangen til å direkte adressere nissete meninger, og drite i modne og voksne greier med "enighet om å være uenig" og la andre og tolsvarende andre kompromisser ryke og reise, samt plassere et blytungt skap eller tre..;p

[laguna1]

Skal dere fortsette å bo hver for dere etter bryllupet? Om ikke står ditt ønske om å la folk kunne gå inn og ut på en avslappet måte i kontrast mot hans ønske om å verne om privat sone. Hvordan skal dere løse det under felles tak?

DET lurer jeg på også! Han SIER han mener det samme som meg, og skulle ønske vi kan ha et sånn hushold som jeg har 6 har hatt, men viser noe annet i praksis.

Jupps, vi skal bo sammen. Er redd dette kommer til å bli litt utfordrende, og den kom dessuten litt brått på! ;p

[laguna1]

Jeg er omtrent som deg - men én dårlig erfaring er nok til å føle slike ting annerledes. Man trenger ikke være noe dårlig menneske som ikke stoler på andre dersom man en eller flere ganger har vært ute for noe som gjør at man endrer holdning.

Generelt er det vel lettere å stole på noen man kjenner bittelitt, eller som man har "vennereferanser" på, enn noen man overhodet ikke kjenner.

Et avlåst rom eller et låsbart skap til å hive de aller mest verdifulle / "fristende" tingene inn i (inkludert greiene til kjæresten din) løser kanskje problemet?

Ja, vi kunne selvsagt låse inne noe..Men det er jo så overdrevent, og det er dessuten litt ille å gjøre ting som direkte setter min venninnes venn i et dårlig lys liksom. (Dette må vi gjøre for vi tror du er en tyv, liksom..;p)

Er litt frista til å bare la ham pakke vekk det han synes, og ikke løfte en finger, men akkurat nå er jeg bare griseirritert på ham, og litt mellomfornøyd med hele karakteren.. synes ikke det er noe å mase seg sånn opp for!